Redigerer Tømmerfløting

{{Skogbruk}}
[[Fil:Log driving in Vancouver.jpg|mini|Moderne mekanisert tømmerfløting i [[Vancouver]].]]
[[Fil:Lensemuseet.jpg|thumb|[[Fetsund Lenser|Lensemuseet ved Fetsund]] er et fredet sorteringsanlegg for tømmer ved [[Glomma]]s utløp i [[Øyeren]].]]
[[File:Tömmerflötning (8447627706).jpg|thumb|«Tømmerfløtning», gammelt [[postkort]] av tømmerfløtere og løstømmer i norsk elv, trolig tidlig på 1900-tallet.{{Byline|Fra [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling.}}]]
[[Fil:Tømmerhogging - no-nb digifoto 20160503 00188 NB MIT FNR 06761.jpg|miniatyr|Tømret ble om vinteren lagt på elveisen slik at når isen smeltet om våren fløt stokkene nedover]]
'''Tømmerfløting''' og '''brøtning''' er [[transport]] av [[tømmer]] nedover [[vassdrag]] eller over [[sjø]]er. Tømmeret kunne fløtes som «løstømmer» (enkeltstokker) eller i «[[Flak (flåte)|tømmerflåter]]» (flåter av sammenbundet tømmer). Disse tømmerbuntene kunne lokalt ha navn som «flak», «sopper» eller «moser»<ref>[http://digitaltmuseum.no/things/tmmerflting-moseapparat-gruppe3-lense/OST-FB/%C3%98FB.2001-00102?query=moseapparat&search_context=1&count=15&pos=0 Bilder av moseapparat, Digitalt Museum]</ref>. Løstømmerfløting i elver anses historisk sett som den «opprinnelige» fløtinga. Tømret måtte barkes før fløtingen slik at det fløt lettere.<ref name=":9" />

== Fløting og brøtning ==
Ved enkelte elver og vassdrag blir fløting benyttet som betegnelse for transporten av tømmer på strie elver, rolige elver og vann. Men i mange vassdrag skiller man mellom fløting og brøtning. Begrepet brøtning kommer fra at tømmeret kunne "brøtte seg", det vil si at det satte seg fast og lagde demning som blokkerer for alt som kommer etter, andre betegnelser for dette er "vase" eller "knute". Derfor ble brøtning brukt i elver eller elvestrekninger hvor elven var stri og det var innsnevringer. Fløting ble brukt for transporten over vann og i større rolige elver.<ref name=":4">{{Kilde www|url=http://www.bergstaden.org/no/annet/ordforklaringer/annet/B|tittel=Annet - B|besøksdato=2022-09-23|verk=www.bergstaden.org}}</ref><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://hedalen.no/severdigheter/vassfaret/vassfarbrotningen-foredrag/|tittel=Vassfarbrøtningen – foredrag – Hedalen.no|besøksdato=2022-09-23|språk=nb-NO}}</ref>

== Historie ==
Stokkene hadde forskjellige [[Tømmermerke|merker]] ette hvor de skulle fløtes til, til lokale sagbruk eller papir/cellulosebedrifter, fløterne sortere dem før de ble buntet til flåter eller fløtet videre som løstømmer. I [[Drammensvassdraget]] er det registrert ca. 600 forskjellige merker gjennom tidene og en tømmerfløter måtte kunne forskjellen på ca. 140 tømmermerker.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/tommerfloting-i-drammenselva-og-steinberg-hengsle/|tittel=Tømmerfløting i Drammenselva og Steinberg hengsle {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-09-20|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011012985481/smeden-oddbjorn-knudsen-fotografert-under-arbeid-ved-fjaerhammeren-i-knudsen|tittel=Smeden Oddbjørn Knudsen}}</ref> Tømmerfløting i Norge ble særlig viktig da skogen langs kysten ble hogget ut og eksportert rundt år 1600. Fløting ga mulighet til å utnytte de store skogene i innlandet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072206022|tittel=Geografi/Naturfag A|forfatter=Moe, Ingvar|forlag=Gyldendal|isbn=8205098131|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1978}}</ref>

Siden tømmerfløting var avhengig av store vannmengder, har den med få unntak vært gjennomført i sammenheng med [[vårflom]]men. I [[sideelv]]er og andre steder med liten vannføring, ble det bygget [[Tømmerkistedam|fløtingsdammer]] for å samle opp vannet slik at man bedre kunne kontrollere tømmertransporten nedover vassdraget eller [[tømmerrenne|tømmerrenna]]. For å vedlikeholde og betjene dammene ble det ansatt ''[[Tømmerfløter|fløtere]]'' som også hadde som oppgave å føre tømmeret fram og løsne stokker som satt fast, en ikke ufarlig beskjeftigelse. Fløterne var ofte organisert i en ''fellesfløtingsforening'' som var et samarbeid mellom tømmeroppkjøpere i hvert enkelt vassdrag.

Tømmerfløting spilte en avgjørende rolle for utnyttelsen av skogeiendommer i en tid da landveis transport ikke var gjennomførbar. I dag har [[lastebil]]er overtatt det aller meste av denne transporten.

=== Beskrivelse av tømmerfløting i Østerdalen i 1900 ===
Hentet fra oppslagsverket ''Norge i det nittende aarhundre'', fra kapittel [[Østerdalen]] av [[Jacob Breda Bull|Jacob B. Bull]].<ref name=":9">{{Kilde bok|tittel=Norge i det nittende  aarhundrede|utgiver=ALB. Cammermeyers forlag og centraltrykkeriet|år=1900}}</ref>

Alt hvad der om høsten er hugget og om vinteren kjørt frem til fløtbart vand, skal nu af flommen bæres sydover fra dal til dal, fra bygd til bygd, saa langt elven rækker. Fra hundreder af smaaelver skal tømmerstok paa tømmerstok stødes ind i de større, og fra dem videre til selve Glommen. Med tømmerhake og øks, kaffekjel og nisteskræppe møder fløterlagene op til sit farlige arbeid. Dag efter dag staar de stærke mænd i det isnende vaarvand til langt op paa livet for at løsne lunner og lempe tømmer i strykene. Ombytte bliver der ikke tale om eller tid til, søvn blir der lidet af, og kaffekoppen og den stærke niste sammen med den friske luft og den store legemlige anstrengelse er det, som hjælper fløteren til at holde ud, ofte fjorten dage i træk i et arbeid, som synes at skulle overstige menneskelige kræfter. Uden betænkning gaar de til sin vaagsomme bedrift, springer fra sten til sten i det fossende stryk, hvor et feiltrin er døden, hopper fra stok til stok.

