Redigerer Tåsen hageby

{{koord|59|56|30.780|N|10|44|44.052|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:1199 Taasenløkkens Haveby - no-nb digifoto 20150916 00017 bldsa PK05413.jpg|thumb|Taasenløkkens Haveby, fotografert av J.H. Küenholdt A/S i tidsrommet 1920-1929. [[Nasjonalbiblioteket]]s fotoarkiv. ]]
[[Fil:1200 Taasenløkkens Haveby - no-nb digifoto 20150916 00014 bldsa PK05410.jpg|thumb|1200 Taasenløkkens Haveby, ca. 1920-1929, ukjent fotograf. [[Nasjonalbiblioteket]]s fotoarkiv.]]
[[Fil:1197 Taasenløkkens Haveby - no-nb digifoto 20150916 00016 bldsa PK05412.jpg|thumb|1197 Taasenløkkens Haveby, ca. 1920-1929, fotografert av J.H. Küenholdt A/S. [[Nasjonalbiblioteket]]s fotoarkiv.]]
'''Tåsen hageby''', opprinnelig kalt Tåsenløkken haveby''',''' er et boligområde på [[Tåsen]] i [[Oslo]] som går fra [[Pastor Fangens vei (Oslo)|Pastor Fangens vei]] i vest til [[Tåsenveien]]/[[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]] i øst, og fra [[Spångbergveien (Oslo)|Spångbergveien]]/[[Jutulveien (Oslo)|Jutulveien]] i sør til [[Løvåsveien (Oslo)|Løvåsveien]] i nord.  

Området ble bygget etter modell av det engelske [[hageby]]-konseptet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-WbybpQ.html|tittel=Oslo før: Slik ble byens «antirevolusjonære» hagebyer til|besøksdato=2020-06-08|forfattere=|dato=2019-11-25|fornavn=Leif|etternavn=Gjerland|etternavn2=historieformidler|verk=Aftenposten|forlag=|sitat=}}</ref> Byggingen av Tåsen hageby startet 1920 med Taasenløkkens byggeselskap (Spångbergveien og Jutulveien), og videre fulgte prosjekter fra en rekke byggeselskap og enkelte privatpersoner fram til 1926, da strøket var nesten ferdig utbygd.<ref>{{Kilde www|url=https://sognhistorielag.no/lokalt-leksikon/omrader/tasen-hageby/|tittel=Tåsen hageby|besøksdato=2022-12-14|dato=2010-01-09|språk=nb-NO|verk=Nordberg Tåsen Ullevål historielag}}</ref> Området består av en rekke borettslag og sameier som Tåsen borettslag, Tåsenløkken borettslag, Sporveisfunksjonærenes Borettslag og Øvre Tåsen Boligsameie. 

== Historie ==
I 1915 kjøpte [[Oslo|Kristiania kommune]] området «Tåsenløkken» av eieren av [[Søndre Tåsen gård]]. Kommunen aktet å bygge boliger på tomten, som på det tidspunktet ikke lå i Kristiania, men i nabo-[[herred]]et [[Aker]]. I Kristiania hadde det imidlertid vært en kraftig befolkningsvekst og følgelig en boligmangel som de kommunale myndighetene ville avhjelpe blant annet ved å kjøpe tomter utenfor bygrensen.<ref name="taasenborettslag.no">{{Kilde www|url=http://www.taasenborettslag.no/?page_id=14|tittel=Historikk – Tåsen borettslag|besøksdato=2017-03-04|språk=nb-NO|verk=www.taasenborettslag.no}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061006008|tittel=Ti aars boligarbeide i Kristiania: kapitlet om hus for smaakaarsfolk opført av Kristiania kommune : et utdrag av indberetningen om det kommunale boligraads virksomhet og Kristianias kommunes tiltak i boligsaken 1910-1920|etternavn=Hals|fornavn=Harald 1876-1959|dato=|utgiver=s.n.|år=1920|isbn=|utgivelsessted=Kristiania|sider=2|kapittel=|sitat="Bolignøden har nu naadd det omfang, at ikke alene enhver forværrelse av stillingen maa forhindres, men det blir ogsaa nødvendig, at kommunen søker at bringe tilbake normale forhold paa byggemarkedet." Boligraadets indstilling til formandskapet 26/1 - 1914.}}</ref>

I 1920 satte «Taasenløkkens byggeselskap» iverk første trinn av utbyggingen på Tåsenløkken. Bebyggelsen i Spångbergveien og Jutulveien stammer fra denne første fasen. Den mest intensive byggeperioden varte frem til 1926.<ref name="taasenborettslag.no"/>

I juni 1922 mottok Kristiania kommune en tomtesøknad fra en byggekomité som ønsket å få tildelt tomt på Tåsenløkken. Komiteens medlemmer var arkitekt [[Henning Kloumann|H. Klouman]], byggmester M. Tjerbo og ingeniør [[Claus Berg (ingeniør)|Claus Berg]]. Ingeniør Berg var også prosjektets forretningsfører. De kommunale myndighetene godkjente søknaden, til tross for at boligdirektør [[Harald Hals]] var skeptisk til visse punkter i plantegningene:

<blockquote>''Man har sine tvil om det heldige i arrangementet med bad i kjælderen, hvilket dog naturligvis vil medføre økonomiske fordele.''<ref name="taasenborettslag.no"/></blockquote>

Den 5. september 1922 ble «Taasen byggeselskap» stiftet, og byggingen tok til samme høst. Høsten 1923 kunne de første familiene flytte inn i de nye boligene.<ref name="taasenborettslag.no"/>

=== Boligmassen ===
Det var i utgangspunktet prosjektert 16 bygninger, med 32 toromsleiligheter og 32 treromsleiligheter. Underveis ble planene endret, fordi det viste seg at det var færre interessenter enn forventet til de minste leilighetene. Det endte opp med at de 16 byggene inneholdt 20 toroms- og 44 treromsleiligheter.<ref name="taasenborettslag.no"/>

=== Velforening ===
Hagebyen fikk sin egen [[velforening]], Tåsen Hageby Vel, i 1923.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308014|tittel=Akers velforbund: 10 års beretning|etternavn=|fornavn=|dato=|utgiver=Akers Velforbund|besøksdato=10. februar 2017|år=1957|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=62|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Veinettet ===
[[Bredo Stabells vei (Oslo)|Bredo Stabells vei]] og [[Jutulveien (Oslo)|Jutulveien]] er to sentrale veier i Tåsen hageby. Jutulveien var i utgangspunktet kun en sti fra [[Ullevål Hageby|Ullevål hageby]] ned mot nærmeste stoppested på [[Sagene ring|Sagene Ring-trikkelinjen]]. Stien ble opparbeidet til veistandard etter hvert som det ble bygget flere boliger. Bredo Stabells vei ble anlagt samtidig med at boligbyggingen startet, slik at veien var ferdig da de første beboerne flyttet inn i 1923. I 1926 fikk veien gatelys.<ref name="taasenborettslag.no"/>

== Referanser ==
<references/>

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hagebyer i Oslo]]
[[Kategori:Etableringer i 1923]]