Redigerer Tagg (metadata)

{{Språkvask|Særskriving må rettes opp, og flyt forbedres.}}[[Fil:Web_2.0_Map.svg|høyre|miniatyr|250x250pk|En tag sky med nøkkelord knyttet til [[Web 2.0]]]]
I [[Informasjonssystem|informasjonssystemer]] er en '''tagg '''('''merke''', '''merkelapp''', '''knagg''', '''stikkord''')<ref>{{Kilde www|url=https://l10n-no.gitlab.io/l10n-no-dok/nb/Fellesordl.eng-no.html#t|tittel=Fellesordliste for dataord på bokmål|besøksdato=2024-08-16}}</ref> et emneord eller [[nøkkelord]] som er tilordnet til en bit av informasjon (for eksempel et [[Bokmerke (internett)|internett-bokmerke]], [[digitalt bilde]], database arkiv, eller [[datafil]]). Denne type [[metadata]] bidrar til å beskrive et objekt eller fil og gjør det mulig å merke, oppmerke, eller velge ut, slik at det blir enklere å finne disse filene igjen ved å bla igjennom eller søke.<ref>Some users, however, see tags not as metadata but as «just more content»: {{Kilde bok|tittel=Proceedings of the International Conference on Weblogs and Social Media (ICWSM), Boulder, Colorado, USA, March 26–28, 2007|etternavn=Berendt|fornavn=Bettina|etternavn2=Hanser|fornavn2=Christoph|dato=2007|utgiver=[[International Joint Conferences on Artificial Intelligence]]|utgivelsessted=Menlo Park, CA|sted=Menlo Park, CA|kapittel=Tags are not metadata, but 'just more content'—to some people|kapittel-url=http://icwsm.org/papers/2--Berendt-Hanser.pdf|oclc=799635928}}</ref> Tagger er oftest uformelle og personlige beskrivelser valgt av eieren av filen som blir opprettet eller av en annen bruker, avhengig av systemet, selv om de også kan velges fra et [[Controlled vocabulary|kontrollert vokabular]].<ref name="Smith2008">{{Kilde bok|tittel=Tagging: people-powered metadata for the social web|etternavn=Smith|fornavn=Gene|dato=2008|utgiver=[[New Riders Press]]|isbn=9780321529176|utgivelsessted=Berkeley|sted=Berkeley|oclc=154806677}}</ref>{{Rp|68}}

Det å tagge ble popularisert av [[Nettsted|nettsteder]] forbundet med [[Web 2.0]] og er en viktig funksjon i mange Web 2.0-tjenester.<ref name="Breslin-et-al-2009">{{Kilde bok|tittel=The social semantic web|etternavn=Breslin|fornavn=John G.|etternavn2=Passant|fornavn2=Alexandre|etternavn3=Decker|fornavn3=Stefan|dato=2009|utgiver=[[Springer-Verlag]]|isbn=9783642011719|utgivelsessted=Heidelberg; New York|sted=Heidelberg; New York|doi=10.1007/978-3-642-01172-6|oclc=506401195}}</ref> Tagging er nå også en del av andre [[Database|database-systemer]], [[Applikasjonsprogramvare|desktop-applikasjoner]] og [[Operativsystem|operativsystemer]].<ref name="JonesHafner2012">{{Kilde bok|tittel=Understanding digital literacies: a practical introduction|etternavn=Jones|fornavn=Rodney H.|etternavn2=Hafner|fornavn2=Christoph A.|dato=2012|utgiver=[[Routledge]]|isbn=9780415673167|utgivelsessted=Milton Park, Abingdon, Oxon; New York|sted=Milton Park, Abingdon, Oxon; New York|kapittel=Networks and organization|kapittel-url=https://books.google.com/books?id=-uySkGNM4RAC&pg=PA23|oclc=711041611}}</ref>

== Oversikt ==
Folk bruker tagger for å hjelpe [[klassifisering]], markere eierskap, og indikere [[nettidentitet]]. Tagger kan ta form av ord, bilder, eller andre identifiserbare karakteristikker. Et analogt eksempel på tagger i den fysiske verden er tagging av objekter i [[museum]]. Hvor mennesker brukte språklige søkeord for å klassifisere informasjon og objekter lenge før datamaskiner. Datamaskinbaserte søkealgoritmer gjorde det raskt og enkelt å finne i objekter i arkiver veld hjelp av slike søkeord.

Tagging har fått stor popularitet på grunn av veksten av [[Sosial bokmerking|sosial bokmerking]], [[Bildedelingssystem|bildedeling]] og [[Nettsamfunn|sosiale nettverk]]. Disse nettstedene tillater brukere å opprette og administrere etiketter (eller «tagger») som kategoriserer innhold ved hjelp av enkle søkeord. Nettsteder som inneholder tagger viser ofte samlinger av tagger gjennom [[Tag cloud|tagg-skyer]],{{tr}} i noen desktop-applikasjoner.<ref name="DesktopTagCloud">For example: Leap is a macOS application that features a clickable tag cloud of macOS tags: {{Kilde www|url=http://www.creativebloq.com/design-tools/organising-your-images-4132310|tittel=The pro designer's guide to photo organization|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130416012408/http://www.creativebloq.com/design-tools/organising-your-images-4132310|arkivdato=16. april 2013|fornavn=Sam|etternavn=Hampton-Smith}} TaggTool is a Windows application that permits tagging files and displaying a tag cloud: {{Kilde www|url=http://appscout.pcmag.com/utilities/270236-taggtool-organize-your-files-by-keyword|tittel=TaggTool: organize your files by keyword|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150711002811/http://appscout.pcmag.com/utilities/270236-taggtool-organize-your-files-by-keyword|arkivdato=11. juli 2015|fornavn=Alan|etternavn=Henry|forlag=[[PC Magazine]]}}</ref> På nettsteder som samler tagger fra alle brukere, vil en enkelt brukers tagg være nyttig både for dem og for det større fellesskapet av nettstedets brukere.