=== Tømmerfløtning i Norge ===
Allerede før 1350 ble det drevet tømmerfløting i [[Drammensvassdraget]]. Da var det også fløting med flåter over [[Eikeren]] til Drammensvassdraget. Først var det tømmerstokker til [[Lafteverk|laftede]] bygninger, senere kom vanndrevene [[Sagbruk|sager]] som gjorde tømmerdriften lettere og eksporten økte. I løpet av 1600-tallet ble hele [[Glommavassdraget]] brukt til tømmerfløting. Lenge var det forbudt å eksportere tømmer i elver som rant over til Sverige. Tømmer fra [[Trysilelva]] måtte derfor fraktes på snøføre over kjølen fra [[Jordet]] til [[Osensjøen]] og Glommavassdraget. Men etter forhandlinger ble restriksjonene lempet i 1791, og tømmer kunne fløtes videre nedover inn i Sverige på Trysilelva/[[Klarälven]].<ref name="Digitaltmuseum" />

Hvert år ble millioner av stokker transportert på [[Drammenselva]] og mye av tømmeret ble eksportert fra [[Bragernes]] og [[Strømsø]], først var det [[England]] mesteparten av eksporten gikk til, men senere ble [[Nederland|hollendere]] og [[Friesland|frieslendere]] dominerende. Men eksporten gikk også i mindre skala til andre kontinenter som [[Australia]], [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]]. Alt tømmeret førte til at [[Drammen]] ble Norges største [[havn]] for [[Internasjonal handel|eksport]] av [[Treverk|trevirke]]. I tillegg til eksporten hadde [[Gruvedrift|bergverksdriften]] behov for store mengder brensel og også [[saltkokeri]]ene langs kysten var store kunder. Senere var det all [[Treforedling|treforedlings-industrien]] langs elva som hadde behov for store mengder tømmer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/fremtiden/nyheter/2015/11/09/arbeidsliv-pa-gyngende-grunn/|tittel=Arbeidsliv på gyngende grunn|besøksdato=2022-09-20|fornavn=Av Nils Johan|etternavn=Rønniksen|etternavn2=dagsavisen.no|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fl%C3%B8tingen_organiseres_-_%22Hengsler%22_og_%22Br%C3%B8tning%22&mobileaction=toggle_view_mobile|tittel=Fløtingen organiseres - "Hengsler" og "Brøtning" – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2022-09-20|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hellefossen.online/about-3-26|tittel=Fløtingen i Drammensvassdraget|besøksdato=2023-07-22|språk=no|verk=Hellefossen-historie}}</ref>

Det første [[reglement]]et angående tømmerfløting i Norge ble laget for Drammensvassdraget og [[Kverk hengsle]] i 1702. Hovedprinsippet i dette reglementet var at det ikke måtte slippes mer tømmer fra Kverk enn at de hengslene (lensene) som tok imot lasten i løpet av 3-4 dager kunne få kontroll over tømmeret slik at elva igjen kunne åpnes for alminnelig ferdsel. Det var behov for at transport til både [[Kongsberg Sølvverk]] og [[Hassel Jernværk|Hassel Jernverk]] kom frem på elva. I 1733 ble reglementet erstattet av et nytt hvor bjelkehogst ble forbudt ovenfor Kverk, det ble derfor kun sagtømmer som skulle slippes fra Kverk. Bjelketømmeret ble nå samlet ved [[Steinberg hengsle|Stenberg hengsle]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/manedens-kulturminnetema-kulturminner-pa-nett/manedens-kulturminnetema-tommerfloting/|tittel=MÅNEDENS KULTURMINNETEMA: Tømmerfløting {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2021-01-25|språk=nb-NO}}</ref><ref name=":3" />

I 1807 ble «[[Drammensvassdragets Fellesfløtning]]» etablert. Det var flere som hadde involvert seg i sagbruksdrift og trelasthandel og mengden tømmer økte så det ble stadig vanskeligere å bli enige. Det var den den nye «[[plankeadel]]en» ([[borgerskap]]et i [[Drammen]]) som hadde tatt over etter at Kongen når hans embetsmenn ikke lenger eide gårdene og sagene. [[Herman Wedel-Jarlsberg]] som var amtmann [[Buskerud]] hadde tatt insentivet og alle trelasthandlere som drev med fløting i vassdraget var med.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/kverk-hengsle-i-ovre-eiker/|tittel=Kverk Hengsle i Øvre Eiker {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-09-20|språk=nb-NO}}</ref>

I 1849 var [[Sootkanalen]] ferdig fra [[Mangenvassdraget]] til [[Haldenvassdraget]]. Ifølge ''lov om tømmerfløting og elverensking'' av 26. august 1854 krevdes opprettelse av ''tømmerfløtingsforeninger''.

[[Sagbruk]]ene lå tett i tett langs Glommas nedre løp. De ble opprinnelig drevet av [[vannhjul]], kjent i [[Tyskland]] fra 1337. [[Fredrikstad#Historie|Fredrikstad]] ble i sin tid kalt for «Plankebyen», et tilnavn som den industrielle tømmerfløtinga hadde bidratt til.

[[Tista|Tista kanal]] i [[Haldenvassdraget]] (1909), [[Svanfossen|Svanfoss sluser]] i [[Vorma]] (1912) og slusene mellom [[Vråvatn]] og [[Nisser]] (1914) var med på å befordre tømmerfløting.

Over innsjøer ble det laget flåter som ble [[Seiling|seilt]], [[varpe]]t eller det ble brukt såkalte [[spillflåte]]r for å trekke tømmeret over til der elvestrømmen igjen kunne overta. Det kunne unntaksvis være nødvendig å frakte tømmeret oppstrøms, eller endog overføre tømmeret fra ett vassdrag til et annet. For å løse dette problemet, ble ulike teknikker tatt i bruk, blant annet i Sootkanalen (nevnt ovenfor), ved [[Støa kanal]] i [[Trysil]], ved [[Kjerraten i Åsa]] og opp [[Vestfosselva]] ble flåtene trukket med hester og senere med [[Kjettingdrevet båt|kjettingbåt]].

Egnede båter var viktig for fløtingen, det førte til at det ble laget spesielle båttyper som [[Nersetterbåten]] i Drammensvassdraget og [[Lensebåt]]en i nedre Glomma.

