Redigerer
Talayotkulturen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Son Serra Talayot.jpg|thumb|Talayot de Son Serra de Marina]] [[Fil:Talaiot.jpg|thumb|Talaiot på [[Mallorca]]]]'''Talayotkulturen''' (også stavet ''Talaiot'') var en forhistorisk kultur mellom 1200-tallet f.Kr. og 200-tallet f.Kr. på øygruppen [[Balearene]] i [[Middelhavet]], blant annet øyene [[Mallorca]], [[Menorca]], og [[Ibiza]]. Kulturen bygde flere [[megalittisk monument]]er, særlig tårnlignende bygninger av store steinblokker, og det finnes fortsatt mange spor av disse, særlig er det mange [[ruiner]] på Mallorca. Til sammen finnes det rundt 274 av disse. Mens noen ganske sikkert var forsvarsanlegg er meningen med andre ennå ikke forstått. ==Kjennetegn og levninger== Talayotkulturen var en megalittkultur (betyr «stor stein») i tiden mellom [[bronsealderen]] og begynnelsen av [[jernalderen]], preget av bygging av tårn og andre byggverk med store steiner. Navnet ''talayot'' er [[Castilla|castilliansk]] mens ''talaiot'' er [[katalansk]] som begge er avledet fra [[arabisk]] ''atalaya'' som betyr «utsiktstårn». Begrepet «talayotkulturen» ble først fremmet av den lokale arkeologen [[Joan Ramis]] fra Menorca. Mallorca har med sin mer isolerte bosetning fått større monumenter som «Clapers de gegants» («Gigantiske steiner») mens det på Menorca har oppstått mer tradisjonelle talayotmonumenter. På øyene Ibiza og [[Formentera]] har det ikke blitt funnet slike steinmonumenter. Lignende strukturer er funnet på [[Korsika]], [[Sardinia]] og [[Pantelleria]]. Man har derfor antatt at det var en kobling mellom de tidligere kulturer i det vestlige [[Middelhavet]]. Det er en teori om at talayotkulturen kom med andre folkeslag fra det østlige Middelhavet, men man antar nå talayotkulturen i stor grad var selvstendig, men forbindelser til andre kulturer kan ikke utelukkes. == Kronologi == Talayotkulturens tidsalder er forsøkt delt inn i fire tidsepoker (Talayotikum I til IV) og som strekker seg fra rundt [[1300 f.Kr.]] og fram til den [[Romerriket|romerske]] erobringen av øyene i år [[123 f.Kr]]. mellom de to første og de to siste periodene er forskjellene små. Talayotkulturen dukket ikke plutselig opp, men hadde sin forløper i en før-talayotkultur. {| class="wikitable" ! Kultur ! Håndverk og byggverk ! Tid ! Synkronisert tid |- | Før-keramisk tid | Bearebeidelse av flintstein og bein | 4000 – 2000 f. Kr. | [[Sumer|Den sumeriske kultur]],<br />[[Det gamle rike i Egypt|Pyramidene i Egypt]] |- | Arkaisk<br />før-talayotkultur | Gravering og keramikk;<br />Boliger og gravsteder i naturlige grotter | 2000 – 1800 f. Kr. | [[Bronsealder|Tidlig bronsealder i Europa]],<br />[[Minoisk kultur|Minoisk kultur på Kreta]] |- | Høydepunktet for<br />før-talayotkultur | Bronseredskaper, steinidoler; de første hyttene,<br />Graver i kunstige grotter ([[Cuevas]]) | 1800 – 1500 f. Kr. | [[Hyksos|Hyksos i Egypt]],<br />[[Mykensk kultur]] |- | Avslutningen på<br />før-talayotkultur | Pilspisser av bronse, «talismanidoler», megalittområder ved boligene<br /> | 1500 – 1300 f. Kr. | [[Iberere|Iberisk jordbrukskultur]],<br />[[Bronsealder|Mellom-bronsealder i Europa]] |- | Talayotikum I | Bronsesverd og andre våpen;<br />Enkeltstånde talayotmonumenter, underjordiske gravkamrene | 1300 – 1000 f. Kr. | [[Det nye rike i Egypt]],<br />[[Hettittene|Hettittenes storrike]] |- | Talayotikum II | Utviklingen av bosteder med murer avsluttes | 1000 – 800 