Taggsystemer har noen ganger blitt klassifisert i to typer: ''ovenfra-og-ned'' og ''nedenfra-og-opp''.{{Rp|142}}{{Rp|24}} Topp-ned [[Taksonomi|taksonomier]] er opprettet av en autorisert gruppe av designere (noen ganger i form av et [[Controlled vocabulary|kontrollert vokabular]]), mens nedenfra-og-opp taksonomier (også kalt [[Folksonomi|folksonomies]]) er opprettet av alle brukere.{{Rp|142}} Denne definisjonen av «ovenfra ned» og «nedenfra opp» må ikke forveksles med skillet mellom en ''enkelt [[hierarkisk]]'' [[Tree structure|trestruktur]] (hvor det er én riktig måte å klassifisere hvert element) versus ''flere ikke-hierarkisk'' [[Sett (abstrakt datatype)|sett]] (der det er flere måter å klassifisere et element); struktur av både ovenfra-ned og nedenfra-opp taksonomier kan enten være hierarkisk, ikke-hierarkisk, eller en kombinasjon av begge.{{Rp|142–143}} Noen forskere og applikasjoner har eksperimentert med å kombinere hierarkisk og ikke-hierarkiske tagging for å hjelpe til med henting av informasjon.<ref>{{cite techreport|last1=Heymann|first1=Paul|last2=Garcia-Molina|first2=Hector|date=2006|title=Collaborative creation of communal hierarchical taxonomies in social tagging systems|institution=[[Stanford University]]|url=http://ilpubs.stanford.edu/775/}} Summarized in: {{Kilde www|url=http://infolab.stanford.edu/~heymann/taghierarchy.html|tittel=Tag hierarchies|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160625094513/http://infolab.stanford.edu/~heymann/taghierarchy.html|arkivdato=25. juni 2016|fornavn=Paul|etternavn=Heymann}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Quintarelli|first1=Emanuele|last2=Resmini|first2=Andrea|last3=Rosati|first3=Luca|date=juni 2007|title=Information architecture: Facetag: integrating bottom-up and top-down classification in a social tagging system|journal=[[Bulletin of the American Society for Information Science and Technology]]|volume=33|issue=5|pages=10–15|doi=10.1002/bult.2007.1720330506|url=http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/bult.2007.1720330506/full}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Proceedings of the eighteenth conference on hypertext and hypermedia, Manchester, UK, September 10–12, 2007|etternavn=Wu|fornavn=Harris|etternavn2=Zubair|fornavn2=Mohammad|etternavn3=Maly|fornavn3=Kurt|dato=2007|utgiver=[[Association for Computing Machinery]]|isbn=9781595938206|serie=HT '07|utgivelsessted=New York|sted=New York|kapittel=Collaborative classification of growing collections with evolving facets|kapittel-url=http://dl.acm.org/citation.cfm?id=1286289|doi=10.1145/1286240.1286289}}</ref> Andre kombinerer ovenfra-og-ned og nedenfra-og-opp tagging,<ref>{{Kilde bok|tittel=Online communities and social computing: second international conference, OCSC 2007, held as part of HCI International 2007, Beijing, China, July 22–27, 2007: proceedings|etternavn=Carcillo|fornavn=Franco|etternavn2=Rosati|fornavn2=Luca|dato=2007|utgiver=[[Springer-Verlag]]|isbn=9783540732563|bind=4564|utgivelsessted=Berlin; New York|sted=Berlin; New York|kapittel=Tags for citizens: integrating top-down and bottom-up classification in the Turin municipality website|doi=10.1007/978-3-540-73257-0_29|oclc=184906067}}</ref> inkludert i noen store bibliotekkataloger ([[OPAC]]s), for eksempel [[WorldCat]].<ref>{{cite journal|last=Wilson|first=Katie|date=2007|title=OPAC 2.0: next generation online library catalogues ride the Web 2.0 wave!|journal=Online Currents|volume=21|issue=10|pages=406–413|url=https://works.bepress.com/katie_wilson/14/|accessdate=2017-11-23|archivedate=2017-07-31|archiveurl=https://web.archive.org/web/20170731190742/https://works.bepress.com/katie_wilson/14/}}</ref><ref name="Yee">{{Kilde bok|tittel=Pro Web 2.0 mashups: remixing data and Web services|etternavn=Yee|fornavn=Raymond|dato=2008|utgiver=[[Apress]]|isbn=9781590598580|serie=The expert's voice in Web development|utgivelsessted=Berkeley|sted=Berkeley|kapittel=Understanding tagging and folksonomies|kapittel-url=https://books.google.com/books?id=eGdLbRZ5AX0C&pg=PA61|doi=10.1007/978-1-4302-0286-8_3|oclc=148910044}}</ref>{{Rp|74}}<ref>{{Kilde www|url=http://ir.library.illinoisstate.edu/fpml/57/|tittel=A cautious partnership: the growing acceptance of folksonomy as a complement to indexing digital images and catalogs|besøksdato=10. mars 2017|fornavn=Eric|etternavn=Willey|forlag=Library Student Journal}}</ref><ref>{{cite journal|last=Gerolimos|first=Michalis|date=januar 2013|title=Tagging for libraries: a review of the effectiveness of tagging systems for library catalogs|journal=Journal of Library Metadata|volume=13|issue=1|pages=36–58|doi=10.1080/19386389.2013.778730}}</ref>

Når tagger eller andre taksonomier har flere egenskaper (eller [[Semantikk]]), for eksempel [[Relation (philosophy)|relasjoner]] og [[Attribute (computing)|attributter]], utgjør de en [[Ontologi (informatikk)|ontology]].{{Rp|56–62}}