Den siste løstømmerfløtinga i Norge ble avviklet i [[Trysilelva]] i 1991. Inntil 2005 ble det fremdeles fløtt ''sopptømmer'' i [[Skiensvassdraget]] med [[Norske Skog Union|Union]] papirfabrikk i Skien som mottaker.

I 2006 var det slutt på all kommersiell tømmerfløting i Norge.<ref>Astrid Blikom (15. juli 2006). [http://www.varden.no/nyheter/siste-reis-for-det-siste-flotetommeret-1.229808 Siste reis for det siste fløtetømmeret]{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}. ''Varden''</ref>

== Lenser ==

Se hovedartikel: [[Tømmerlense]]r[[Fil:Steinberg Hengsle 123 BG.jpg|venstre|miniatyr|Steinberg hengsle (Modell på Temte Gård og Bygdesamling), tømmeret kommer inn i hengsle/lense (oppstrøms, venstre side) blir sortert og senere buntet/sopping|350x350pk]]
[[Fil:Drammenselva 23 BG.jpg|miniatyr|Kart over hengslene i Drammenselva. Heftahængsle, Hyttestøhængsle, Kværkhængsle og Stenberghængsle. I sideelvene var det også hengsler som Strandhængsle i [[Simoa]].]]
[[Fil:Tømmermerker Kragerø.jpg|miniatyr|Tømmermerker]]
Lenser (også ved enkelt vassdrag omtalt som tekster) er flytende stengsler som skal holde løstømmer i flytende reservoar, ofte i påvente av gunstigere vannføring for fløtinga, Attholdslenser. Eller stengsler for å samle tømmeret til sortering eller sopping (bunting), Sorteringslenser eller Hengsler.

Lederlenser ble benyttet for å lede tømmeret nedover elvene og hindre at tømmeret la seg i [[Evje (hydrologi)|bakevjer]], på grunner eller i sideløp. Og for å hindre at det ble til hinder for møller, sagbruk eller kraftverk.

En lense bestod av stokker som var sammenkjededet ende mot ende med stål-kramper og kjetting-løkker, ofte ble to stokker koblet parallelt for å gjøre lensen mer solid. Vanligvis var hengslene laget av [[gran]] fordi dette treslaget flyter lettest.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/021016519666/lense-og-duc-dalbe-paelebukk-i-stromselva-i-aremark-kommune-i-ostfold-slike|tittel=Pælebukk}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/tommerfloting-i-drammenselva-og-steinberg-hengsle/|tittel=Tømmerfløting i Drammenselva og Steinberg hengsle {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-05-13|språk=nb-NO}}</ref>

For å holde lensene på plass benyttet man flere metoder, i noen vassdrag lensekar, dette var [[Lafteverk|laftede]] trekister som var fylte med stein. Ved [[Bingen lenser]] i Glomma finner man eksempler på lensekar. En annen metode var å benytte pælebukk (duc d’alben) som var tre eller flere stokker slått ned i elvebunnen og som skrådde mot hverandre slik at toppendene møttes i et punkt hvor de var gjennombrutt av bolter. Mellom pælene var det strukket kjettinger, som tjente som forankringspunkt for tverrstokker som holdt ledelensa i en viss avstand. Dette var i bruk i blant annet [[Stjørdalselva|Stjørdalsvassdraget]]. Men det mest vanlige var å benytte dopper (påler) som var slått ned i elve-bunden til å feste lensene i. Om vinteren måtte doppene «vekkes», det vil si å hogg vekk isen rundt doppene så ikke is og høyvann løftet dem fra bunnen. Arbeidet ble utført med issager og langskaftede økser.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=lense – tømmerfløting|url=http://snl.no/lense_-_t%C3%B8mmerfl%C3%B8ting|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-08-22|besøksdato=2022-05-12|språk=nb|fornavn=Bjørn|etternavn=Bækkelund}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hellefossen.online/about-3-18|tittel=Doppene i Storelva|besøksdato=2023-07-22|språk=no|verk=Hellefossen-historie}}</ref>

I en elv kunne det ligge mange attholdslenser og sorteringslenser (hengsler), for eksempel i Drammenselven lå Buskerud hengsle ved [[Åmot (Modum)|Åmot]], Hyttestø hengsle ved [[Skotselv]], Kverk hengsle ovenfor [[Hellefossen]], ved [[Hokksund]] lå [[Hoenselva]] og Nøste ([[Nøstetangen glassverk|Nøstetangen]]) hengslene og Steinberg hengsle.

== Fløterne ==

Se hovedartikel: [[Tømmerfløter]][[Fil:Fl BG 23.jpg|venstre|miniatyr|Fløterhaker]]
Fløtere var en yrkesgruppe som utstyrt med [[fløterhake]] ga seg i kast med å få tømmeret nedover elva. Når tømmeret var «kasta» og lå i vannet overtok fløterne arbeidet. Fløternes oppgave var å passe på at stokkene ikke vaset seg sammen eller ble liggende igjen langs land og i bakevjer. Arbeidet var manuelt, hardt og kunne også være farlig, man ble mye våt og det slet på helsa.

Tusenvis av [[Husmann|husmenn]] og husmannssønner, [[småbruker]]- og bondesønner, [[tjenestefolk]] og [[løsarbeid]]ere livnærte seg av trelastindustrien. Mange arbeidet som [[Skogbruk|tømmerhoggere]] fra september til jul, tømmerkjørere så lenge snøen lå i skogen, og fløtere fra slutten av april til litt ut på sommeren.

Fløting nedover elvene, gjerne i [[Flom|vårflommen]], forbi [[stryk]] i strie deler av elven kunne være et farlig arbeid der det forekom flere dødsulykker. Det hendte ofte at tømmeret satte seg fast og ble til digre tømmervaser som fløterne måtte løse opp. Det var her erfaring og dyktighet var viktig, man måtte vite hvilke stokk man skulle løsne for å få løsnet hele vasen så tømret kom i gang, men man måtte også komme seg unna når den først løsnet. Noen ganger måtte de ty til [[dynamitt]] for å få løsnet vasene.

Fløterne gikk eller løp fra stokk til stokk og det hente ikke sjeldent at de datt imellom og ble våte på beina eller på hele kroppen. De fleste av fløterne kunne ikke svømme, men de passet på hverandre best mulig.

