Redigerer Takløk

{{Taksoboks
| bilde=Sempervivum_tectorum_Sturm45.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=takløk<ref name="adb_taxon" />
| vitenskapsnavn=''Sempervivum tectorum'' <br />[''Sedum tectorum'']
| regnum = [[Planter]]
| phylum = [[Dekkfrøede planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Sildreordenen]]
| familia = [[Bergknappfamilien]]
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|HI|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=næringsfattig tørr jord
| utbredelse=Naturlig viltvoksende i [[Sør-Europa|Sør]]- og [[Sentral-Europa]]}}
'''Takløk''' (''Sempervivum tectorum'') er en flerårig, [[eviggrønn]] [[plante]] i [[bergknappfamilien]]. 

== Beskrivelse ==
Takløken er en bladrosett hvor hvert enkelt [[blad]] er [[sukkulent]], med et elliptisk til omvendt eggformet utseende med en skarp spiss. Oversiden er vokskledt og grågrønn, mens undersiden er grårød. Kanten er bekledt med fine hår. Hver av bladrosettene er 3-8 cm i diameter, hele planten kan være opptil 20 cm bred. Planten sprer seg ved å danne tallrike siderosetter på utløpere fra jordstengelen, men også, i noe mindre grad, ved hjelp av [[frø]]. 

[[Blomst]]ene sitter i en løs stand på enden av en 20-40 cm høy stengel. Hver enkelt blomster er stjerneformet og rosenrød.  Bladrosetten vil dø etter avblomstring, men har da satt flere avløpere. Rotnettet er kraftig og dybtgående.

Takløken er en hardfør art, med en usedvanlig sterk tørkeevne og stor vannlagringskapasitet i de kjøttfulle bladene.
 
== Utbredelse og habitat ==
Takløken kommer opprinnelig fra [[Sør-Europa|Sør]]- og [[Sentral-Europa]], hvor den vokser på tørre, [[mineral]]fattige plasser med lite jord. Takløken er innført og naturalisert på nesten samtlige [[kontinent]]er. I [[Norge]] er den innført, men har også forvillet seg i den norske [[Planter|flora]], og fins spredt viltvoksende på [[Sørlandet|Sør]]- og [[Østlandet]].

== Bruk ==
[[Fil:Sempervivum tectorum Almindelig Husløg.jpg|thumb|left]]
=== Brannvern ===
Det fins nedtegnelser fra 2000 år tilbake om at takløken ble dyrket på hustak. Ifølge en gammel myte var det [[Jupiter (gud)|Jupiter]] som ga mennesket takløken for at den skulle beskytte husene mot [[lyn]] og [[ild|brann]], og romerne brukte å sette ut en [[urne]] med takløker for å beskytte husene sine. 

Senere ble takløkene brukt som «[[brannslukningsapparat]]» på torvtak. Takløken dannet et teppe av rosetter, og beskyttet taket fra å bli antent av en brennende pil eller gnister fra en pipe.  [[Karl den store]] bestemte at takløken skulle dyrkes på alle tak.

I Norge var det mangel på takløk, og [[rosenrot]] ble brukt istedenfor. Rosenrot har en langt mindre effekt som [[brannslukker]] enn takløken siden den ikke vil danne et kompakt teppe.

=== Medisin ===
Takløken inneholder lindrende, [[Organisk syre|organiske syrer]]. Allerede i oldtiden ble takløken brukt mot [[diaré]], [[dysenteri]] og innvollsormer. Til utvortes bruk ble bladene knust og bearbeidet til salver som spesielt ble brukt mot [[brannsår]], men også mot utslett. Den ble også brukt mot [[øresus]] og [[hodepine]]. 

Inntak av takløk i litt store mengder kan gi kvalme med oppkast eller diaré.<ref>[http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/semp_tec.htm Urtekildens planteleksikon]</ref> 

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/881
 | tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for takløk ''Sempervivum tectorum'' som HI (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-15
 | forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/103606
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-04-14
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-04-14
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Kilder ==
* ''Norges planter bind I, s. 181-182, 1993''
* ''Den store boken om urter for kropp og sjel, Jekka McVicar, s. 182-183, 1996

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Røde blomster]]
[[Kategori:Bergknappfamilien]]
[[Kategori:Europas flora]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Tørketolerante planter]]