Redigerer Tønsbergdialekt

{{Infoboks språk
|egetnavn= Tønsbergmål, tønsbergsk
|land= {{flagg|Norge|lenke}}
|slektskap=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
|slekt2=[[Germanske språk|Germansk]]
|slekt3=[[Nordgermanske språk|Nordgermansk]]
|slekt4=[[Vestnordiske språk|Vestnordisk]]
|slekt5=[[Norsk]]
|slekt6=[[Østlandsk]]
|slekt7=[[Vikværsk]]
|slekt8=[[Vestfoldmål]]
|slekt9='''Tønsbergdialekt'''
|skriftsystem=[[Bokmål]]
|offisielt=[[Tønsberg]] og [[Færder]] kommuner i [[Vestfold]]
}}

[[Fil:Tønsbergdialekt kart.png|thumb|Kart over [[Vestfold]]. Det røde området indikerer språkområdet hvor tønsbergdialekta snakkes.]]

'''Tønsbergdialekt''', '''tønsbergmål''' eller '''tønsbergsk''' er dialekta som snakkes i [[Tønsberg (tettsted)|byen Tønsberg]] i [[Tønsberg]] kommune i [[Vestfold]]. Dialekta snakkes også på store deler av øya [[Nøtterøy]] i [[Færder]] kommune ettersom store deler av øya, og størstedelen av øyas befolkning, er en del av tettstedet Tønsberg. Tønsbergdialekta er et bymål, men bygger opprinnelig på det [[indre vestfoldmål]]et i nord og [[tjømemål]]et i sør som er bygdemål. Tønsbergdialekta har store likheter med [[sandefjordsdialekt]]a, bymålet som snakkes i nabobyen [[Sandefjord]]. Tønsbergdialekta tilhører [[vestfoldmål]]et, en samlebetegnelse på de [[vikværsk]]e dialektene som snakkes i [[Vestfold]].

De viktigste kjennetegnene ved tønsbergdialekta er, som i alle andre vikværske dialekter, [[tjukk l|tjukk ''l'']] av historisk ''rð'', og at flertalls hankjønnsord i ubestemt og bestemt form ender på -''ær'' og -''ane'' som i ''bilær''/''bilane'' og ''guttær''/''guttane''. -''ær''-endinger er også vanlig i svake [[verb]] i [[presens]] som ''kjørær'' (kjører), ''dansær'' (danser), ''hoppær'' (hopper), ''vaskær'' (vasker), ''hælær'' (orker) og ''mævvlær'' (spiser). Et annet kjennetegn ved tønsbergdialekta er at hunkjønnspronomenet er ''hu''.

I [[2004]] mottok rapperen [[Ivar Christian Johansen]], bedre kjent som «Ravi», [[Norsk Målungdom]]s [[Dialektprisen|dialektpris]] for sin bruk av tønsbergdialekta i sangene sine.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/ravi-far-for-kjeften/s/12-95-296254|tittel=Ravi får for kjeften|etternavn=Røeggen|fornavn=Anders|besøksdato=2023-01-23|dato=2004-10-29|verk=[[Nettavisen]]}}</ref>

==Ord og uttrykk på tønsbergdialekt==
På tønsbergdialekt finner man enkelte ord og uttrykk som skiller seg sterkt ut fra standard østnorsk og kan være uforståelige for nordmenn fra andre steder av landet. Eksempler på ord er ''mævvle'' (spise), ''hæle'' (orke), ''pælær'' (støvler), ''stime'' (stresse), ''drunte'' (somle), ''smæike'' (kose/klappe), ''slagne'' (bli fuktig/slå seg), ''plette'' (tallerken), ''skævvmann'' (flått) og ''vøle'' (respektere).

{| class="wikitable"
|+ Ordeksempler på tønsbergdialekt, og oversettelse til standard østnorsk:
! Tønsbergdialekt !! [[Standard østnorsk]]
|-
| Mævvle || Spise
|-
| Hæle || Orke
|-
| Pælær || Støvler
|-
| Langpælær || Gummistøvler
|-
| Drunte || Somle
|-
| Stime || Stresse
|-
| Ful || Søt
|-
| Løen || Ødelagt
|-
| Smæike || Kose/klappe
|-
| Slagne || Bli fuktig/slå seg
|-
| Plette || Tallerken
|-
| Skævvmann || Flått
|-
| Vøle || Respektere
|-
| Påsa || Pose
|-
| Pussegummi || Viskelær
|-
| Førkje || Kvinne
|-
| Gævvle || Rope/grine
|-
| Tælle || Gå
|-
| Vassbrok || Badebukse
|-
| Makko || Undertøy
|-
| JåLepåsa || Sminkepung
|-
| Vakent || Voldsomt
|-
| Sansær || Husker
|-
| Dettær || Faller
|-
| Tysn || Ekkel
|-
| Atal || Vrang/vanskelig
|-
| Akslær || Skuldre
|-
| Trebånnær || Tresko
|-
| Lell || Likevel
|-
| Kvavne || Dø av kvelning
|-
| Værste || Verksted
|-
| VæLa || Verden
|}

{| class="wikitable"
|+ Spørreord
! Tønsbergdialekt !![[Standard østnorsk]]
|-
| Å || Hva/hvilken
|-
| Åffår || Hvorfor
|-
| Åssen || Hvordan
|-
| Vemm || Hvem/hvilken
|-
| Årr || Hvor
|-
| Årrti || Når
|}

{| class="wikitable"
|+ Eksempler på diverse uttrykk på tønsbergdialekt, og oversettelse til standard østnorsk:
! Tønsbergdialekt !! [[Standard østnorsk]]
|-
| Jæ mævvlarre i mæ || Jeg spiste det opp
|-
| Jæ hælække mæir || Jeg orker ikke mer
|-
| Snopet liggær i påsan || Godteriet befinner seg oppi posen
|-
| Å æ klokkæ? || Hvor mye er klokka?
|-
| Skarre værra æin kopp kaffi? || Vil du ha en kopp kaffe?
|-
| Å hæitæru? || Hva heter du?
|-
| De æ snærk i grævvten || Det er skorper på grøten
|-
| Åffår druntæru sånn? || Hvorfor er du så treg?
|-
| I da blirre kæLv te mædda || I dag skal vi ha kalv til middag
|-
| Spring foLære! || Løp fortere!
|-
| Sansæru dænn dan? || husker du denne dagen?
|-
| Bruæ åver Ævvliælva || Brua over [[Aulielva]]
|-
| På julæften pøntæjjæ vælse || På julaften pynter jeg rommet
|-
| Åssen harrure? || Hvordan går det med deg?
|-
| Jæ ska på brølløpp te pia mi || Jeg skal på bryllupet til datteren min
|-
| Pletten dælja i dørken || Tallerkenen falt på gulvet.
|-
| Birn må på værste || Bilen må på verksted
|-
| Jæ ska tælle fra Ringsævv te Nøtterø || Jeg skal gå fra [[Ringshaug]] til [[Nøtterøy]]
|-
| Gjørre ånkli! || Gjør det ordentlig!
|-
| Det myssæra fævvlær på Irne i da || Det kryr av fugler på [[Ilene]] i dag
|-
| Jævvi smæike bikkjarri || Jeg vil klappe hunden din
|-
| Jæ harså huepine! || Jeg har så vondt i hodet!
|-
| Kønnåkærn må treskæs || Kornåkeren må treskes
|-
| Trudderure rantan? || Trodde du den lakk?
|-
| Nå skajjæ jemmatt || Nå skal jeg hjem igjen
|-
| Nå skjere att || Nå skjer det igjen
|-
| Jæ ha gebursta i da || Jeg har bursdag i dag
|-
| Jæ huttrær, men de æbrænnhett lell || Jeg fryser, men det er glovarmt likevel
|-
| Vrengen bro ska bruæ hetta!{{efn|Dette er et sitat som ble sagt på brei tønsbergdialekt av en representant fra Tjøme kommunestyre i 1932 da det ble debattert om den nyåpnede hengebrua [[Vrengen bru#Den gamle Vrengenbrua|Vrengen bro]] mellom Nøtterøy og Tjøme skulle ha skrivemåten «bru» eller «bro» i navnet sitt.}} || Brua skal få navnet [[Vrengen bro]]!
|}