Forskjellene mellom arbeidet med løsfløting og lensearbeidet var stort. Vanligvis var forholdene ved sorteringslensene (hengslene) så rolige at arbeiderne stort sett kunne gå tørrskodd på flåtene i elva. Men arbeidet kunne allikevel være farlig på grunn av flom, strøm og andre variable forhold. Ved disse sorteringsanleggene ble etter hvert mange av tømmerfløterne fast ansatt, i høysesongen var da ca. halvparten fast ansatt og halvparten var midlertidige leiefolk. På enkelte slike sorteringsanlegg ble også tømmeret soppet eller moset, det ville si at det ble buntet eller laget flåter. Flåtene ble seilt, varpet eller rodd videre av tømmerfløtere (elvearbeidere) i tiden før dampdrevene kjettingbåter og taubåter ble tatt i bruk. Ved Steinberg hengsle ble mosene (flåtene) rodd nedover til sagbrukene lenger ned ved elven eller helt til utskipningsstedet ved Drammen. Arbeidet var krevende på grunn av strøm og flom, for gikk flåten på en sandbanke kunne det bli et forferdelig slit å få den løs. De som førte flåtene, var «nersettere» (satte den ned elva) og båtene de brukte hadde navnet [[Nersetterbåten|Nersetter]].<ref name=":1" /><ref name=":0" />

== Vaser ==
[[Fil:Tommerasfoss 1957.jpg|miniatyr|Tømmervase]]
Det hendte ofte at tømmeret satte seg fast og ble til digre tømmervaser som brøtningskara eller fløterne måtte løse opp. Det var lokale navn på disse tømmerhaugene som brøtn, knute, sopp, floke, valag, vase eller at tømre hadde satt seg.

Når tømret stoppet opp måtte man være rask med å få det i gang igjen fordi det kom bare mer og mer tømmer som bygget seg opp, høyden kunne bli helt opp til 15 – 20 meter og tømmeret kunne stable seg opp langt oppover elven. Man kunne holde igjen resten av tømret i lenser lenger opp i vassdraget eller stenge lukene i dammene slik at [[vannstand]]en sank og tømre stoppet opp.<ref name=":5" />

Det var ofte kun en «bandstokk» som måtte løsnes for at hele vasen skulle løsne. Arbeiderne måtte være erfarende og dyktig, man måtte vite hvilke som var bandstokker for å få løsnet hele vasen så tømret kom i gang. Man måtte også komme seg raskt unna når den først løsnet.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://sognafaret.blogspot.com/2016/04/tmmerets-vandring-i-vassdraget.html|tittel=Sognafaret: Tømmerets vandring i vassdraget|besøksdato=2022-09-25|dato=2016-04-03|fornavn=Lillian|etternavn=Www.sognafaret.no|verk=Sognafaret}}</ref><ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/floternes-toffe-arbeidsforhold|tittel=Fløternes tøffe arbeidsforhold|besøksdato=2022-09-25|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>

Gikk det ikke å få løsnet stokkene måtte man hugge eller sage av stokker for å få den løs. Noen ganger måtte de ty til [[dynamitt]] for å få løsnet vasene.

I [[Kollsjøelva]] i 1928 hadde det «satt seg» en vase som inneholdt 800 [[tylft]]er (nesten 1000 stokker) tømmer. Tømret som gikk gjennom dammen lenger opp hadde det ikke vært mulig å stoppe, og når luka endelig ble stengt jobbet de i to dager med å få løsnet bandstokkene, men vasa løsna ikke. Så etter å ha løsnet mange stokker åpna de luka å slapp full vannmengde, tømmervasa trykte seg sammen og ble halvparten så lang men dobbelt så høy, men det løsna ikke. Stokkene reiste seg opp, dirret i strømmen og så ut som et kjempepinnsvin. De stengte vannet igjen og arbeidet i ytterligere åtte dager, da var vannstanden i dammen blitt faretruende høyt og mann måtte slippe vannet. Vannstanden i elven ble så stor at tømre i vasa ble løftet opp og satte seg i bevegelse, grove stokker knakk som fyrstikker, skogen på begge sider av elven veltet overende før tømre ble roligere nedefor stryket.<ref name=":6" />

I [[Glomma]] ved [[Eigsfossen]] var det i april 1894 en 15 meter høy og 60 meter lang vase av tømmer og is. Mange menn arbeidet med å løsne vasen, men det ville tatt 14 dager. Løsningen ble å sprenge bort isen med dynamitt.<ref name=":7" />

[[Knut Hamsun]]s skildrer fløtinga og soppen i [[Atnfossen]], [[Atna]], i ''[[En Vandrer spiller med Sordin|En vandrer spiller med sordin]].''

== Flåte ==
Se hovedartikkelene: [[Flåte]]r og [[Flak (tømmerfløting)|Flak]]

Over innsjøer og på rolige elvestrekninger benyttet man flåter (ofte kalt for flak, sopper eller moser) slik at ikke tømret ble spredd over hele innsjøen eller stoppe opp ved land. Flåtene kunne [[Seiling|seiles]] eller [[Roing|roes]], og i nyere tid slepes.

Flåtene kunne lages på forskjellige måter, hvert vassdrag hadde større eller mindre lokale særtrekk. Man la oftest tømmeret lagvis vinkelrett oppå hverandre, flåtene ble laget ved lenser (hengsler). I vassdragene ble tømret fløtet som løstømmer før det ble fløtet som flåter, for så å løse opp flåtene igjen og fløte det som løstømmer. I noen vassdrag laget man flåter igjen av løstømmeret for så nok engang å løse opp flåtene igjen.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.tunehistorielag.com/artikler/arbeidsliv/anlegg-og-drift-av-tommertunnelen/|tittel=TUNE HISTORIELAG {{!}} Anlegg og drift av tømmertunnelen|besøksdato=2022-10-16|språk=nb-NO|verk=TUNE HISTORIELAG}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://skiensvassdraget.no/kanal-tommer-kraft/tommerfloting/|tittel=Tømmerfløting|besøksdato=2022-10-16|språk=no|verk=Skiensvassdraget og Telemarkskanalen}}</ref>

På slutten av 1800-tallet fikk man maskiner som hjalp til med å lage sopper (flåter). Soppemaskinene stablet tømmeret til soppene hvor tømmeret lå lagvis vinkelrett på hverandre.

I 1901 utviklet en ung håndverker, Arne Svartedal, ved nedre del av Glomma en mosemaskin. Mosemaskinen gikk på to kraftige ganger med jernbaneskinner, ble trukket frem og tilbake av en [[elektrisk motor]]. Maskinen presset tømmeret sammen og buntet mosene (flåtene) med [[Ståltau|vaiere]], ca. 350 stokker i bunten. Mosemaskinen hadde mange fordeler i forhold til soppemaskinen, det var mye raskere å lage bunter fremfor å stable tømmeret, og det var raskere å løse opp igjen mosene fordi alt tømmeret lå samme vei.<ref name=":10" />

Ved [[Steinberg hengsle]] ble mosene (flåtene) rodd nedover til sagbrukene lenger ned ved elven eller helt til utskipningsstedet ved [[Drammen]]. Arbeidet var krevende på grunn av strøm, flom og sandbanker. Gikk flåten på en sandbanke kunne det bli et forferdelig slit å få den løs. På Steinberg brukte man [[bakhon]] for å holde mosene sammen, man tok om bord noen teglstein fra teglverkene nedenfor Steinberg slik at man kunne lage bål på steinene og få laget kaffe.<ref name=":1" />

== Sleping ==
[[Fil:Tryg.gif|miniatyr|D/S Tryg (1904), gått på [[Store Le|Stors Le]] og [[Femsjøen]], ombygd med Penta-motor i 1919, restaurert tilbake til damp]]
Tømmerseiling, roing og senere varping eller sleping, foregikk på de fleste større [[Liste over innsjøer i Norge|innsjøene]] på [[Østlandet]] og også andre steder i landet.

Over innsjøer kunne man ikke fløte løstømmer derfor måtte man lage [[flåte]]r som ble seilet elle rodd. Det finnes en tømmerkontrakt fra 1340 for transport av tømmer på [[Eikeren]]. Man buntet tømmeret til flåter og seilte det over Eikeren til [[Vestfossen]].

Man kunne også [[varpe]] tømmerflåtene der det var grunne innsjøer eller stille elvestrekninger i de større elvene. Da ble det plassert et [[Spill (vinsj)|spill]] ([[vinsj]]) om bord på flåten, en [[Dregg|varpedregg]] (anker) ble rodd ut og sluppet til bunns eller trossa ble festet til et festepunkt på land. Flere mann kunne nå gå rundt spillet og sveive flåten forover. Spillflåter ble blant annet benyttet på [[Osensjøen]]. Det ble også enkelte steder bygget varpeprammer eller [[varpebåt]]er som kunne dra flåtene fremover.<ref name=":6" /><ref name=":8">{{Kilde www|url=https://sorlistoa.no/kunnskap|tittel=Kunnskap - Sørlistøa fløtermuseum|besøksdato=2022-09-28|verk=sorlistoa.no}}</ref>

Istedenfor flåter kunne man også slepe tømret som løstømmer ved hjelp av en lense rundt tømmeret. En slik lense hadde mange lokale navn som ringbom, tømmerbom eller grime.<ref name=":6" />

[[Dampbåt]]er ble brukt i fløtinga fra 1830-40 årene, men det var først på begynnelsen av 1900-tallet dampbåtene fikk sin store utbredelse innen tømmerfløting. Bruk av dampbåter forenklet arbeidet betraktelig. Dampbåtene kunne være [[slepebåt]]er, [[varpebåt]]er eller [[Kjettingdrevet båt|kjettingbåter]]. [[DS «Kong Ring»|D/S Kong Ring]], den første dampbåt ([[hjuldamper]]) som ble bygget i Norge, ble tatt i bruk på [[Tyrifjorden]] i 1837 for passasjer og tømmertransport. Men den 10 [[Hestekraft|hk]] motoren viste seg å være for svak til tømmertransport så den ble erstattet av [[DS «Kong Halfdan»|D/S Kong Halfdan]] (1838) allerede i 1840. Kong Halfdan, som hadde hele 12 hk, hadde gått på [[Randsfjorden]] og var slept derfra til Tyrifjorden på vinteren. På [[Øyeren]] ble [[DS «Kong Hakon»|D/S Kong Hakon]] satt i drift i 1849.<ref name=":6" /><ref>{{Kilde www|url=https://historier.no/historier/d-s-kong-halfdan-dampbater-pa-tyrifjorden/|tittel=D/S Kong Halfdan – Dampbåter På Tyrifjorden – Historier.no|besøksdato=2022-09-28|språk=nb-NO|verk=historier.no}}</ref>

Det fantes kraftigere slepebåter som for eksempel [[DS «Trysilknut»|D/S Trysilknut]] (1914), med 70-75 hk, som på en sesong kunne fraktet 65 000 tylfter (nærmere 800 000 stokker) over [[Osensjøen]]. Slepingen på den tiden gikk i sakte fart, [[DS «Grev Wedel»|D/S Grev Wedel]] (1875) slepte 5-6000 tylfter på Tyrifjorden fra [[Bjørkehengsle]]t til [[Vikersund]] (ca. 26&nbsp;km) på 21 timer når alt gikk greit og opptil det dobbelte når det var problemer.<ref name=":6" /><ref name=":8" /><ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011012986459/d-s-trysilknut|tittel="D/S Trysilknut"|besøksdato=2022-09-28|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://historier.no/historier/d-s-grev-wedel-dampbater-pa-tyrifjorden/|tittel=D/S Grev Wedel – Dampbåter På Tyrifjorden – Historier.no|besøksdato=2022-09-28|språk=nb-NO|verk=historier.no}}</ref>

På slutten av 1950-tallet ble mange av dampbåtene ombygget til maskinskip, D/S Trysilknut ble til M/S Trysilknut i 1958 og fikk en 135 hk [[Dieselmotor|diselmotor]]. [[MB «Mørkfos»|D/S Mørkfos]] (1912) på Øyeren fikk i 1953 en 3-sylindret dieselmotor og ble til M/B Mørkfos.

== Kanal, tømmerenne, hestejernbanen og kjerrat ==
Se hovedartikkelene: [[Kanal (vannvei)|Kanal]], [[Tømmerrenne]], [[Jernbane i Norge|Jernbane]], [[Kjerrat]] og [[Tunnel]].

For at ikke tømmeret skulle sette seg fast og danne vaser sprengte man enkelte steder bort stener og utvidet smale kløfter. Man kunne også lage [[Kanal (vannvei)|kanaler]], [[Tømmerrenne|tømmerenne]] og også noen steder [[tunnel]]er for å få tømret forbi utsatte steder eller for å føre over tømmer fra en elv til en annen.

For eksempel var det en stor stein i [[Sarpefossen|Sarpsfossen]], Helgebysteinen, som ødela mye tømmer så den ble sprengt bort i 1852.<ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fl%C3%B8ting|tittel=Fløting – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2022-10-16|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

Det ble flere steder laget kanaler for å forenkle fløtingen. I 1849 var [[Haldenkanalen]] ferdig og i 1858 var [[Støa kanal|Støa Kanal]] ferdig slik at tømmer fra [[Ljøra]] kunne føres over til [[Trysilvassdraget|Trysil - Klaravassdraget]].

Flere steder ble det laget tømmerrenner for å transportere tømret forbi fosser og stryk. De fleste var korte, men noen var flere kilometer lange. I [[Vennesla]] ligger [[Steinsfoss Tømmerrenne]] som er ca. 4&nbsp;km lang og følger [[Otra]] mellom demningen [[Beihølen]] og [[Steinsfoss kraftverk]]. Dette er en av de best bevarte tømmerrennene, og den har blitt en populær gangsti for turgåere. Også ved [[Notodden]] er det en tømmerrenne på ca. 4&nbsp;km, den strekker seg fra [[Cloumannsjøen]], forbi [[Svelgfoss]], [[Lienfoss]] og [[Tinnfoss]].<ref name=":10" />

Det ble også benyttet [[kjerrat]] til å forflytte tømmer fra en elv til en annen. [[Kjerraten i Åsa]] fra 1809 er et eksempel på det, den flyttet tømmeret fra [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]] (67 moh) opp til [[Storflåtan]] i [[Lysakerelva|Lysakervassdraget]] (454 moh).

Norges første [[Jernbane i Norge|jernbane]] antas å være den omkring 1 400 meter lange hestejernbanen Damtjern-Storflåtan på [[Krokskogen]], som var et ledd i en lengre transportkjede for tømmer fra [[Land (Innlandet)|Land]] og [[Valdres]] til [[Oslo]]. Kjerraten i Åsa var planlagt å nå helt frem til [[Storflåtan]], slik at tømmeret kunne fløtes mot [[Bogstad]], men den tolvte og siste strekningen ble i stedet betjent av hestejernbane over det flate eidet mellom innsjøene. Skinnegangen var av jernbeslåtte (1 x 8&nbsp;cm flattjern) tømmerstokker/planker (om lag 15 x 20&nbsp;cm) som hvilte på sviller av tømmer som var nedgravd av hensyn til hestene. Skinnegangen var 1 meter bred og hadde egne vogner; vognene kunne ikke snus og hadde derfor drag i begge ender. Hjulene var relativt små, av støpejern og hadde flenser. På det meste var 16 hester og 16 mann i arbeid, og 1 400–1 800 tonn tømmer ble fraktet i løpet av en sesong. Banen ble tatt i bruk i 1805 og tatt ut av bruk omkring 1849. På 1820-tallet ble den 1 200 meter lange [[Gjøsbubanen]] på [[Otteidanlegget]] i [[Marker]] i Østfold bygget. Dette var et kombinert kanal- og jernbaneanlegg som muliggjorde tømmertransport mellom innsjøene [[Store Le]] og [[Øymarksjøen]]. Vognene ble trukket opp ved hjelp av et opphalingsspill, først drevet av hester eller okser, fra 1854 av en stasjonær dampmaskin. Banen var i bruk fra 1825 til 1926. Mortsjølungen-Tvillingtjern-banen (også kjent som [[Grasmobanen]]) var også en kort bane for å frakte tømmer mellom to vassdrag, nemlig fra [[Mangenvassdraget]] til [[Haldenvassdraget]]. Banen ble åpnet i 1849 og var i drift fram til 1931. Til å begynne med ble vognene trukket av hester. Fra 1918 ble det anvendt et motorisert wiretrekk. Banen var ca. 1 400 meter lang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060808057|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-03-01|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090708132|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-03-01|verk=www.nb.no}}</ref>

Det har også blitt laget tømmerfløtningstunneler for å frakte tømmer fra et sted til et annet. I Glomma mellom [[Vestvannet]] og [[Visterflo]] ved [[Sarpsborg]] er en [[tunnel]] med over 3&nbsp;km lengde som stod ferdig i 1888. Tømret ble samlet ved [[Hvidtsten lense|Hvidtsten Lense]] og mosene ble løst opp slik at stokkene enkeltvis kunne fløtes gjennom tunnelen forbi Sarpsfossen.<ref name=":10" />

== Bilder ==
<gallery>
Fil:Moss-above-bridge.jpg|«Moss ovenfor Bryggen», tømmer overfor [[Mossefossen]] og [[Moss Jernverk]] sommeren 1800, akvatint av [[J.W. Edy]].
Fil:Tömmerflötning (8447627556).jpg|«Tømmerfløtning», gammelt postkort av tømmerfløtere og løstømmer under [[vårflom]]men i et norsk vassdrag, trolig rundt 1900.{{Byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Fossbrua med tømmerfølting.jpg|Løstømmer i elva nedenfor [[Farsjø (innsjø)|Farsjø]] i Kragerø i Telemark våren 1917{{Byline|Gamnes, Nils/[[Norges vassdrags- og energidirektorat]]}}
Fil:268 Utsigt mod Eidsvoldsbygningen - no-nb digifoto 20150826 00080 bldsa PK22735.jpg|Tømmerfløtning ved [[Eidsvollbygningen]] i Akershus i 1922. Kanalbyggeren [[Engebret Soot]] (1786–1859) bygde tømmerdammer ved blant annet [[Eidsvoll]].{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}
Fil:4 Lillestrøm - no-nb digifoto 20150903 00009 bldsa PK23910.jpg|Løstømmer i [[Nitelva]] ved «Lillestrøm Dampsag og Høvleri» i [[Lillestrøm]]{{Byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:527 Trondhjem - no-nb digifoto 20150602 00148 bldsa PK16619.jpg|Tømmerfløtning i [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] ved [[Ila (Trondheim)|Ila i Trondheim]] på 1920-tallet.{{Byline|[[Mittet & Co.]]/Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Tømmerfløtning i Vrangfoss slusen - no-nb digifoto 20150226 00053 NB MIT FNR 00005.jpg|Tømmerfløting i [[Vrangfoss sluser]] i Telemark på 1950-tallet.{{Byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:75. D.s "Turisten" ved Tistedal. - no-nb digifoto 20150805 00032 bldsa PK30754.jpg|[[DS «Turisten»]] ved [[Tistedal]] med tømmer langs elvebredden, foto trolig fra 1950-tallet.{{Byline|Nasjonalbiblioteket}}
Fil:Tømmer på isen.jpg|Tømmer som skal fløtes, gjøres klar på isen. Med issmeltingen starter transporten av seg selv. Elva er [[Øksna]] ved [[Elverum]] i Hedmark sist på 1930-tallet{{Byline|Ole B. Solem/[[Norges vassdrags- og energidirektorat]]}}
Fil:Isgangen i Stor-Elvdal.jpg|[[Isgang]] i [[Stor-Elvdal]], Viholmen. Elveløpet er fullt av is og tømmer. Tømmeret kan skape oppstuvning av is og dermed [[oversvømmelse]] som bildet viser.{{Byline|Ole B. Solem/Norges vassdrags- og energidirektorat}}
Fil:1253 Bringsfoss Sørumsand - no-nb digifoto 20150902 00062 bldsa PK24071.jpg|[[Bingsfossen|Bingsfoss]]
Fil:1455 Klevfoss - no-nb digifoto 20150803 00189 bldsa PK28660.jpg|[[Klevfoss]]
Fil:7103. Telemarken. Löveid sluser.jpg|[[Løveid sluser]]
Fil:Bangsund (9928484844).jpg|[[Bangsund]]
Fil:Farrisvannet (14574966641).jpg|[[Farris]]vannet
Fil:Larvik Farrisvannenet (14391679508).jpg|Farrisvannet
Fil:Rena broer - no-nb digifoto 20150810 00085 bldsa PK30005.jpg|[[Rena]]
Fil:Mjøndalen - no-nb digifoto 20151118 00009 NB MIT FNR 16203.jpg|Tømmer ved [[Mjøndalen]]
</gallery>
;