[[Metadata]]-tagger som er beskrevet i denne artikkelen bør ikke forveksles med bruken av ordet «tag» i noen programvarer for å referere til en automatisk generert [[Cross-reference|kryss-referanse]]; eksempler på sistnevnte er ''tags tables'' i [[Emacs]]<ref>{{Kilde bok|tittel=Auditory user interfaces: toward the speaking computer|etternavn=Raman|fornavn=T. V.|dato=1997|utgiver=[[Kluwer Academic Publishers]]|isbn=0792399846|utgivelsessted=Boston|sted=Boston|side=[//books.google.com/books?id=-_rxBwAAQBAJ&pg=PA107 107]|doi=10.1007/978-1-4615-6225-2|oclc=37109286|sitat=Calling a function defined in one compilation unit from within another is analogous to cross references in large hypertext documents. By using tags tables, the Emacs environment enables the user to turn program source code into powerful hypertext documents.}}</ref> og smart-''tags'' i [[Microsoft Office]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Teach yourself visually Microsoft Access 2010|etternavn=Wempen|fornavn=Faithe|dato=2010|utgiver=[[John Wiley & Sons]]|isbn=9780470577653|serie=Teach yourself visually|utgivelsessted=Indianapolis|sted=Indianapolis|side=[//books.google.com/books?id=RhziOINLvHsC&pg=PA69 69]|oclc=495271168|sitat=You can turn on smart tags for a field to make it easier to cross-reference data between the Access database and Microsoft Outlook (or another personal information and e-mail program) and the Web.}}</ref>

== Historie ==
Bruk av søkeord som en del av et identifisering og klassifiseringssystemer har eksistert lenge før datamaskiner. Datalagringsenheter på papir, som [[hullkort]], gjorde det mulig med klassifisering og sortering basert på flere kriterier. Slike datalagringsenheter var i bruk før det tjuende århundre, og [[fasettert klassifikasjon]] har blitt brukt av biblioteker siden 1930-tallet.

På slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, tilbydde [[Unix]] [[Teksteditor|tekst editoren]] [[Emacs]] en følgesvenn kalt ''Tags'' som kunne automatisk lage en tabell av kryss-referanser kalt en ''tags tabell ''som Emacs kunne bruke til å hoppe mellom en [[Subrutine|funksjon samtale]] og den funksjonens definisjon.<ref>{{cite journal|last1=Meyrowitz|first1=Norman|last2=Dam|first2=Andries|date=September 1982|title=Interactive Editing Systems: Part II|journal=[[ACM Computing Surveys]] (CSUR)|volume=14|issue=3|pages=353–415 (366–367)|doi=10.1145/356887.356890|url=http://doi.acm.org/10.1145/356887.356890|quote=EMACS is an M.I.T. display editor designed to be 'extensible, customizable, and self-documenting' [...] Another interesting facility for program editing is the TAGS package. The separate program TAGS builds a TAGS table containing the file name and position in that file in which each application program function is defined. This table is loaded into EMACS; specifying the command Meta, ''function name'' causes EMACS to select the appropriate file and go to the proper function definition within that file.}}</ref> Denne bruken av ordet «tag» referere ikke til metadata-tagger, men det var en tidlig bruk av ordet «tag» i programvaren for å referere til en [[indeks (datateknologi)|ordindeks]].

[[Databaser]] på nett og nettsteder brukte nøkkelordtagger for gi utgivere muligheten til å hjelpe brukere med å finne innhold. I de tidlige dagene av [[World Wide Web]], ble <code>nøkkelord</code> [[Meta element|meta-element]] brukt av [[Webdesign|web-designere]] til å fortelle søkemotorer hva nettsiden handlet om, men disse søkeordene var bare synlige i nettsidens [[kildekode]], og kunne ikke endres av brukere.

I 1997, brukte felles portalen «En Beskrivelse av Ekvator, og Noen ØtherLands», produsert av [[documenta]] X, Tyskland, det [[Folksonomi|folksonomic]] betegnelsen ''Tag'' for sine medforfattere og gjesteforfattere på opplastingsiden.<ref>{{Kilde www|url=http://aporee.org/equator/|tittel=A Description of the Equator and Some ØtherLands|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20010818013629/http://aporee.org/equator/|arkivdato=18. august 2001}}</ref> I «Ekvator» ble begrepet ''Tag'' beskrevet som en ''abstrakt bokstavelig'' eller et ''nøkkelord'' for å hjelpe brukeren. Men, brukerne definerte individuelle Tags, og delte ikke Tags på dette tidspunktet.

I 2003, ga det [[Sosial bokmerking|sosiale]] <span style="color:#0645ad;"><u>bokmerking</u></span>-nettstedet [[Del.icio.us|Delicious]] brukerne muligheten til å legge til «tags» på sine bokmerker (for å enkelt kunne finne dem igjen på et senere tidspunkt);{{Rp|162}} Delicious tilbydde også søkbare samlede visninger av bokmerkene for alle brukere med en bestemt tagg.<ref>See, for example: [https://www.flickr.com/photos/joshu/765809051/in/set-72157600740166824/ Screenshot of tags on del.icio.us] in 2004 and [https://www.flickr.com/photos/joshu/765817375/in/set-72157600740166824/ Screenshot of a tag page on del.icio.us], also in 2004, both published by Joshua Schachter on July 9, 2007.</ref> I løpet av et par år, tillot også <span style="color:#ba0000;">bildedelings</span>-nettstedet [[Flickr]] sine brukere å legge til sine egne teksttagger til hver av sine bilder, og med dette bygge fleksibel og enkel metadata som gjorde bildene svært søkbare.<ref>{{Kilde www|url=http://adaptivepath.org/ideas/e000519/|tittel=An Interview with Flickr's Eric Costello|fornavn=Jesse James|etternavn=Garrett|besøksdato=2017-11-23|arkiv-dato=2017-10-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171018072846/http://www.adaptivepath.org/ideas/e000519/|url-status=yes}}</ref> Suksessen til Flickr og påvirkning av Delicious populariserte begrepet «tag»,<ref>{{Kilde www|url=http://www.adammathes.com/academic/computer-mediated-communication/folksonomies.html|tittel=Folksonomies: cooperative classification and communication through shared metadata|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170309071911/http://www.adammathes.com/academic/computer-mediated-communication/folksonomies.html|arkivdato=9. mars 2017|fornavn=Adam|etternavn=Mathes}}</ref> og andre sosiale nettsteder - som [[YouTube]], Technorati, og [[Last.fm]]—tillot også tagging på sine sider.<ref>{{Kilde bok|tittel=Social network data analytics|etternavn=Gupta|fornavn=Manish|etternavn2=Li|fornavn2=Rui|etternavn3=Yin|fornavn3=Zhijun|etternavn4=Han|fornavn4=Jiawei|dato=2011|utgiver=[[Springer-Verlag]]|isbn=9781441984616|utgivelsessted=New York|sted=New York|kapittel=An overview of social tagging and applications|kapittel-url=https://books.google.com/books?id=SE2iRgeYYwcC&pg=PA446|doi=10.1007/978-1-4419-8462-3_16|oclc=709712928}}</ref> I 2005 lagde Atom web syndication standard en «kategori» - element for å legge til fagkategorier inn i web-feeds, og i 2007 foreslo Tim Bray en «tag» [[Uniform Resource Name|URN]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.tbray.org/tmp/tag-urn.html|tittel=A Uniform Resource Name (URN) namespace for tag metadata|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161105032324/http://www.tbray.org/tmp/tag-urn.html|arkivdato=5. november 2016|fornavn=Tim|etternavn=Bray|forfatterlenke=Tim Bray}}</ref>

