Redigerer Tøyen hovedgård

{{Infoboks bygning
| bilde = Tøyen hovedgaard Oslo.JPG
| bildetekst = 
| navn = Tøyen hovedgård
| adresse = 
| strøk = [[Tøyen]]
| område = [[Bydel Grünerløkka]]
| kommune = [[Oslo]]
| formål = [[Herregård]]
| eier = [[Naturhistorisk museum (Oslo)|Naturhistorisk museum]]
| påbegynt = [[1679]]
| ferdigstilt = 
| restaurert = 
| gulvareal = 
| grunnflate = 
| posisjonskart = 
| breddegrad = 
| lengdegrad = 
| koordinatregion = 
| commonscat = 
}}
'''Tøyen hovedgård''' er en av de tidligere storgårdene i [[Oslo]]. Dagens våningshus ble bygget i [[1679]] og er trolig Oslos eldste stående tømmerbygning.<ref>[http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2006/08/toeyen-hovedgaard-er-oslos-eldste-toemmerbygning.html uio.no: Tøyen hovedgård er Oslos eldste tømmerbygning] Besøkt 20. oktober 2010</ref>
Huset ligger i dag i [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] og tilhører [[Naturhistorisk museum (UiO)|Naturhistorisk museum]] ved [[Universitetet i Oslo]].<ref>[http://www.visitoslo.com/index.php?cat=109285&?&TLl=en&TLp=181513 visitoslo.com om Tøyen Manor House]{{Død lenke|dato=juli 2021 |bot=InternetArchiveBot }} Besøkt 9. september 2008</ref>

== Historie ==
Navnet Tøyen – opprinnelig ''Tadvin'' – tyder på en historie tilbake til før [[Vikingtiden|vikingtid]]. I moderne språkbruk kan navnet røft si å ha betydningen ”gjødslet mark”. Navnet viser til at det lenge må ha vært fruktbar jord og gode forhold for gårdsbruk og dyrehold på Tøyen<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.muv.uio.no/uios-historie/bygninger/toyen/toyen-hovedg-bvjohansen-200809.html|tittel=Tøyen hovedgård: Adel, akademia og arkitektur|besøksdato=05.02.2021|forfattere=Bjørn Vidar Johansen|dato=25. okt. 2012|forlag=Museum for universitets- og vitenskapshistorie|sitat=}}</ref>.  

Tøyen gård var opprinnelig klostergods under [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]]. Eiendommen var stor, den strakte seg fra dagens [[Carl Berners plass (Oslo)|Carl Berners plass]], opp til [[Lille Tøyen]] og ned mot [[Grønland (strøk)|Grønland]]. I vest var eiendommen avgrenset av Tøyenbekken som rant langs [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]. Gården var kloster- og kirkegods helt fram til 1617<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nhm.uio.no/om/fakta/bygninger/hovedgarden/index.html|tittel=Tøyen hovedgård - Naturhistorisk museum|besøksdato=2021-02-05|forfattere=Naturhistorisk museum|dato=5. des. 2008|fornavn=|etternavn=|språk=|verk=www.nhm.uio.no|forlag=|sitat=}}</ref>. 

I [[1617]] skal gården ha tilhørt Bertil Mule som var lagmann på Hedemarken. I [[1620]] bygslet [[Jens Bjelke]], Norges kansler, Tøyen gård og Kjølberg gård (senere [[Lille Tøyen gård]]), og i [[1640]] fikk Bjelke kjøpe [[Tøyen]]. Bjelke var en av landets rikeste menn og den største private eiendomsbesitteren i Norge. Han eide et stort antall eiendommer, blant annet borgen [[Austråttborgen|Austråt]] på [[Ørland|Ørlandet]], hvor han var født. Bjelke utvidet gården med Leerengen og Kjølberg ødegård i 1643. [[Jens Bjelkes gate]] går i dag på forsiden av gården.

I [[1659]] arver [[Jørgen Bjelke]] gården etter Jens Bjelkes død, og får i [[1670]] kongebrev på at han får beholde de adelige privilegiene på gården som hans far hadde hatt. Tøyen fikk med det status som [[Setegård|adelig setegård]], den eneste i Aker. Antagelig er det Jørgen Bjelke som bygget huset i [[1679]] etter brannen tre år tidligere<ref name=":0" />. Kjølberg gård blir overdratt til gården i [[1681]], og er en del av setegården fram til [[1778]]. Bjelke pantsetter gården til [[Magistraten i Christiania|magistratpresident]] [[Christian Stockfleth|Christian Stockflet]] for 1000 riksdaler. Da Bjelke senere ikke kan innløse panten, overdras eiendommen til Stockflet i 1695<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel="Den adelige setegård" Tøyen|publikasjon=St. Hallvard : illustrert tidsskrift for byhistorie, miljø og debatt.|url=|dato=1968|forfattere=Arno Berg|via=Nasjonalbiblioteket|bind=|hefte=46|sider=129|sitat=}}</ref>. 

