Redigerer Symbolsk interaksjonisme

'''Symbolsk interaksjonisme''' ('''speilingsteori''') er en [[Sosiologi|sosiologisk]] teori innen [[mikrointeraksjonisme]]n.

Formålet med teorien er å forklare samhandling, med vekt på hvilken forståelse eller mening [[informant]]en har med det som formidles, og kjennetegnes ved at [[kausalforklaring]]en går fra [[aktør]] mot [[struktur]]. Aktøren står i sentrum som både fri og kreativ.

Teorien nådde toppen på 1920-tallet, men på 1930-tallet ble den symbolske interaksjonismens stilling svekket etter at store tenkere som [[George Herbert Mead]] døde og [[Robert Park]] forlot [[University of Chicago|universitetet i Chicago]], som teorien ble assosiert med. Symbolsk interaksjonisme ble avløst av [[strukturfunksjonalisme]] som den største og viktigste sosiologiske retningen, men symbolsk interaksjonisme fortsatte å være en viktig kraft innen sosiologien inntil 1950-tallet.<ref name= Ritzer> Ritzer, George (International Edition 2011). ''Sociological Theory''. McGraw-Hill. 7. utgave. Side 203 og 210. ISBN 978-007-108852-7</ref> Symbolsk interaksjonisme var en stor pådrivskraft for en aktørorientert sosiologisk orientering. Den symbolske interaksjonismen ville gå til kjernen i sosiologien som de mente var ansikt-til-ansikt samhandling, og et stort fokus innenfor retningen er aktørenes subjektive tolkninger av den sosiale verden.

Selv om den  symbolske interaksjonismen har røtter fra den filosofiske pragmatismen, så er [[Herbert Blumer]] dens navngiver. Blumer skilte mellom symbolsk og ikke-symbolsk interaksjonisme, hvor symbolsk interaksjonisme krever abstrakt tenkning, mens ikke-symbolsk interaksjonisme er en ren reaksjon.<ref name= Ritzer1> Ritzer, George (International Edition 2011). ''Sociological Theory''. McGraw-Hill. 7. utgave. Side 366. ISBN 978-007-108852-7</ref>

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antropologi]]
[[Kategori:Kriminologi]]
[[Kategori:Samfunnsvitenskap]]
[[Kategori:Sosiologi]]
[[Kategori:Sosialpsykologi]]