Vis kilden til T-celler

[[Fil:Red White Blood cells.jpg|miniatyr|[[Skanningelektronmikroskopi]]-bilde av en T-celle (høyre), en [[blodplate]] (i midten) og en [[rød blodcelle]] (venstre).]]
'''T-celler''' eller '''T-lymfocytter''' er [[hvite blodceller]] som utgjør en viktig del av det [[ervervet immunforsvar|ervervede]] [[immunforsvar]]et. 

T-cellen, [[B-celle]]n og den [[naturlig drepercelle|naturlige drepercellen]] er til sammen [[lymfocytter|lymfocyttene]] i immunforsvaret, og T-cellen kan skilles fra de andre ved at den har en [[T-cellereseptor]] på [[cellemembran]]en. T-celler kan kun kjenne igjen [[antigen]]er som de får presentert på [[HLA-I]] eller [[HLA-II]] ved hjelp av sin T-cellereseptor, men de kan til gjengjeld danne svært spesifikke reseptorer mot [[vevstypeantigen]]ene <ref name="abbas11">Abbas, Abdul K.: ''Basic Immunology'', Saunders Elsevier, 2. utgave, 2006, s. 11.</ref>. T-celler er oppkalt etter [[brissel]]en som på latin er ''thymus'', og er organet hvor T-celler modnes.

Det finnes flere undergrupper av T-celler, de kvantitativt viktigste er [[T-hjelpecelle]]r og [[T-drepercelle]]r. Disse har ulike membranmolekyler uttrykt, blant de viktigste har T-hjelpeceller [[CD4]], mens T-drepecelle har [[CD8]] <ref name="abbas11" />. T-drepercellene er mest virksomme mot intracellulære [[bakterie]]r og [[virus]], og disse T-cellene er effektorcellene i den cellemedierte immuniteten. Av T-hjelpecellene har vi tre hovedtyper, [[TH1-hjelpecelle|T<sub>H</sub>1-hjelpeceller]], [[TH2-hjelpecelle|T<sub>H</sub>2-hjelpeceller]] og [[TH17-hjelpecelle|T<sub>H</sub>17-hjelpeceller]]. T<sub>H</sub>1-hjelpeceller aktiverer [[makrofager]], [[naturlig drepercelle|naturlige dreperceller]] og [[T-drepecelle]]r, T<sub>H</sub>2-hjelpeceller bidrar i aktiveringen av naive{{utdyp|hva er en 'naiv B-celle'?}} [[B-celle]]r<ref>Abbas, Abdul K.: ''Basic Immunology'', Saunders Elsevier, 2. utgave, 2006, s. 97.</ref>, og T<sub>H</sub>17-hjelpeceller hjelper til med å danne [[nøytrofil granulocytt|nøytrofile granulocytter]].

== T-cellesvikt ==
Mennesker kan rammes av enten medfødt eller ervervet T-cellesvikt.

[[Hiv]]-viruset rammer T-hjelpeceller ved å trenge seg inn i cellen hjulpet av [[CD4]]-molekylet. Uten adekvat behandling vil kroppens T-hjelpeceller settes ut av funksjon, noe som vil føre til et sterkt hemmet immunforsvar og sykdommen [[Aids|aids, ervervet immunsviktsyndrom]]. [[Alvorlig kombinert immunsvikt]] (SCID) er en alvorlig genetisk sykdom hvor mutasjoner i en rekke gener fører til T-cellenes utvikling og funksjon. Uten behandling vil barn med alvorlig kombinert immunsvikt dø innen to år.<ref>[http://emedicine.medscape.com/article/888072-overview#a0104 eMedicine.com: ''Pediatric Severe Combined Immunodeficiency''. Hentet 02.06.2013]</ref> Ved [[DiGeorges syndrom]] finnes en delesjon på kromosom 22, noe som blant annet kan føre til manglende utvikling av [[brissel]]en og således feil i modningen av T-celler som er avhengige av dette organet i sin utvikling.<ref>[http://tidsskriftet.no/article/441667/ Tidsskrift for Den norske legeforening: ''DiGeorges syndrom''. Hentet 02.06.2013.]</ref>

== Litteratur == 
* [[Anne Spurkland]] ''Immun - Kroppens evige kamp for å overleve'' Spartacus 2017 ISBN 9788243008304

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Leukocytter]]