Redigerer Svithun av Winchester

{{Infoboks helgen |
navn= St. Svithun|
bilde=|
født= Ukjent|
fsted= [[Ukjent]]|
død= [[2. juli]] [[861]], [[862]]| eller 863
dsted= [[Winchester, England|Winchester]]|
salig= |
hellig= omkring 971|
anerkjent= [[Den katolske kirke]]|
fest= [[15. juli]] i England og [[2. juli]] i Norge|
biourl = http://www.katolsk.no/biografi/svithun.htm|
vernehelgen= [[Stavanger]], mot tørke|
kunst= Med [[bispestav]] og [[Bispelue|bispehue]], samt en bok.}}
'''Svithun''' (død [[2. juli]] [[863]]) var [[Winchester bispedømme|biskop av Winchester]].<ref>Dødsåret er etter Lapidge (2003) med henvisning til Den Anglo-saxiske krønike, versjon F.</ref> En vet svært lite om hans liv, og han nevnes knapt i samtidige dokumenter. Det ble diktet mange [[legende]]r (latin [[vitae]]) om ham lenge etter at han levde.

== Svithuns liv ==
Bortsett fra at Svithun var biskop i Winchester vet vi snaut nok noe om ham. Det er skrevet flere [[legende]]r lenge etter at han levde, som trolig er uten historisk kildeverdi.<ref>Etter legendene var han trolig av en [[angelsakserne|angelsaksisk]] [[aristokrati]]sk familie. Han skal ha fått sin utdannelse ved [[Old Minster, Winchester|Old Minster]] i [[Winchester, England|Winchester]], hovedstaden i Wessex. Det hevdes at han ble [[benediktinerordenen|benediktinermunk]] og til og med prior i Winchester, men det finnes ingen beviser for denne påstanden. Konge [[Egbert av Wessex|Egbert]]av Wessex (mellom 802 og [[839]]), skal ha valgt ham til sin personlige [[kapellan]]. Svithun skal ha vært kongens rådgiver i kirkelige spørsmål &ndash; en slags kirkeminister. Han kan ha hatt ansvaret for oppdragelsen av prins [[Ethelwulf av Wessex|Ethelwulf]], som var konge fra 839 til [[858]]. I [[852]] døde biskop [[Helmstan av Winchester]], og kong Ethelwulf utpekte Svithun til hans etterfølger. Biskopstillingen i Winchester var den nest viktigste stillingen i den angelsaksiske kirken etter [[erkebiskopen av Canterbury]]. 

Han ble [[ordinasjon|bispeviet]] av erkebiskop [[Ceolnoth av Canterbury]] den 30. oktober 852. 

Svithun skal ha vært kjent for sin ydmykhet og nestekjærlighet og hjelp til de fattige og trengende, og fikk bygd mange kirker i sitt bispedømme. Han ble ikke gravlagt inne i katedralen, slik skikken var for biskoper. På dødsleiet hadde han bedt om å bli gravlagt på kirkegården like utenfor vestporten til Old Minster. [[William av Malmesbury]] (d. [[1143]]) tilla Svithun at han ville bli begravet «der forbipasserende kan tråkke over graven og regndråpene fra takskjegget dryppe på den». Det ble skrevet ca. 250 år etter at Svithun levde, så vi vet i dag ikke om det i det hele tatt er noe av det som rett.</ref>

Han er bare kjent i noen samtidige dokumenter. Han er omtalt i alle kjente lister over biskoper fra Winchester.<ref>Lapidge, 2003, side 3.</ref> Han underskrev et dokument som vitne i 854, der kongen bekreftet kirkens rett til  kreve inn [[tiende]]. Han skal etter senere kilder ha blitt ordinert som biskop 30. oktober. Den eneste søndagen i den aktuelle perioden der 30. oktober var en søndag var i 852, som da kan være året han ble innviet.<ref>Lapidge, 2003, side 4.</ref> I 854 er likevel også Svithuns forgjenger som biskop med på vitnelista, så 30. oktober som innsettelsesdato er tvilsom. Han er også vitne i noen andre dokumenter, men uten at de sier noe om Svithun selv.<ref>Lapidge, 2003, side 4-5.</ref>

== Døden, graven og behandlingen av skjelettet==
Svithun døde 2. juli i 861 eller 862. Han ble gravlagt i et stort gravkammer på kirkegården ved katedralen (Old Minster) i Winchester. Hvorfor en i 971 mente at akkurat dette gravkammeret tilhørte Svithun er uvisst.<ref>Lapidge, 2003.</ref> Michael Lapidge mente at en etter å ha bygget den nye katedralen trengte en lokal helgen for få til pilegrimstrafikk til kirken, og dermed øke inntektene. Svithun ble da et tilfeldig valg.

