Redigerer Syria

{{aktuell|Assad-regimets fall}}

{{Infoboks land
| lokalenavn = اَلْجُمْهُورِيَّةُ ٱلْعَرَبِيَّةُ ٱلْسُوْرِيَّة ([[Arabisk]])<br />al-Jumhūriyya al-ʿArabiyya as-Sūriyya
| norsknavn = Den arabiske republikken Syria
| flagg =Flag of the Syrian revolution.svg 
| våpen = Coat of arms of Syria (2024–present).svg
| 1språk = [[Arabisk]]
| hovedstad = [[Damaskus]]
| innbyggernavn = Syrer, syrisk
| styreform = [[Overgangsregjering]]
| leder1t = [[Syrias president|President]]
| leder1p = <s>[[Bashar al-Assad]]</s>
| leder2t = [[Syrias statsminister|Statsminister]]
| leder2p = [[Mohammed al-Bashir]]
| arealrang = 86
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0,06
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkningsrang = 90
| tetthet = 93
| HDI = {{HDI-oppslag|Syria}}
| uavhengighetfra = [[Frankrike]]
| uavhengighettid = Erklært [[1. januar]], [[1944]]<br />Anerkjent [[7. april]], [[1946]]
| valuta = [[Syrisk pund]]
| valutakode = SYP
| tidssone = +2
| nasjonaldag = 17. april
| nasjonalsang = Homat el Diyar
| ISO 3166 = SY
| toppnivådomene = [[.sy]]
| plassering = Syria
| kart = Syria (orthographic projection) disputed.svg
| kartstørrelse = 1px
|karttekst= Syria vist i mørkegrønt; Syrias territorielle krav over den tyrkiske [[Hatay (provins)|Hatay-provinsen]] og de israelsk-okkuperte [[Golanhøydene]] vist i lysegrønt.
|flagglenke=Syrias flagg}}

'''Syria''', offisielt '''Den arabiske republikken Syria''', er en [[stat]] i [[Midtøsten]]. Den grenser i nord til [[Tyrkia]], i øst til [[Irak]], i sør til [[Jordan]] og i vest til [[Libanon]], [[Israel]] og [[Middelhavet]]. Det syriske området [[Golanhøyden]]e ble har vært okkupert av Israel siden seksdagerskrigen i 1967. Hovedstad og største by er [[Damaskus]]. Andre betydelige byer er [[Aleppo]] og [[Homs]].  Syria er bebodd av forskjellige nasjonaliteter, inkludert arabere, kurdere, armenere, syrere og assyrere.

Landet har siden 2011 vært i [[Borgerkrigen i Syria|en blodig borgerkrig]] som har ført til at 6,6 millioner er [[internt fordreven person|internt fordrevne]] og 5,6 millioner har flyktet fra landet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.unhcr.org/syria-emergency.html|tittel=Syria emergency|besøksdato=2019-02-23|fornavn=United Nations High Commissioner for|etternavn=Refugees|språk=en|verk=UNHCR}}</ref>

8. desember 2024 ble det [[Assad-regimets fall|sittende regimet styrtet]] da president [[Bashar al-Assad]] flyktet fra landet etter at en koalisjon av opprørsgrupper inntok hovedstaden [[Damaskus]].<ref>[https://www.nrk.no/urix/haerleiinga-hevdar-assad-regimet-i-syria-har-falle-1.17159958 NRK: Tok makta på TV: – Assad-regimet er styrta (publisert 8. desember 2024)]</ref>

Den 10. desember 2024 ble en overgangsregjering innsatt og [[Mohammed al-Bashir]] ble statsminister.<ref>{{Kilde avis|tittel=Rebel-backed figure takes charge as Syria's interim prime minister|url=https://www.reuters.com/world/middle-east/syrias-rebels-work-form-government-restore-order-after-assad-ouster-2024-12-10/|avis=Reuters|besøksdato=2025-01-07|språk=en-US}}</ref> Han vil regjere til 1. mars 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/Jb39M6/syria-mohamed-albashir-sier-han-er-utnevnt-til-midlertidig-statsminister|tittel=Syria: Mohammed al-Bashir sier han er utnevnt til midlertidig statsminister|besøksdato=2025-01-07|dato=2024-12-10|etternavn=NTB|fornavn2=Eric Kjerstad|etternavn2=Solheim|språk=no|verk=VG}}</ref>

== Demografi ==

Ca. 86&nbsp;% av befolkningen er [[muslim]]er. Flertallet av disse er [[sunnimuslimer]]. 16&nbsp;% av muslimene er [[alawitter]], [[drusere]], [[ismailere]] og andre sekter. 10–12&nbsp;% er [[Kristendom|kristne]]. [[Syrisk kristendom]] er svært mangeartet. Man finner blant annet [[Den syriske ortodokse kirke|syrisk-ortodokse]], [[den ortodokse kirke i Antiokia]], [[nestorianisme|nestorianere]], [[armensk-ortodokse]], [[armensk-protestantiske]] og andre kristne grupper som tilhører den vestlige Kirken. I tillegg eksisterer det en liten andel [[jødedom|jøder]] i Damaskus.

90,3&nbsp;% av befolkningen er arabere, blant annet en del palestinske arabere. Andre folkegrupper utgjør 9,7&nbsp;%. Av disse er kurdere, [[irakiske turkmenere]] og armenere de største. Kurdere hører tradisjonelt til i den nordøstlige delen av Syria, men bor også i store antall i hovedstaden [[Damaskus]]. Armenerne, som i stor grad emigrerte til Syria etter det [[armenske folkemordet]] etter første verdenskrig, har særlig en synlig tilstedeværelse i [[Aleppo]]. Andre mindre folkegrupper er [[arameere]] og [[circussere]]. Alle de forskjellige folkegruppene er i varierende grad assimilerte, og ikke alle snakker sine opprinnelige språk.

== Historie ==
{{Utdypende|Syrias historie}}
Syria er en ung nasjon, men et gammelt land. Flere svært gamle byer er avdekket ved utgravninger, blant annet [[Ugarit]] (6. årtusen f.Kr.) og [[Mari (oldtidsrike)|Mari]] (4. årtusen f.Kr.). I tur og orden har landet helt fra [[oldtiden]] vært bosatt av arameere, assyrere, babylonere, persere, grekere, romere, arabere og fra 1500-tallet av tyrkere.

Da araberne erobret landet i år 635 e.Kr. gikk folket i Syria over til [[islam]]. [[Korsfarerne]] erobret mye av Syria på 1100-tallet, men de ble drevet ut av den kurdiske generalen [[Saladin]]. Syria var under ottomansk/tyrkisk styre fra 1517 til 1920 og under fransk kontroll fra 1920 til 1946.<ref name="WDL">{{Cite web|url = http://www.wdl.org/en/item/400/ |title = Report of the Commission Entrusted by the Council with the Study of the Frontier between Syria and Iraq |website = [[World Digital Library]] |date = 1932 |accessdate = 2013-07-08 }}</ref> Landet ble medlem av [[FN]] og [[Den arabiske liga]] i 1945. Syria har deltatt i krigene med [[Israel]] og tapte [[Golanhøyden]] i 1967. Etter flere militærkupp og motkupp tok [[Ba'ath-partiet]] makten i 1963.

Landet har stått i et sterkt motsetningsforhold til [[Irak]] og inngikk 1980 en vennskapsavtale med [[Sovjetunionen]]. Syria deltok sammen med [[USA]] på alliert side i [[Gulfkrigen]] mot Irak i 1991, mens de i 2003 holdt sterk avstand til USA. Landet utnyttet denne posisjonen til å sikre seg en sterkere kontroll over Libanon. Da det sunni-muslimske broderskapet reiste seg mot [[Massakren i Hama|Damaskus i 1982]] ble opprøret slått ned, og omtrent {{formatnum:20000}} mennesker døde. [[Hafez al-Assad]] stod i spissen for det statsbærende Ba'ath-partiet, og han var president fra 1971 til sin død i 2000. Hans sønn, [[Bashar al-Assad]], overtok da og har sittet som president siden 2000.