{{Flere bilder
| justering    = høyre
| retning      = horisontal
| bredde       =

| bilde1= Fet komm.svg
| bredde1= 70
| alt1= 
| bildetekst1  =

| bilde2= Marker komm.svg
| bredde2=70
| alt2= 
| bildetekst2  =

| bilde3= Nordre Land komm.svg
| bredde3= 70
| alt3= 
| bildetekst3  =

| bilde4= Åsnes komm.svg
| bredde4= 70
| alt4= 
| bildetekst4  =

| bilde5= Fyresdal komm.svg
| bredde5= 70
| alt5= 
| bildetekst5  =

| bilde7= Nes Akershus komm.svg
| bredde7= 70
| alt7= 
| bildetekst7  =

| bilde8= Nord-Odal komm.svg
| bredde8= 70
| alt8= 
| bildetekst8  =

| bilde9= Osterøy komm.svg
| bredde9= 70
| alt9= 
| bildetekst9  =

| bilde10= Åmot komm.svg
| bredde10= 70
| alt10= 
| bildetekst10  =

| bilde11= Stor-Elvdal komm.svg
| bredde11= 70
| alt11= 
| bildetekst11  =

| bilde12= Søndre Land komm.svg
| bredde12= 70
| alt12= 
| bildetekst12  =

| bilde13= Rømskog komm.svg
| bredde13= 70
| alt13= 
| bildetekst13  =

| bilde14= Flesberg komm.svg
| bredde14= 70
| alt14= 
| bildetekst14  =

| undertekst = Fløterhakene og skogsredskaper i [[kommunevåpen|kommunevåpnene]] for kommunene [[Fet kommune|Fet]], [[Marker kommune|Marker]], [[Nordre Land kommune|Nordre Land]], [[Åsnes kommune|Åsnes]], [[Fyresdal kommune|Fyresdal]], [[Nes kommune|Nes (Romerike)]], [[Nord-Odal kommune|Nord-Odal]], [[Osterøy kommune|Osterøy]], [[Åmot kommune|Åmot]], [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]], [[Søndre Land kommune|Søndre Land]], [[Rømskog kommune|Rømskog]] og [[Flesberg kommune|Flesberg]] symboliserer regionale tradisjoner med [[skogbruk]] og tømmerfløting.
| justering_undertekst = left 
}}

;
;
;
;
;
;

