Redigerer Sven Furberg

{{Infoboks biografi}}
'''Sven Verner Furberg''' (1920–1983) var en prisbelønt norsk kjemiker, biolog og [[krystallografi|krystallograf]], kjent for sin spiralmodell av [[DNA]] fra 1949.<ref>{{Store norske leksikon|Sven_Verner_Furberg}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.mn.uio.no/fysikk/om/tall-og-fakta/historie/biofysikk-historie.pdf|tittel=Biofysikk og miljøfysikk ved Universitetet i Oslo|forfatter=Thormod Henriksen}}</ref>

{{Sitat2|...a remarkable achievment for it's time ...absolutely essential to us|Nobelprisvinner [[Francis Crick]] om Furberg's 1949-modell av DNA-molekylet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Den forsmådde DNA-forsker|forfatter=Tonje Eliasson|utgiver=[[Dagsavisen]]|dato=5.4.2003}}</ref>|right}}
Etter [[examen artium]] 1940 og [[cand.real.]] fra [[Kjemisk institutt (UiO)]] 1946, tok han doktorgrad på strukturene i [[cytosin|cytidin]] ved [[Birkbeck, University of London]] 1949. Han klarte å måle vinklene mellom ulike atom i [[DNA]]ets fire byggesteiner ([[nukleotid]]er), og la frem en spiralmodell med vinkelrett plasserte baser (delmolekyler) pekende innover (ikke utover), men med bare én nukleotidkjede,<ref>{{Kilde avis|tittel=Skitten kamp om arv og ære|dato=16.4.2003|utgiver=[[Aftenposten]]|forfatter=[[Morten Falck]]}}</ref> et  arbeide [[James D. Watson]] og [[Francis Crick]] refererte til i 1953<ref>{{Kilde artikkel|url=http://www.exploratorium.edu/origins/coldspring/ideas/printit.html|tittel=A Structure for Deoxyribose Nucleic Acid|publikasjon=[[Nature]]|forfatter=[[James D. Watson]] og [[Francis Crick]]|utgivelsesår=25.4.1953}}</ref> på vei mot [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin]] de mottok i 1962.<ref>{{Kilde avis|tittel=Modellen som forklarte arvestoffet|forfatter=Dag E. Helland|utgiver=[[Bergens Tidende]]|dato=25.4.2003}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.apollon.uio.no/artikler/2003_1/artikler/furberg.shtml|tittel=Nordmann med DNA-nøkkelen|forfatter=[[Arvid Mostad]]|utgiver=Apollon}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Furberg var på [[UNESCO]]-oppdrag i [[Uruguay]] som ekspert i [[krystallografi]] ved [[Universitetet i Montevideo]] 1955-56 og tidvis dosent ved [[Universitetet i Bergen]]. Fra 1957 var han dosent ved UiO etter [[Milda Prytz]] (1891–1977), og han overtok i 1966 professoratet etter [[Otto Bastiansen]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Furberg  etablerte i tiden frem til 1983 blant annet en lab for studie av kjempemolekyler som er bygd opp av opptil flere tusen atomer som er bundet sammen med kovalente bindinger.

== Verv og premier ==
* [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]] 1966
* innvalgt i den europeiske organisasjon for [[molekylærbiologi]]
* redaktør Acta Chemica Scandinavica, serie A, delen for uorganisk og fysikalsk kjemi fra 1975

== Utgivelser ==
* {{Kilde artikkel|tittel=On the structure of Nicleic Acid|utgivelsesår=1952|forfatter=Sven Furberg|publikasjon=Acta Chem. Scand.|nummer=6|side=634}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Furberg, Sven}}
[[Kategori:Norske kjemikere]]
[[Kategori:Norske biologer]]
[[Kategori:Norske forskere]]
[[Kategori:Norske kjemiprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra tidligere Sande kommune i Vestfold]]
[[Kategori:Personer fra Holmestrand kommune]]