=== Borgerkrigen i 2011– ===
{{Utdypende|Borgerkrigen i Syria|Assad-regimets fall}}{{Borgerkrigen i Syria}}
Syriske myndigheter opphevet aldri unntakstilstanden som ble innført i 1963, og lyktes i lang tid å unngå større demonstrasjoner. 15. mars 2011 brøt det først ut demonstrasjoner med et dusin mennesker i hovedstaden [[Damaskus]], fulgt av et hundretalls demonstranter og titusener av støttespillere på [[Facebook]] neste dag.<ref>[http://www.aljazeera.com/news/middleeast/2011/03/2011316131236735771.html Rare protest quashed in Syria] (16. mars. 2011)</ref> 

Etter [[fredagsbønn]]en 18. mars brøt det ut demonstrasjoner med flere tusen demonstranter i flere av Syrias største byer, som [[Damaskus]], [[Daraa]], [[Homs]], [[Baniyas]], [[Qamishli]] og [[Deir ez-Zor]]. Demonstrasjoner har vedvart siden. Etter flere måneder med i all hovedsak fredlige protester, har situasjonen utviklet seg til en væpnet konflikt som kan karakteriseres som en borgerkrig. Mer enn {{formatnum:150000}} mennesker skal ha blitt drept per april 2014.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/middleeast/syria/10737682/Syria-civil-war-kills-over-150000-people-in-three-years.html «Syria civil war 'kills over 150,000 people' in three years»], ''The Telegraph'', 1. april 2014.</ref>

Russland hevder at {{formatnum:270000}} syriske flyktninger har returnert til hjemlandet sitt i andre halvår 2018. Både Syria og Russland oppmuntrer syrere til å returnere. De mener at krigshandlingene har roet seg ned. Likevel mener flere at det er for tidlig, på grunn av en manglende politisk løsning i landet.<ref>{{Kilde avis|tittel=– Vurderer militæraksjon i Syria|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/nyheter/borgerkrigen-i-syria-1.11054856|besøksdato=2018-11-16|etternavn=NRK|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Russland: 270.000 flyktningar har returnert til Syria|avis=fjordabladet.no|url=https://www.fjordabladet.no/npk/utenriks/2018/11/16/Russland-270.000-flyktningar-har-returnert-til-Syria-17894015.ece|besøksdato=2018-11-16|etternavn=NPK-NTB-AP|fornavn=(NPK)|dato=2018-11-16|språk=nb-NO|arkiv-dato=2018-11-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181116220148/https://www.fjordabladet.no/npk/utenriks/2018/11/16/Russland-270.000-flyktningar-har-returnert-til-Syria-17894015.ece|url-status=yes}}</ref>

== Politikk og administrasjon ==
{{Trenger oppdatering}}

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Syria har lenge hatt et anspent forhold til [[Tyrkia]] på grunn av elvene [[Eufrat]] og [[Tigris]] samt på grunn av den tyrkiske Hatay-provinsen. Den tyrkiske provinsen Hatay blir fortsatt tegnet innenfor Syrias grenser, noe Tyrkia reagerer på. Videre støttet Syria lenge den marxist-leninistiske separatistorganisasjonen [[Kurdistans arbeiderparti|PKK]], som kjemper for en kurdisk selvstendig stat i Øst-Tyrkia. Etter utleveringen av PKKs leder, [[Abdullah Öcalan]], og fram til borgerkrigen brøt ut i Syria i 2011 ble forholdet mellom Syria og Tyrkia bedre, men det har så på nytt blitt mer anspent igjen. Forholdet til USA har lenge vært anspent, og [[USA]] definerer Syria som en del av ondskapens akse og påstår at landet fortsatt støtter terrorisme.
Syria har også hatt et spent forhold til [[Israel]] og har vært med i flere kriger mot Israel. Under en av disse krigene mistet landet Golanhøydene til Israel, som annekterte området til tross for internasjonal kritikk. 

Syria er medlem av Den arabiske liga, men Assad-regimet i landet har også fått et anspent forhold til flere arabiske land, spesielt [[Saudi-Arabia]], [[Egypt]] og [[Qatar]], etter at borgerkrigen brøt ut. 

Som et resultat av borgerkrigen i Libanon hadde Syria militærstyrker utplassert der fra 1990, med undertegnelsen av [[Taif-avtalen]]. Etter drapet på [[Rafiq Hariri|Rafiq al-Hariri]], tidligere statsminister i Libanon, i [[Beirut]] 14. februar 2005 vokste det fram en kraftig bevegelse for syrisk tilbaketrekning i nabolandet. Dette førte til at den syriske regjeringen vedtok å trekke soldatene ut av landet, og de siste forlot Libanon 26. april. Men forholdet mellom det syriske regimet og den libanesiske regjeringen er fremdeles anspent ettersom Syria av mange blir beskyldt for å stå bak likvideringen av Hariri. 

