Redigerer Sylinderlås

[[Fil:Bolt action rifle feed.PNG|thumb|Tverrsnitt av en sylinderlåsmekanisme]]
[[Fil:Open bolt action.jpg|thumb|Sylinderlåsmekanisme hvor [[sluttstykket]] står i bakerste stilling]]
'''Sylinderlås''', noen ganger kalt ''boltmekanisme'' (engelsk ''bolt action''), er et ladesystem for [[repetergevær]] hvor man lader om ved trekke et mer eller mindre sylindrisk [[sluttstykke]] (engelsk ''bolt'') tilbake for kaste ut en brukt [[Patron (ammunisjon)|patron]], og fram igjen for plukke med seg en ny patron fra [[våpenmagasin|magasinet]] og føre den inn i [[kammer (våpen)|kammeret]], klar til avfyring. Sylinderlåsmekanismer er den aller vanligste formen for mekanisme i [[gevær]] med manuell repetermekanisme. Mekanismen ble utviklet for militære våpen i 1870-åra, men brukes i dag for det meste i sivile våpen til skytekonkurranser og [[jakt]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Myatt, F., illustrert av Scott, B., Hadler, T. og Burn, J.|tittel=The illustrated encyclopedia of 19th century firearms : an illustrated history of the development of the world's military firearms during the 19th century|utgivelsesår=1994|forlag=Crescent Books|utgivelsessted=New York|isbn=978-0517277867}}</ref>

==Mekanisme==
Nesten alle sylinderlåsmekanismer lades ved å manipulere en hendel kalt [[hevarm]] eller ladearm festet til et sluttstykke. Sluttstykket er mer eller mindre sylindrisk og kan føres fram og tilbake i en [[glidekasse]]. Når sluttstykket er i bakre stilling er den bak patronene i magasinet. I fremre stilling ligger det over magasinet og fronten på sluttstykket utgjør bakveggen til kammeret. Alle sylinderlåsmekanismer har et eller annen låsesystem som låser sluttstykket mot kammeret i fremre stilling, slik at det ikke kastes bakover når skuddet avfyres. Et [[fjær]]belastet [[tennstempel]] sitter i selve sluttstykket og fyrer av patronen når avtrekkeren presses bakover.

===Normaltrekk===
Sluttstykket låses opp ved å løfte hevarmen opp. Dette vir sluttstykket slik at låseklakker i sluttstykket føres ut av spor frest inn i glidekassen. Sluttstykket kan deretter trekkes tilbake og eventuelt kaste ut en [[tomhylse]], før det føres frem, tar med seg en patron fra magasinet og låses mot kammeret ved at ladearmen føres ned igjen. Det finnes også sylinderlåsmekanismer med rettrekk. Hos disse vil hevarmen først vri sluttsykket eller vippe det ut av låseposisjonen, slik at den deretter kan skli bakover. En [[utstøter]] tar tak i [[Patron (ammunisjon)|patronen]] som allerede er i kammeret og trekker den tilbake sammen med sluttstykket, og kaster patronen ut av sluttstykkesporet. En fjær i bunnen av magasinet fører en ny patron opp i posisjon mellom sluttstykket og kammeret. Når sluttstykket føres fremover, presses patronen inn i kammeret. Når hevarmen senkes, vris låseklakkene tilbake på plass i sine spor og låser mekanismen, slik at neste skudd kan avfyres. Bevegelsen av sluttstykket klargjør også [[tennstempel]]et for nytt anslag.

===Rettrekk===
[[Fil:Culasse M1889 M1911 Mq31.jpg|thumb|right|Sluttstykket fra tre forskjellige [[Schmidt–Rubin]]-rifler. Ved å trekke ladearmen bakover vris selve sluttstykkehodet slik at låseklakkene slipper glidekassen]]
Enkelte riflemodeller er bygget slik at ladearmen ikke trenger å løftes, men trekkes rett bakover. Den kanadiske [[Ross rifle]] og de sveitsiske [[Schmidt–Rubin]]-riflene og [[Karabiner Modell 1931]] og flere av de millitære [[Østerrike-Ungarn|østerriksk-ungarske]] Mannlicher-riflene var alle rettrekkere.

På rettrekkere er ikke hendelen som brukes til lading en fast del av sluttstykket, men er hengslet mot låseklakkene. Den første del av trekket bakover løsner låseklakkene, og sluttstykket trekkes deretter bakover på vanlig vis. Når sluttstykket skyves fram igjen, dyttes løseklakkene på plass i spor i glidekassen, og låser sluttstykket mot kammeret.<ref>{{Kilde www|tittel=The Schmidt-Rubin 1889|url=http://www.swissrifles.com/sr/|verk=The Schmidt-Rubin Series|utgiver=Swissrifles.com|besøksdato=2017-11-03}}</ref>

De fleste rettrekkere har avfyringsmekanisme uten [[Hane (våpendel)|hane]],{{trenger referanse}} mens noen modeller er haneavfyrte (hvilket vanligvis gir lengre [[slagtid]]).

== Bruk ==
Sylinderlåsmekanismer brukes nesten utelukkende på rifler, men det finnes også noen få pistoler med sylinderlåsmekanismer. Det fins tre velkjente sylinderlåsmekanismer som til dags dato benyttes i moderne våpen: [[Mauser]]-mekanismen, [[Lee-Enfield]] og [[Mosin-Nagant]]. Av disse er nok Mausers mekanisme en av de mest velkjente, og de fleste nåværende rifler har videreført dette designet. I tillegg finnes mindre kjente mekanismer slik som den norske [[Krag-Jørgensen]], kanadiske [[Ross rifle]] og den sveitsiske rettrekkeren [[Schmidt-Rubin]].

=== Hevarmskule ===
{{hoved|Hevarmskule}}
Hevarmskulen (også kalt «boltkule») er den ytterste delen av hevarmen eller ladehendelen som man tar i for å operere sluttstykket. På mange nyere våpen er denne skrudd på og kan byttes av brukeren. Det er noe variasjon mellom gjengetypene brukt av de ulike produsentene, og det fins også hule gummihylser som kan tres utenpå eksisterende hevarmskuler.

=== Noen geværer med sylinderlåsmekanisme ===
* [[Karabiner 98k]]
* [[Gewehr 98]]
* [[Gewehr 88]]
* [[Krag-Jørgensen]]
* [[Mosin-Nagant M91/30]]
* [[Steyr Scout]]
* [[M40]]
* [[Cheytac M200 intervention]]
* [[Remington Model 700]]
* [[Springfield M1903]]
* [[M24]]
* [[Lee-Enfield]]
* [[Winchester Model 70]]
* [[Type 99 rifle]]
* [[Type 38 rifle]]
* [[Type 44 kavaleririfle]]
* [[Type 97 skarpskyttergevær]]
* [[Accuracy International L115A1]]
* [[KV59]]
*[[Sako]]

== Se også ==
* [[Sluttstykke]]
* [[Bøylemekanisme]]
* [[Pumpemekanisme]]
* [[Rulleblokk]]
* [[Helautomatisk skytevåpen]]
* [[Halvautomatisk skytevåpen]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geværer]]