Redigerer
Swami Sri Ananda Acharya
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks biografi}} [[Fil:Barals_grav.jpg|thumb|Barals grav på Tronfjell.]] '''Swami Sri Ananda Acharya''' (født [[29. desember]] [[1881]] i [[Bengal]], [[Britisk India]], død [[8. mai]] [[1945]] i [[Alvdal]]), (hans opprinnelige navn fra fødselen var '''Surenda Nath Baral'''), var en indisk filosofiprofessor, yogi og poet. Han kom til [[Norge]] i desember [[1914]], og bosatte seg på ei seter på Tronsvangen i [[Alvdal]], tett ved [[Tronsvangen seterhotell]], i september [[1917]]. Der bodde han til sin død, fredsdagen 8. mai 1945. Han er lokalt i Nord-Østerdalen mest kjent under navnet '''Baral'''. == Sri Anandas liv == Sri Ananda ble født i byen [[Hugli-Chinsurah]], 40 km nord for [[Kolkata]] i [[Vest-Bengal]] i [[India]] som eldste sønn av Sauravamayi og Gobardhan Baral. Han ble en [[sannyasin]] allerede i tidlig ungdom, men under påvirkning fra sin åndelige lærer Swami Sivanarayana Paramahamsa, studerte han filosofi og avla magistergrad i logikk ved [[Universitetet i Calcutta]]. I 1910 ble han utnevnt til professor i logikk og filosofi ved [[Maharajas College]] i Burdwan. I 1912 reiste han til Europa for å lære Vestens mennesker «Shanti Veda – Fredens Visdom». Han holdt en rekke forelesninger på universiteter og høyskoler i [[London]], [[Oslo|Kristiania]] og [[Stockholm]] om Indias gamle filosofi og livsvisdom, og han var den første inder som ga en systematisk fremstilling av indisk filosofi i Vesten.{{Sfn|Pettersen 2018|s. 311}} I Norge besøkte han bl.a. Telemark, Hardangervidda, Valdres, Gudbrandsdalen og Jotunheimen, før han i 1917 dro til Alvdal (den gang Lille Elvedal) i Nord-Østerdalen og bosatte seg på ei seter på Tronsvangen oppunder fjellet [[Tron (fjell)|Tron]].{{sfn|Pettersen 2018|s. 136}} Dette stedet kalte han Gaurisankarseter – oppkalt etter [[Gaurisankar]], et av de høyeste fjellene i [[Himalaya]]. Her bodde han fram til fredsdagen 8. mai 1945 da han i samme time som freden ble forkynt over hele verden, gikk inn i en tilstand som i India kalles [[Samadhi (buddhisme)|samadhi]] og etter en periode på over tre uker «forlot sitt legeme for godt». Han ble erklært død den 13. juni 1945. Hos seg på Gaurisankar hadde han også boende to engelske damer – miss Amy L. Edwards (1878–1947) og miss Ellen Margareth Jewson (1879–1954).{{sfn|Pettersen 2018|s. 137, 177}} I tillegg hadde han den norske ingeniøren [[Einar Beer]] (1887–1982) boende der. Beer hadde møtt Sri Ananda i Kristiania i 1915 og ble grepet av hans filosofi. Han forlot sin velsituerte, borgerlige tilværelse og bosatte seg sammen Sri Ananda på Tronfjell. Einar Beer opprettet i januar 1975 Swami Sri Ananda Acharya Stiftelse for å føre Sri Anandas livsverk og ideer videre – blant annet ideen om et fredsuniversitet på Tronfjell. I Alvdal var Sri Ananda blant annet i nær kontakt med forfatteren [[Arne Garborg]] som periodevis bodde med sin hustru på Kolbotn ved [[Savalen]] i Alvdal fram til sin død i 1924.