Redigerer Tadsjikistan

{{Koord|38|37|N|71|07|E|type:country_region:TJ|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Jumhurij Tojikiston
| norsknavn = Republikken Tadsjikistan
| flagg = Flag of Tajikistan.svg
| våpen = Coat of arms of Tajikistan.svg
| våpenstørrelse = 61px
| motto = 
| språk = [[Tadsjikisk]], [[persisk]], m.fl.<sup>1</sup>
| hovedstad = [[Dusjanbe]]
| innbyggernavn = Tadsjiker, tadsjikisk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Tadsjikistans presidenter|President]]
| leder1p = [[Emomalii Rahmon]]
| leder2t = [[Liste over Tadsjikistans statsministere|Statsminister]]
| leder2p = [[Kokhir Rasulzoda]]
| arealrang = 92
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0,3
| befolkningsrang = 96
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Sovjetunionen]]
| uavhengighettid = [[9. september]] [[1991]]
| valuta = [[Tadsjikisk somoni]]
| valutakode = TJS
| tidssone = +5
| nasjonaldag = [[15. august]]
| nasjonalsang = [[Surudi milli]]
| ISO 3166 = TJ
| toppnivådomene = [[.tj]]
| plassering = Tajikistan
| kart = Ti-map.gif
}}
'''Republikken Tadsjikistan''' er et land i [[Sentral-Asia]]. Det har grenser til [[Afghanistan]], [[Kina]], [[Kirgisistan]] og [[Usbekistan]]. De største byene i Tadsjikistan er hovedstaden [[Dusjanbe]], deretter [[Khujand]] og [[Kulob]].

Tadsjikistan betyr ''[[tadsjiker|tadsjikenes]] land''.

== Naturgeografi ==
[[Fil:Peak Korzhenevskoi Pamir from Borodkina ridge at sunset.jpg|thumb|Tadsjikistan er land med mye fjell]]
[[Fil:Abdullatif Medreseh.jpg|thumb|Abdullatif (Abd-al-Latifa) Madrassa i Istaravshan]]

[[Fil:Emomali Rahmonov 2001Nov03.jpg|thumb|President [[Emomali_Rahmon|Emomalii Rahmon]]]]
[[Fil:Talco.jpg|thumb|Talco-fabrikken i Tursunzoda]]
[[Fil:Tajik woman selling bread.jpg|thumb|Brødsalg på torget]]
Tadsjikistan er landlåst og er den minste nasjonen i [[Sentral-Asia]] i areal. Landet har en 910 km lang grense mot Usbekistan og 630 km mot Kirgisistan i vest og nord. I øst er grensen mot Kina 430 km, og den lengste grenselinjen mot et annet land er i sør mot Afghanistan 1030 km.<ref>[http://www.stat.tj/en/img/2342f4d3bcc13e5b6247c13f8e1fe06c_1311130128.pdf Tajikistan in figures 2011] {{Wayback|url=http://www.stat.tj/en/img/2342f4d3bcc13e5b6247c13f8e1fe06c_1311130128.pdf |date=20110919121451 |df=iso }}</ref> I 2011 ble en hundre år gammel grensetvist avsluttet mellom Kina og Tadsjikistan. Tadsjikistan avga 1000 km² av et område i Pamir-fjellene til Kina.<ref>http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-pacific-12180567</ref>

Tadsjikistan er dekket av [[fjellkjede]]r som [[Pamir]] i øst som har noen av de høyeste fjellene i verden utenfor [[Himalaya]], og mer enn femti prosent av landet ligger mer enn 3000 moh. Totalt utgjør fjellområdene 93 % av Tadsjikistan. Det høyeste fjellet er [[Pik Ismail Samani]] (7&nbsp;495 meter over havet), som også var det høyeste fjellet i det tidligere [[Sovjetunionen]]. Andre større fjellområder er Zaravshan, Hissar og Alay. Laveste punkt er 300 meter over havet ved elven [[Syr-Darja]].

Elvene [[Pamir (elv)|Pamir]], [[Pjandzj]] og [[Amu-Darja]] danner grensen mellom Afghanistan og Tadsjikistan fra Zor Kul-sjøen i øst til helt i vest hvor Amu-Darja renner inn i Usbekistan. Totalt er det i Tadsjikistan flere enn 900 elver med en lengde på over 10 km, noe som utgjør en total lengde på mer enn 28&nbsp;500 km. De lengste elvene er Amu-Darja-Pjandzj, [[Zeravshan-elven|Zeravshan]], Bartang-Murgab-Oksu, [[Vakhsj]] og Kofarnihon.

Den største naturlige innsjøen i Tadsjikistan er [[Karakul]] (380 km²) i Pamir. Nest-størst i areal er Sarez-sjøen som ble dannet av et jordskred i 1911. Totalt er det ca. 1300 innsjøer som utgjør tilsammen 705 km². De fleste innsjøene ligger på rundt 3500 meter over havet. Den største kunstige innsjøen er [[Kairakkum]] (513 km²) nord i landet i Sughd. 

Det er flere enn 1000 registrerte isbreer i Tadsjikistan på over 1,5 km i lengde. Totalt utgjør isbreene 8476 km². Seksten isbreer er over 16 km lange, de to lengste er Fedchenko- og Grumm-Grzymailo-breene. I volum er imidlertid Nalivkin (8588 km³ og Vitkovsky (6882 km³) størst.

Verdens høyeste naturlige demning ligger i Tadsjikistan. Det er [[Usoi-demningen]] som ble dannet 1911 da et skred forårsaket av et jordskjelv blokkerte [[Murghab]]-elven og dannet [[Sarez]]-sjøen. Demningen er 567 m høy.<ref>[http://www.sciencemag.org/content/326/5960/1614.summary Science Magazine Vol. 326 no. 5960 side 1614-1617]</ref> Tadsjikistan har også verdens høyeste kunstige demning i [[Nurek-demningen]] (300 m høy) i [[Vakhsj]]-elven. En enda høyere demning er planlagt – [[Rogun-demningen]] i Vakhsj-elven med en høyde på 335 m.

Det største slettelandet i Tadsjikistan ligger i [[Ferganadalen]] lengst nord i landet.

=== Naturkatastrofer ===
Tadsjikistan er utsatt for naturkatastrofer av mange slag. Her er en oversikt over noen av de største naturkatastrofene som har rammet Tadsjikistan de siste hundre år<ref>{{Kilde www |url=http://www.adrc.asia/countryreport/TJK/TJKeng99/Tajikistan99.htm |tittel=Republic of Tajikistan Country Report 1999 |besøksdato=2011-08-09 |arkiv-dato=2013-06-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130605013505/http://www.adrc.asia/countryreport/TJK/TJKeng99/Tajikistan99.htm |url-status=død }}</ref>:

1907 – Karategin. Jordskjelv. [[Momentmagnitude]] 7,4. 12000 døde.<br />
1911 – Sarez. Jordskjelv. Sarez-sjøen ble dannet. Byen Usoi ble begravd og 90 døde.<br />
1949 – Khait. Jordskjelv. Momentmagnitude 7,5. 28 000 døde.<br />
1969 – Yaldamich. Kraftig vannføring i elv. 68 døde.<br />
1969 – Baljuvon. Steinskred. 480 døde.<br />
1977 – Isfara. Jordskjelv. Momentmagnitude 6.0<br />
1985 – Kairakum. Jordskjelv. Momentmagnitude 6.3.<br />
1984 – Djirgital. Jordskjelv. Momentmagnitude 5.7<br />
1989 – Hissar. Jordskjelv. 389 døde.<br />

For ytterligere å gi et bilde av forholdene, refereres her tallene fra 1998 og 2010:<br />
1998: 164 naturkatastrofer registrert. Av dette var 9 jordskjelv, 22 oversvømmelser, 97 fjellskred eller tilfeller med kraftig vannføring i elven, 25 jordskred. 134 døde.<br />
2010: 195 naturkatastrofer registrert. 49 døde.<ref>http://news.tj/en/news/78-natural-disasters-reported-tajikistan-h1-2011{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Ifølge [[Verdensbanken]] utsettes Tadsjikistan i gjennomsnitt av store og små hendelser for ca. 50 000 jordskred, 5 000 jordskjelv og hundrevis av snøskred og oversvømmelser hvert år. Europakommisjonens Avdeling for Humanitær bistand (ECHO) har kommet fram til at naturkatastrofer har drept 2 500 og berørt 5,5 millioner mennesker (ca. 10 % av befolkningen) i Sentral-Asia det siste tiåret.<ref>http://www.irinnews.org/report.aspx?reportid=73367</ref>