==Sosiolekter==
Bymålet i Tønsberg kan, som alle andre bydialekter i Norge, deles inn i to varianter (sosiolekter): pen tønsbergdialekt som snakkes i Tønsberg sentrum og gate-tønsbergsk som snakkes i omkringliggende [[strøk]] i byen som [[Eik (Tønsberg)|Eik]], [[Tolvsrød]], [[Presterødåsen]], [[Husvik (Tønsberg)|Husvik]], [[Teie]] og [[Borgheim]]. Pen tønsbergdialekt er en penere variant av bymålet og ligger nærmere [[bokmål]] enn det gate-tønsbergsk gjør. Den pene tønsbergdialekta er i ferd med å spre seg utover over hele Tønsberg by, og i dag er det vanlig blant unge tønsbergensere og nøttlendinger å snakke et slags ''hybridspråk'', altså en blanding av pen tønsbergdialekt og gate-tønsbergsk.

{| class="wikitable"
|+ Noen eksempler på forskjeller mellom gatespråk og pent språk i Tønsberg:
! Gate-tønsbergsk !! Pen tønsbergdialekt !! [[Standard østnorsk]]
|-
| bryggæ || brygga || brygga
|-
| ælvæ || elva || elva
|-
| guttæne || guttane || guttene
|-
| bilæne || bilane || bilene
|-
| hælj || helg || helg
|-
| ælj || elg || elg
|-
| hæLv || halv || halv
|-
| kær || kar || mann
|-
| ærbe || arbæi || arbeid
|-
| fævvlær || fulær || fugler
|-
| mædda || midda || middag
|-
| jæ || jæi || jeg
|-
| påsa || pose || pose
|-
| inte/ikkje || ikke || ikke
|-
| åffår || voffår || hvorfor
|-
| ånkli || årntli || ordentlig
|-
| lørran || lørda || lørdag
|-
| skommel || skummel || skummel
|-
| løst || lyst || lyst
|-
| brølløp || bryllup || bryllup
|-
| sansær/husær || huskær || husker
|-
| sønger || synger || synger
|}

''Tønsbergs landdialekt'' kan av og til regnes som en tredje variant av tønsbergdialekta. Dette talemålet er på grensa mellom bymål og bygdemål, og snakkes i bl.a. [[Sem (Tønsberg)|Sem]] og [[Slagendalen]], litt utenfor byen og tettstedet Tønsberg. Her finner man ord som bl.a. ''ho'' (hun), ''følk'' (folk), ''itte'' (ikke), ''ælle'' (alle), ''dikkan'' (dere), ''hime'' (hjemme) og ''læl'' (likevel). ''Landdialekta'' regnes som oftest som en egen dialekt og et bygdemål, ikke en sosiolekt av tønsbergdialekta.

==Tekster på tønsbergdialekt==
===På tårve å på bryggæ (utdrag)===
Et utdrag av teksten «På tårve å på bryggæ» som er skrevet på Tønsbergs bymål:

{{sitat|Vi'n se å høre årntli åss'n fålk har'e i Tønspær, kann-en-inte la værræ å jørræ sæ kjent neppå bryggæ eller åppå tårve; på demm to steene ær'e by'nn lever.

De ska'nnte bli gått å finne makæn te liv på tårve i dem ande småbyæne neåver. D'ær traffik hæile året ijennåm; mest åm såmmærn, i bær-tie – de æ klart –, å bestanndi værst om lørran. De kan væræ så fullt a fålk att'em nesst'n står åppå værandre: bønnær å fine fruer såm ress'nerer værandre åm å møe kjøtte å bæræ ska ska kåste, guttongær som kjuver moriller å eppler, å bikkjer såm stjæler kjøttbettær å kjøttbæin unner vångnjulæ. Runn åmkring kakklær å galer kjyllingæne i dem altfår trange kass'ne sinne.}}
{{small|(Hentet fra: Gamalt frå Vestfold I : Bygdemålsprøvor)}}

===Akkedas mellom Mann å Kjæring===
Skillingsvisa «Akkedas mellom Mann å Kjæring» er skrevet på ''landdialekt'' som er talemålet i bl.a. [[Slagendalen]]. Den går slik:

<poem>
'''Kjæringæ:'''

Ælle Kærfølk har saa møe aa si, san,
Støt har'i me Kvinfølk noo aa li, san,
A sæ sjøl di kjyter
Aa gjir Kvinfølk Lyter;
Men saa sku di la dom jenter bli, san.
Hvække Svæl, san!
Ro i Kvæl, san
Kvinfølk er'i beste Følkæ læl, san.

'''Mann:'''

Men me Kvinfølk er saa møe Fjas, san,
Di er bare gla i Nyt aa Stas, san;
Kjøpety aa Kaffe
De maa Mann dom skaffe,
Læl saa vi'di gjenne væræ Bas, san.
Hvække Svæl, san! 
Sjen i Kvæl, san!
Kærfølk er'i beste Følkæ læl, san.

'''Kjæringæ:'''

Ja men Kærfølk de er bare Lort, san,
Di vi drekke støt aa Spellæ Kort, san. 
Stasen kan 'te øie
Paa lang Ti saa møe,
Som di paa i Kvælston spæller bort, san.
Hvække Svæl, san!
Ro i Kvæl, san,
Kvinfolk er'i beste Følkæ læl, san.

'''Mann:'''

Ja men haa færtener væl Dikkan, san?
Hem maa skaffe pæing, er'nte Mann, san?
Øielægge kan di, 
Men mi kjære Randi,
Di en Sjeling ente tene kan, san.
Hvække Svæl, san!
Sien i Kvæl, san,
Kærfolk er'i beste Følkæ læl, san.

'''Kjæringæ:'''

Javist Kærfølk nok fortene kan, san,
Men aa sparæ de di er'nte istan, san,
Ælt de Mann han slepær,
Naar'nte Kjær'ngæ sjæpær,
Maannær ente fær de minste Gran, san, 
Hvække Svæl, san 
Fre i Kvæl, san,
Kvinfølk er'i beste Følkæ læl, san.

'''Mann:'''

Men jæ sier Kvinfølk er to Slag, san,
Noen er leie, som den vonne Dag, san,
Noen vil gjenne træle,
Spara, nøite, stælle,
Noen er mæ Huse like gla, san.
Hvække Svæl, san!
Sjen i Kvæl, san,
Kærfølk er'i beste Følkæ læl, san.

'''Kjæringæ:'''

Ja men de er to Slags Kærfølk au, san,
Noen træler te di ligger dau, san,
Noen koper ine,   
Aa kan bare grine,   
Di trur Huus aa Boon har ingæ Nau, san.   
Hvække Svæl, san!
Stilt i Kvæl, san,   
Kvinfølk er'i beste Følkæ læl, san.

'''Mann:'''

Men jæ raar dæ naa te tiæ stil, san, 
Du ske ælti væra bli aa snil, san,
Du er bra nok Randi, 
Men du er bestandi,  
Naa jæ drekker let, saa gal aa vil, san.  
Hvække Svæl, san! 
Skjenk i Kvæl, san
Kærfølk er'i beste Følkæ læl, san.

'''Kjæringæ:'''

Men jæ sier dæ min kjære Hans, san, 
I Maaræ ske de bli en aen Dans, san,
Du i Fyllæ solær,
Aa me Ælting nølær,
Men ikvæl du harn'te Vet aa Sans, san. 
De'r a Stæl, san! 
Nok i Kvæl, san,
Kvinfølk er'i beste Følkæ læl, san.