== Eksempler ==

=== I en blogg ===
Mange [[blogg]]-systemer (og andre web[[publiseringssystem]]) tillater forfattere å legge fri-form-tagger til et innlegg, sammen med (eller istedenfor) å plassere sin post inn i en forhåndsdefinert kategori. For eksempel, en post kan vise at det har blitt tagget med <code>baseball</code> og <code>billetter</code>. Hver av disse taggene er vanligvis en [[Hyperlenke|web-lenke]] som fører til en indeks-side med oversikt over alle innleggene som er forbundet med denne taggen. Bloggen kan ha en sidemeny med oversikt over alle taggene som er i bruk på bloggen, hvor hver tagg leder til en indeks-side. For å omklassifisere et innlegg må forfatteren redigere sin taggliste. Alle koblinger mellom innleggene blir så automatisk sporet og oppdatert av blogg-programvaren; det er ikke nødvendig å flytte en side innenfor et komplekst hierarki av kategorier.

=== Innen programvare ===
Noen [[Applikasjonsprogramvare|desktop-applikasjoner]] og [[Webapplikasjon|web-applikasjoner]] har sitt eget taggsystem, slik som e-merker i [[Gmail]] og [[Mozilla Thunderbird]],{{Rp|73}} bokmerke tagging i [[Mozilla Firefox|Firefox]],<ref>{{Kilde www|url=https://blog.mozilla.org/theden/2013/08/26/firefox-tip-find-bookmarks-faster-with-tags/|tittel=Firefox tip: find bookmarks faster with tags|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161012154755/https://blog.mozilla.org/theden/2013/08/26/firefox-tip-find-bookmarks-faster-with-tags/|arkivdato=12. oktober 2016|forlag=[[Mozilla Foundation]]}}</ref> audio tagging i [[iTunes]] eller [[Winamp]], og foto-tagging i ulike applikasjoner.<ref>{{Kilde bok|tittel=Editing digital photos for dummies|etternavn=Hinton|fornavn=Mark Justice|etternavn2=Obermeier|fornavn2=Barbara|etternavn3=Sahlin|fornavn3=Doug|dato=2010|utgiver=[[John Wiley & Sons]]|isbn=9780470591451|utgivelsessted=Hoboken, NJ|sted=Hoboken, NJ|kapittel=Tagging photos|oclc=606841528}}</ref> Noen av disse programmene viser samlinger av koder som tagg-skyer.

=== Tilordnet datamaskinfiler ===
Det finnes ulike systemer for å bruke tagger til filene på datamaskinens [[filsystem]]. I [[Apple]]'s [[MacOS|mac os]], har operativsystemet gjort det mulig for brukere å tildele flere vilkårlige koder som [[Utvidede filattributter|utvidede attributter]] til en hvilken som helst fil eller mappe helt siden OS X 10.9 ble utgitt i 2013,<ref>{{Kilde www|url=https://arstechnica.com/apple/2013/10/os-x-10-9/8/|tittel=OS X 10.9 Mavericks: The Ars Technica Review: Tags|besøksdato=10. mars 2013|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170109052357/http://arstechnica.com/apple/2013/10/os-x-10-9/8/|arkivdato=9. januar 2017|fornavn=John|etternavn=Siracusa|forlag=[[Ars Technica]]}}</ref> og før den tiden ble [[Åpen kildekode|open-source]] OpenMeta som standard utstyrt lignende tagge-funksjonalitet i macOS.<ref>{{Kilde www|url=https://macademic.org/2011/03/17/tagging/|tittel=Tagging|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160430074346/http://macademic.org/2011/03/17/tagging/|arkivdato=30. april 2016|fornavn=Aleh|etternavn=Cherp|forlag=Academic workflows on a Mac}}</ref> Flere semantiske filsystemer som implementerer tagger er tilgjengelig for [[Linuxkjernen]], inkludert Tagsistant.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lesbonscomptes.com/pages/tagfs.html|tittel=Extended attributes and tag file systems|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160811104645/http://www.lesbonscomptes.com/pages/tagfs.html|arkivdato=11. august 2016}}</ref> [[Microsoft Windows]] tillater brukere å sette inn tagger kun i [[Microsoft Office|Microsoft Office -]] dokumenter og noen typer bildefiler.<ref>{{Kilde www|url=http://www.techrepublic.com/blog/windows-and-office/tag-your-files-for-easier-searches-in-windows-7/|tittel=Tag your files for easier searches in Windows 7|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160829073706/http://www.techrepublic.com/blog/windows-and-office/tag-your-files-for-easier-searches-in-windows-7/|arkivdato=29. august 2016|fornavn=Greg|etternavn=Schultz|forlag=[[TechRepublic]]}}</ref>