Tøyen ble nå gårdsbruk, bolig og landsted for en rekke av hovedstadens magistratpresidenter – tidens [[Byrådsleder|byrådsledere]]. Stockflethfamiliens hundre år på Tøyen var en rik tid med utstrakt selskapelighet og sannsynligvis også en viss barokk prakt<ref name=":2" />. Gården blir i Stockfleth/Schøller-familiens eie til [[1776]], da Maria Schøller "Dame de Tøyen" dør. Hun begynte utparselleringen av løkkeeiendommer fra eiendommen, noe som fortsatte under den neste eier, [[Wilhelm Wilhelmsen (andre betydninger)|Wilhelm Wilhelmsen]]. Da Wilhelmsen overtok gården er det opplyst at den var i dårlig forfatning, og det tok lang tid å sette gården i stand igjen. Blant annet får hovedbygget nå [[Mansardtak|mansardtaket]], og det plantes frukttrær og vinranker på Tøyen<ref name=":2" />. Den utvendige trappen mot syd er merket W.W. 1781. Wilhelmsen døde i 1792<ref name=":1" />.

I [[1793]] ble gården solgt på auksjon til [[Jørgen Pettersen Floed|Jørgen Floed]]. Hittil hadde Tøyen, fra Jens Bjelkes tid, hatt eiere med samfunnsposisjoner. Nå ble den kjøpt av en [[skipper]] fra Arendal som hadde tjent seg rik og kjøpte seg en [[Kammerassessor|kammerassessortittel]]. Med Floed mistet Tøyen sine adelige privilegier<ref name=":1" />.

Floed døde i [[1803]] og gården ble solgt til byens magistratpresident [[Johan Lausen Bull]]. Med Bull kom den tredje magistratpresident til Tøyen. Bull drev gården fram til [[1811]]. I denne perioden satt legpredikant [[Hans Nielsen Hauge]] arrestert i Christiania, og Bull fikk han løslatt mot en personlig kausjon flere ganger. Hauge fikk bo på Tøyen flere døgn i strekk, og i [[1807]] arbeidet han i hagen hos Bull. Da ble det antakelig også holdt ”oppbyggelsesmøter” på Tøyen. Hauges navn er risset inn i et vindusglass i østre fløybygning.

Bull solgte gården i [[1812]] til [[Frederik VI av Danmark og Norge|kong Frederik VI]] som kjøpte Tøyen av ham for å forære eiendommen til det nyopprettede [[Universitetet i Christiania|norske universitetet]],<ref>[http://www.nhm.uio.no/om-museet/museets-bygninger/hovedgarden/ Tøyen Hovedgård på Naturhistorisk Museum] Besøkt 28. mai 2009</ref> men betalte ham i pengesedler som ved [[statsbankerotten (1813)|statsbankerotten i 1813]] ble bortimot verdiløse, noe kongen og hans rådgivere må ha ant.<ref>[[Francis Bull]]: ''Tradisjoner og minner'' (s. 25), forlaget Gyldendal, Oslo 1945</ref> I [[1814]] startet arbeidet med [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]].

Det ble tidlig klart at man ikke ønsket å anlegge selve universitetet på Tøyen, men gården forble i universitetets eie og ble blant annet brukt til å anlegge [[professorløkkene]]. Jordparsellene ble gitt som et tillegg til ordinær lønn, som den gang var heller beskjeden. På løkkene kunne professorene bygge sine hus og dyrke mat til egen bruk. Blant disse professorløkkene var Bellevue, [[Keyserløkka]] og [[Heibergløkka]]. I [[1861]] begynte Universitetet å planlegge utparsellering av Leerengen, området mellom [[Grønland (strøk)|Grønland]] og Botanisk hage<ref>{{Kilde bok|tittel=Grønland og Nedre Tøyens bebyggelseshistorie|etternavn=Aslaksby|fornavn=Truls|utgiver=Universitetsforlaget|år=1986|isbn=82-00-07727-6|utgivelsessted=Oslo|side=130|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. 

=== Botanisk hage ===
<gallery mode=packed>
Botanisk hage Oslo 2022-08-17 01.jpg|Alleen opp mot Botanisk hage{{foto|Leonhard Lenz}}
Botanisk hage Oldemors have.JPG|Oldemors have{{foto|Helge Høifødt}}
Oslo Botanical Garden - IMG 8922.jpg|Fra Botanisk hage
</gallery>

=== Portstuene ===
<gallery mode=packed>
Blytts gate I.jpg|Vestre portstuer i [[Blytts gate (Oslo)|Blytts&nbsp;gate]]{{Foto|Jan-Tore Egge}}
Tøyen gårds østre portstuer i 2020.jpg|Østre portstuer i [[Tøyenparken]]{{foto|Helge Høifødt}}
</gallery>

== Kulturminne ==
* {{Kulturminne|117755}}
== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [https://web.archive.org/web/20130603102100/http://www.aho.no/Global/Dokumenter/Forskning/Avhandlinger/Hvinden-Haug_web.pdf Hvinden-Haug, Lars Jacob, ''Den eldre barokken i Norge Bygningenes former og rommenes fordeling 1660-1733'', Doktoravhandling, AHO, 2008. 2 371-84] (avlest 25. oktober 2009)
* [http://www.regjeringen.no/upload/KD/Hoeringsdok/2010/LVP/UiO%20Tøyen.pdf ''KOMPLEKS 99335703 Tøyen''. Beskrivelse av hovedgården og de andre bygningene i Botanisk hage. Del av høringsutkast til landsverneplan for Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementets hjemmeside, 23. februar 2010] (avlest 23. februar 2010)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Herregårder i Norge]]
[[Kategori:Gårder i Oslo]]
[[Kategori:Tøyen (Oslo)]]
[[Kategori:Kulturminner i bydel Grünerløkka]]