== Demografi ==
Tadsjikistan hadde pr 1.1.2011 en befolkning på 7&nbsp;616&nbsp;800.<ref>[http://www.stat.tj/en/img/2342f4d3bcc13e5b6247c13f8e1fe06c_1311130128.pdf Tajikistan in figures 2011] {{Wayback|url=http://www.stat.tj/en/img/2342f4d3bcc13e5b6247c13f8e1fe06c_1311130128.pdf |date=20110919121451 |df=iso }}</ref> Den største etniske gruppen er [[tadsjiker|tadsjikene]] (69%), men der er også en betydelig minoritet av [[usbekere]] (25%) og en liten befolkning [[russere]] (3%) som har blitt mindre på grunn av emigrasjon. [[Pamirene]] i [[Badakhshan (provins)|Badakhshan]] blir regnet for å tilhøre en større gruppe tadsjiker. Det offisielle språket er [[tadsjikisk]], mens [[russisk]] hovedsakelig er forretningsspråket og blir brukt innen styre av landet. Selv om tadsjikene og usbekene nå blir klassifisert som separate etniske grupper, på grunn av deres språk, er dette et relativt nytt fenomen og stammer fra erobringen av Sentral-Asia av det russiske riket i det 19.århundret. Til tross for sin fattigdom har Tadsjikistan en høy grad av leseferdighet – det er anslått at 98&nbsp;% av befolkningen kan lese og skrive. Mesteparten av befolkningen følger [[sunniislam]], selv om et betydelig antall [[sjiaislam|sjiamuslimer]] i tillegg er til stede. Forventet levealder er 68,4 år.

== Historie ==
De første menneskene bosatte seg i landet som nå er Tadsjikistan for 6000 år siden. Landet har vært under styret til forskjellige imperier opp gjennom historien, men har for det meste tilhørt [[Det persiske riket]]. Før Kristus var det del av [[Baktria]]-imperiet. [[Arabere]] tok med seg [[islam]] i det 7.århundret. [[Samanidene|Samanide-riket]] erstattet araberne, men ble til slutt selv fordrevet av [[tyrkere|tyrkiske]] erobrere. [[Mongolene]] tok senere kontroll over området, og Tadsjikistan ble del av [[Bukhara]]-[[emir]]atet. 

I det 19.århundret, begynte det russiske imperiet å ekspandere og spredte seg inn i [[Sentral-Asia]]. Russerne fikk kontroll over Tadsjikistan. Etter at [[tsar]]en ble styrtet i [[1917]], førte tadsjikisk gerilja krig mot [[bolsjevik]]armeer i et desperat forsøk på å beholde uavhengigheten. Bolsjevikene fikk overtaket etter fire år med krig, da [[moské]]er og landsbyer ble brent til grunnen og befolkningen ble kraftig undertrykket.

Som en del av [[Sovjetunionen]], ble Tadsjikistan opprinnelig gruppert med det som nå er [[Usbekistan]] i den tadsjikiske autonome SSR, før den [[tadsjikiske SSR]] ble opprettet i 1924. Republikken forble akterutseilt i forhold til andre sovjetrepublikker med tanke på levestandard, utdanning og industri. I 1970-årene begynte islamske undergrunnspartier å ta form og samlet tadsjiker mot Sovjet, men virkelige forstyrrelser skjedde ikke før [[1990]]. Året etter kollapset Sovjetunionen, og Tadsjikistan erklærte seg uavhengig 9. september 1991.

Nasjonen havnet nesten umiddelbart i borgerkrig som involverte ulike fraksjoner som bekjempet hverandre. Disse fraksjonene ble ofte preget av stammetilhørigheter. [[Emomali_Rahmon|Emomali Rahmonov]] var den første lederen av nasjonen, og han hersker fortsatt. Han har blitt beskyldt for etnisk rensing mot andre etniske grupper i løpet av borgerkrigen. I [[1997]] ble en våpenhvile inngått mellom Rahmonov og opposisjonspartier (Forent Tadsjiksk Opposisjon). Fredelige valg ble holdt i 1999, men de ble rapportert av opposisjonen som urettferdige, og Rahmonov ble gjenvalgt nesten enstemmig. [[Russland|Russiske]] tropper er fortsatt stasjonert i sørlige Tadsjikistan, for å bevokte grensen mot [[Afghanistan]]. Etter [[terrorangrepet 11. september 2001]] har også [[USA|amerikanske]] tropper vært stasjonert i landet. 