== Ord og uttrykk i fløtingen ==
;Baklense
:Lense som ble dratt bak tømmret ved landdragning
;Bandfeste
:Festepunkt på land for lense
;Bom
:et stengsel over elven hvor man samlet eller sorterte tømmer, eller en sammenhengende kjede av tømmer som er plassert for å lede eller samle tømmer under fløting. Et enkelt lag av tømmer som slepes, seiles eller varpes over vann kalles også bom eller ringbom
;Brura
:Trommelen på et spill ([[vinsj]]) der ankerlina er spilt opp på
;Bunnfeste
:Ankerpunkt for vinsjbåt
;Bindhake, hellhåkå
:Dialekt, en stor smidd stålkrampe, klave som ble slått inn i treverket. For eksempel blir reisverket i renna holdt sammen av slike    
;Brøtning, broting
:Fløting i strie elver med vanskelige, trange, partier
;Doppe, dokke
:Peler som var ramma ned i elvebunnen, som feste for lenser eller flåter
;Elvefaret
:Dialekt, betyr det samme som [[elv]]eleiet.
;Enkeltmannsfløting
:Når hver enkelt skogeier eller kjøper alene sørger for fløting av sitt tømmer
;Fellesfløtingen
:Fløting som utføres av en forening eller sammenslutning
;Frammen
:De første tømmerstokkene som går ned [[vassdrag]]et
;Fløtingsdam
:[[Demning|Dam]] med tømmerløp eller tømmerrenne
;[[Fløterhake]], tømmerhake, båsshåkå, båtshake
:Redskap til å skyve og dra stokkene med
;[[Flåte]], flåta, [[Flak (tømmerfløting)|flak]]
:Sammenbundet tømmer
;Kast
:Er når tømmer-kjørere kasta fra seg (lossa) tømmeret som var frakta med hest og slede, gjerne utfor skråningen så tømmeret trillet ned i elva
;Kjerrat, kjærrat, kirat
:[[Kjerrat]] er et «transportband» for å få tømmeret opp av vannet
;Krabbe
:[[Dregg]] som ble rodd ut foran flåten og sluppet på bunnen, så ble flåten dratt fremover til dreggen, og prosessen gjentatt
;Landdragning
:Når tømmeret ble dratt nedover i stilleflytende passasjer ble en lense dratt fra land bak tømmeret, en baklense
;Lense, hengsle, tekst
:Flytende stengsler som skulle lede eller stanse løstømmer under tømmerfløting
;Løftedam
:«Gulv» av tømmer i elvebunnen for å lede tømmeret over steinete og vanskelige partier i elva
;Løsfløting
:Fløting med enkeltstokker, ikke med flåter eller sammenbundet tømmer
;Løstømmer
:Enkeltstokker
;[[Navar]], nåvår
:Trebor som ble brukt til å borre hull i tømmerstokker med
;Reguleringsdam
:[[Demning|Dam]] for å regulere vannstanden i vassdraget
;Rensk, finrensk, landrensk, rompa 
:Renske elvebreddene for etterlatt tømmer etter at selve fløtinga er ferdig, dette var de siste stokkene i fløtinga og kunne derfor enkelte steder bli kalt rompa
;Ringbom, tømmerbom
:En sammenhengende kjede av tømmer som er plassert for å samle tømmer under fløting og til å slepe tømmer over innsjøer
;Rote, rode
:Vannet/elva var inndelt i forskjellige roter som anga lengden tømmeret skulle fraktes og betalingen fløterene hadde for jobben
;Separatfløting
:Når flere fløta uavhengig av hverandre i samme vassdrag
;Skusle
:Dialekt, betyr det samme som å «seile» tømmeret ut av løker og viker
;Skådam, skjerm
:«Vegg» som er bygd der elva har brå svinger eller vanskelige bredder for hindre tømmeret i å sette seg fast. Som regel var disse bygd av stein, tømmer eller betong
;Soppe, [[Flak (tømmerfløting)|flak]], mose, varp
:Tømmerbunt
;Spell, spill
:[[Vinsj|Håndvinsj]], hvor [[Line (tau)|lina]] med håndmakt ble spelt opp på trommelen
;Spellbåt, spellflåte, spillflåte
:Pram eller flåte med en spesiell håndvinsj (spell) som ble betjent av en eller to mann, ble brukt til å trekke tømmer ([[varpe]]) før [[Varpebåt|varpbåten]] kom i bruk
;Sprons
:Dialekt, brukt om luke i renna for å tørrlegge denne når en skulle gå i den
;Stivarm, vandring
:Dialekt, er en flytende bru for å komme utover vannet når en arbeidet med tømmeret
;Tallmann
:Formann i fløtingen. Det var han som skreiv timer for fløterne og «ferdigattest» når tømmeret ble overtatt av Fellesfløtingen og selgeren hadde krav på betaling
;Tamp
:Grovt tauverk av hamp. ca. 25-30 mm i diameter
;Tverrelv, bielv
:[[Sideelv]] som renner ut i et hovedvassdrag
;[[Tømmerrenne]]
:Renne for å  unngå vanskelige elvepartier eller for å føre tømre fra et vassdrag til et annet
;Vase, valag, floke, knute, brøtn, sopp
:Tømmer som har satt seg fast i elven, kunne ofte bygge seg opp til store hindringer med flere hundre stokker
;Vinsjbåt, [[varpebåt]], [[Kjettingdrevet båt|kjettingbåt]]
:Motorbåt (dampbåt) med kraftig vinsj, benyttet til varping

Listen er utarbeidet ved hjelp av liste fra Notodden Historielag og uttrykk fra fløting i andre vassdrag.<ref name=":4" /><ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.notoddenhistorielag.no/index.php?page=ord-og-uttrykk-2|tittel=Notodden Historielag - Betydningen av ord og uttrykk i fløtingen|besøksdato=2021-01-25|verk=www.notoddenhistorielag.no|arkiv-dato=2021-01-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210127194247/http://www.notoddenhistorielag.no/index.php?page=ord-og-uttrykk-2|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/historien-om-ei-doppe/|tittel=Historien om ei doppe {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2021-01-25|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.hervibor.no/index.php/eikli-skole/25-hvervenkastet|tittel=Hvervenkastet|besøksdato=2022-09-24|verk=www.hervibor.no}}</ref>

== Museer ==
Det er flere steder i Norge museer som omhandler skogdrift, tømmerfløting og lenser.

Noen av disse er [[Blokkodden villmarksmuseum|Blokkodden Villmarksmuseum]], [[Birkenes Bygdemuseum]], [[Bommen Elvemuseeum]], [[Bomsholmen fløtingsmuseum|Bomsholmen Fløtingsmuseum]], [[Bø Museum (Bø i Telemark)|Bø Museum]], [[Eidet lensemuseum|Eidet Lensemuseum]], [[Fetsund Lenser]], [[Glomdalsmuseet]], [[Labro museene|Labro Museene]],  [[Norsk Skogmuseum]], [[Norsk Teknisk Museum]], [[Sørlistøa Fløtermuseum|Sørslistøa fløtermuseum]], [[Vrådal Slusemuseum]]

== Se også ==

* [[Bingen lenser]]
* [[Fetsund Lenser]]
* [[Flak (tømmerfløting)|Flak]]
* [[Fløterhake]]
* [[Glennetangen lense]]
* [[Haldenkanalen]]
* [[Kjerrat]]
* [[Kjerraten i Buvika]]
* [[Kjerraten i Åsa]]
* [[Kverk hengsle]]
* [[Lakterved]]
* [[Lensebåt]]
* [[Blinkeøks|Merkeøks]]
* [[Molvald|Molvald hengsle]]
* [[Nersetterbåten|Nedsetter]]
* [[Otteidkanalen]]
* [[Sagbruk]]
* [[Skage Lense]]
* [[Spillflåte]]
* [[Steinberg hengsle]]
* [[Steinsfoss Tømmerrenne]]
* [[Telemarkskanalen]]
* [[Tømmerkistedam]]
* [[Tømmermerke]] 
* [[Tømmerrenne]]
* [[Varpebåt]]
* [[Tømmerrafting]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Digitaltmuseum">{{Kilde www |url=https://digitaltmuseum.no/021017004903/vriing-av-vidjespenning-arbeidet-ble-utfort-med-emnet-festet-til-et-toppet |tittel=Vriing av vidjespenning. |utgiver=[[Anno Norsk Skogmuseum]] |dato= |besøksdato=26. oktober 2019}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Berg, Thomas Støvind. ''Stemmer fra elva - fløtingas historie i Fet''. 2012

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.fetsundlenser.no/ Fetsund lensers nettside]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tømmerfløting| ]]