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rønningen, Ove | utgivelsesår = 2003 | tittel = Trondfjellet | isbn = 8299356911 | forlag = A.D. Østigaard | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062401045 | side = }}</ref> Både Garborg og forfatteren, presten og anarkisten [[Ivar Mortensson-Egnund]] fra Alvdal oversatte Sri Anandas dikt til bokmål og nynorsk, og bidro også til oversettelse av gamle indiske skrifter (Ramayana) som Sri Ananda først hadde oversatt fra sanskrit. Sri Ananda ble naturlig nok en svært særpreget person i den lille Alvdalsbygda når han med sin store turban kom ridende på sin hvite hest Valkari (uttales Bålkari). Men han var ingen fjern og opphøyet filosof – han var svært folkekjær og hadde mye besøk, bl.a. tok han ofte imot skoleklasser i sitt hjem og trakterte barna med boller og kakao. Sri Ananda er gravlagt på Tron i ca. 1400 meters høyde over havet, nedenfor Trontoppen og med utsikt mot Snøhetta og Savalen. I 1979 reiste Einar Beer et minnesmerke over Sri Ananda på Flattron (1300 moh.) på Tronfjell ved det stedet der Fredsuniversitetet er planlagt. == Sri Anandas filosofiske grunntanker == Sri Anandas hovedbudskap i hele sin levetid var vektleggingen på den indre, åndelige vei for å skape harmoni og fred. Menneskene må først og fremst finne freden i seg selv for dergjennom å skape fred i verden. «Intet i dette universum er forgjeves. Alt har til hensikt å frigjøre – å bygge opp et fredens slott for alt liv i håpet om den mektige fullbyrdelsen av Hans allmakt, Hans allvitenhet. Hans åndsseier for fullkommengjøringen av Hans barns dyd og visdom således at hver sjel kan bli en perle av fullendt skjønnhet.» (Life and Nirvana, 1945) == Fredsuniversitetet == «Den mann som ikke har levd alene i fjellene har ennå ikke oppdaget sin sjel. Ensomheten gir fødsel til nytt liv.» Sentralt i den åndelige arven etter Sri Ananda er ideen om å bygge et Fredsuniversitet på Tronfjell. Han skrev mer enn 30 bøker om blant annet [[poesi]], [[filosofi]] og [[spiritualitet]], og lanserte idéen om et fredsuniversitet i to bøker fra [[1919]] og [[1921]]. «Fredsplatået» eller Flattron på Tronfjellet ble pekt ut som den ideelle plasseringen for det aller første fredsuniversitet. Swami Sri Ananda Acharyas tanker er utgangspunktet for [[Mt.Tron University of Peace Foundation]]. Organisasjonen, som ble etablert i [[1993]] og ledes av Bjørn Pettersen, har som mål å realisere idéen om et Fredsuniversitet på Flattron. Den norske arkitektprofessoren [[Knud Larsen]] har tegnet forprosjektet til universitetet. Sri Anandas tanke var at en rekke fredsuniversiteter skulle bygges på alle kontinenter på jorden, og at det i hvert universitet skulle være studenter fra alle land i verden. Alle studentene skulle leve sammen og hvert år forflytte seg til et nytt fredsuniversitet, til de til slutt hadde vært rundt hele jordkloden. På den måten ville de lære å kjenne hverandre og alle kulturene rundt om i verden, slik at alle raser, kulturer og nasjoner ble kjent med hverandre i fred. Etter endt studium ville studentene gå ut i verden og lære menneskene Fredens Visdom, og i vennskapets bånd knytte sammen alle folkeslagene i nord og sør, og i øst og vest. Bare på denne måten, mente Sri Ananda, kunne fred bringes permanent til denne krigsherjede planeten (Karlima Rani, 1921). '''Vennskap mellom barn''' «I unge hjerter fri for hat<br />er spiren lagt til fredens stat,<br />fra barn til barn på denne jord<br />kan kjærlighetens makt bli stor.