Redigerer Svovel

{{Infoboks grunnstoff
| navn = Svovel
| symbol = S
| atomnummer = 16
| utseende = sitrongule krystaller
| gruppe = 16
| periode = 3
| blokk = p
| kjemisk gruppe = [[ikke-metall]]
| atomvekt = 32,065 [[Atommasseenhet|u]]
| empirisk atomradius = 100 [[Picometer|pm]]
| kalkulert atomradius = 88 pm
| kovalent radius = 102 pm
| van der Waal-radius = 180 pm
| elektronkonfigurasjon = &#91;[[Neon|Ne]]&#93; 3s<sup>2</sup> 3p<sup>4</sup>
| elektroner per energinivå = 2, 8, 6
| oksidasjonstilstander = ±2, 4, '''6'''
| krystallstruktur = ortorombisk
| stofftilstand = fast stoff
| smeltepunkt = 115,21 °[[Celsiusskalaen|C]]
| kokepunkt = 444,72 °C
| molart volum = 15,53 · 10<sup>-6</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
| tetthet = 1&nbsp;960 [[Kilogram|kg]]/m³
| hardhet = 2 ([[Mohs skala]])
| kritisk temperatur = 1&nbsp;314 [[Kelvin|K]] 
| kritisk trykk = 20.7 MPa
| kritisk tetthet = 
| fordampningsvarme = 9,6 kJ/mol
| smeltevarme = 1,7175 kJ/mol
| damptrykk = 2,65 · 10<sup>-20</sup> [[Pascal (enhet)|Pa]] ved 388 [[Kelvin|K]]
| lydfart = 
| elektronegativitet = 2,58
| spesifikk varmekapasitet = 710 [[Joule|J]]/(kg · K)
| elektrisk ledningsevne = 5,0 · 10<sup>-22</sup> [[Siemens (enhet)|S]]/m
| termisk ledningsevne = 0,269 [[Watt|W]]/(m · K)
| første ionisasjonspotensial = 999,6 kJ/mol
| andre ionisasjonspotensial = 2&nbsp;252 kJ/mol
| tredje ionisasjonspotensial = 3&nbsp;357 kJ/mol
}}
'''Svovel''' er et [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''S''' og [[atomnummer]] 16.

== Historie ==
[[Fil:Sulphur symbol (fixed width).svg|thumb|left|80px|Svovels alkymistiske symbol]]
Eksistensen av svovel har vært kjent i Europa siden [[oldtiden]]. I bibelske skrifter ble lukten av svovel gitt som en beskrivelse av lukten i [[Helvete (religion)|helvete]]. Forestillingen om at helvete var et sted med ild, lava og svovel har gitt opphav til begrepet [[svovelpredikant]].

I [[Kina]] var stoffet kjent i det 6. århundre f.Kr.. Kineserne kalte svovels naturlige form ''shiliuhuang''. I det 3. århundre oppdaget de at svovel kunne utvinnes fra [[svovelkis]], og selv om interessen for brennbarheten var stor, var det til å begynne med anvendt til medisinske formål. I [[Song-dynastiet]] i 1044 ble forskjellige oppskrifter for svart[[krutt]] beskrevet. Blandingen var av kaliumnitrat (KNO<sub>3</sub>), [[karbon]] og svovel. Tidlige [[alkymi]]ster ga svovel et eget symbol som var en triangel oppå et kors.

I 1777 overbeviste [[Antoine Lavoisier]] vitenskapsmiljøet at svovel var et grunnstoff og ikke en [[kjemisk forbindelse]].

Det engelske navnet ''sulfur'' eller ''sulphur'' (gammel skrivemåte) er avledet av det [[latin]]ske ordet ''sulpur'', mens det norske ordet kommer fra [[tysk]] ''schwefel''.

[[Fil:Electron shell 016 Sulfur.svg|thumb|left|Svovelatomets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Ved [[romtemperatur]] er svovel et sitrongult fast stoff. Rent svovel har bare en svak duft, ikke ulikt lukten fra [[Fyrstikk|fyrstikker]]. Mange forbinder svovel med lukten av råtne egg, men denne lukten kommer av gassen [[hydrogensulfid]] (H<sub>2</sub>S) og andre organiske svovelforbindelser, og ikke fra rent svovel. Svovel brenner med en blå flamme og avgir [[svoveldioksid]] som et resultat av forbrenningen. 

Svovel er ikke løselig i vann. Det former imidlertid lett forbindelser med alle andre grunnstoff unntatt [[edelgass]]ene. En spesiell egenskap ved svovel er at i flytende form øker [[viskositet]]en ved temperaturer over 200 °[[Celsiusskalaen|C]] på grunn av dannelsen av [[polymer]]er.

Svovel er viktig for levende organismer og forekommer i blant annet [[aminosyre]]r og [[enzym]]er.

=== Isotoper ===
Naturlig forekommende svovel består av 4 stabile [[isotop]]er: <sup>32</sup>S (94,93&nbsp;%), <sup>33</sup>S (0,76&nbsp;%), <sup>34</sup>S (4,29&nbsp;%) og <sup>36</sup>S (0,02&nbsp;%). I tillegg er 20 kunstig fremstilte ustabile (og dermed [[radioaktivitet|radioaktive]]) isotoper kjent. De mest stabile av disse er <sup>35</sup>S med halveringstid 87,32 døgn, <sup>38</sup>S med halveringstid 170,3 minutter, og <sup>37</sup>S med halveringstid 5,05 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 15 sekunder, og de fleste kortere enn 1 sekund.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/S_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for svovel]  {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/S_iso.htm |date=20070731012823 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 7704-34-9

== Forekomst ==
[[Fil:Soufresicile2.jpg|thumb|left|Svovelkrystaller]]
Svovel i ren form kan finnes ved varme kilder og vulkanske regioner i mange deler av verden. Gruvedrift etter slike forekomster skjer i [[Indonesia]], [[Chile]], [[Japan]] og [[Sicilia]] i [[Italia]]. 

Betydelige svovelforekomster finnes også i [[mineral]]sk form, og er antatt å være et resultat av anaerobe bakterier, spesielt i [[gips]]. Kommersiell utvinning fra slike forekomstene skjer i [[USA]], [[Polen]], [[Russland]], [[Turkmenistan]] og [[Ukraina]].

Andre mineraler som inneholder svovel er [[Sinober (mineral)|sinober]] (kvikksølvsulfid), [[svovelkis]] (jernsulfid), [[blyglans]] (blysulfid), [[sinkblende]] (sinksulfid) og stibnitt (antimonsulfid).

== Anvendelse ==
Svovel er en bra [[bakterie]]dreper. Derfor fungerer det bra som infeksjonshindring i sår etc.
Det brukes også i fremstilling av svartkrutt. 

Når svovel binder seg til [[metall]]er oppstår [[Sulfidmineraler]].

== Se også ==
*[[Sulfat]]
*[[Svovelsyre]]
*[[Svovelkis]]
*[[Svovelpredikant]]

== Referanser ==
<references/>

{{periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]