Redigerer Sykepenger (Norge)

[[Fil:Soldier on 'Sick Leave'. Wellcome L0004853.jpg|mini|Soldat på «sykepenger»]]
'''Sykepenger''' eller '''sykelønn''' i [[Norge]] skal kompensere bortfall av [[arbeidsinntekt]] for yrkesaktive medlemmer av [[folketrygden]] som er midlertidig [[arbeidsufør]]e på grunn av [[sykdom]] eller [[skade]]. Norge er, pr. 2018, det land i verden som har høyest [[sykefravær]]. Totalt kostet sykefraværet i Norge om lag 56 milliarder kroner i 2016.

==Arbeidstakere==
Arbeidstakere har rett til sykepenger fra første sykdomsdag. Fram til 16. sykdomsdag har [[arbeidsgiver]] plikt til å betale sykepenger som tilsvarer beløpet som arbeidstakeren ville hatt som lønn i det samme tidsrommet. Sykepenger i Norge skal kompensere bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive medlemmer av folketrygden som er midlertidig arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade.<ref>[http://www.lovdata.no/all/tl-19970228-019-020.html#8-1 Folketrygdloven § 8-1]</ref>

Fra 17. sykdomsdag til 48/50 uker etter oppstått sykdom eller skade betales sykepengene av [[folketrygden]]. Sykepengene utgjør 100 prosent av grunnlønn opptil 6 [[Grunnbeløpet i folketrygden|G]]. De fleste offentlige arbeidsgivere og større firmaer betaler arbeidstakeren full lønn og får refundert sykepengene opptil 6 G (2024: 744&nbsp;168 kr) fra folketrygden.

Retten til sykepenger er betinget av at personen er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som kommer av egen sykdom eller skade. Det er et krav at vedkommende har vært i jobb i mer en fire uker. H*n må videre tape pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførheten. Minstekravet her er at inntekten overstiger en halv G. (Denne inntektsgrensen foreligger ikke i arbeidsgiverperioden).

Etter 50 ukers sykdom kunne pasienten tidligere få [[attføringspenger]], [[rehabiliteringspenger]], eller varig [[uførepensjon]] eller tidsbegrenset uførestønad. 1. mars 2010 ble ytelsene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av [[arbeidsavklaringspenger]]. Vanligvis kreves legeerklæring, eventuelt spesialisterklæring før ytelsen innvilges.

Siden 2006 har [[kiropraktor]]er og [[Manuellterapi|manuellterapeuter]] fått rett til å sykemelde de første 8 ukene. Denne retten er siden utvidet til 12 uker.

== Selvstendig næringsdrivende ==
[[Selvstendig næringsdrivende]] får ikke sykepenger fra folketrygden de 16 første dagene av sykdomsperioden. Fra 17. dag utbetales sykepenger med 65 prosent av sykepengegrunnlaget. Selvstendig næringsdrivende kan tegne forsikring i folketrygden for å få bedre dekning. Premien fastsettes i prosent av sykepengegrunnlaget. Følgende tre alternativer finnes:

* 65 prosent fra og med første sykedag (2,0 prosent av sykepengegrunnlaget)
* 100 prosent fra og med 17. sykedag (3,1 prosent av sykepengegrunnlaget)
* 100 prosent fra og med første sykedag (10,4 prosent av sykepengegrunnlaget)

== Historikk ==
I 1918 fikk [[Offentlig tjenestemann i Norge|statsansatte]] rett til full lønn under sykdom inntil tre måneder og som kunne utvides. Dette ble etter hvert også gjeldende for kommunalt ansatte. I det private næringsliv ble antall [[karensdager]] redusert fra tre til én i 1974. I 1978 ble karensdagen fjernet etter et enstemmig vedtak i Stortinget, og full lønn under sykdom ble innført fra 1. juli 1978. I 1983 ble full lønn under sykdom begrenset til dem som hadde minst {{formatnum:10000}} kr i årsinntekt og maksimalt 8G. I 1984 ble antall egenmeldingsperioder i løpet av året redusert fra seks til fire. I 1985 ble minsteinntekten for å få sykelønn økt til 1/2 G og maksimumsinntekten redusert til 6 G.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Alle vet jo at - | isbn = 8274220714 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100404032 | side = }}</ref>

== Utgifter ==

Norge er, pr. 2018, det land i verden som har høyest sykefravær.<ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/faktasjekker/ejo/norge-har-verdens-hoyeste-sykefravaer|tittel=Norge har verdens høyeste sykefravær|besøksdato=23. august 2018|forfattere=|dato=9. april 2018|forlag=faktisk.no|sitat=Nye tall som Faktisk.no har fått fra Eurostat, viser at det fortsatt er dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær.}}</ref> Totalt kostet sykefraværet i Norge om lag 56 milliarder kroner i 2016.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/meninger/2018/08/23/2054/Innlegg/arbeidsgiverne-dekker-17-mrd-i-sykepenger|tittel=Arbeidsgiverne dekker 17 mrd. i sykepenger|besøksdato=23. august 2018|forfattere=Ulf Andersen, Jon Petter Nossen, NAV|dato=23. august 2018|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Når også sykepenger til selvstendig næringsdrivende med videre regnes med, utbetalte Nav i alt 39 milliarder i sykepenger i 2016, og dermed utgjør den totale kostnaden for sykefravær cirka 56 milliarder det året.}}</ref>

==Se også==
* [[Sykemelding]]
* [[Trygd]]
* [[Arbeidsavklaringspenger]]
* [[Inkluderende arbeidsliv]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.lovdata.no/all/tl-19970228-019-020.html Lov om folketrygd (folketrygdloven) – Kapittel 8. Sykepenger]
* [http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=1&FagKey=3&ArtKey=316 Justorget.no om sykemelding og sykepenger]
* [https://web.archive.org/web/20070707031236/http://www.bedin.no/php/d_emneside/cf/hApp_101/hPKey_524/hDKey_1 Bedriftsinformasjon om sykepenger for selvstendig næringsdrivende]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Trygd i Norge]]
[[Kategori:Arbeidsliv i Norge]]
[[Kategori:Arbeidsrett]]