Omkring år 1000 skrev Lantfred av Fleury også kjent som Lantfred av Winchester, dokumentet «Vita S. Swithuni» ("Livet til St. Svithun") og «Translatio et miracula S. Swithuni». Det er flere yngre kilder som forteller mer om Svithun enn det Lantfred forteller, som viser til at det ble diktet en god del nytt stoff om Svithun også etter Lantfreds tid.

15. juli 971 ble levningene flyttet inn i katedralen (Old Minster) og lagt i et skrin – trolig på [[høyalter]]et.<ref>Lapidge, 2003, side 18.</ref> 15. juli ble fra da Svithuns minnedag i England. Senere ble skjelettrestene fordelt på flere skrin – blant annet:
* hans hodeskalle er fortsatt i katedralen i [[Évreux]] i Frankrike,<ref>Lapidge, 2003, side 61-65.</ref>
* hans kropp (på latin ''corpus'') ble i 1005 overført til [[Canterburykatedralen]],<ref>Lapidge, 2003, side 38.</ref>
* et ribbein (latin ''costa'') i [[Abingdon (Oxfordshire)|Abingdon]],<ref name="Lapidge, 2003, side 40">Lapidge, 2003, side 40.</ref>
* et armbein (på dansk ''armlegh'', som trolig er [[ulna]] eller [[spolebein]]et i underarmen) i Stavanger domkirke<ref name = "DN">[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4532&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum IV nummer 1074] og i oversettelse hos Jørgensen, Torstein og Seletnich, Gastone: Brev til paven, norske forbindelser med den hellige stol i senmiddelalderen, Stavanger, 1999, side 64-65.</ref> og 
* [[Peterboroughkatedralen|Peterborough Abbey]] hadde en arm (på latin ''brachium'').<ref name="Lapidge, 2003, side 40"/> 
Minst 14 kirker i England hevdet at de hadde relikvier av St Svithun, slik at en har lurt på om det var særlig mye igjen i Winchester.<ref>Lapidge, 2003, side 42.</ref> Ellers vet vi at kong [[Knut den mektige]] sente et relikvie til Danmark,<ref>Lapidge, 2003, side 58. Dette er bare kjent i en kilde fra midten av 1300-tallet.</ref> men hva det var ble ikke spesifisert. I 1093 ble skrinet overført til den nybygde romanske katedralen i Winchester (New Minster). Skrinet ble flyttet i katedralen i 1476, og ødelagt i 1538 under den [[engelske reformasjonen]]. 
[[File:Wincath1-11S7-9724wiki.jpg|thumb|Svithuns minneskrin i Winchesterkatedralen.<br />{{byline|Wyrdlight, 2011}}]]

Svithun er skytshelgen for mer enn femti kirker i England, og for [[Stavanger domkirke]].<ref name="Gundersen, 1962">Gundersen, 1962.</ref><ref>Lapidge, 2003, side 42-48.</ref> Siden han hadde vært biskop av Winchester, er det spesielt mange kirker vigslet til ham i [[Hampshire]]. Kirker viet til St. Svithun er det blant annet i [[Lincoln (England)|Lincoln]] og [[Worcester (England)|Worcester]]. Han har også gitt navn til St Swithun School for jenter i Winchester.

Hans tomme grav i ruinene av den gamle Minster var også populær blant pilegrimer i middelalderen. I løpet av 1960-tallet ble det gjort omfattende arkeologiske utgravninger på kirkegården. En mente da å ha identifisert gravkammeret til Svithun. 15. juli 1971 ble det satt ned en plate i norsk [[granitt]] på gravkammeret med innskriften "Swithun". Den var betalt av Stavanger kommune. Avdukingen ble gjort av [[domprost]]en i Stavanger.