<br />La barn i kjærlighet få bli<br />og krigens dager er forbi.» == Bibliografi == * ''The Samhita'', Francis Griffiths, London 1913 * ''Brahmadarsanam or Intuition of the Absolute'', New York 1917 * ''The Book of the Cave – Gaurisankarguha'', Macmillan & co, London & New York, 1919 * ''Snøfuglar'' (Himsuparna), dikt oversatt av Arne Garborg, Olaf Nordlis Forlag, Kristiania, 1919 * ''Vartaskuggsjå – Det indiske speil'', Olaf Nordlis Forlag, Kristiania, 1920 * ''Kalkaram, Brahmakul'', Alvdal, 1921 * ''Saaledes talte Karlima Rani'', Olaf Nordlis Forlag, Kristiania, 1921 * ''Usarika'' (dikt), Brahmakul, Alvdal, 1921 * ''Saki, Brahmakul'' (dikt), Alvdal, 1921 * ''Cakrasakha, Brahmakul'' (dikt), Alvdal, 1921 * ''Muktikanyaka'' (dikt), The Brahmakul, 1921 * ''Ikschakschukongens kundskapskvæde'', The Brahmakul, 1921 * ''Yoga of Conquest'', The Brahmakul, 1924 * ''Rama-kvædet'' ([[Ramayana]]), til nynorsk ved [[Arne Garborg]], H. Aschehoug & Co, Kristiania, 1922 * ''Indledning til indisk kokkekunst'', Fabritius & Sønners Forlag, Oslo, 1925 * ''Profetinde Mudgåljani'', Steenske Boktrykkeri Johannes Bjørnstad, Oslo, 1926 * ''Girirani'' (dikt), Brahmakul, 1926 * ''Arctic Swallows'' (dikt), Brahmakul, 1926 * ''Vild-svaner'' (dikt), Brahmakul, 1926 * ''Maiblomst'' (sangskuespill), Brahmakul, 1926 * ''Sara and other poems'' (dikt), Brahmakul, 1927 * ''Sommerkveldssange'' (sanger), Brahmakul, 1927 * ''Vinternatsange'' (sanger), Brahmakul, 1927 * ''Sæterjentens vårsange'' (sanger), Brahmakul, 1927 * ''Åmåla'' (sangskuespill), Brahmakul, 1928 Utgitt av Einar Beer på Brahmakul forlag etter Sri Anandas død: * ''Kosmiske lysord'', Brahmakul, 1957 (skrevet i 1930-årene) * ''Samadhi poems and Autumn Rains'' ( to diktsamlinger), Brahmakul, 1956 (skrevet 1941) * ''Pearl and Ruby Roses and other poems'' (dikt), Brahmakul, 1958 (skrevet 1942) * ''Life and Nirvana'', Brahmakul, 1970 (skrevet 1942-45) * ''The Philosophy of the Upanishads'', Einar Beer, Alvdal, 1976 == Referanser == <references/> == Kilder == * {{Kilde bok | ref={{sfnref|Pettersen 2018}}|forfatter=Bjørn Pettersen | tittel=Baral - Vismannen på Tronfjell – Swami Sri Ananda Acharya | forlag=Tronfjell Fredsuniversitet | utgivelsesår=2018 | isbn=978-82-690326-1-1 }} == Eksterne lenker == * [http://www.dagbladet.no/2011/09/05/magasinet/fred/universitet/17971515/?tipsmsg=1#tips Artikkel i ''Dagbladet'' Magasinet], 5. september 2011 * [http://www.tronuni.org/nb Hjemmesiden til ''Tronfjell Fredsuniversitet''] (Mt.Tron University of Peace Foundation) * [http://www.shantibu.no/ Hjemmesiden til Swami Sri Ananda Acharya Stiftelse] * [https://tv.nrk.no/program/FHED04000294/fredsfilosofen-paa-tronfjell Fredsfilosofen på Tronfjell], NRK, 1994 {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Acharya, Sri Ananda}} [[Kategori:Indiske filosofer]] [[Kategori:Norske filosofer]] [[Kategori:Personer fra Hugli District i Vest-Bengal]] [[Kategori:Personer fra Alvdal kommune]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Swami Sri Ananda Acharya
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Sfn
(
rediger
)
Mal:Sfnref
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Footnotes
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list/data
(
rediger
)
Modul:Footnotes/whitelist
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon