Redigerer Tain

{{Infoboks Skottland sted
| navn = Tain
| bilde = Tain 01.jpg
| bildetekst = Gatebilde i Tain
| gælisk = ''Baile Dhubhthaich''
| status = By (''[[Bystatus#Engelsktalende land|town]]'')
| befolkning = 3570
| befolkningsår = 2020
| region = [[Highland]]
| grevskap = [[Caithness]]
| postkode = IV19
| breddegrad =  57.81178
| lengdegrad = -4.0567
}}
'''Tain''' ([[skotsk gælisk]]: ''Baile Dhubhthaich'') er en by i [[Skottland]]. Den ligger i [[Skottlands regioner|regionen]] [[Highland]]. Byen ligger på sørsiden av bukten [[Dornoch Firth]], rett ovenfor byem [[Dornoch]] og omtrent 15 kilometer nord for [[Invergordon]]. Tain fikk sitt første kongelige [[charter]] av [[Malcolm III av Skottland]] allerede i [[1066]], noe som gjør byen til Skottlands eldste kongelige [[burgh]]. Tain er liten og relativ blomstrende landsby som er fokuspunktet for et omfattende landlig område som strekker seg fra [[Edderton]] i vest til [[Portmahomack]] i øst og [[Nigg]] i sør. Tain har en beregnet befolkning på 3570 personer i 2020.<ref>[https://www.nrscotland.gov.uk/statistics-and-data/statistics/statistics-by-theme/population/population-estimates/settlements-and-localities/mid-2020 «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland»] {{Wayback|url=https://www.nrscotland.gov.uk/statistics-and-data/statistics/statistics-by-theme/population/population-estimates/settlements-and-localities/mid-2020 |date=20231212061330 }}. ''National Records of Scotland''. 31. mars 2022.</ref>

== Etymologi ==
Stedsnavnet Tain stammer fra den nærliggende elven Tain, hvis navn kommer fra en [[indoeuropeisk]] rot som betyr «flyt».<ref>Taylor, Iain (2011): ''Place-names of Scotland''. Edinburgh: Birlinn Ltd. ISBN 978-1-78027-005-0. s. 149.</ref> Det gæliske navnet, ''Baile Dubhthaich'', betyr «Duthacs by».<ref> Tailleir, Iain Mac an: [https://web.archive.org/web/20080529185220/http://www.scottish.parliament.uk/vli/language/gaelic/pdfs/placenamesP-Z.pdf «Placenames»] (PDF). ''Pàrlamaid na h-Alba''. Arkivert fra [http://www.scottish.parliament.uk/vli/language/gaelic/pdfs/placenamesP-Z.pdf originalen] (PDF) den 29. mai 2008.</ref>

== Historie ==
[[Fil:Hotel Royal in Tain - panoramio.jpg|thumb|left|Royal Hotel]]
[[Fil:Tain Tollbooth clock tower (geograph 2526490).jpg|thumb|left|Tain Tolbooth]]
Tain fikk sitt første kongelige charter i [[1066]], noe som gjør byen til Skottlands eldste kongelige [[burgh]],<ref name="Heritage"> [https://web.archive.org/web/20160219051428/http://www.tain.org.uk/history-and-heritage-g.asp «History & Heritage»], ''Tain Community''. Arkivert fra [http://www.tain.org.uk/history-and-heritage-g.asp originalen] den 19. februar 2016.</ref> feiret i [[1966]] med åpningen av Rose Garden av dronning Elizabeth Bowes-Lyon, dronningens mor. Charteret fra 1066, gitt av kong [[Malcolm III av Skottland|Malcolm III]], bekreftet Tain som et fristed, hvor folk kunne kreve beskyttelse av kirken, og en immunitet, der fastboende kjøpmenn og handelsmenn var fritatt for visse skatter.<ref name="Heritage"/>

Lite er kjent om stedets eldste historie, selv om byen skyldte mye av sin betydning til den lokale helgen [[Duthac]], også kjent som Duthus eller Duthak (1000–1065).<ref>[https://www.undiscoveredscotland.co.uk/usbiography/d/stduthac.html «Saint Duthac»], ''Undiscover Scotland''</ref><ref>[https://www.northernpilgrimsway.co.uk/saints/st-duthac «Saint Duthac»], ''Northern Pilgrims' Way''</ref> Han var en tidlig kristen skikkelse, hvis helligdom hadde blitt så viktig i 1066 at det resulterte i det kongelige charteret. Det ødelagte kapellet nær munningen av elven ble sagt å ha blitt bygget på stedet der han ble født. Duthac ble en offisiell helgen i [[1419]], og ved [[senmiddelalder]]en var helligdommen hans et viktig [[pilegrim]]ssted i Skottland. Kong [[Jakob IV av Skottland|Jakob IV]] kom minst en gang i året gjennom hele sin regjeringstid for å oppnå både åndelige og politiske mål.<ref name="Heritage"/>

Det tidlige Duthac-kapellet var sentrum for en helligdom. Rømlinger ble etter tradisjon gitt et fristed i flere kvadratkilometer markert med [[grensestein]]er. Under [[Den skotske uavhengighetskrig|den første skotske uavhengighetskrigen]] sendte [[Robert Bruce]] sin kone, dronning [[Elizabeth de Burgh]], og sin 10 år gamle datter Marjorie (fra Bruces første ekteskap) sammen med sine to søstre og [[Isabella MacDuff]], grevinne av Buchan, nordover til [[Orknøyene]] (som tilhørte Norge på denne tiden) for å ta et skip til tryggheten i [[Norge]], hvor [[Isabella Bruce]], enkedronning etter kong [[Eirik II Magnusson]], bodde. De kom aldri så langt. De ble innhentet i Tain av folkene til [[William II, jarl av Ross]], en av de skotske støttespillerne til kong [[Edvard I av England]]. Kvinnene søkte tilflukt i Duthacs kapell, men Ross krenket helligdommen og tok kvinnene til fange. Han overga dem til engelskmennene som straffet dem på grusomst vis.<ref> Magnusson, Magnus (2000): ''Scotland, The story of a Nation'', New York: Grove press, s. 168</ref><ref>Munro, R.; Munro, Jean (2005): [http://www.scalan.co.uk/tainpilgrimage.htm ''Tain Through the Centuries'']. Edinburgh: Birlinn Limited. </ref>

[[Fil:St Duthac Centre, Stafford Street, Tain - geograph.org.uk - 277802.jpg|thumb|St Duthac Centre i Stafford Street]]
En ledende grunneierfamilie i området, klanen Munro, bidro politiske og religiøse personer til byen, inkludert pastor John Munro fra Tain (død ca. 1630). Han var [[Presbyterianisme|presbyteriansk]] prest i Tain. Han var [[dissenter]] og kjempet imot den religiøse politikken til kong [[Jakob I av England|Jakob VI]] (senere også Jakob I av England da de to landene ble forent under én krone) i forene den presbyteriansk [[Den skotske kirke|kirke i Skottland]] med den episkopale [[Den engelske kirke|kirke i England]]. Som et resultat ble han forfulgt i mange år.<ref>Mackenzie, Alexander (1898): ''History of the Munros of Fowlis''. TannerRitchie Publishing, University of St Andrews. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/49777422 49777422].</ref>

== Transport og fasiliteter ==
Tains jernbanestasjon er tilknyttet Far North Line. Stasjonen er ubemannet; men i sin storhetstid hadde den 30 ansatte. Stasjonen ble åpnet av Highland Railway 1. januar 1864. Fra 1. januar 1923 var stasjonen eid av [[London, Midland and Scottish Railway|London, Midland og Scottish Railway]]. I 1948 ble de britiske jernbanene nasjonalisert som [[British Rail|British Railways]]. Etter at jernbanene ble privatisert, ble stasjonen betjent av ScotRail.<ref>[https://www.scotrail.co.uk/plan-your-journey/stations-and-facilities/tai «Tain Station»], ''ScotRail''</ref>

Bygninger av interesse i byen er blant annet den [[Bygningsvern i Storbritannia|verneverdige]] kommunale bygningen og tinghuset [[Tain Tolbooth]] (bygget i 1708)<ref> [https://www.undiscoveredscotland.co.uk/tain/tain/index.html «Tain Tolbooth»], ''Undiscover Scotland''.</ref> og kirken St Duthus Collegiate Church.<ref> [https://www.rossandcromartyheritage.org/home/easter-ross-communities/tain/tain-places/churches/st-duthus-collegiate-church/ «St Duthus Collegiate Church»], ''Ross and Cromarty Heritage''.</ref> Byen har også et lite lokalhistorisk museum, Tain Through Time, som er drevet av frivillige, og Glenmorangie-destilleriet.<ref>Moore, Charlotte (22. oktober 2004): [https://www.theguardian.com/business/2004/oct/21/10 «Family sells Glenmorangie to cognac maker»]. The Guardian.</ref>

Tain har to barneskoler; Craighill (274 elever per april 2011) og Knockbreck (i underkant av 120 elever per april 2011). Det er også en ungdomsskole, Tain Royal Academy, med 590 elever per januar 2017.<ref>[https://education.gov.scot/parentzone/find-a-school/highland/5119839 «Tain Royal Academy»] {{Wayback|url=https://education.gov.scot/parentzone/find-a-school/highland/5119839 |date=20171003022644 }}, ''Education Scotland''.</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
{{Commons category}}
* [http://www.tain.org.uk/ Tain community website] {{Wayback|url=http://www.tain.org.uk/ |date=20090708125354 }}
* [http://www.tainmuseum.org.uk/ Tain Through Time]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Highland]]
[[Kategori:Havnebyer i Storbritannia]]
[[Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen]]