== Svithun og Stavanger ==
[[Stavanger domkirke]] ble viet til St. Svithun, og har hatt en [[relikvie]] som var et armbein fra St Svithun.<ref name="DN"/> Det har vært diskutert om [[Knut den mektige]] eller biskop [[Reinald av Stavanger|Reinald]] i Stavanger, kan ha hatt med seg Svithuns arm fra Winchester. Vi kjenner bare til  at sankt Svithuns helgenskrin i Winchester ble åpnet i 1006, i kong [[Knut den mektige]]s tid, og siden i [[1086]], [[1093]] og [[1150]].<ref>Lapidge, 2003, side 37-38, Eldbjørg Haug (redaktør): "Utstein kloster – og Klosterøyas historie". Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005, side 119, jamfør også Helle Knut: "Stavanger by og Utstein kloster", Historisk Tidsskrift, 2008.</ref> Hvilket tidspunkt armbeinet ble tatt ut av helgenskrin og brakt til Stavanger kan en i dag bare gjette seg til. Vi vet heller ikke om beinet kom fra Winchester eller Canterbury. Det finnes ikke skriftlige kilder som knyttet sankt Svithun til Stavanger før i 1204.<ref>Hohler Christopher: "Remarks on the early catherdral of Stavanger an related buildings", Årbok Universitetets Oldsakssamling, Oslo, 1963-1964. Med sammendrag av Erla Hohler.</ref> Kort beskrevet er noen av oppfatningene:
* [[Edward Christopher Hohler]] mente i 1965 at relikvien må kommet til Stavanger før 1066, 
* [[Michael Lapidge]] mente i 2003 at relikviene mest trolig var kommet til Stavanger med biskop Reinald,<ref>Lapidge, 2003, side 54-57. Han beskriver Christopher Hohlers oppfatning som "the logical inference is doubted (perversely, in my opinion) by Hohler..." (side 56 – note 199).</ref> 
* [[Eldbjørg Haug]] mente i 2005 det var i kong Knuts kongeperiode og 
* [[Knut Helle]] mente i 2008 at det kunne være så sent som i 1150. 
Har relikvien kommet før år 1100 har den trolig tilhørt en trekirke som sto der domkirken står nå.
[[File:P1140417 St Svithun på Frimurerlosjen.jpg|thumb|Skulptur av St. Svithun på Frimurerlosjen på [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]] i Stavanger.<br />{{byline|Arne Kvitrud, 2011}}]]

I [[Breviarium Nidrosiense]] fra 1516 er det en [[latin]]sk prekentekst på rim for bruk på St Svithuns minnedag. Det åpner med "Fryd dere folk i Winchester, vær glade folk i Stavanger."<ref>Lapidge, 2003, side 133.</ref> Prekenen inneholder opplysninger som må være hentet fra dokumenter produsert på sluttet av 1000-tallet, som gjør at denne prekenen tidligst kan være fra samme tid. Det er trolig laget i Winchester for bruk i Stavanger.<ref>Lapidge, 2003, side 129 og 134.</ref> Fra Stavanger har teksten så blitt brakt videre til [[Nidaros]].

Ved restaureringen på loftet på [[Stavanger domkirke]] i 1866,<ref>Stavanger Amtstidende 20. november 1866</ref> ble en [[messehagel]] eller korkappe funnet på loftet, men uten at det ble fortalt hvor loftet lå. Kappen har et bilde, som er tolket å være av sankt Svithun.<ref>Se for eksempel Geir Atle Ersland og Arne Solli: Stavanger bys historie. Bispeby og borgarby – frå opphavet til 1815 (2012), side 214.</ref><ref>Tolkningen er tvilsom. Personen mangler boka Svithun i så fall skal ha i hånda og bispestaven. Jamfør Arne Kvitrud: Margmerknader til: Stavanger bys historie. Bispeby og borgarby – frå opphavet til 1815 (2012) av Geir Atle Ersland og Arne Solli, - http://www.kvitrud.no/Stavanger%20bys%20historie%201.htm.</ref> [[Anton Wilhelm Brøgger]]<ref>Anton Wilhelm Brøgger: Stavangers historie i middelalderen, Stavanger, 1915, side 101 og Thor B. Kielland: St. Swithuns kaape, Stavanger turistforening aarbok, 1921.</ref> skrev at den var et norsk klosterarbeid fra 1400-tallet. Haug<ref>Haug, 2005, side 54</ref> mente at den er fra om lag 1520. Den er omsydd til et antemensale (alterforstykke). Den er nå utstilt på [[Stavanger museum]]. Det kan være at den kom fra [[Hospitalkirken i Stavanger]].<ref>Kvitrud, Arne: "Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger?", I Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland 2006.</ref>

