Redigerer Svinør

{{Infoboks øy
| zoom = 13}}
'''Svinør''' er en [[øy]] som ligger utenfor [[Åvik]] i [[Lindesnes kommune]] i [[Agder]] og er en gammel [[uthavn]]. Den ble i tidligere tider ofte brukt som le for uvær, da den ligger som nærmeste større havn øst for værharde [[Lindesnes (halvøy)|Lindesnes]]. Det har også tidligere vært tollstasjon på Svinør.

== Historie ==
[[Fil:Ingermanland.jpg|thumb|left|Russisk maleri av sammenbruddet av fartøyet «Ingermanland» i Skagerrak i natt til den 30. august 1842.]]
[[Fil:Svinør-gammelt.jpg|thumb|left|Svinør i gamle dager. Bildet er tatt fra bak tollhuset på Hammerøya, og bak til høyre ser vi Åvik. Fotograf: Ukjent]]
[[Fil:Svinør.jpg|thumb|right|Holmen ved Svinør. Huset her var tidligere større, og på den lille øya var det tidligere to skipsverft.<br/>Foto: Philip Gabrielsen]]
Svinør er først nevnt i et kjøpebrev fra [[1435]] der også øyene Skarvøy, Hammerøy og Olavsøy er nevnt<ref name=brev1435/> 

I [[Valle_kirke_(Lindesnes)#Valle_kirke|Valle kirke]] henger et stort gammelt maleri av Salig Hans Hansen og hans familie fra [[1708]]. Dette har tidligere hengt på Svinør og på Holmen før det havnet i kirken. To av barna døde på vei til dåpen da båten de var i gikk på et skjær og kantret.

I [[1801]] bodde det 110<ref name=ft1801/> personer på Svinør mens det bodde 62 personer på [[Vigeland]], som er [[Lindesnes kommune]]s nåværende sentrum.

Under krigen med England 1807-1814 ble det dårlige tider. Mange av de gamle familiene som hadde holdt til på Svinør flyttet nå fra stedet. Nøytralitetsvakter bodde i hus i Svinør, og bygde opp kanonstilling utenfor et hus og man mener også at noen av bryggene ble bygd av soldater på den tiden.

I desember [[1827]] kom det for første gang et [[dampskip]], «Nr. 1» til Svinør. Dette hadde fått en del skader, og ble reparert hos Petter Willumsens verft. Dampskipet reiste så videre til [[Fredriksten]] der navnet ble endret til «[[Constitusionen]]». Petter Willumsen bygget også Svinørslupper som «Lena» og «Familien». 

Sluppen «Lena» var det første fartøyet som startet bergingen av passasjerer fra det havarerte russiske linjeskipet [[«Ingermanland» (1842)|«Ingermanland»]] i [[1842]]. To gutter meldte i fra om havariet og et lite mannskap fra Svinør, deriblant Jens Nicolaisen og Nicolai Nicolaisen reddet 170 personer om bord i sluppen.

Sluppen «Familien» ble bygget i Svinør i [[1854]] av skipsbygger Peder Willumsen og skipstømmermann Nils Olsen. I 1888 ble den kjøpt til Danmark, og etter å ha skiftet eiere og navn flere ganger ble navnet «Ruth» i 1916. I 1967 ble sluppen testamentert til et museum, og ble senere restaurert og rigget ferdig 1996. Lørdag [[27. juni]] [[1998]] kom skuta hjem igjen til Svinør på besøk for første gang på godt over 100 år.

«Svinørklippfisk» ble en viden kjent vare som var en viktig inntektskilde for folk på Svinør. Denne handelen varte til 1947.

På Hammerø ligger det en engelsk hage med høye steinmurer rundt. Det var den engelske hummerhandler Harden som fikk bygd denne haven for seg og sin forlovede Gina fra Hammerøy. I dag er haven under restaurering og Agder naturmuseum arbeider med at ballastplanter igjen skal blomstre i «Storhaven» eller «Kjærlighetshaven» som den også kalles.

Skolehuset i Svinør er kommunens eldste og ble bygd i [[1860]]. Reinert Møskedal var skolens første lærer. I [[1908]] gikk det 50 elever på skolen her.

Rundt 1992/93 flyttet den siste helårsbeboer fra øya. I dag er det kun fritidsboliger på Svinør.

== Referanser ==
<references>
<ref name=brev1435>Gulbrandsen og Fardal Klev: Svinør - ryggen til Norge, blikket mot havet, 1997, s. 15</ref>
<ref name=ft1801>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f18011029&gardpostnr=114&merk=114#ovre Folketellinga 1801, Svinør - digitalarkivet.no] {{Wayback|url=http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=5&filnamn=f18011029&gardpostnr=114&merk=114 |date=20160306080129 }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
*Gulbrandsen, Ågot og Klev, Ådne Fardal (1997): ''Svinør – ryggen til Norge, blikket mot havet''
*Vigeland, Nils P. (1970): ''Sør-Audnedal bygdebok''
*Danielsen, Rolf Kr. (1991): ''Frakteskuter og fraktemenn I og II''. Fylkesmuseet for Telemark og Grenland, Skien
*Lindesnes historielag: ''Glimt fra Lindesnes – flere årganger'' (3, 11, 17, 18, 22, 23 og 25)

== Eksterne lenker ==
* [http://www.sluppenruth.dk Skibslauget Ruths side om Sluppen Ruth] {{Wayback|url=http://www.sluppenruth.dk/ |date=20070630235346 }}
* [http://www.lindesnes-bygdemuseum.net Lindesnes bygdemuseum] {{Wayback|url=http://www.lindesnes-bygdemuseum.net/ |date=20201020032905 }}

{{stubb}}
{{Lindesnes}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Lindesnes‎]]
[[Kategori:Uthavner]]