[[FNs sikkerhetsråd]] og den libanesiske regjeringen har godkjent et spesialtribunal for Libanon som skal rettsforfølge de ansvarlige for Hariris død. Som et resultat av sikkerhetsrådets resolusjon 1757 er tribunalet nå{{Når}} i ferd med å bli etablert.

Under [[Bashar al-Assad]] hadde Syria gode forbindelser med [[Iran]] og [[Russland]], som begge støttet Assad-regimet da borgerkrigen brøt ut.

=== Menneskerettigheter ===
Syria har fengselsstraff inntil tre år for homofili.<ref>{{Kilde www|url=https://amnesty.no/ulovlig-kjaerlighet?fbclid=IwAR38FP2AcF8ahA_e3_guJjlL6hFGdd5LjKI4uJco1W1BlqBCqdRg9xlajfg|tittel=Ulovlig kjærlighet|besøksdato=2022-06-02|dato=2020-12-15|utgiver=Amnesty International|sammendragkilde=ILGA world}}</ref>

== Næringsliv ==
{{Trenger oppdatering}}
Syria pådro seg en stor utenlandsgjeld på grunn av sitt militære engasjement i [[Libanon]] og har etter det trengt finansiell bistand utenfra. Da [[Sovjetunionen]] ble oppløst mistet Syria en viktig handelspartner, men til tross for det hadde Syria en stabil økonomisk vekst i 1990-årene. 

Etter en stund ble [[inflasjon]]en og budsjettunderskuddene større. Etter hvert ble økonomien basert på jordbruk og handel med jordbruksprodukter i tillegg til økt [[turisme]]. I 1995 var antall turister i Syria cirka 2 millioner.

I dag produserer Syria flere industriprodukter, blant annet tekstiler, drikkevarer, [[tobakk]], [[fosfat]] og [[sement]]. Landet eksporterer også en del [[olje]]. Syria har mange svake statstyrte bedrifter og lav produktivitet. Oljeproduksjonen har begynt å ebbe ut, og arbeidsløsheten er forventet å stige i Syria i fremtiden{{Når}}.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP 
| 34,9 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
| 4,20 %
| 
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Industriproduksjon (inkl olje og energi)
| 8,2 %
|
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Konsumpriser 2004
| 4,5 %
| 
| 2004, ''UNDP Database''
|-
| Konsumpriser 2006
| 8,8 %
| 
| 2006, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Arbeidsløshet
| 12,0 %
|
| 2003, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse
| −0,95 mrd US$
| 
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse
| −1,07 mrd US$ 
| 
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
| 0,08 mrd US$
| 
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
| 1.355 US$
| 
| 2005, ''UNDP Database''
|}

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder:

* Gamlebyen i [[Aleppo]]
* Gamlebyen i [[Bosra]]
* [[Krak des Chevaliers]]&nbsp;<small>og</small> [[Citadell|citadellet]] [[Qal'at Salah El-Din]]
* [[Gamlebyen i Damaskus|Gamlebyen]] i [[Damaskus]]
* [[Palmyra]]
* Gamle landsbyer i Nord -Syria

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage); årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO:

* 2009 – [[Norouz]]: den tradisjonelle nyttårsmarkeringen
* 2016 – [[Falkoneri]]
* 2019 – [[Damascsenerose]], oljer og tradisjonell medisin fra landsbyen [[Al-Mrah]]
* 2021 – [[Al-Qudoud al-Halabiya]] tradisjonell musikk fra [[Aleppo]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.dr.dk/Nyheder/Udland/2010/10/17/163249.htm Intervju med Bashir al-Assad, Syrias president]
{{Globaliskonflikter|Syria}}
{{Globalis|Syria}}

{{Arabiske liga}}
{{OIC}}
{{Asia}}
{{Midtøsten}}
{{Land og territorier som grenser til Middelhavet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Syria| ]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1946]]
[[Kategori:1946 i Asia]]
[[Kategori:Levanten]]