[[Multiplattform|Cross-plattform]]-filkoding standarder inkluderer [[Extensible Metadata Platform]] (XMP), en [[Liste over ISO-standarder|ISO-standard]] for å bygge inn metadata til populære bilde-, video- og dokumentfilformater, for eksempel [[JPEG|JPEG]] og [[Portable Document Format|PDF]], uten å bryte lesbarheten av programmer som ikke støtter XMP.<ref>{{Kilde www|url=https://www.iso.org/news/2012/03/Ref1525.html|tittel=Adobe Extensible Metadata Platform (XMP) becomes an ISO standard|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170310223841/https://www.iso.org/news/2012/03/Ref1525.html|arkivdato=10. mars 2017|fornavn=Elizabeth|etternavn=Gasiorowski-Denis|forlag=[[International Organization for Standardization]]}}</ref> XMP i stor grad erstatter den tidligere IPTC-Information Interchange Modell. Exif er en standard som angir bilde-og audio filformater som brukes av [[Digitalkamera|digitale kameraer]], inkludert noen metadata-tagger.<ref>{{Kilde bok|tittel=Digital preservation: putting it to work|etternavn=Płoszajski|fornavn=Grzegorz|dato=2017|utgiver=[[Springer-Verlag]]|isbn=9783319518008|redaktør-etternavn=Traczyk|redaktør-fornavn=Tomasz|serie=Studies in computational intelligence|utgivelsessted=New York|sted=New York|kapittel=Metadata in long-term digital preservation|kapittel-url=https://books.google.com/books?id=MJrlDQAAQBAJ&pg=PA15|doi=10.1007/978-3-319-51801-5_2|oclc=969844731}}</ref> TagSpaces er et open-source cross-platform program for tagging-filer, den skriver kodene inn i [[filnavn]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.makeuseof.com/tag/tag-youre-manage-files-linux-tagspaces/|tittel=Tag, you're it! How to manage files on Linux with TagSpaces|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161228100443/http://www.makeuseof.com/tag/tag-youre-manage-files-linux-tagspaces/|arkivdato=28. desember 2016|fornavn=Ivana Isadora|etternavn=Devcic|forlag=[[MakeUseOf]]}}</ref>

=== For et arrangement ===
En ''offisiell tag'' er et nøkkelord vedtatt ved arrangementer og konferanser for deltakerne til å bruke på sine web-publikasjoner, for eksempel bloggoppføringer, bilder av hendelsen, og presentasjonslysbilder.<ref>{{Kilde www|url=http://www.inc.com/tech-blog/twitter-hashtag-techniques-for-businesses.html|tittel=Hashtag techniques for businesses|besøksdato=10. mars 2017|fornavn=Curt|etternavn=Finch|forlag=[[Inc. (magazine)|Inc. Magazine]]}}</ref> søkemotorer kan deretter indekse dem til å gjøre relevante materialer knyttet til hendelsen søkbare på en ensartet måte. I dette tilfellet, er taggen en del av et kontrollert vokabular.

=== I forskning ===
En forsker kan jobbe med en stor samling av elementer (for eksempel trykksitater, en bibliografi, bilder) i digital form. Hvis han/hun ønsker å knytte hver enkelt element med et lite antall temaer (for eksempel kapitler i en bok, eller sub-temaer av overordnet emne), så kan en gruppe tagger for disse temaene kan bli knyttet til hvert element<span class="cx-segment" data-segmentid="168"> i en større samling.<ref>{{Kilde www|url=http://academhack.outsidethetext.com/home/2007/tagging-filesor-how-to-keep-research-organized/|tittel=Tagging files—or how to keep research organized|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160802081239/http://academhack.outsidethetext.com/home/2007/tagging-filesor-how-to-keep-research-organized/|arkivdato=2. august 2016|fornavn=David|etternavn=Parry}}</ref> </span><span class="cx-segment" data-segmentid="169">På denne måten lar fri-form klassifisering forfatteren håndtere det som ellers ville være uhåndterlige mengder informasjon.</span>
<ref>{{cite journal|last=Smith|first=Richard|date=desember 2010|title=Strategies for coping with information overload|journal=[[The BMJ]]|volume=341|pages=c7126|doi=10.1136/bmj.c7126|url=http://www.bmj.com/content/341/bmj.c7126|pmid=21159764}}</ref>

== Spesielle typer ==

=== Triple-koder ===
En '''trippel-tag,''' eller '''maskintag''' bruker en spesiell [[syntaks]] for å angi ekstra [[Semantikk|semantisk]] informasjon om koden, noe som gjør det enklere og mer meningsfylt for tolkning av et dataprogram.<ref>{{Kilde bok|tittel=OCEANS '11 MTS/IEEE Kona, Waikoloa, Hawaii, USA, 19–22 22 September 2011|etternavn=Bainbridge|fornavn=Scott|etternavn2=Page|fornavn2=Geoff|etternavn3=Jaroensutasinee|fornavn3=Mullica|etternavn4=Jaroensutasinee|fornavn4=Krisanadej|dato=September 2011|utgiver=[[IEEE]]|isbn=9781457714276|utgivelsessted=Piscataway, NJ|sted=Piscataway, NJ|kapittel=Towards a services based architecture for real time marine observing data|kapittel-url=http://ieeexplore.ieee.org/abstract/document/6106990/|oclc=777270556}}</ref> Triple markeringer består av tre deler: et namespace, et [[wiktionary:predicate|predikat]], og en verdi. For eksempel, <code><nowiki>geo:lang=50.123456</nowiki></code> er en kode for geografisk [[Lengdegrad|breddegrad]] koordinat hvis verdi er 50.123456. Denne trippel strukturen er lik [[Resource Description Framework]] model for informasjon.