'''Mann:'''

Naa saa la os da Govenner bli, san,
Søel du kun me Kaffe, Randi mi, san,
Du me Stas maa stælle,
Jæ vi drekk' aa spælle,
Bare la os ente fatti bli, san.  
Got aa væl, san!  
Skjenk i Kvæl, san,
Kvinfølk er'i beste Følkæ læl, san.

'''Kjæringæ:'''

Jæ ske ælti stælle got fær dei, san,
Naar'u støt vi træle trut fær mei, san,
Saa ske de nok maanæ,
Baate du aa Boonæ
Ske nok se jæ jør i Huse Vei, san.
Got aa væl, san!
Ro i Kvæl, san
Kærfølk træle maa fær Kvinfølk læl, san.

'''Begge:'''

Vi saa snilt ske stræve begge to, san
Aa vi ske nok leve vel i Ro, san,
Mann for Føæ træler,
Kjær'nga Huse steller,
Væræ er jo baatte von aa go, san,
Got aa væl, san!
Fre i Kvæl, san,
Mann aa Kjæring er'i beste læl, san.
</poem>
{{small|Tekst: Hans G. Allum. Melodi: Folketone}}

===Fadærn vårr===
Bønnen «[[Fader vår]]» på tønsbergdialekt:

<poem>
Fadærn vårr i himmærn!
La navneritt helligæs.
La rikeritt kåmmæ.
La viljari skje på joLæ
slikk såmm i himmærn.
Ji åss i da vårtt daglie brø,
å tilji åss vårr skyll,
slikk åsså vi tiljir vårre skyllnære.
Å la åss ikke/inte/ikkje kåmmæ i fristelse,
men frells åss fraret onne.
Fårr riket ærditt
å maktæ å æræ i evihet.
Ammen
</poem>

==Lydopptak av tønsbergdialekt==
<gallery widths="80px" heights="40px">
fil:Tønsberg1.ogg|Mann (tekst til tale), stedsnavn nevnt
fil:Tønsberg2.ogg|Kvinne (tekst til tale), stedsnavn ikke nevnt
</gallery>

==Dialektene i Tønsberg kommune==
Selv om mange kanskje anser ''tønsbergdialekt'' som et talemål som snakkes i [[Tønsberg kommune]], snakkes ikke tønsbergdialekta over hele kommunen. Tønsbergdialekt er et bymål og snakkes kun i [[Tønsberg (tettsted)|byen Tønsberg]], det vil si sørøstre del av Tønsberg kommune og nordre del av [[Nøtterøy]] i [[Færder kommune]]. Nordvestre del av Tønsberg kommune er preget av natur- og bygdelandskap, og der snakkes [[indre vestfoldmål|det indre vestfoldmålet]] som er et bygdemål. Det finnes ingen offisiell grense mellom bymål og bygdemål i Tønsberg kommune, men mange mener at denne språkgrensa går langs [[Europavei 18 (Vestfold)|E18]] i kommunen. Da det snakkes tønsbergdialekt øst for E18 i Tønsberg kommune, snakkes det bygdemål vest for E18 i kommunen. Bygdemål i Tønsberg kommune er derimot i dag under sterkt press fra tønsbergdialekta da mange unge bygdefolk fra vest for E18 i kommunen velger å snakke dette bymålet istedenfor deres tradisjonelle bygdemål.

==Se også==
*[[Vestfoldmål]]
*[[Indre vestfoldmål]]
*[[Vikværsk]]

==Noter==
<references group="lower-alpha" />

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*''[https://www.nb.no/items/e483a8491042351aa43c3fc50917972b?page=73#0 Gamalt frå Vestfold. 1 : Bygdemålsprøvor]'' (side 73 for Tønsbergs bymål), av Vestfoldlaget (Olai Skulerud, Amund Bredesen Larsen og Ragnar Nordby)

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Germanske språk]]
[[Kategori:Norske dialekter]]
[[Kategori:Språk i Norge]]
[[Kategori:Tønsberg]]
[[Kategori:Dialekter i Tønsberg]]
[[Kategori:Nøtterøy]]
[[Kategori:Kultur i Færder]]