Redigerer Svennes

{{infoboks geografi|zoom=12}}
'''Svennes''' er en gård på [[Biri]] i [[Gjøvik]] kommune i [[Innlandet]]. 

Svennes ligger ved neset nord for elva [[Vismunda]]s utløp i [[Mjøsa]]. Området er forholdsvis flatt og svakt skrånende ned mot Mjøsstranda. Svennes er første gang nevnt i en diplom fra [[1424]], senere i [[1437]], altså på samme tid som [[Erik av Pommern]] dro på pilegrimsferd til Kristi grav. 

I et utdrag fra diplomet i [[1424]] står det: ”Ollum monnum som detta bref sya edder høra sender Bjorn Jonsson, Gudbran Arnasson, Tordh Halwardhsson lagræththo mæn a Ryndh qundgiør ok syna kunnokgørandhe ath mith uarom a Swenæs, som liggher a Byridh a torsdhagyn næsth æpther Pædhars wyku…..”

I [[1647]] bodde det fem til sju mennesker på gården, under manntallet i [[1666]] nevnes en oppsitter og to tjenestedrenger. Kvinner og barn under ett år nevnes ikke i manntallet, men under folketellingen i [[1801]] var det over 80 mennesker som bodde på, og levde av gården.

Den første brukeren på Svennes, som nevnes ved navn, er Narve på Svennes. I [[1528]] svarte han full gjengjerd med 1 lodd sølv (13.3 gram), en avgift, eller skatt til staten, som tilsvarte ½ speciedaler.

== Brukere og eiere av Svennes ==

# '''Narve på Svennes'''			Nevnt som bruker rundt 1528
# '''Olluff på Svennes'''			Nevnt som bruker 1615 – 1643
# '''Mogens Svennes'''			Nevnt som bruker og klokker 1647 – 1669
# '''Peder Nilsen'''				Nevnt som eier og bruker 1671 – 1677
# '''Knud Olsen Svennes'''			Nevnt som bruker 1697 – 1720
# '''Even Trøgstad'''				Nevnt som sogneprest og eier 1688 – 1704
# '''Engelbret Trøgstad'''			Nevnt som sogneprest og eier 1704 – 1733
# '''Ole Olsen Svennes'''			Nevnt som eier og breuker 1733 – 1738
# '''Kristoffer Larsen Svennes'''			Nevnt som eier og bruker 1738 – 1768
# '''Lars Kristoffersen Svennes'''			Nevnt som eier og bruker 1768 – 1786
# '''[[Anders Lysgaard]] d.e'''.			Nevnt som lensm. proprietær 1786 – 1827
# '''Ingeborg Lysgaard'''			Nevnt som eier 1827 – 1840
# '''[[Anders Lysgaard d.y.]]'''			Nevnt som eier og bruker1840 – 1862
# '''Iver Juell'''				Nevnt som eier og bruker 1862 – 1871
# '''Otto Jørstad'''				Nevnt som eier og bruker 1871 – 1893
# '''Johannes Pedersen Lunde'''		Nevnt som eier 1893 – 1901 
# '''Harald Christopher Lunde'''		Nevnt som eier og bruker 1901 – 1921
# '''Karoline Lunde'''				Nevnt som eier 1921 – 1938
# '''Christen Bjone Sand'''			Nevnt som eier 1938 – 1974
# '''Anton Bratberg Sand'''			Nevnt som eier og bruker fra 1974 – 2010
# '''Birgitte Celine Sand Bakke, Birger Sand Bakke, Herman Nicolay Sand Bakke''' 	  Nevnt som eiere fra 2010

== Utmerkelser og priser ==

Eierne av Svennes har fått ulike priser for sin innsats for å ta vare på bygningene og gården. Blant de prisene de har fått er:

=== Verneprisen 1991 ===

Fortidsminneforeningen, avdeling Oppland, ga i 1991 årets vernepris til Svennes Gård og eierne Olaug Margrethe og Anton Bratberg Sand. Formann i Opplandsforeningen overrakte prisen og sa blant annet: ”Dere får prisen på bakgrunn av det arbeidet som er lagt ned for å ta vare på gården”. Prisen besto i et diplom, samt et messingskilt til å feste på veggen.


=== Byggeskikkprisen 1992 ===

Byggeskikkprisen ble delt ut til Svennes Gård for andre gang i 1992. Prisen ble gitt av forsikringsselskapet Gjensidige Vestoppland i samarbeid med Fortidsminneforeningen og museene i distriktet. Formålet var å skape mer bevissthet om bevaring av gamle hus og anlegg. Juryen hadde dette året konsentrert seg om bygninger og gårdsanlegg med hovedvekt på gårdsanleggets tilhørighet i kulturlandskapet. Prisen besto av et diplom laget av Ingvar Heggsum, samt 10.000 kroner. 

=== Maihaugenprisen 1999 ===

Juryen for Maihaugenprisen gikk enstemmig inn for å gi Maihaugenprisen 1999 til Svennes gård i Biri ved Olaug Margrethe og Anton Bratberg Sand. Juryen besto av Miljøvernministeren, Ordføreren i Lillehammer, Direktøren for DSS Maihaugen og en representant for Lillehammerdagene. Juryen la vekt på følgende: ”Svennes er i vårt distrikt en sjeldenhet, både på grunn av størrelsen, det helhetlige gårdsanlegget med alleen, hagen og lysthuset, og beliggenheten med strandlinje til Mjøsa. Gårdens historie går langt tilbake i tid. Svennes er nevnt i skriftlige kilder i 1424. Fra 1700-tallet ble det en storgård med gjestgiveri, flere underbruk, sag, kvern, glassverk med mer. Fredning av gården har vært vurdert av Riksarkivaren. Svennes er et godt eksempel på storgårdsmiljø fra 1800-tallet.
Eierne, Olaug Margrethe og Anton Bratberg Sand, har gjennom 23 år gjort et imponerende arbeid med å sette den store bygningsmassen i stand. Det er 15 hus omkring inntun og uttun, og alle bygninger er nå satt i god stand. Arbeidet er forbilledlig utført med stor forståelse for bygningenes egenart og historie. Det offentlige har i liten grad gitt tilskudd til dette arbeidet. Maihaugenprisen vil være en påskjønnelse for den enestående innsatsen eierne gjennom en årrekke har gjort for å sikre og restaurere det verdifulle kulturminnet. Maihaugenprisen ble første gang delt ut i 1984, i 1989 var det ingen tildeling, slik at det i 1999 er 15. gang Maihaugenprisen deles ut.” 

Prisen besto av et håndkolorert trykk av Weidemann, et diplom tegnet av Quillfeldt, samt 10.000 kroner.

== Litteratur ==
* Magnhild Apeland og Kjell Marius Mathisen: ''Anders Lysgaard og gården Svennes på Biri''; i [[Jørn Holme]] (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014, s. 192 - 194. ISBN 978-82-02-44564-5

== Kilder ==

* Biri og Snertingdal Bygdebok, 1952-54. 
* Folketelling 1801, 1865, 1875 og 1900. 
* Kirkebøker for Biri, 1730 – 1920. 
* Manntall for Biri 1666. 
* Matrikkel 1647, 1657, 1723, 1886, 1904 og 1950. 
* Gårdsmappene på Opplandsarkivet, Eiktunet, Gjøvik.

[[Kategori:Gårder i Gjøvik]]