Redigerer
Systemskiftet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Firekonger.jpg|thumb|280px|Fire konger som fikk stor betydning for det danske folkestyret: <br />[[Christian IX av Danmark|Christian IX]] øverst til venstre administrerte 1866-grunnloven i samarbeide med partiet [[Det Konservative Folkeparti|Højre]], <br />[[Frederik VIII av Danmark|Frederik VIII]] øverst til høyre aksepterte ''Systemskiftet'', <br />[[Christian X av Danmark|Christian X]] øverst i midten forsøkte seg med et mislykket statskupp ([[Påskekrisen]]), <br />mens [[Frederik IX av Danmark|Frederik IX]] ble den første som aksepterte kongehustes rolle under et folkestyre.]] '''Systemskiftet''' fant sted [[24. juli]] [[1901]] og er den vanlige betegnelsen i Danmark for overgangen fra kongevalgte regjeringer til regjeringer basert på [[Folketing]]ets flertall. Denne såkalte [[Parlamentarisme|folketingsparlamentarismen]] innebar at det konservative parti [[Det Konservative Folkeparti|Højre]], som hadde vært ved makten siden 1865, måtte overlate regjeringsmakten til bondepartiet [[Venstre (Danmark)|Venstre]]. [[Christian IX av Danmark|Christian IX]] valgte imidlertid en strategi hvor han på forhånd utpekte [[Johan Henrik Deuntzer]] som forhandlingsleder ved regjeringsdannelsen, og den foretrukne kandidaten for flertallet på Folketinget, [[Jens Christian Christensen|I.C. Christensen]], måtte avfinne seg med en sekundær rolle i regjeringsdannelsen. Maktskiftet foregikk med utgangspunkt i [[Danmarks grunnlov|Grunnloven]]s krav om at Finansloven (Statsbudsjettet) skal vedtas i Folketinget før noen annen lov kan settes i kraft.<ref>Sammenligning av ordlyden i 1866-grunnloven, som var gjeldende i 1901: *§ 48: «Paa hver ordentlig Rigsdag, strax efter at Samme er sat, fremlægges Forslag til Finantsloven for det følgende Finantsaar, indeholdende et Overslag over Statens Indtægter og Udgifter. Forslag til Finantsloven og Tillægsbevillingslovene behandles først i Folkethinget.» *§ 49: «Forinden Finantsloven er vedtagen, maae Skatterne ei opkræves, Ingen Udgift maa afholdes, som ikke har Hjemmel i Finantsloven eller i en Tillægsbevillingslov.»</ref> Rent konkret innebar dette at kongen ikke lenger kunne innsette regjeringer etter eget forgodtbefinnende, men i stedet måtte utnevne den regjering som hadde et folketingsflertall bak seg. Dette avsluttet den såkalte forfatningskampen. I samtiden var det først og fremst kampen om Folketingets rett som sto i sentrum, men i tilbakeblikk kan prosessen rundt systemskiftet også sees som en løsning på de begynnende sosiale spenninger i industrisamfunnet. Fra denne synsvinkelen hadde systemskiftet fem elementer: * Den utøvende makt – regjeringen – bygget nå på flertallets politikk og ikke på kongens. * Man fant frem til en metode slik at så forskjellige lag av befolkningen kunne komme til orde, nemlig gjennom de moderne folkepartier. * Ved å ta konsekvensen av Grunnlovens krav om lik og alminnelig valgrett knesatte man prinsippet om at alle var likeverdige borgere. * Man fant frem til det som siden er blitt kalt «Den danske model», hvor alle grupper gjensidig respekterer hverandre og inngår et forpliktende samarbeide i felles interesse. * Man fant frem til et system som kunne inneholde den nye, kapitalistiske produksjonsformen uten å tillate dens farligste følger. Bak disse fem punktene lå den usagte forutsetningen at samtlige sosiale grupper anerkjente at alle andre gruppers interesser var legitime. Derfor innebar systemskiftet at man gikk fra et eksklusivt, politisk system, hvor både bønder og arbeidere ble holdt utenfor innflytelse, til et politisk system hvor alle hadde både rett til og adgang til å være med på å bestemme.<ref>[http://www.kommunikationsforum.dk/default.asp?articleid=4852 Henrik Dahl: ''Systemskiftet 1901'']</ref> Selv om parlamentarismen først ble skrevet inn i grunnloven i 1953, var det parlamentariske prinsippet fra 1901 dansk statsskikk og fikk etter hvert status som en [[sedvanerett]] og ble dermed en del av [[forfatning]]en. == Noter == <references/> == Eksterne lenker == * [https://www.danmarkshistorien.dk/leksikon-og-kilder/vis/materiale/systemskiftet-1901/ Systemskiftet 1901 på Danmarkshistorien] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Dansk politikk]] [[Kategori:Danmarks historie]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon