Redigerer Swahili

{{språkpeker|swahili (folk)}}
{{Infoboks språk
 | region = [[Øst-Afrika]]
 | slektskap = [[Nigerkongo-språk|Nigerkongo]]
 | slekt2 = [[Atlantiske språk|Atlantisk]]
 | slekt3 = [[Voltakongo-språk|Voltakongo]]
 | slekt4 = [[Benuekongo-språk|Benuekongo]]
 | slekt5 = [[Bantoide språk|Bantoid]]
 | slekt6 = [[Sørbantoide språk|Sørbantoid]]
 | slekt7 = [[Bantuspråk]]
 | slekt8 = Sentralt
 | slekt9 = G
 | slekt10 = '''Swahili'''
 | offisielt = {{flagg|Tanzania|lenke}}<br />{{flagg|Kenya|lenke}}<br />{{flagg|Uganda|lenke}}
}}
'''Swahili''' ('''kiswahili''') er et [[bantuspråk]] som brukes i [[Tanzania]], [[Den demokratiske republikken Kongo|Kongo]], [[Kenya]], [[Mayotte]], [[Mosambik]], [[Somalia]], [[Sør-Afrika]] og [[Uganda]]. Kiswahili er et alternativt navn for swahili, og er det ordet som brukerne selv benytter om sitt språk.

== Status og utbredelse ==
Swahili er offisielt språk i Tanzania og Kenya. Språket er sterkt påvirket av [[arabisk]], [[engelsk]] og [[portugisisk]]. Språket brukes i større eller mindre grad av 110 millioner mennesker, for det meste i [[Øst-Afrika]]. Tanzania og Kenya har store folkegrupper som bruker swahili, [[Rwanda]] og [[Uganda]] er andre land der språket har en fremtredende rolle. Språket blir regnet for å være et av [[Afrika]]s viktigste [[lingua franca]].

Swahili er morsmålet til [[swahili (folk)|swahili]]-folket som bor langs den 1500 km lange østafrikanske kysten, fra det sørlige Somalia til nord i Mosambik.

Det opprinnelige senter har vært [[Zanzibar]], og swahili er det offisielle språket i Tanzania og Kenya. Swahili som snakkes i [[Nairobi]] inneholder en mer betydelig del av engelske [[lånord]] enn det som tales langs kysten, og er det mest utbredte språket i Tanzania. Språket snakkes også i regionene som grenser til de tre landene, som det nordlige [[Malawi]] og Mosambik, den østlige del av Kongo, Uganda, [[Rwanda]] og [[Burundi]], Somalia, og det sørlige [[Etiopia]]. Over tusen års forbindelser til [[Midtøsten]], [[Den arabiske halvøy|Arabia]], [[Persia]], [[India]], og [[Kina]] har gitt swahili et rikt innhold av lånord. Språket som snakkes på Komorene og Mayotte, er nært forbundet med swahili. Selv med et betydelig antall lånord er swahili fortsatt et bantu-språk.

== Grammatikk ==
Swahili er et [[agglutinerende]] språk med en avansert [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]]. 

'''[[Nomen]]ene'''('''[[substantiv]]ene''') er delt inn i 16 (tidligere 18) [[nominalklasser]]. Disse kan sammenlignes med norske [[kjønn (språk)|kjønn]]. Klassene bestemmer [[samsvarsbøying]], en viktig del av swahili morfologi. Hver nominalklasse har sine [[prefiks]] som settes foran nomenet. Man kan ta en nomen[[rot (språk)|rot]] og sette den i forskjellige nominalklasser for å få forskjellige betydninger. 

Eksempel:
* Rot: «swahili».
** Setter man denne roten i nominalklasse 7 (klassen for [[gjenstand|ting]], [[sykdom]]mer, [[språk]], mm.) markerer man dette med [[prefiks]]et for klasse 7; «ki-» og får ordet «kiswahili». Ordet får betydningen «språket swahili». 
** Setter man denne roten i nominalklasse 1 (klassen for [[menneske]]r) markerer man dette med [[prefiks]]et for klasse 1; «m-» og får ordet «mswahili». Ordet får da betydningen «en swahili person».

'''[[Verb]]et''' tillegges [[affiks]]er som forteller mye om [[subjekt (grammatikk)|subjektet]] og [[objekt (grammatikk)|objektet]], dermed kan en hel [[setning]] ofte skrives med kun et bøyd verb. 
Man markerer verbet med en subjektmarkør som viser subjektets klassetilhørighet og enkelte ganger med en objektmarkør som viser objektets klassetilhørighet. Man legger også [[tempus]]-, passiv-, [[benefaktiv]]- og resiprokekstensjoner inn i verbkonstruksjonen. Dette er for mange europeere svært uvant og vanskelig å lære seg, men prosessene er regelbundne og har få unntak, så det gjelder bare å lære seg alle affiksene og ekstensjonene.

Eksempel på setninger med selvstendige verbkonstruksjoner:
* Mama alikisoma kitabu ; ''Mor leste boka''
** Alikisoma ; ''Hun leste den''

* Mimi ninakisoma kitabu ; ''Jeg leser boka''
** Ninakisoma ; ''Jeg leser den''

'''[[Adjektiv]]ene''' og '''[[pronomen]]ene''' blir også markert etter det tilhørende nomenets klasse.

== Fonologi ==
[[Stavelse]]sstrukturen i swahili er alltid ''[[konsonant]]-[[vokal]]'' eller ''vokal''. [[Nasal]] kan også være en egen stavelse (''[[syllabisk]] [[nasal]]''). [[Trykk]]et er alltid i nest siste stavelse, med ekstremt få unntak (noen svært få [[lånord]] har trykket et annet sted). [[Uttale]]n er svært enkel; ordene sies som de skrives. O blir uttalt som å, u blir uttalt som o. Det er vanlig med [[implosiver]], men man kan lett gjøre seg forstått uten dem. Det er forskjell i uttalen på skrevet «ng» (uttales som i engelsk 'li''ng''er' eller norsk 'bi''ng''o) og «ng'» (uttales som i norsk «sa''ng''», altså uten at G uttales separat). «Ng'» kan være i begynnelsen av et ord, noe som virker svært uvant for europeere.

=== Vokaler ===
Swahili har fem [[vokal]][[fonem]]: {{IPA|/ɑ/}}, {{IPA|/ɛ/}}, {{IPA|/i/}}, {{IPA|/ɔ/}}, og {{IPA|/u/}}. I tillegg har språket to halvvokaler, ''y'' ({{IPA|/j/}}) og ''w'' ({{IPA|/w/}}). [[Diftong]]er forekommer ikke.

=== Konsonanter ===
{|class="wikitable"
! [[Konsonant]]er
! [[Bilabialer]]
! [[Labiodentaler|Labio-<br />dentaler]]
! [[Dentaler]]
! [[Alveolarer]]
! [[Postalveolar konsonant|Post-<br />alveolarer]]
! [[Palataler]]
! [[Velarer]]
|-
| '''[[Plosiver]]''' || p [{{IPA|p}}] || || || t [{{IPA|t}}] || || || k [{{IPA|k}}]
|-
| '''[[Affrikater]]''' || || || || c [{{IPA|tʃ}}] || || j [{{IPA|ɟ}}] ||
|-
| '''[[Frikativer]]''' || || f [{{IPA|f}}] || th [{{IPA|θ}}] dh [{{IPA|ð}}] || s [{{IPA|s}}] z [{{IPA|z}}] || sh [{{IPA|ʃ}}] || || h [{{IPA|x}}] gh [{{IPA|ɣ}}]
|-
| '''[[Flapp]]er || || || ||r [{{IPA|ɾ}}] || || ||
|-
| '''[[Nasaler|Nasal]]''' || m [{{IPA|m}}] || || || n [{{IPA|n}}]|| || ny [{{IPA|ɲ}}] || ng' [{{IPA|ŋ}}]
|-
| '''[[Approksimanter]]''' || w [{{IPA|w}}] || || || || || y [{{IPA|j}}] ||
|-
| '''[[Lateraler|Laterale<br />approksimanter]]''' || || || || || || l [{{IPA|l}}] ||
|-
| '''[[Implosiver]]''' || b [{{IPA|ɓ}}] || || d [{{IPA|ɗ}}] || || || ||g [{{IPA|ɠ}}]
|}
<small>Merknad: Der det står to lyder i en celle i tabellen er den til venstre ustemt og den til høyre stemt.</small>

== Utvikling av et skriftspråk og standardisering av swahili ==
[[Fil:Swahili-pn.jpg|thumb|Bønnen «[[Fader vår]]» skrevet på swahili]]
I begynnelsen ble swahili skrevet med arabiske tegn. Etter hvert som misjonærene kom på midten av 1800-tallet begynte de å skrive ned swahili ord og grammatikk. Det var i hovedsak dialektene på Zanzibar og områdene i og rundt Mombasa som ble nedskrevet. På begynnelsen av 1900-tallet ble det utgitt noen ordbøker på swahili og engelsk, samt swahili og fransk. 

I 1925 ble det avholdt en språkkonferanse, en såkalt «Educational Conference». Denne konferansen la grunnlaget for fremveksten av et interterritorialt samarbeid om standardisering av swahili som skriftspråk. I 1928 ble dialekten de snakket på Zanzibar valgt som basis. I 1930 ble Inter-Territorial Language Committee stiftet av [[Tanganyika]], [[Zanzibar]], [[Kenya]] og [[Uganda]]. Komiteen skiftet senere navn til East African Swahili Committee.<ref>{{Kilde www|url=http://worldcat.org/identities/lccn-n83074578/|tittel=East African Swahili Committee|besøksdato=2021-10-06|forlag=World Cat Identities|arkiv-dato=2021-10-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211006132047/http://worldcat.org/identities/lccn-n83074578/|url-status=yes}}</ref> Målet til komiteen var å standardisere swahili. Det er verd å merke seg at denne komiteen ikke hadde noen afrikanske medlemmer før etter [[2. verdenskrig]]. Komiteen ble etter hvert kritisert for å lage et nytt språk i stedet for å standardisere swahili. På folkemunne ble denne konstruksjonen kalt «kizungu» (de hvites språk). Samarbeidet ble svekket etter krigen, og Uganda brøt etter hvert med komiteen. Komiteen eksisterer fortsatt den dag i dag, men standardiseringen er i all hovedsak fullført. I dag bedrives det i større grad forskning mot swahili litteratur og historie.<ref>W. H. Whiteley, Swahili – The rise of a National Lanuage, 1969 s. 42-56, 79-95</ref>

== Ord og uttrykk ==
Swahili danner nye ord på en måte som er lett forståelig for utlendinger, for eksempel er ordet for [[rundkjøring]] «kipilefti» (hold til venstre), og en flymaskin ble kalt «Ndege kwa Ulaya» («Fuglen fra Europa»).

Et swahiliord som brukes over hele verden er «[[safari]]». Ordet «[[dhow]]» er også kjent i store deler av verden som betegnelsen på en tradisjonell, seilførende båttype.

Noen vanlige ord og uttrykk på swahili er:
* ''Hujambo!'' – Hallo!
* ''[[Hakuna matata]]'' – Ingen problemer
* ''Hodi!'' – Kan jeg komme inn? (ropes når man nærmer seg et hus man ikke selv bor i)
* ''Karibu'' – Velkommen
* ''Habari gani?'' – Hvordan går det?
* ''Nzuri sana'' – Veldig bra

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20091025033551/http://kamusiproject.org/ Kamusi Project] Internet Living Swahili Dictionary

{{Den afrikanske unions offisielle språk}}
{{Språk i Burundi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Swahili| ]]
[[Kategori:Bantuspråk]]
[[Kategori:Språk i Burundi]]
[[Kategori:Språk i Den demokratiske republikken Kongo]]
[[Kategori:Språk i Kenya]]
[[Kategori:Språk på Mayotte]]
[[Kategori:Språk i Mosambik]]
[[Kategori:Språk i Somalia]]
[[Kategori:Språk i Tanzania]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]