Det er flere skulpturer av Svithun i Stavanger. En står på veggen et stykke oppe på [[Frimurerlosje]]n på [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]]. I [[Sankt Svithun kirke]] (den katolske) er det en Svithun-skulptur på den ene langsiden i skipet. På domkirkens østvegg er [[Stinius Fredriksen]]s skulptur fra 1962.

2. juli var St. Svithuns minnedag i Stavanger også kalt Svithunsvaka. Navnet Svithunsvaka var noen steder gått over til [[Syftesok]] eller Søftesok. Det har vært tradisjon med bålbrenning 1. juli i Ryfylke og Sunnhordland – på "afta" til Syftesok.<ref name="Gundersen, 1962"/>

Han har tre gater oppkalt etter seg i Stavanger: St Svithuns gate, og i de avledede navnene Syftesokbakken og Syftesokveien.

Stavanger er ofte blitt omtalt som St. Svithuns by og Svithun-navnet er blitt brukt i mange ulike sammenhenger. Eksempler på dette er [[St. Svithun skole]] som var byens største realskole og gymnas frem til den ble delt i ungdomsskole (St. Svithun skole) og videregående skole (St Svithuns gymnas – dagens St. Svithun videregående skole). Det har også vært to hurtigruteskip som har båret navnet – [[DS «Sanct Svithun»]] og [[MS «Sanct Svithun»]], begge var eid av [[Det Stavangerske Dampskibsselskab]].<ref>Hoddevik, Jan Petter: Krigsforliset "Sanct Svithun", 2008.</ref> Tidligere het en del av [[Madlaveien]]s begynnelse St. Svithuns plass og fabrikken Maskinhuset i [[Hillevåg]] laget sykler og barnevogner med merkenavnet Svithun. Det var også en avis som het [[St. Svithuns blad]] i 1927. I [[Klubbgata]] var St Svithuns hotell og St. Svithun kafeteria, som var drevet av [[Det Norske Misjonsselskap]]. Noen bedrifter har benyttet navnet Svithun, som Svithun Assuranse og Svithun Elektro. Det er også en [[frimurerlosje]] som heter "[[St. Johanneslogen St. Svithun]]".<ref>Terje Lie Pedersen et al: Fra hemmelighet til innsikt : [[St. Johanneslogen St. Svithun]] 100 år i St. Svithuns stad 1895-1995, 1995.</ref>  En sjakklubb het Svithun Schakklubb.<ref>Thv. Dirdal: "Vor schakrubrik", utklipp av en sjakkspalte i en Stavanger-avis, 8. oktober 1927.</ref> Bedriften [[Maskinhuset A/S]] (i Stavanger) produserte Svithun barnevogner på 1950-60- og -70-tallet.

Den katolske sognekirken i byen heter [[Sankt Svithun kirke]]. Den ligger i St. Svithuns gate 8, og deres menighetsblad heter St. Svithun.