Trippel-tag-formatet ble først utviklet for geolicious i november 2004,<ref>{{Kilde www|url=http://brainoff.com/weblog/2004/11/05/124|tittel=geo.lici.us: geotagging hosted services|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070428042415/http://brainoff.com/weblog/2004/11/05/124|arkivdato=28. april 2007|fornavn=Mikel|etternavn=Maron}}</ref> til å kartlegge [[Del.icio.us|Delicious]] bokmerker, og fikk en bredere aksept etter innføringen av Mapper og GeoBloggers til kartlegge [[Flickr|Flickr -]] bilder.<ref>{{Kilde www|url=http://geobloggers.com/archives/2006/01/11/advanced-tagging-and-tripletags/|tittel=Advanced Tagging and TripleTags|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071011024028/http://geobloggers.com/archives/2006/01/11/advanced-tagging-and-tripletags/|arkivdato=17. juni 2008|fornavn=Dan|etternavn=Catt|url-status=død}}</ref> I januar 2007 introduserte Aron Straup Takle på Flickr-begrepet ''machine tag'' som et alternativt navn for trippel-tags, for å legge til noen spørsmål og svar om formål, syntaks og bruk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.flickr.com/groups/api/discuss/72157594497877875/|tittel=Machine tags|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160420154054/https://www.flickr.com/groups/api/discuss/72157594497877875/|arkivdato=20. april 2016|fornavn=Aaron|etternavn=Straup Cope}}</ref>

Spesialisert metadata for geografisk identitet er kjent som ''geotagging''; maskintagger er også brukt til andre formål, for eksempel for å identifisere bilder tatt på en bestemt hendelse eller navngiving av arter ved hjelp av [[Binominal|binomiske nomenklatur]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.flickr.com/groups/encyclopedia_of_life/rules/|tittel=The Encyclopedia of Life Flickr group rules|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170210051254/https://www.flickr.com/groups/encyclopedia_of_life/rules/|arkivdato=10. februar 2017|forlag=[[Encyclopedia of Life]]}} Includes the required use of a taxonomy machine tag.</ref>

=== Hashtag ===
En hashtag, eller [[emneknagg]], er en slags metadata-tagg merket med prefikset <code>#</code>, noen ganger kjent som et «hash» - symbol. Denne formen for merking er brukt på mikroblogging og [[Nettsamfunn|sosiale nettverkstjenester]] som [[Twitter]], [[Facebook]], [[Google+]], [[VK]] og [[Instagram]].

=== Kunnskapstagger ===
En '''kunnskapstagg''' er en type [[Metadata|meta-informasjon]] som beskriver eller definerer noen aspekter av et stykke av informasjon (for eksempel et [[dokument]], [[digitalt bilde]], [[Tabell (database)|databasetabell]], eller [[Nettside|webside]]).<ref name="Panda-et-al-2012">{{Kilde bok|tittel=Computational social networks: tools, perspectives, and applications|etternavn=Panda|fornavn=Mrutyunjaya|etternavn2=El-Bendary|fornavn2=Nashwa|etternavn3=Salama|fornavn3=Mostafa A.|etternavn4=Hassanien|fornavn4=Aboul Ella|etternavn5=Abraham|fornavn5=Ajith|dato=2012|utgiver=[[Springer-Verlag]]|isbn=9781447140474|redaktør-etternavn=Abraham|redaktør-fornavn=Ajith|utgivelsessted=New York|sted=New York|kapittel=Computational social networks: tools, perspectives, and challenges|kapittel-url=http://www.softcomputing.net/csn12_chap1.pdf|doi=10.1007/978-1-4471-4048-1_1|oclc=798568503}}</ref> Kunnskapstagger er mer enn tradisjonelle ikke-hierarkisk søkeord eller emner; de er en type [[metadata]] som fanger opp kunnskap i form av beskrivelser, kategoriseringer, klassifikasjoner, [[semantikk]], kommentarer, notater, kommentarer, hyperdata, [[Hyperlenke|hyperkoblinger]], eller referanser som er samlet inn i tagg-profiler (en slags [[Ontologi (informatikk)|ontology]]). Disse taggprofilene refererer en informasjonskilde som ligger i et distribuert, og ofte heterogen, lagringsplass.

Kunnskapskoder er en del av en kunnskapsforvaltningsdisiplin som benytter Enterprise 2.0-metoder som lar brukere fange innsikt, kompetanse, attributter, avhengigheter, eller forhold som er forbundet med en dataressurs.{{Rp|251}}<ref name="Wiig">{{cite journal|last=Wiig|first=Karl M.|date=mars 1997|title=Knowledge management: an introduction and perspective|journal=[[Journal of Knowledge Management]]|volume=1|issue=1|pages=6–14|doi=10.1108/13673279710800682}}</ref> Ulike typer kunnskap som kan være fanget i kunnskapstagger, inkludert faktakunnskap (som finnes i bøker og data), konseptuell kunnskap (funnet i perspektiver og begreper), forventet kunnskap (som trengs for å gjøre vurderinger og hypotese), og metodisk kunnskap (utledet fra resonnement og strategier). Disse formene for [[kunnskap]] finnes ofte utenfor selve dataene og er avledet fra personlig erfaring, innsikt, eller kompetanse. Kunnskapstagger er ansett som en utvidelse av selve informasjonen som tilfører verdi, sammenheng og mening til informasjon. Kunnskapstagger er verdifulle for bevaring av organisatorisk intelligens som ofte går tapt på grunn av omsetning, for deling av kunnskap som er lagret i hodet av personer som er typisk isolert og utøylet av organisasjonen, og for å koble kunnskap som er ofte tapt eller ikke koblet til en informasjonskilde.<ref>{{cite journal|last1=Alavi|first1=Maryam|last2=Leidner|first2=Dorothy E.|date=februar 1999|title=Knowledge management systems: issues, challenges, and benefits|journal=Communications of the AIS|volume=1|issue=2es|pages=1|url=http://dl.acm.org/citation.cfm?id=374116.374117|publisher=[[Association for Information Systems]]}}</ref>

