Redigerer Tage Erlander

{{Infoboks person med verv
| navn2 = Tage Fritiof Erlander
| verv = [[Liste over Sveriges statsministre|Sveriges statsminister]]
| periode = 1946–1969
| forgjenger = [[Per Albin Hansson]]
| etterfølger = [[Olof Palme]]
| verv2 = [[Sveriges socialdemokratiska arbetareparti#Partiledere|Socialdemokraterna]]s leder
| periode2 = 1946–1969
| forgjenger2 = [[Per Albin Hansson]]
| etterfølger2 = [[Olof Palme]]
| signatur = Tage Erlander Signature.svg
}}
'''Tage Fritiof Erlander''' (1901–1985) var en [[Sverige|svensk]] [[politiker]] ([[Sveriges socialdemokratiska arbetareparti|S]]). Han var [[Sveriges statsminister]] i perioden 1946–1969, og derved den lengstsittende regjeringssjef i et demokratisk land.<ref>{{Kilde bok|tittel=Political Leaders of Contemporary Western Europe: A Biographical Dictionary|etternavn=Wilsford|fornavn=David|år=1995|side=125}}</ref>

== Bakgrunn ==
Tage Erlander tok studenteksamen i [[Karlstad]] i 1920, og ble deretter student ved [[Lunds universitet]]. Her møtte han også kvinnen som senere skulle bli hans kone, studenten Aina Andersson. Sammen fikk de barna Sven (1934–2021) og Bo (1937–2014).

== Politisk liv ==
Som engasjert student fikk Erlander oppleve politiets brutalitet i møte med streikende arbeidere i 1923, og beskrev i sine memoarer dette som et avgjørende punkt for sin sympati for sosialdemokratiet. Han ble i 1928 medlem av Socialdemokraterna, og i 1932 ble han innvalgt i Den svenske riksdagens andrekammer.

I 1938 ble Erlander utnevnt til statssekretær i sosialdepartementet i [[Per Albin Hanssons første regjering|Per Albin Hanssons regjering]]. Mot slutten av [[andre verdenskrig]], i 1944, ble Erlander utnevnt som konsultativt statsråd i Hansson-regjeringen. Året etter ble han utnevnt til stillingen som ecklesiastikminister (kunnskapsminister).

=== Statsminister ===
Etter å ha innehatt vervet som statsminster i 10 år siden 1936, døde [[Per Albin Hansson]] uforventet i 1946. Erlander var på dette tidspunktet ikke veldig kjent i svensk politikk, men ble lansert som kandidat til ledervervet i [[Socialdemokraterna]] og dermed landets [[statsminister]]. Denne kampen vant han mot sosialminister [[Gustav Möller]], og Erlander skulle bli sittende 23 år sammenhengende, til 1969.

Som statsminister bygde Erlander videre på forgjengeren Per Albin Hanssons politiske idé om det svenske folkhemmet. Dette var en ideologisk fortelling om et [[Sverige]] som skulle romme alle dets innbyggere og være et nasjonalt hjem. Sverige sto i en særstilling blant de landene i Europa etter andre verdenskrig, ettersom landets innbyggere, byer og industri ikke var berørt av krigens herjinger. Sverige gjennomgikk i tiårene etter krigen derfor en omfattende økonomisk utvikling og en betydelig vekst. Erlander ble kjent for å ha oppfunnet begrepet «de stigende forventningers misnøye», et begrep som i [[Statsvitenskap|statsvitenskapen]] referer til folks økende forventinger i tråd med økende levekår.

Som statsminister var Erlander opptatt av sosiale reformer og utvidelse av den svenske [[Velferdsstat|velferdsstaten]]. Erlander var også en sterk tilhenger av nordisk samarbeid, og ønsket i diskusjonene om etableringen av [[NATO]], et nordisk forsvarssamarbeid.

De svenske sosialdemokratene gjorde meget gode valg under Erlanders ledelse, og ved hans siste valg som partileder oppnådde partiet rent flertall, med 50,1 % av stemmene.<ref>{{Kilde www|url=http://zetterberg.org/Papers/ppr1979j_dir/ppr1979j_01.htm|tittel=Sifjos väljerbarometer 1968–1978.|besøksdato=09.09.2022|arkiv-dato=2011-12-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111204073952/http://zetterberg.org/Papers/ppr1979j_dir/ppr1979j_01.htm|url-status=yes}}</ref> I 1969 varslet Erlander partiet at han ønsket å avgå som partileder og statsminister, og hans mangeårige rådgiver og samarbeidspartner [[Olof Palme]] ble hans etterfølger.

== Etter statsministervervet ==
Som avgått statsminister levde Erlander et tilbaketrukket liv sammen med sin kone Aina. I årene 1972–1982 utga Erlander sine [[Memoar|memoarer]] i seks bind. Paret bodde både i boligen som kalles Erlanderhuset i Stockholm, og i Erlandervillaen på det svenske sosialdemokratiske ungdomspartiet [[Sveriges socialdemokratiska ungdomsförbund|SSUs]] leirsted, Bommersvik.

Tage Erlander døde av hjertesvikt ved [[Karolinska Universitetssjukhuset|Huddinge sykehus]] den 21. juni 1985. Han ble 84 år.

== Litteratur ==
* A. Alsterdal, ''Tage Erlander'' (1968)
* P. Meurling, ''Tage Erlander'' (1953)
* S.U. Palme, ''Vår längste statsminister: En bok om Tage Erlander'' (1963)
* O. Ruin, ''I välfärdsstatens tjänst: Tage Erlander 1946–1969'' (1986)
* I. Öhman (utg.), ''Tage Erlander i närbilder'' (1986)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|sv}} [https://web.archive.org/web/20060618072737/http://www.tageerlander.org/ Det var på den tiden Tage Erlander styrte landet] – multimediapresentasjon om Tage Erlander

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Erlander, Tage}}
[[Kategori:Svenske statsministre]]
[[Kategori:Personer fra Munkfors kommun]]
[[Kategori:Svenske sosialdemokrater]]
[[Kategori:Alumni fra Lunds universitet]]
[[Kategori:Dagboksforfattere]]