Redigerer TMD

'''Temporomandibulær dysfunksjon''' '''(TMD)''' er en samlebetegnelse på [[akutt]] eller [[kronisk]] [[inflammasjon]] idet temporomandibulære [[ledd]] som forbinder underkjeven til [[hodeskallen]]. Dysfunksjonen med sine symptomer kan føre til kraftig smerte og bevegelseshemming. Pga. at tilstanden beveger seg inn i flere profesjonsområder, derav tannlege, nevrolog, kiropraktor, fysioterapeut og psykolog, finnes det flere ulike måter å angripe problemet på.

TMJ, eller kjeveleddet, kan inneha mange av de tilstander som man ellers finner i andre ledd i kroppen. Det være seg [[ankylose]], [[artritt]], [[artrose]], [[traume]], [[dislokalisering]] og [[neoplasi]].

== Symptomer på TMD ==
Symptomer på TMD kan variere kraftig og være svært komplekse. Ofte vil vi finne et klinisk bilde med kombinasjon av flere symptomer fra flere TMJ-komponenter: [[Muskler]], [[nerver]], [[ligamenter]], [[bein]], [[bindevev]] og [[tenner]]. Øresmerter assosiert med hevelse i omliggende vev er også et tegn på TMD.

=== Muskler ===
Muskulære symptomer er de vanligste tegn på tilstanden. De to vanligste observasjoner er [[smerte]] og dysfunksjon. Dysfunksjon kan manifestere seg som [[trismus]], begrenset gapeevne, og graderes fra mild til alvorlig. I milde former kan dette beskrives som lyder fra leddet ved åpne- og lukkebevegelse. Dette kan skyldes overbelastning av muskulatur ved overdreven tygging (tyggegummi, neglebiting) eller gnissing ([[bruxisme]]).

Enhver dysfunksjon i muskulatur kan føre til endring i tennenes [[okklusjon]]. Dette kan føre til økt belastning på enkelttenner og manifestere seg som slitasje eller til og med [[tannverk]]. Dette demonstrerer en av mange sammenhenger mellom TMJ, muskler og okklusjon.

=== Kjeveledd, TMJ ===
[[Fil:Gray311.png|thumb|Anatomisk oppbygging av kjeveleddet med navngitte komponenter.]][[Kjeveleddet]] er et av kroppens mest komplekse [[ledd]]. Ulikt fra de fleste andre ledd i kroppen har kjeveleddet, i tillegg til rotasjonskomponenten, også en annen komponent, nemlig [[translasjon]] langs tuberculum articulare. Slitasje på både bein og [[brusk]] er vanlig å observere ved TMD. Klikking og [[krepitasjon]] fra kjeven, sammen med devierende åpne- og lukkebevegelse er en naturlig følge dersom leddhodet har feil posisjon. Dette fører til at bruskskiven som ligger mellom leddhodet og [[kraniet]] blir forskjøvet, enten [[anteriort]] eller [[medialt]].

I et friskt ledd vil ikke noen av kontaktflatene (bein og brusk) ha aktive [[smertereseptorer]]. Smerter vil derfor komme fra omliggende vev. Dersom smerten kommer fra selve leddet vil [[reseptorer]] automatisk begrense kjevens bevegelse. Videre kan [[kronisk]] inflammasjon gi konstante smerte, også når kjeven ikke er i bevegelse.

Pga kjeveleddets nærhet til øret, kan TMJ-smerte ofte bli blandet med smerter fra øret. Disse smertene er rapportert i svært mange tilfeller, og vanligste klage er [[øreverk]]. Alvorlig TMD kan i enkelte tilfeller føre til sekundær øreverk. Adekvat behandling kan i disse tilfellene lindre symptomer fra øret, eksempelvis smerter/[[øresus]]. På tross av slike kliniske funn, er det mange klinikere som betviler at TMD-behandling kan lindre symptomer fra øret.

=== Tenner ===
Feil med tenner og okklusjon kan bidra til å utvikle/forverre TMD. Tannmobilitet og tanntap kan komme grunnet økt muskulær aktivitet og vice versa. Slike endringer i okklusjon kan føre til at sammenhengen mellom tenner, muskler og ledd endres. Inflammasjon i tannens pulpa, [[pulpitt]], kan også komme dersom tannslitasjen er ekstrem.

== Utløsende faktorer ==
Mange eksterne faktorer kan utøve unødig stress på TMJ. Blant disse er:

Ekstrem åpning av kjeven utover bevegelsesgrenser kan skape stress. Aggressiv eller gjentatt lateral eller prutruderende bevegelse, nattlig eller under fysisk aktivitet kan føre til malokklusjon og muskelbelastning. Dette kan også skyldes:

# Endret okklusjon grunnet uteblitt tannbehandling eller traumer.
# Talevaner som gir unormal kjevebevegelse.
# Overdreven tygging av tyggegummi eller negler.
# Overdreven kjevebevegelse i forbindelse med fysisk aktivitet.
# Repetert ukontrollert kjevebevegelse i forbindelse med bruxisme.
# Konsum av store matvarer.