f. Kr. | [[Bronsealderen|Sen bronsealder i Europa]],<br />[[Fønikia|Fønikisk ekspansjon]] |- | Talayotikum III | Tilbedelse av okser, kremering; Peristylos (rom av søyler),<br />kultiverte rom med rektangulært grunnriss | 800 – 500 f. Kr. | [[Hallstattkulturen]],<br />[[Antikkens Hellas|Arkaisk tid i Hellas]] |- | Talayotikum IV | [[Akkulturasjon]], reproduksjon av keramiske former,<br />Begravelse i fosterstilling (kalk); hellige rom | 500 – 123 f. Kr. | [[Karthago|Handelsrepublikken Karthago]],<br />[[La Tène-kulturen]] |} Perioden ''Talayotikum I'' startet rundt 1300 f.Kr., og er preget av fremveksten av underjordiske gravområder og konstruksjoner av enkeltstående megalittiske tårn, den såkalte «kyklop-teknologien». I ''Talayotikum II'', fra ca. 1000 f.Kr., ble veggene inngjerdet. Disse to første periodene av talayotkulturen varte til om lag 800 f.Kr. Det funnet vanlig biter av [[keramikk]], begravelsekeramikk, våpen og redskaper av [[bronse]] og behandlet bein. I Talayotikum III var allerede kontakter med sjøfarende kulturer utenfor Balearene, som grekere og fønikere, deretter karthagere. Etter år 800 f.Kr. er det funnet i jordlag i tillegg til keramikk og skulpturer laget av bronse også gjenstander også laget av [[bly]] og [[jern]]. Flere funn tyder på en gryende handel med [[Karthago|karthagere]]. Rundt 654 f.Kr. er det en kommersiell etablering i [[Ibiza]], ''Ebusim'', grunnlagt. Bosetningene var på dette tidspunktet utvidet med rektangulære grunnriss på bakkeplan og med Hypostylos-rom (rom av søyler) og utgravninger tyder på at det kan ha vært kult rundt en oksedyrkelse. I ''Talayotikum IV'' fra ca. 500 f.Kr. viser at døde ble begravet i [[foster]]stilling. Det ble reist helligdommer av stein og keramikken utviklet seg til kopier av karthagiske / fønikiske og romerske former, hvilket tyder på [[akkulturasjon]] (gjensidig kulturelle endringer i kontakt mellom grupper med forskjellig kulturell bakgrunn). Det er funnet offensive våpen ([[sverd]], [[kniv]]er, [[spyd]] etc) og et mangfold av verktøy. Påvirkningen fra andre middelhavssivilisasjoner ført til en gradvis endring i den lokale kulturen, ikke bare i husholdningen, men også i det åndelige og kunstneriske, slik som [[symbol|ikon]]er og små [[statue]]r. <gallery> Fil:Naveta tudons 01.jpg|Frontal av «Naveta De's Tudons» <br /><small>(2008)</small> Fil:Tudons01.jpg| Naveta «des Tudons» <small>Menorca</small> Fil:SESPAIS ARTA REC.JPEG| Rekonstrusjon av bosetning Fil:Sespaisses portal1.JPEG| Hovedinngang til bosetning <br /><small>Ses Païsses/[[Artá]]</small> Fil:REC TALAYOT TÚMULU2.PNG| Talayot i en bygning Fil:Talayot rec 2pisos.JPEG|Tårn med søylerom Fil:Talayot_rec.JPEG| Talayot-tårn Fil:Talaiot.jpg| Talayot-bosetning<br /><small> Mallorca</small> </gallery> == Steder == Talayotiske steder omfatter: *[[Ses Païsses]] *[[Son Oleza]] *[[Talatí de Dalt]] *[[Trebaluger]] *[[Trepucó]] *[[Torre d'en Galmés]] ==Litteratur== * Gomila, Joan J.: ''Minorca: An Architectural Guide''. ==Eksterne lenker== * [http://www.mca-hotels.com/holidays-guide-minorca/95/97/menorca/prehistory/ Guide to Minorca: Prehistory] {{Wayback|url=http://www.mca-hotels.com/holidays-guide-minorca/95/97/menorca/prehistory/ |date=20151216094709 }} {{Portal|Arkeologi|Historie}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]] [[Kategori:Bronsealderen]] [[Kategori:Spanias historie]] [[Kategori:Europeiske arkeologiske kulturer]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon