Redigerer Tahiti

{{infoboks øy}}
[[Fil:TahitiMooreaMap.png|thumb|Tahiti er den største av øyene i [[Fransk Polynesia]] i det sørlige [[Stillehavet]]. Der ligger hovedstaden [[Papeete]]. ]]
[[Fil:Mont Aorai.jpg|mini|Fjellet Aorai når {{formatnum:2066}} moh]]
[[Fil:Pomare IV Queen of Tahiti.jpg|mini|Dronning [[Pomare IV av Tahiti]]]]
[[Fil:General view of Papeete from the signal station, by Coulon.jpg|mini|Papeete er Tahitis største by. Byen vokste fram på grunn av de gode havneforholdene. Foto fra omkring 1906]]
[[Fil:Papeete - Assemblee Polynesie Francaise.JPG|mini|[[Fransk Polynesias forsamling]] holder til i Papeete på Tahiti]]
[[Fil:Place Vai'ete Papeete.JPG|mini|Fra havnen i [[Papeete]]]]
[[Fil:Teahupoo1.jpg|mini|[[Surfing]] ved [[Teahupoo]] i [[Taiarapu-Ouest]] ]]
'''Tahiti''' er den største av øyene i [[Fransk Polynesia]] i det sørlige [[Stillehavet]]. Hovedstaden [[Papeete]] ligger på den nordvestlige kysten. Tahiti er også den mest befolkede, med ca. 70&nbsp;% av Fransk Polynesias befolkning.

== Geografi ==
Øya tilhører [[Îles du Vent]] i [[Selskapsøyene]]. Den ligger ved 17° 40' sørlig bredde, 149° 27' vestlig lengde, eller omkring halvveis mellom [[Australia]] og [[Sør-Amerika]]. 

Tahiti er ca. 45 km på sitt bredeste, og dekker et areal på 1042 km². Det er en dobbeltøy. De to landmassene, Tahiti Nui (Store Tahiti) og Tahiti Iti (Lille Tahiti), er forbundet av et [[Eid (landform)|eid]]. 

Tahiti er av vulkansk opprinnelse og er fjellrik. Høyeste punkt, [[Orohena|Orohena-toppen]], måler {{formatnum:2241}} moh.<ref name="geoMoM">[http://www.outre-mer.gouv.fr/?presentation-polynesie-francaise.html «Géographie»], Ministère des Outre-mer.</ref>

Vegetasjonen på øya er regnskog, klimaet er mildt tropisk, med [[regntid]] fra november til og med april.

== Historie ==
Tahiti ble befolket av polynesiere, som koloniserte stillehavsøyene fra vest mot øst ved hjelp av havgående kanoer. De polynesiske samfunnene hadde ikke skriftkultur,<ref>Henningham, Stephen: ''France and the South Pacific. A contemporary history'', North Sydney: Allen & Unwin, 1992, s. 1.</ref> og baserte seg muntlig overlevering av tro og kunnskap. Folket på Tahiti nære forbindelser med de øvrige Selskapsøyene og [[Tuamotuøyene]], men mer begrensede kontakter med [[Australøyene]] og [[Gambierøyene]]. Forholdet til folkene på [[Marquesasøyene]] ble det talt et annet og uforståelig språk og forholdet mellom tahitierne og folket der var vanskelig.<ref name="hh6">Henningham, s. 6.</ref>

Befolkningen på Tahiti og naboøyene utgjorde et språklig og kulturelt fellesskap. Befolkningen hørte likevel til i små lokalsamfunn, med lojalitet basert på slektskap. Samfunnene var hierarkisk organisert, med et [[aristokrati]] på toppen. Det var utstrakt rivalisering og konflikt mellom lokalsamfunnene.<ref name="hh6" /> På Selskapsøyene fantes det mange små riker, som ofte lå i konflikt med hverandre. 

=== Kongeriket Tahiti ===
Tahiti utgjorde til slutten av 1700-tallet ingen samlet politisk enhet. Fra slutten av 1700-tallet ble kontakten med europeiske sjøfarere intensivert. [[Misjonær]]er fra det britiske misjonsselskapet [[London Missionary Society]] kom til Tahiti i 1797.<ref>«French Polynesia», i Robert D. Craig: Historical Dictionary of Polynesia, 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 96.</ref> På samme tid kom det i gang en prosess der ledende høvdinger la under seg større områder. Tahiti ble fra 1780-årene dominert av [[Pomare-dynastiet]].<ref>«Pomare Family», i Robert D. Craig: ''Historical Dictionary of Polynesia'', 3. utgave, Lanham: Scarecrowe Press, 2011, s. 220.</ref> Dynastiet la også under seg [[Moorea]], Tahitis naboøy, og gjorde krav på andre øyer, særlig Tuamotuøyene og Gambierøyene. Pomare-herskerne søkte støtte fra britiske misjonærer<ref>Henningham, s. 2.</ref> og ble anerkjent som konger. Pomare II av Tahiti ble omvendt til kristendommen. 