== Motivasjoner for å bruke tagger ==
Det er blitt gjort flere forsøk på å forstå hvorfor og hvordan brukere tagger informasjon. Strohmaier et al. fant at man kan skille mellom to typer som enten er motivert av kategorisering eller beskrivelse<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Understanding why users tag: A survey of tagging motivation literature and results from an empirical study|publikasjon=Web Semantics: Science, Services and Agents on the World Wide Web|doi=10.1016/j.websem.2012.09.003|url=https://dx.doi.org/10.1016/j.websem.2012.09.003|fornavn=Markus|etternavn=Strohmaier|etternavn2=Körner|fornavn2=Christian|etternavn3=Kern|fornavn3=Roman|språk=en|bind=17|sider=1–11|besøksdato=2017-12-06}}</ref>. Andre har funnet at hvis brukere har et publikum for innholdet de tagger, vil de genere og bruke tagger i mye større grad enn brukere som ikke er motivert av et publikum<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Why Do People Tag?: Motivations for Photo Tagging|publikasjon=Commun. ACM|doi=10.1145/1785414.1785450|url=http://doi.acm.org/10.1145/1785414.1785450|dato=juli 2010|fornavn=Oded|etternavn=Nov|etternavn2=Ye|fornavn2=Chen|serie=7|bind=53|sider=128–131|issn=0001-0782|besøksdato=2017-12-06}}</ref>. Derfor viser forskning at tagger også kan reflektere hva som motiverer brukere for å tagge. Disse motivasjonene inkluderer personlig håndtering av filer, deling av filer, meningsuttrykk, oppmerksomhet eller for å vise seg frem, og aktivisme. Det er både individuelle og sosiale motivasjoner bak de forskjellige måtene å bruke tagger på<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=HT06, Tagging Paper, Taxonomy, Flickr, Academic Article, to Read|publikasjon=Proceedings of the Seventeenth Conference on Hypertext and Hypermedia|doi=10.1145/1149941.1149949|url=http://doi.acm.org/10.1145/1149941.1149949|dato=2006|fornavn=Cameron|etternavn=Marlow|etternavn2=Naaman|fornavn2=Mor|etternavn3=Boyd|fornavn3=Danah|etternavn4=Davis|fornavn4=Marc|utgiver=ACM|sider=31–40|isbn=1595934170|besøksdato=2017-12-06}}</ref><ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Emerging Motivations for Tagging: Expression, Performance, and Activism|publikasjon=Tagging and Metadata for Social Information Organization Workshop, WWW07|url=http://wwwconference.org/www2007/workshops/paper_55.pdf|dato=2007|forfattere=Zollers, A.|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=|besøksdato=2017-12-06|arkiv-dato=2017-12-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171207013521/http://wwwconference.org/www2007/workshops/paper_55.pdf|url-status=yes}}</ref>. I sosiale sammenhenger bruker folk tagger for å nå frem til spesifikke mennesker og grupper, men også for å kommunisere sin identitet og interesser, og for å finne likesinnede mennesker og grupper<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Incorporating user motivations to design for video tagging|publikasjon=Interacting with Computers|doi=10.1016/j.intcom.2009.05.002|url=https://academic.oup.com/iwc/article/21/3/221/786571|dato=2009-07-01|fornavn=Lex|etternavn=van Velsen|etternavn2=Melenhorst|fornavn2=Mark|serie=3|bind=21|sider=221–232|issn=0953-5438|besøksdato=2017-12-06}}</ref>. Hashtag, eller [[Emneknagg|emneknagger]], blir brukt av mennesker som er motivert av oppmerksomhet, selvuttrykk, søke underholdning eller for bekvemmelighet<ref>{{Kilde artikkel|tittel=#HASHTAG: ATTENTION SEEKING AND SELF-EXPRESSION IN SOCIAL MEDIA|publikasjon=American Academy of Advertising|url=https://search.proquest.com/docview/1937673380/abstract/7F6405B62A7F4E6CPQ/1?accountid=12870|dato=2017|forfattere=Choi, Jung Hwa Lee, Eunji Choi, Tae Rang|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>. Ved å uttrykke seg selv gjennom tagger eller emneknagger er ofte gjenkjennbare av at de ofte er veldig lange, morsomme, «smarte», eller sarkastiske fraser<ref name=":0" />.

De som tagger for å uttrykke sin mening, bruker gjerne ord som: «vakker», «bra», «awesome», «dårlig» og lignende. Og dette kan gjøres for å vise andre hva de mener om slike produkter, eller for personlig kategorisering av objekter hvor taggeren ønsker å kategorisere tingene sine ut ifra hva hun mener om dem.

I de tilfeller hvor mennesker benytter seg av tagging for å kommunisere og vise frem identitet er det vanlig å knytte tagg-ordene til hvilken smak de har i forskjellige sammenhenger, gjerne bærer de preg av kreativitet eller lekenhet. Noen velger spesifikke tags for å kommunisere at de tilhører et spesifikt miljø, gruppe eller kultur. Marlow et al. (2006) forklarte dette fenomenet med at brukerne skriver seg selv inn i systemene ved bruk av tags<ref name=":1" />.

Det viser seg også at kvinner og menn bruker tagger forskjellig. Gjennom en studie av bruk av tagger på bildedelingstjenesten [[Instagram]], ble det funnet at kvinner i høyere grad bruker emosjonelle og positive ord, mens menn bruker mer informative ord. Store deler av denne studien viste at i sosiale kontekster er det mer vanlig at tagger ikke lenger blir brukt for å beskrive nøyaktig hva som befinner seg i objektet, i stedet beskriver de mer overordnede klassifisering og følelser.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Evaluating the descriptive power of Instagram hashtags|publikasjon=Journal of Innovation in Digital Ecosystems|doi=10.1016/j.jides.2016.10.001|url=https://doi.org/10.1016/j.jides.2016.10.001|fornavn=Stamatios|etternavn=Giannoulakis|etternavn2=Tsapatsoulis|fornavn2=Nicolas|serie=2|språk=en|bind=3|sider=114–129|besøksdato=2017-12-07}}</ref>.

== Fordeler og ulemper ==
I et typisk taggingsystem, er det ingen eksplisitt informasjon om meningen eller [[Semantikk|betydningen]] av hvert merke, og en bruker kan legge til nye tagger til et element like enkelt som å bruke eldre tagger. Hierarkiske klassifiseringssystemer kan ta lang tid å endre, og er forankret i kultur- og æra som skapte dem, i kontrast, fleksibilitet av tagging lar brukerne klassifisere sine egne samlinger av elementer på måter som de finner nyttig, men personlig utvalg av emner kan presentere utfordringer i søk og leting.