Noen nylige studier har i tillegg avdekket en statistisk sammenheng mellom TMD og whiplash-skade, samt bipolare lidelser.

== Behandling ==

=== Restaurering av tannsettets okklusjon ===
Dersom okklusjonen er kompromittert grunnet uteblivende tannbehandling, periodontal sykdom eller traume, må adekvat okklusjon gjenvinnes gjennom restorativ behandling.

=== Smertelindring ===
En initiell behandling med tilpasset, hard [[bittskinne]] vil i mange tilfeller gi smertelindring, samt gjenvinne tapt funksjon i kjeveleddet. Noen ganger er situasjonen så akutt at det ikke lar seg fremstille en slik skinne. Da vil muskelavslappende og/eller smertestillende medikamenter benyttes for å komme i gang med bittskinnebehandling. Såkalt varm/kald behandling kan også myke opp muskulatur og gi økt blodtilstrømming til leddet, og derfor gi lindring av smerte.

=== Langtidsbehandling ===
Før en går i gang med å gjennombygge okklusjon er det viktig at det foretas en grundig undersøkelse og kartlegger alle faktorer som kan spille en rolle for TMD. Dette innebærer en grundig pasienthistorie, samt en grundig undersøkelse hos tannlege. Denne bør kartlegge varighet og omfang av symptomer, samt tidligere behandlinger og dets effekter. Medisinske funn, tidligere traumer og kartlegging av uvaner kan spille en viktig rolle. Unormal føring av underkjeven kan ha stor påvirkning av muskulatur. Dette kan for eksempel være gnissing, neglebiting eller annen uvane der det bites kant-i-kant. I slike tilfeller vil palpering av muskulatur være smertefullt.

En flat, heldekkende bittskinne i underkjeven vil ofte kunne gi lindring av muskulære symptomer, samt spare tannslitasje. Dette vil også i de fleste situasjoner gi en positiv effekt på leddhodets plassering i leddet. I noen tilfeller må det lages en reposisjoneringplate for å få tilstrekkelig effekt i leddet.
<!-- 
Resten blir oversatt fortløpende.
According to the National Institute of Dental and Craniofacial Research (NIDCR) of the National Institutes of Health (NIH), TMJ treatments should be reversible whenever possible. That means that the treatment should not cause permanent changes to the jaw or teeth.[18][19] Examples of reversible treatments are:

* [[Reseptfrie]] medikamenter, som NSAID, brukt ifølge vedlegg.
* [[Reseptbelagte]] medikamenter foreskrevet av helsepersonell.
* Muskeløvelser og tungeøvelser, beskrevet av helsepersonell.
* [[Bittskinne]]behandling, hard heldekkende skinne. En slik skinne kan brukes heltid dersom den er veltilpasset. Dersom skinnen øker smertebildet, stopp bruken og ta kontakt med behandlende tannlege. Unngå bruk av ferdigproduserte tannbeskyttere, da disse gjerne kan forverre situasjonen.

What may be concluded is that there are various treatment modalities which a well-trained experienced dentist may employ to relieve symptoms and improve joint function. They include:

* Manual adjustment of the bite by grinding the teeth
* Mandibular repositioning splints which move the jaw, ligaments and muscles into a new position and myofunctional therapy
* Reconstructive dentistry
* Orthodontics
* Arthocentesis
* Surgical repositoning of jaws to correct congenital jaw malformations such as prognathism and retrognathia
* Replacement of the jaw joint(s) or disc(s) with TMJ implants (This should be considered only as a treatment of last resort.)

Attempts in the last decade to develop surgical treatments based on MRI and CAT scans now receive less attention. These techniques are reserved for the most recalcitrant cases where other therapeutic modalities have changed. Exercise protocols, habit control, and splinting should be the first line of approach, leaving oral surgery as a last resort. Certainly a focus on other possible causes of facial pain and jaw immobility and dysfunction should be the initial consideration of the examining oral-facial pain specialist, oral surgeon or health professional. One option for oral surgery, is to manipulate the jaw under general anaesthetic and wash out the joint with a saline and anti-inflammatory solution in a procedure known as arthrocentesis.[20] In some cases, this will reduce the inflammatory process. -->

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.kunnskapssenteret.no/Nyheter/Mangler+god+dokumentasjon+om+effekt+av+kirurgi+ved+kjeveleddsdysfunksjon.17333.cms Oppsummert forskning fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Effekt av kirurgisk behandling for personer med temporomandibulær dysfunksjon]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/Diagnostikk+av+temporomandibul%C3%A6re+tilstander.18802.cms?threepagenor=1 Oppsummert forskning fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Diagnostikk av temporomandibulære tilstander]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
{{Autoritetsdata}}

{{helsenotis}}
[[Kategori:Odontologi]]
[[Kategori:Anatomi]]