Redigerer Takmark

'''Takmark''' var i norsk [[middelalder]] et område utenfor bybebyggelsen og som var underlagt byloven og byens administrasjon. Grensen for området gikk ved de såkalte «takmerkene». Opprinnelig betegnet «takmark» hele byens jurisdiksjon, og gikk senere over til å bety byens ubebygde område eller bymarken.
[[Fil:Bergens by nr 27- Bergen med omegn, 1907 takmark.jpg|thumb|Grensen for Bergens jurisdiksjon på bylovens tid (1276) antydet med blå streker på kart fra 1907. Bybebyggelsen var på bylovens tid begrenset til en strip på østsiden av [[Vågen]] mellom [[Bergenhus festning|Holmen]] og [[Bergen domkirke|Olavskirken]]. Utenfor tettbebyggelsen lå blant annet [[Munkeliv kloster]] og [[Nonneseter kloster]].<ref name=":0" /> ]]
På norrønt var intetkjønnsordet «takmerki» eller «takmork» et punkt eller et merke ved ytterkanten av et område. En rekke slik punkter dannet en grenselinje. «Takmark» var et hunnkjønnsord om området begrenset av takmerkene.<ref name=":0" /> Det opprinnelige ordet var trolig takmerkene i betydningen grensemarkører som ble brukt i byloven av 1276. Senere ble takmark i betydningen bymark eller byens utmark dominerende. Innenfor takmerkene dømte domstolene etter byloven og før 1276 etter [[bjarkøyretten]]. Utenfor takmerkene gjaldt landskapslovene (for eksempel Gulatingsloven, Frostatingsloven) og etter 1274 [[Magnus Lagabøtes landslov]]. Fremmede kjøpmenn som kom innenfor takmerkene med sine varer var forpliktet å omsette disse i byen og ikke føre varene videre. Den eldre [[Gulatingsloven]] fastsatte at alt det som er gjort i kaupangen, det skal en skifte etter kaupangsretten.<ref name=":0" />

[[Magnus Lagabøtes bylov]] av 1276 definerte den egentlige byen [[Bergen]] som det tettbygde området på [[Vågen]]s østside (rundt Bryggen). Utenfor selve byen var det et langt større område ut til byens ''takmerker'' (det vil si grensemerker). Innenfor takmerkene var takmarken. Takmarken var kongens allmenning som folk kunne utnytte økonomisk. I Bergen omfattet dette [[Fløyfjellet (Bergen)|Fløyfjellet]] til [[Blåmanen]], [[Sandviksfjellet]], [[Store Lungegårdsvann]], [[Nordnes]], Sydnes, Nygård, [[Møhlenpris]], og [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] til Stormølleelven. I kongens allmenning kunne befolkningen ha husdyr på beite, drive fiske og fangst, plukke bær, hugge ved og samle kvist.<ref name="Helle">{{ Kilde bok | forfatter = Helle, Knut  | utgivelsesår = 1995 | tittel = Under kirke og kongemakt: 1130-1350 | isbn = 8203220312 | isbn = 8203220134 | isbn = 8203220282 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022800047 | side = 145}}</ref>

Trondheims takmark omfattet [[Kalvskinnet]], Ila og [[Bymarka]].<ref name="Bratberg">{{ Kilde bok | forfatter = Bratberg, Terje T.V.  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Trondheim byleksikon | isbn = 8257306428 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041 | side = }}</ref> Byloven av 1276 beskriver også Oslos og Tunsbergs takmark. For de yngre byene Stavanger og Hamar mangler slike opplysninger.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Øye, Ingvild  | utgivelsesår = 1998 | tittel = Middelalderbyens agrare trekk | isbn = 8290289758 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060508244 | side = }}</ref>

Byloven fra 1276 angir Oslos takmerker, byens grenser, ved blant annet Tøyenbekken, Eikabergkleiva, ut i vågen på høyde med Akersneset og tilbake til Tøyenbekken.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nedkvitne, Arnved | utgivelsesår = 2000 | tittel = Middelalderbyen ved Bjørvika | isbn = 8202191009 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022208164 | side = }}</ref> Dette tilsvarer omtrent [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], deler av [[Vålerenga]] og [[Grønland]], og halvparten av [[Bjørvika]] samt den bratte skråningen ovenfor [[Loenga]] mot toppen av [[Ekeberg]].<ref name=":0" /> 
[[Fil:Akershus amt nr 34- Kart over Christiania med en Kvadratmiil af Omegnen, 1844 (Gamlebyen).jpg|thumb|Utdrag kart over [[Christiania]] med [[Aker]] i 1844 omtrent tilsvarende Oslo innenfor grensene (takmerkene) av 1276.]]
For Tønsberg nevnes på 1300-tallet at takmerkene skal være som fra gammelt av, noe som tyder på at grenser for byens jurisdiksjon er eldre enn byloven av 1276.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Urbaniseringsprosessen i Norden | isbn = 8200016633 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013103106007 | side = }}</ref> I 1667 hadde Bergens innbyggere behov for takmark til sine kyr, hester, gjess og høns, ifølge brev til [[stattholder]]en.<ref name=":0" />

Grunnen innenfor takmerkene antas opprinnelig å ha vært kongens eiendom. Private grunnstykker var gitt eller skilt ut av kongens. Mens kongen forbeholdt seg eiendomsretten over bymarken var denne en form for [[allmenning]] der innbyggerne hadde en viss bruksrett. Det er usikkert hvor omfattende bruksretten var og hvor sterkt kongen hevdet sin eiendomsrett, trolig endret dette seg over tid. I utkant av tettbebyggelsen var det i middelalderen klostre og kirkelige anlegg som disponerte grunn til jord- og hagebruk. Bergens takmark var den største av middelalderbyene i Norge, omtrent seks-syv ganger så vidstrakt som Oslos. Mens Bergens takmark i stor grad besto av relativt uproduktive fjell, var Oslos takmark 1000 dekar omkring [[Alna]]s utløp i fjorden.<ref name=":0" /> 
== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Middelalderen i Norge]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Trondheims historie]]