21. juni 2007 ble to norske offiserer fra det norske forsvaret drept av en 20 år gammel mann som kjørte på dem med bil i meget stor hastighet.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.2775112</ref>

== Politikk og administrasjon ==
Nesten umiddelbart etter uavhengigheten ble Tadsjikistan kastet ut i en borgerkrig med forskjellige fraksjoner som bekjempet hverandre. Det er påstått at ulike fraksjoner var støttet av [[Russland]] og [[Iran]]. Alle med unntak av 25 000 av den mer enn 400 000 etniske russiske mellomklassen flyktet til Russland. I 1997 hadde krigen kjølnet, og en sentral regjering begynte å ta form. 

Tadsjikistan er offisielt en republikk og holder presidentvalg og parlamentsvalg, men det har aldri vært holdt et valg som er blitt vurdert som fritt og rettferdig av vestlige observatører. De siste valgene foregikk i 2010, og som ved flere tidligere valg, tror altså internasjonale valgobservatører at de er blitt fikset. Mange anklager fra opposisjonspartier sier at president Emomali Rakhmonov griper inn i valgprosessen.<ref>http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.7016782</ref>

I parlamentet har opposisjonsgrupper ofte kommet på kant med det styrende partiet, men dette har ikke ført til alvorlig ustabilitet.

Den økonomiske krisen 2007-2009 og voksende væpnet motstand gjør imidlertid situasjonen usikker. Internasjonale observatører har advart mot at Tadsjikistan begynner å se ut som en stat som forfaller, og med et stadig dårligere fungerende statsapparat.<ref>{{Kilde www |url=http://www.landguiden.se/Lander/Asien/Tadzjikistan/Aktuell-Politik |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-04 |arkiv-dato=2013-07-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130729052017/http://www.landguiden.se/Lander/Asien/Tadzjikistan/Aktuell-Politik |url-status=yes }}</ref>

Ifølge tadsjikisk statsborgerlov av 1995 vil en borger som har vært ute av landet i mer enn fem år og som ikke har registrert seg på tadsjikisk utenriksstasjon i denne perioden uten lovlig grunn, miste sitt statsborgerskap. Imidlertid praktiseres ikke denne bestemmelsen i stor utstrekning.<ref>http://www.landinfo.no/asset/1278/1/1278_1.pdf</ref>

I november 2009 ga myndighetene [[amnesti]] til 10 000 fanger som en markering av 15-årsdagen for grunnloven. I 2011 var det 20 år siden Tadsjikistan ble selvstendig, og i den anledning fikk 15 000 fanger amnesti.<ref>{{Kilde avis|tittel=World Report 2012: Rights Trends in World Report 2012: Tajikistan|avis=Human Rights Watch|url=https://www.hrw.org/world-report/2012/country-chapters/tajikistan|besøksdato=2018-07-28|dato=2012-01-22|språk=en}}</ref>

I 2011 kom, ved starten av [[Ramadan]], en lov som forbyr de fleste unge i landet under 18 år å be under [[fredagsbønn]]en i landets [[Moské|moskeer]]. Myndighetene sier hensikten er å hindre religiøs ekstremisme. Loven tillater unge som studerer ved statlige religiøse skoler å delta i moskeene, men andre får kun lov til å be i moskeer ved religiøse festivaler og begravelser.<ref>http://www.rferl.org/content/tajik_president_signs_law_banning_children_from_mosques/24285911.html</ref>

=== Administrativ inndeling ===
Tadsjikistan er delt inn i [[region]]er, eller [[provins]]er (entall ''viloyat'', flertall ''viloyatho'') (administrasjonssenter i parenteser)

*[[Khatlon]] ''Viloyati Khatlon'' ([[Qurghonteppa]])
*[[Sughd]] ''Viloyati Sughd'' ([[Khujand]])
*[[Distrikter underlagt republikken]] ([[Dusjanbe]])

og en autonom provins (viloyati mukhtor)
*[[Kuhistoni Badakhshon autonome provins]] ''Viloyati Mukhtori Kuhistoni Badakhshon'' ([[Khorugh]]).

I tillegg har området som har hovedstaden [[Dusjanbe]] ingen administrasjonsinndeling på viloyatnivå.

De største byene i Tadsjikistan er:
{| class="wikitable"     
! Nr
! Navn
! Folketelling 1989<ref name=census1989>[http://demoscope.ru/weekly/ssp/sng89_reg2.php Resultater fra folketellingen 1989]</ref> 
! Folketelling 2000<ref name=census2000>[https://web.archive.org/web/20050211162447/http://tajikistan.ru/stat.htm  О первых итогах всеобщей переписи населения 2000 года]</ref>
! Estimat 2007<ref>''Population of the Republic of Tajikistan as of 1 January 2008'', State Committee of Statistics, Dushanbe, 2008</ref>
! Region/provins
|-----
| align=right | 1. 
| [[Dusjanbe]]
| align=right | 595,820
| align=right | 562,000 
| align=right | 679,400 
| [[Dusjanbe]] 
|-----
|align=right | 2. 
| [[Khujand]]
| align=right | 160,458
| align=right | 149,000 
| align=right | 155,900 
| [[Sughd]] 
|-----
|align=right | 3. 
| [[Kulob]]
| align=right | 74,456
| align=right | 78,000
| align=right | 93,900 
| [[Khatlon]] 
|-----
|align=right | 4.
| [[Qurghonteppa]]
| align=right | 58,505 
| align=right | 60,000
| align=right | 71,000 
| [[Khatlon]] 
|-----
|align=right | 5. 
| [[Istaravshan]]
| align=right | 45,763
| align=right | 51,000 
| align=right | 60,200 
| [[Sughd]] 
|-----
|align=right | 6. 
| [[Vahdat (town)|Vahdat]]
| align=right | 45,731 
| align=right | 44,000 
| align=right | 49,100
| [[Distrikter underlagt republikken]]
|-----
|align=right | 7. 
| [[Konibodom]]
| align=right | 37,841
| align=right | 45,000 
| align=right | 47,100 
| [[Sughd]] 
|-----
|align=right | 8. 
| [[Tursunzoda]]
| align=right | 40,593 
| align=right | 39,000 
| align=right | 44,200 
| [[Distrikter underlagt republikken]]
|-----
|align=right | 9. 
| [[Isfara]]
| align=right | 34,524
| align=right | 37,000
| align=right | 40,600
| [[Sughd]] 
|-----
|align=right | 10. 
| [[Panjakent]]
| align=right | 27,903
| align=right | 33,000 
| align=right | 35,900 
| [[Sughd]] 
|-----
|align=right | 11. 
| [[Khorugh]]
| align=right | 20,318
| align=right | 28,000 
| align=right | 29,000 
| [[Kuhistoni Badakhshon]]
|}

== Næringsliv ==
Tadsjikistan er det fattigste av de tidligere sovjetstatene og det nest fattigste landet i Asia.<ref>https://www.gfmag.com/global-data/economic-data/the-poorest-countries-in-the-world</ref> Eksportinntektene er helt avhengige av [[bomull]] og [[aluminium]], og dette gjør at endringer i prisene i utlandet får store konsekvenser. Aluminium er landets største eksportvare til tross for at råvaren [[bauxitt]] importeres.<ref>{{Kilde www |url=http://www.landguiden.se/Lander/Asien/Tadzjikistan/Utrikeshandel |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-04 |arkiv-dato=2013-07-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130729040550/http://www.landguiden.se/Lander/Asien/Tadzjikistan/Utrikeshandel |url-status=yes }}</ref> Smelteverket TALCO (Tajik Aluminum Company) i [[Tursunzoda]] står alene for over halvparten av eksportinntektene. TALCO er den største aluminiumsfabrikken i Sentral-Asia, og en av de største i hele verden. Fabrikken bruker 40% av elektrisiteten i Tadsjikistan.

Internasjonal hjelp har vært en betydelig støttekilde etter borgerkrigen i form av rehabiliteringsprogram som også var med på å bevare freden. Internasjonal hjelp trengtes også i 2001 for å takle det andre året på rad med alvorlig tørke som resulterte i fortsatt mangel på matproduksjon. [[21. august]] [[2001]] annonserte [[Røde Kors]] at tørke rammet Tadsjikistan og ba om internasjonal hjelp til Tadsjikistan og [[Usbekistan]].

{| class="wikitable"
! Økonomiske [[nøkkeltall]]
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| [[BNP]]
|2,81 mrd US$
|
| 2006, ''WTO Trade Profiles''
|-
| BNP (vekst) ([[Verdensbanken]])
|  7,50 %
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Konsumpriser
| 20,34 %
|     
| 2006, ''UN Statistics''
|-
| [[Handelsbalanse]] 2005
| -0,43 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Handelsbalanse 2006
| -0,61 mrd US$
|
| 2006, ''WTO Trade Profiles''
|-
| [[Betalingsbalanse]] 2005
|  -0,02 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse 2006
|  -0,02 mrd US$ 
|  
| 2006, ''WTO Trade Profiles''
|-
| [[Utviklingshjelp]]
|  0,24 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Emigrantoverføringer
| 1,04 mrd US$
| 37,0 %
| 2006, ''IFAD'' / Inter-American Development Bank
|-
| BNP per innb
|  360 US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|}