Papeete, Tahitis viktigste by, vokste fram ved ankringsstedet europeerne foretrakk og der misjonærer grunnla en stasjon i 1818. Stedet tiltrakk seg handelsfolk, det ble etablert skoler og andre institusjoner, og i 1825 ble stedet gjort til Tahitis hovedstad.<ref>Lal, Brij V. og Kate Fortune (red.): ''The Pacific Islands: An Encyclopedia'', Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 101.</ref>

Dronning Pomare IV av Tahiti regjerte fra 1827 til 1877. De politiske forholdene var preget av rivalisering mellom britiske og franske interesser misjons- og handelsinteresser. [[Frankrike]] erklærte Tahiti som [[protektorat]] i 1842, men møtte motstand fra tahitierne. Fra 1844 til 1847 førte Frankrike krig på øya for å få den under kontroll. Etter dette mistet Pomare-dynastiet gradvis sin makt til franskmennene. 

=== Fransk koloni ===
Kong Pomare V avsto i 1880 sitt rike til Frankrike, som [[Anneksjon|annekterte]] Tahiti og de øvrige øyene som nå utgjør Fransk Polynesia og gjorde dem til [[koloni]]. 

Tahiti ble oppsøkt av europeiske kunstnere, blant dem [[Paul Gauguin]]. 

=== Vekst ===
Betydningen av Tahiti økte og folk flyttet dit fra de andre øyene. I 1951 bodde halve befolkningen på Tahiti.<ref>Henningham, s. 18.</ref> 

På 1960-tallet startet utbygging av [[infrastruktur]] som var nødvendig for det franske atomprøvesprengningsprogrammet. På Tahiti ble havnen i Papeete bygget ut og det ble anlagt internasjonal [[flyplass]] ved hovedstaden. Flyplassen gjorde Tahiti lettere tilgjengelig for turister fra andre kontinenter.

Frankrikes militære aktivitet medførte også stor innflytting fra Frankrike til Tahiti.

== Hovedstad ==
Fransk Polynesia fikk indre selvstyre i 1984. De sentrale selvstyreinstitusjonene, som [[Fransk Polynesias forsamling]] og regjeringen, holder til i Papeete. 

Tahiti er også stedet for viktige kulturinstitusjoner. [[Université de la Polynésie française]] og [[Musée de Tahiti et des Îles – Te Fare Manaha]] ligger i [[Punaauia]]. Landets største stadion, [[Stade Pater Te Hono Nui]], ligger i [[Pirae]]. Kulturfestivalen [[Heiva i Tahiti]] arrangeres i Papeete. 

Tahiti er sentrum for franskpolynesiske medier. Blant annet utgis de to dagsavisene ''[[La Dépêche de Tahiti]]'' og ''[[Les Nouvelles de Tahiti]]'' her.

== Samferdsel ==
Tahiti har den største havnen i Fransk Polynesia. Den ligger i Papeete. Ved hovedstaden finnes også landets hovedflyplass, [[Tahiti internasjonale lufthavn]].

== Administrativ inndeling ==
Det er tolv kommuner på Tahiti (innbyggertall per 2012):<ref>''Premiers résultats population légale'', Institut de la statistique de la Polynésie française. [https://web.archive.org/web/20140221193409/http://www.ispf.pf/Libraries/RP2012/Premiers_r%C3%A9sultats_population_l%C3%A9gale.sflb.ashx Arkivert] hos Internet Archive.</ref>
{{Kolonner}}

* [[Arue]] {{formatnum:9700}}
* [[Faa'a]] {{formatnum:30094}}
* [[Hitia'a O Te Ra]] {{formatnum:9639}}
* [[Mahina]] {{formatnum:14645}}
* [[Paea]] {{formatnum:12649}}
* [[Papara]] {{formatnum:11390}}
* [[Papeete]] {{formatnum:26244}}
* [[Pirae]] {{formatnum:14659}}
* [[Punaauia]] {{formatnum:28244}}
* [[Taiarapu-Est]] {{formatnum:12460}}
* [[Taiarapu-Ouest]] {{formatnum:7706}}
* [[Teva I Uta]] {{formatnum:9479}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Fransk Polynesia]]