Redigerer Sverre Sigurdsson

:''For fartøyet med samme navn, se [[«Kong Sverre» (fregatt)]]''
{{Infoboks monark
|navn=Sverre Sigurdsson
|tittel=Konge
|land=Norge
|regjerte=[[1177]]&ndash;[[1202]]
}}
'''Sverre Sigurdsson''' eller '''kong Sverre''' (født ca. [[1151]], død [[9. mars]] [[1202]]) var [[Norges konger|konge]] av [[Norge]] i perioden [[1177]]–[[1202]].

== Biografi ==
Sverre ble født i Norge, men vokste opp i [[Kirkjubøur]] på [[Færøyene]]. Han må ha vært spesielt evnerik siden Roe, biskopen på Færøyene, satte ham i prestelære. Ifølge [[Sverres saga]] skal Sverre ha fått høre av sin mor, Gunnhild, at han var sønn av kong [[Sigurd Munn]]. Dette regnes i dag som lite troverdig.<ref>{{NBL}}</ref> Statusen som «kongssønn» ga imidlertid Sverre legitimitet til et mer storstilt prosjekt enn en karriere innen kirken. Han tok kontakt med den ledende opprørsflokken i landet, [[birkebeinerne]]. Disse stod uten høvding etter at [[Øystein Møyla]] hadde falt i [[slaget på Re]]. De tok Sverre til høvding og han viste seg raskt som en taktisk dyktig hærfører. 

I løpet av kort tid greide han å få seg selv hyllet som konge på [[Øyratinget]], men det tok flere år før kongemakten endelig var sikret. De første årene var Sverre og birkebeinerne konstant i bevegelse. Flokken ble sett på som uromakere av allmuen og det var få som trodde de hadde noen sjanse til seier.

Motstanderen var kong [[Magnus Erlingsson]] og hans far, [[Erling Skakke]]. Magnus var dattersønn til [[Sigurd Jorsalfare]] og ble støttet av kirken, som ønsket en kontrollert arvefølge bygd på ektefødsler. Da Magnus døde i [[slaget ved Fimreite]] stod biskopene [[Nikolas Arnesson]] (Oslo) og [[Eirik Ivarsson]] (Stavanger, senere erkebiskop av Nidaros) fram som Sverres argeste motstandere. De reiste sin egen krigerflokk ([[baglerne]]) og greide å få paven til å lyse kong Sverre i bann i [[1194]]. 

Striden med baglerne varte til Sverre døde på sotteseng i [[Bergen|Bjørgvin (i dag Bergen)]] i [[1202]]. Med en alder på om lag 50 år var han en av de norske kongene som levde lengst fram til da.

En minnestein er reist på stedet der Sverre først tok kongsnavn, i [[Munkedal]] kommune i [[Bohuslän|Båhuslen]]. Den ble avduket i [[1929]].

== Sverres konflikt med paven og kirken  ==
[[File:Sverre 01.png|thumb|For- og bakside av en mynt utsendt av Sverre. Teksten på forsiden lyder: REX SVERVS MAGNVS - «kong Sverrus Magnus», en [[Latinisering|latinisert]] form av kongens navn.]]
[[File:Saga de Sverre AM 81 a fol.jpg|thumb|Kong Sverre fikk skrevet sin egen [[saga]], ''[[Sverres saga]]''. Bildet viser en side fra en av de bevarte manuskriptene av sagaen, [[AM 81 a fol]].]]
Allerede like etter at Sverre overtok som konge, begynte konfliktene med kirken. [[Øystein Erlendsson|Erkebiskop Øystein]] hadde vært alliert med Sverres motstander [[Erling Skakke]], og Sverre sørget for å oppheve mange av de rettighetene Erling hadde gitt kirken. Konflikten utartet såpass at Øystein til slutt måtte forlate landet.<ref name="Sigurðsson-122-123" />

Da [[Eirik Ivarsson]] ble ny erkebiskop i 1188 brøt striden ut igjen. Sverre godkjente ikke Eiriks etterfølger som ny biskop i Stavanger, og Eirik nektet på sin side å krone kongen. I 1190 forlot Eirik Norge, mens de andre biskopene bøyde av for kong Sverre. I 1194 lot Sverre seg salve og krone til Norges konge, men til samme tid lyste Eirik med [[pave Innocens III]]s velsignelse kongen i [[Ekskommunikasjon|bann]]. Senere bannlyste paven selv de biskopene som støttet Sverre, noe som gjorde at flere og flere av biskopene fulgte Eirik i landflyktighet.<ref name="Birkenes-96-98" />

Sentralt i striden mellom Sverre og kirken var den såkalte ''jus patronatus'' ([[patronatsretten]]) de norske bøndene hadde over sine kirker. I [[Sverres saga]] heter det at:<ref name="Sigurðsson-122-123" />

<blockquote>Det var gammel lov og sedvane at kongen og bøndene måtte bygge kirke på gården sin på egen kostnad, om de ville, og da skulle de selv styre over kirken og ansette prest; men erkebispen la styresmakten sin på enhver kirke med det samme den var innviet, og på alle som han gav lov å holde messe i. Kongen krevde lov og rett i dette; men erkebiskopen bød av.</blockquote>