[[Korrupsjon]] er et stort problem i Tadsjikistan. På Transparency Internationals korrupsjonsindeks for 2009 havnet Tadsjikistan på 158.-plass av 180 land, hvor plass 180 er det mest korrupte.
Et statlig tadsjikisk forskningssenter, hevder i en rapport fra 2006 at korrupsjon er utbredt innenfor områder som domstolene, lokal administrasjon og politiet. Bestikkelser er vanlig blant offentlige ansatte; blant ansatte i domstolene, skattevesenet, passkontorene, trafikkpolitiet, og også blant lærere og leger. Man kan blant annet kjøpe karakterer ved universiteter som viser ”bestått”, studieplasser ved medisinstudiet, førerkort (ca. 200 amerikanske dollar), og fritak fra [[militærtjeneste]] (ca. 800 amerikanske dollar).<ref>http://www.landinfo.no/asset/1552/1/1552_1.pdf</ref>

== Kultur ==
Kulturen i Tadsjikistan var opprinnelig delt med Usbekistans, men i løpet av kommuniststyret ble sammensetningen av kulturen endret av sovjetlederne som innførte kunstige grenser og nasjonalstaten, som var fremmed for området. Det har ikke bare vært ødeleggende riktignok, siden Tadsjikistan ble kjent for sine teater og kjente romanforfattere i sovjettiden. Blant disse forfatterne var personer som arbeidet for å foredle det tadsjikiske språket ved å binde det mer sammen med [[persisk]] og fjernet mange [[arabisk språk|arabiske]] låneord.

De fleste innbyggerne i Tadsjikistan er [[muslim]]er. Islams innvirkning har økt de siste årene og var en sterk bindingskraft i løpet av Tadsjikistans kamp mot sovjetisk styre og i løpet av borgerkrigen. Historisk knyttes mye av den tadsjikiske kulturen til den persiske historien i regionen. Persiske forfattere, forskere og diktere som [[Ibn Sina]] (Avicenna), [[Firdausi]], [[Rudaki]] og [[Omar Khayyam]] er spesielt avholdt.

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* Ruinene i [[Sarazm]]<ref>{{url=https://whc.unesco.org/en/list/1141|tittel=Proto-urban Site of Sarazm|utgiver=UNESCO|besøksdato=20. februar 2024}}</ref>
* [[Tadsjiker|Tajik]] nasjonalpark<ref>{{url=https://whc.unesco.org/en/list/1252|tittel=Tajik National Park (Mountains of the Pamirs)|utgiver=UNESCO|besøksdato=20. februar 2024}}</ref>
* [[Silkeveien]]: Zarafshan-Karakum-korridoren<ref>{{kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/1675|tittel=Silk Roads: Zarafshan-Karakum Corridor|utgiver=UNESCO|besøksdato=20. februar 2024}}</ref>
* Tugay-skogen i Tigrovaya Balka naturreservat<ref>{{kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/1685|tittel=Tugay forests of the Tigrovaya Balka Nature Reserve|utgiver=UNESCO|besøksdato=20. februar 2024}}</ref>

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2003 – [[Shashmaqom]]-musikk (jødisk improvisasjonsmusikk)
* 2009 – [[Norouz]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://ich.unesco.org/en/RL/nawrouz-novruz-nowrouz-nowrouz-nawrouz-nauryz-nooruz-nowruz-navruz-nevruz-nowruz-navruz-01161|tittel=Nawrouz, Novruz, Nowrouz, Nowrouz, Nawrouz, Nauryz, Nooruz, Nowruz, Navruz, Nevruz, Nowruz, Navruz - intangible heritage - Culture Sector - UNESCO|besøksdato=2017-12-23|språk=en|verk=ich.unesco.org}}</ref>

* 2016 – [[Oshi Palav]], et tradisjonelt måltid

* 2018 – [[Chakan]], broderikunst

* 2021 – [[Falak]] tradisjonelle folkloremusikk

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{globalis|Tadsjikistan}}

{{OIC}}
{{Samveldet av uavhengige stater}}
{{WTO}}
{{asia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tadsjikistan| ]]
[[Kategori:Sentral-Asia]]
[[Kategori:Samveldet av uavhengige stater]]