Når brukere fritt kan velge tagger (for å skape en [[Folksonomi|folksonomy]], i motsetning til å velge fra et kontrollert vokabular), kan den resulterte metadataen inkludere [[Homonym|homonyms]] (de samme taggene med forskjellig mening) og [[Synonym|synonymer]] (flere tags for det samme konsept), som kan føre til upassende forbindelser mellom elementer og ineffektive søking etter informasjon om et emne.<ref>{{cite journal|last1=Golder|first1=Scott A.|last2=Huberman|first2=Bernardo A.|date=April 2006|title=Usage patterns of collaborative tagging systems|journal=[[Journal of Information Science]]|volume=32|issue=2|pages=198–208|doi=10.1177/0165551506062337}}</ref> For eksempel, tag «orange» kan referere til [[Appelsin|frukt]] eller [[Oransje|farge]], samt enheter som knytter seg til en versjon av [[Linuxkjernen]] kan være merket «Linux», «kjernen», «Penguin», «programvare», eller en rekke andre emner. Brukere kan også velge tags som er ulike bøyninger av ord (for eksempel entall og flertall),<ref>{{Kilde www|url=http://keithdevens.com/weblog/archive/2004/Dec/24/SvP.tags|tittel=Singular vs. plural tags in a tag-based categorization system (such as del.icio.us)|besøksdato=10. mars 2017|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120510221217/http://keithdevens.com/weblog/archive/2004/Dec/24/SvP.tags|arkivdato=24. mai 2007|fornavn=Keith|etternavn=Devens|url-status=død}}</ref> som kan bidra til vanskeligheter i navigasjon hvis systemet ikke inkluderer stemming av markeringer under søking. Større skala folksonomier løser noen av problemene med tagging i og med at brukere av tagging systemer har en tendens til å legge tags til den nåværende bruken av «tag emner» innenfor disse systemene, og dermed bruke eksisterende tags for å enkelt lage koblinger til relaterte elementer. På denne måten kan folksonomier samlet utvikle en delvis tag konvensjon.

=== Kompleks systemdynamikk ===
Til tross for den tilsynelatende mangel på kontroll, har forskning vist at en enkel form for felles vokabular oppstår i sosial bokmerking-systemer. Samfunn som samarbeider i å definere tagger viser en form for kompleks systemdynamikk (eller selv-organiseringsdynamikk).<ref name="WWW07-ref">{{Kilde bok|tittel=Proceedings of the 16th international conference on World Wide Web, Banff, Alberta, Canada, May 08–12, 2007|etternavn=Halpin|fornavn=Harry|etternavn2=Robu|fornavn2=Valentin|etternavn3=Shepherd|fornavn3=Hana|dato=2007|utgiver=[[Association for Computing Machinery]]|isbn=9781595936547|serie=WWW '07|utgivelsessted=New York|sted=New York|kapittel=The complex dynamics of collaborative tagging|kapittel-url=http://www2007.org/papers/paper635.pdf|doi=10.1145/1242572.1242602|oclc=173331796}}</ref> Selv om det ikke eksisterer et sentralt kontrollert vokabular som begrenser handlingen til individuelle brukere, vil fordeling av tagger konvergere over tid til en stabil distribusjon av [[potenslov]]en. Når slike stabile fordelinger formeres, kan enkle [[folksonomi]]-vokabular trekkes ut ved å undersøke [[Korrelasjon|korrelasjoner]] som dannes mellom ulike tagger. I tillegg antyder forskning at det er lettere for [[maskinlæring]]-algoritmer å lære tagg-semantikk når brukere tagger «verbosely»—når de kommentere ressurser med et vell av fritt forbundet, beskrivende søkeord.<ref>{{Kilde bok|tittel=Proceedings of the 19th International Conference on World Wide Web, Raleigh, North Carolina, USA, April 26–30, 2010|etternavn=Körner|fornavn=Christian|etternavn2=Benz|fornavn2=Dominik|etternavn3=Hotho|fornavn3=Andreas|etternavn4=Strohmaier|fornavn4=Markus|etternavn5=Stumme|fornavn5=Gerd|dato=2010|utgiver=[[Association for Computing Machinery]]|isbn=9781605587998|serie=WWW '10|utgivelsessted=New York|sted=New York|kapittel=Stop thinking, start tagging: tag semantics emerge from collaborative verbosity|kapittel-url=http://wwwconference.org/proceedings/www2010/www/p521.pdf|doi=10.1145/1772690.1772744|oclc=671101543|besøksdato=2017-11-23|arkiv-dato=2017-08-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170810023232/http://wwwconference.org/proceedings/www2010/www/p521.pdf|url-status=yes}}</ref>

=== Spamming ===
Tagg-systemer åpne for publikum er også åpne for tagg-spam, der folk lager en overdreven rekke tagger eller tagger som ikke er relatert til et element (for eksempel en [[YouTube]] video) for å tiltrekke seg seere. Dette misbruket kan dempes ved hjelp av menneskelige eller statistiske identifisering av spamelementer.<ref>{{Kilde www|url=http://heymann.stanford.edu/tagspam.html|tittel=Tag spam|besøksdato=10. mars 2017|fornavn=Paul|etternavn=Heymann|forlag=[[Stanford University]]}}</ref> Antall tagger tillatt, kan også være begrenset til å redusere spam.

== Syntaks ==
Noen tagg-systemer består av en enkel tekstboks for å legge inn tagger, så for å være i stand til å [[Leksikalsk analyse|tokenize]] strengen, må man bruke en [[wiktionary:separator|separator]]. To populære separatorer er mellomrom og [[komma]]. For å aktivere bruk av skilletegnene mellom taggene må systemet gi rom for et høyere nivå av skilletegn (for eksempel [[anførselstegn]]) eller escape-tegn. Systemer kan unngå bruk av separatorer ved at bare én tagg blir lagt til hver widget om gangen, selv om dette gjør at det mer tidkrevende å legge til flere tagger.

En syntaks for bruk innenfor [[HTML]] er å bruke '''rel-tag''' microformat som bruker ''rel''-attributtet med verdi «tag» (det vil si, <code>rel="tag"</code>) for å indikere at den siden den linker til fungerer som en tagg for den aktuelle konteksten.<ref>{{Kilde www|url=http://microformats.org/wiki/rel-tag|tittel=Microformats wiki: rel='tag'|besøksdato=10. mars 2017}}</ref>

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Metadata]]
[[Kategori:Web 2.0]]