I Sverres kampskrift ''[[En tale mot biskopene]]'' argumenteres det for at kongen måtte ha en tilsvarende patronatsrett over kirker som kongemakten hadde bygget, og at biskoper dermed måtte anses som embedsmenn som skulle ansettes av kongen og tjene ham. Kirken selv ønsket imidlertid å være selvstyrt, og mente at de selv skulle forvalte kirker og tilhørende eiendommer samt ansette prester. Sistnevnte syn var også i tråd med hvordan ordningen var i ferd med å utvikle seg i [[Europa]], ikke minst under Innocens III.<ref name="Sigurðsson-122-123" />

Mot slutten av livet innså Sverre at det var nytteløst å kjempe mot den mektige pave [[Innocens III]], og han rådet sønnen [[Håkon III|Håkon]] til å forsone seg med kirken.<ref name="Sigurðsson-122-123" /> Etter Sverres død i 1202 klarte Håkon å komme til forlik med erkebiskopen og kirken, selv om striden mellom baglerne og birkebeinerne langt fra tok slutt med forliket.<ref name="Birkenes-96-98" /> Striden om kirkelige ansettelser endte med at kirken selv fikk styre over eiendommene sine og fikk ansettelsesrett til kirkelige embeder, selv om aristokratiet og bøndene som et kompromiss fikk beholde patronatsretten sin.<ref name="Sigurðsson-122-123" />

== Varig innvirkning på norsk historie ==

Det kan hevdes at det militære talentet til Sverre bidro til å få slutt på [[borgerkrigstiden|borgerkrigene]]. Han bygde opp Birkebeinerne fra en sammenrasket krigerflokk til en effektiv elitestyrke som klarte å sikre makta for Sverres dynasti. Det kan med like stor rett hevdes at dette forlenget borgerkrigene med en mannsalder.

Sverre blir helst husket for å ha «talt Roma midt imot» (1194), slik det er fremstilt i andre verset av ''[[Ja vi elsker]]''. Konflikten med pavekirken var imidlertid rent personlig og førte ikke til noen varig endring av maktforholdet mellom kirke og kongemakt. Sverre var ingen reformator.

Størst virkning hadde kanskje utslettingen av Erling Skakkes [[lendmannspartiet|lendmannsparti]]. Etter at Sverre hadde nedkjempet de gamle stormannsættene, hadde Norge ingen livskraftig adel. På den ene side åpnet dette landet for senere dominans av dansk og svensk adel, men samtidig kan det ha bidratt til å skape den relativt [[egalitarisme|egalitær]]e norske kulturen.{{trenger referanse}}

For å gi legitimitet til sitt eget kongedømme, måtte Sverre påstå at han hørte til [[Hårfagreætten]]. I virkeligheten grunnla han en ny kongeætt, [[Sverreætten]], og det var den som regjerte i Norge fram til unionen med Sverige drøyt 100 år senere.

== Kilder til kong Sverres liv og historie ==

Kong Sverres liv og historie kjennes først og fremst fra den samtidige [[Sverresagaen]] som han selv delvis var med og dikterte. Denne finnes i flere sagaverk, deriblant [[Flatøybok]]. Bevart er også hans forsvarsskrift i striden mot pavekirken, [[En tale mot biskopene]].

== Referanser ==
<references>
<ref name="Sigurðsson-122-123">
{{Kilde bok
  | forfatter= Sigurðsson, Jón Viðar
  | utgivelsesår= 1999
  | tittel= Norsk historie 800-1300 : frå høvdingmakt til konge- og kyrkjemakt
  | forlag=Samlaget
  | side=122-123
  | isbn=82-521-5544-8
}}
</ref>
<ref name="Birkenes-96-98">
{{Kilde bok
  | forfatter= 	Birkenes, Jon
  | utgivelsesår= 1993
  | tittel= Norsk historie før 1850
  | forlag=Gyldendal
  | side=96-98
  | isbn=	82-05-20038-6
}}
</ref>
</references> 

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Magnus V Erlingsson]]|Hva=[[Liste over Norges monarker|Konge av Norge]]<br /><small>(med Magnus Erlingsson)</small>|Startår=[[1177]]|Sluttår=[[1184]]|Etterfølger=-}}
{{Verv|Forgjenger=-|Hva=[[Liste over Norges monarker|Konge av Norge]]<br /><small>(alene)</small>|Startår=[[1184]]|Sluttår=[[1202]]|Etterfølger=[[Håkon III Sverresson]]}}
{{sluttboks}}

== Litteratur == 
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Torgrim Titlestad]] og [[Sverre Bagge]]| utgivelsesår = 2018 | tittel = Roma midt imot | forlag = Sagabok}}
* [[Claus Krag]] ''Sverre : Norges største middelalderkonge'' 2003 ISBN 978-82-03-23201-5
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Kåre Lunden]] | utgivelsesår = 1976 | tittel = Norge under Sverreætten, 1177-1319 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060400027 }} 
* {{ Kilde bok | forfatter = [[Knut Helle]] | utgivelsesår = 1974 | tittel = Norge blir en stat | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052904003?page=75 }}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=112122 Digitalt fortalt: «Kong Sverre Sigursson»] (manus og idé Tove Søreide, NDR) (besøkt 16. februar 2012)
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Birkebeinere]]
[[Kategori:Birkebeinerkrigene]]
[[Kategori:Borgerkrigstiden]]
[[Kategori:Personer fra Kirkjubøur]]
[[Kategori:Fødsler i 1150-årene]]
[[Kategori:Dødsfall i 1202]]
[[Kategori:Personer bannlyst av pavekirken]]