Redigerer Takspon

[[Fil:Borgund stavkirke detalj.JPG|thumb|Detalj av [[Borgund stavkirke]] med tjærebredd spontak]]

'''Takspon''' eller '''spon''' er korte rektangulære trestykker brukt som taktekking. Teknikken er gammel og ble i Norge trolig først brukt på kirker fra omkring 1200. Senere ble det til trolig brukt på en del andre bygg.<ref name=":1" /> Tekking med spon og tjære er nevnt i noen skriftlige kilder fra 1300-tallet i Norge. I Sverige og Danmark er bruk av spon dokumentert fra 1500 eller tidligere, trolig var det i Danmark utbredt som tekkemetode i senmiddelalderen.<ref name=":5">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1971 | tittel = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014120206036 | side = }} </ref> Teknikken er kjent fra middelalderen i England der kong [[Henrik III av England|Henrik III]] sørget for at [[Marlborough Castle]] fikk nytt spontak.<ref name=":2" />

==Bruk og fremgangsmåte==
[[Fil:Principle of laying partor w nails.png|venstre|miniatyr|Prinsippet for å legge takspon]]
''Takflis'' er som takspon men tynnere (0,5-0,7 cm tykke) og legges i tre eller fire lag med overlapp også sideveis.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Bøhn, John | utgivelsesår = 1983 | tittel = Gode råd om tak på eldre hus | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring i samarbeid med Treopplysningsrådet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071006124 | side = }} </ref> De blir lagt med overlapp omtrent på samme måte som [[takstein]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=takspon|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/takspon|besøksdato=2017-09-16|dato=2014-09-29|språk=no}}</ref>  Det kalles også flistak særlig når trestykkene er 20-30 cm lange og 8 cm bred, og kløvet fra kubber. Rett, kvistfri og tettvokst [[gran]] eller [[osp]] er særlig egnet, [[furu]] har også vært brukt (malmfuru regnes som særlig holdbar<ref name=":3" /> og ifølge Gunnarsjaa var furu det vanligste på kirketak, også eik ble brukt<ref name=":4" />). 
Kløvingen gjøres med [[øks]] eller en spesiell [[sponkniv]] som har skaft i begge ender av bladet. Ved bruk av kniv eller øks er fibrene hele (til forskjell fra saging og høvling der fibrene blir kappet) og vannet renner lettere av. Spon egner seg bedre på bratte tak enn på slakke. Når fibrene er hele blir også materialet mer holdbart. Takspon kan være opp til en [[alen]] lang og en halv alen bred. Større impregnerte trestykker kalles også treshingel (tresjingel). Takspon ble tradisjonelt festet til et bordtak, og det forekom at lange spon ble lagt over et [[torvtak]] og holdt på plass av steiner og lange stenger. Et tjærebredd spontak kan holde i opp til 100 år, men uten slik beskyttelse kan det vare så kort som 10 år. Tjæren trekker lite inn i treverket og vaskes etter hvert av.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok | forfatter = Hauge, Tore  | utgivelsesår = 1994 | tittel = Littlemannen og skoftungen: faguttrykk om trehus og tømring | isbn = 8256706686 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Teknologisk institutt, TI-forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016021108244 | side = }} </ref><ref>{{Kilde bok | forfatter = Hogsnes, Bjørn | utgivelsesår = 1992 | tittel = Praktisk lafting | isbn = 8258508873 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Yrkesopplæring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061304089 | side = }} </ref><ref name=":0" />
==Norge==
Spontak er kjent blant annet fra [[stavkirke]]ne og brukes fortsatt ved vedlikehold av disse.<ref name=":1" /> Ved gjenreising av [[Øye stavkirke]] ble taket dekket med tjærebredd spon.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Hermundstad, Knut (1888-1976) | utgivelsesår = 1965 | tittel = Øye stavkyrkje | utgivelsessted = [Vang] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060605108 | side = }} </ref> Det brukes også [[kreosot]]impregnerte spon til restaurering av stavkirker og andre historiske bygg.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Apneseth, Terje | utgivelsesår = 1999 | tittel = Småskala sagbruksvirksomhet i Norge =: Small-scale sawmills in Norway | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk treteknisk institutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031004136 | side = }} </ref> [[Urnes stavkirke]], [[Rinde stavkirke]] og Thomaskirken på Filefjell hadde en periode planketak som ble dekket av takspon festet med nagler.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Sandvig, Anders  | utgivelsesår = 1947 | tittel = Vår gamle bondebebyggelse: hva Maihaugen forteller | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = [De Sandvigske samlinger] ; Oslo : I kommisjon: Noregs boklag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011800059 | side = }} </ref> Til restaurering brukes det også saget spon. I 1992 ble deler av spontaket på [[Hopperstad stavkirke]] skiftet der eldste spon var fra 1890. Saget spon har en mer absorberende overflate og tjæren blir mindre holdbar.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Egenberg, Inger Marie  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Tjærebreing av stavkirker fra middelalderen | isbn = 8242611637 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk institutt for kulturminneforskning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031104017 | side = }} </ref> På kirker brukes spon som er tilspissete eller har innsving i nedre ende noe som blant annet gir taket et diagonalmønster.<ref name=":4" /> I 1892 ble [[Nevernes kapell]] tekket med 15 cm lange spon, det gikk med omkring {{formatnum:100000}} spon.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Karstensen, Per | utgivelsesår = 1993 | tittel = Nevernes kirke 100 år: 1893-1993 : hilsen til jubileet : 100-årsberetning | utgivelsessted = [Storforshei] | forlag = Nevernes menighetsråd ; [Mo i Rana] : Rana museums- og historielag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112201050 | side = }} </ref>

Ifølge Stokke er «taksjingel» spon skåret med sag.<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Stokke, Løve | utgivelsesår = 1997 | tittel = Hus og husbygging i Romsdalen: ord og uttrykk, byggjeskikk og handverkstradisjon | isbn = 8290251610 | utgivelsessted = Molde | forlag = Romsdalsmuseet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011900021 | side = }} </ref> I Trøndelag og på Nordmøre kalles saget spon også for «skingel». Saget spon ble vanlig i Norge fra rund 1870.<ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Godal, Jon Bojer| utgivelsesår = 1994 | tittel = Tre til tekking og kleding: frå den eldre materialforståinga | isbn = 8252916236 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Landbruksforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042800060 | side = }} </ref><ref name=":4">{{Kilde bok | forfatter = Gunnarsjaa, Arne | utgivelsesår = 1999 | tittel = Arkitekturleksikon | isbn = 8279350071 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Abstrakt forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010011104070 | side = }} </ref> «Singel» er trolig et gammelt germansk ord som kan bety både rullestein og planke/plankeverk.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Falk, Hjalmar  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog | isbn = 8290520166 | isbn = 8252525482 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Bjørn Ringstrøms antikvariat | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103124035 | side = }} </ref> «Skingel» eller «skingle» kan også være en tilsvarende flat, tynn stein.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1972 | tittel = Gyldendals store konversasjonsleksikon | isbn = 8205002673 | isbn = 8205002681 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082608025 | side = }} </ref> ''Bræde'' eller kløvd spon var en form for lange spon (60-110 cm) brukt på Østlandet. ''Stikke'' eller stukken spon var kløvd spon på omkring 30-40 cm lengde og 7-10 cm bredde, og ble vanlig i Norge fra rundt 1850 da spiker ble billig.<ref name=":4" /> Spon har også vært brukt til kledning av vegger.<ref name=":5" /><gallery>
Fil:Crkva Brvnara u Pranjanima 2012 03.jpg|Treshingel på trekirken Pranjani, [[Serbia]]
Fil:Taby kyrka klockstapel spaan2.jpg|[[Täby]] kirke, [[Sverige]]
Fil:Tyrvään Pyhän Olavin kirkon paanuja 2011.jpg|Tyrvis kirke i [[Sastamala]], [[Finland]]
Fil:10 Кижи Купол на реставрации крупным планом.jpg|Kuppelen på Transfigurasjonskirken på [[Kizji]], [[Russland]]
Fil:StAnton 23 SV 33.jpg|Spon benyttet på vegg i [[Sveits]]
Fil:Tejuelas desde abajo.jpg|Også i [[Chile]] benyttes spon på veggene
</gallery>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byggeteknikk i tre]]
[[Kategori:Tak]]