==Noter==
[[Fil:St Johanneslogen St. Svithun.PNG|thumb|Våpenskjoldet til logen St Johanneslogen St. Svithun<br />{{byline|Sandivas, 2008}}
]]
<references/>

== Litteratur ==
* [[Eivind Berggrav|Berggrav Eivind]]: Lund og St. Svithun. Til Lund domkirkes 800-årsjubileum, Stavanger Aftenblad, 23. september 1923.
* Frederick Bussby: Saint Swithun : patron saint of Winchester, 1971 og 1992.
* [[Anders Bærheim|Bærheim, Anders]]: Har Stavanger domkirke hatt en statue av St. Svithun? Ætt og heim , 1952.
* J D Le Couteur: Notes on the Shrine of St Swithun formerly in Winchester Cathedral, 1924.
* John Crook: King Edgar's reliquary of St Swithun, Anglo-Saxon England (1992), 21, side 177-202.
* Deshman, Robert, "Saint Swithun in Early Medieval Art," in Idem, ''Eye and Mind: Collected Essays in Anglo-Saxon and Early Medieval Art''  Edited by Adam Cohen (Kalamazoo, Michigan: Medieval Institute Publications, Western Michigan University, 2010) (Publications of the Richard Rawlinson Center).
* Gundersen Erik S.: St Svithun, Stavangers skytshelgen, Stavanger Aftenblad, 2. juli 1962.
* Haug, Eldbjørg (redaktør): Utstein kloster – og Klosterøyas historie. Rennesøy, Stiftelsen Utstein kloster, 2005.
* Helle Knut: "Stavanger by og Utstein kloster", Historisk Tidsskrift, Oslo, 2008.
* Kielland Thor B.: St. Swithuns kaape, Stavanger turistforening aarbok, 1921.
* Lapidge Michael med bidrag fra John Anthony Crook, Robert Deshman, Susan Rankin, Lantfred, Wulfstan, Ælfric, John: The cult of St Swithun, Oxford : Clarendon Press, 2003.
* St. Svithuns blad: St Svithun, vor bys skydshelgen, Stavanger, 1. årgang, nummer 1, 22. november 1927.
* [[Thomas Thiis-Evensen|Thiis-Evensen, Thomas]]: St. Svithun i Stavanger, Kunst og kultur, Årg. 67, nr 3 (1984).
* Stig J. Syvertsen: St Svithun, Stavangers skytshelgen, Oppgave – etterutdanningskurset "Kristendom på rogalandsk" ved Misjonshøgskolen, 2004.
* E Treharne: Aelfric's Account of St. Swithun: Literature of Reform and Reward, Narrative and History in the Early Medieval West – Brepols Publishers, 1978.
* P Tudor-Craig: A Recently Discovered Purbeck Marble Sculptured Screen of the Thirteenth Century and the Shrine of St. Swithun, Medieval Art and Architecture at Winchester Cathedral …, 1983.
* Yorke, Barbara. "Swithun [St Swithun] (d. 863)." [http://www.oxforddnb.com/view/article/26854 ''Oxford Dictionary of National Biography''. Oxford University Press, 2004].

== Se også ==
=== Andre Wikipediasider ===
* [[St. Svithuns skrin]]
* [[Stavanger domkirke]]
* [[St. Svithun kirke]].

=== Bilder av Svithunkirker og andre minnesmerker etter Svithun===
* St Swithun's Church East Retford Nottinghamshire – http://www.flickr.com/photos/45777493@N06/6065439775/
* Saint Swithun's Church, The Shambles, Worcester – http://www.flickr.com/photos/brianac37/6030663262/
* Saint Swithun's Church – http://www.flickr.com/photos/tyrianterror/3680794579/
* St Swithun's Church, East Grinstead, Sussex – http://www.flickr.com/photos/brighton/569906953/
* St. Swithun's church, Great Chishill – http://www.flickr.com/photos/therevsteve/2928982416/
* St Swithuns church in Martyr Worthy, Hampshire – http://www.flickr.com/photos/davidvickersphotography/6176352310/
* Saint Swithun's parish church, Sandy, Bedfordshire – http://www.flickr.com/photos/therevsteve/5878017580/
* St Swithun's Gate – Winchester – http://www.flickr.com/photos/brighton/5718226316/
* Old St Swithun's Church, Kennington – http://www.flickr.com/photos/browniebear/3248428257/
* St Swithun's Church, Bournemouth – http://www.flickr.com/photos/alwyn_ladell/4720331469/
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Engelske helgener]]
[[Kategori:Engelske katolske biskoper]]
[[Kategori:katolske biskoper av Winchester]]
[[Kategori:Personer fra Hampshire]]
[[Kategori:Dødsfall i 863]]