Redigerer Sven Aggesen

{{infoboks biografi}}
'''Sven Aggesen''', [[latin]] ''Sveno Aggonis'', født en gang rundt 1140–1150, død ukjent, var kjent i [[Danmark]] for å gjøre det første forsøk på å skrive en sammenhengende [[Danmarks historie]], kanskje med kun ''[[Roskilde-krøniken]]'' (''Chronicon Roskildense'') før seg.

== Slekt og familie ==
Sven Aggesen ble født i en magnatfamilie som teller flere kjente navn. Den eldste kjente familiemedlem etter hva vi vet med viss sikkerhet er Svens oldefar, Thrugot som var gift med Torgunna, datter av [[Vagn Åkesson]], en sønnesønn av den legendariske [[Palnatoke]], en sagnhelt fra [[Fyn]] som ble omtalt hos [[Saxo Grammaticus]] og i den [[island]]ske ''[[Jomsvikingenes saga]]''. Thrugot og Torgunna fikk to sønner, Sven og Vagn.

Sven Thrugotsson (eller Torgunnasson) hadde fire sønner. En av dem, sannsynligvis den eldste, [[Asser]], var den første [[erkebiskop]] av [[Lund (by)|Lund]] ([[1104]]–[[1137]]), og den første erkebiskop i det nordiske landene. En annen, sannsynligvis den yngste, Sven, var en [[kannik]] i [[Viborg]] og senere, i [[1132]], biskop i Viborg. Den tredje sønnen, Eskil, er det lite informasjon om, men den siste, [[Christiern Svensson]], er Sven Aggesens bestefar.

Christiern Svensson og hans sønn [[Agge Christiernsen|Agge]], Svens far, kjempet under [[den danske borgerkrig]]en som fulgte [[Knud Lavard]]s mord på [[Erik Emune]]s side og Sven Aggesen skriver i ''[[Brevis Historia Regum Dacie]]'' om deres deltagelse i disse kampene.

== Liv og utdannelse ==
Det er sannsynlig at Sven ble utdannet ved et kloster i Danmark, men med tanke på hans kunnskap i klassisk oldtid som han viser i sine skriverier er det liten tvil om at han må ha fått en videregående utdannelse et annet sted, sannsynligvis ved en av de store kirkeskolene i [[Frankrike]]. Det kan bemerkes i forordet til ''Brevis Historia Regum Dacie'' at han nevner at lesningen av gamle latinske historiske verker er noe han benyttet sin tid med, men han nevner også, med sorg, at tilsvarende arbeid ikke finnes for de danske kongene, kjente personer og hendelser.

Som sine forfedre deltok han hos kong [[Valdemar I av Danmark|Valdemar den store]]s huskarer, kjent som ''thinglid'' (og som det sies hadde sin opprinnelse hos [[Knut II av Danmark|Knut den mektige]]s hær). Som en thinglidmann var han med på kong Valdemars og senere på kong [[Knut VI av Danmark|Knut IV]]s mange hærtog, noe han selv nevner med få personlige detaljer i ''Brevis Historia Regum Dacie''.

På grunn av sine kommentarer om kong Valdemars dronning, Sophia, synes det som han må ha vært enten nær eller i forbindelse med kongens hoff, men om det var på grunn av egen eller sine forfedres status er ukjent.

== Skrifter ==
Hans tjenester hos kongen synes ikke å ha endret hans ønske om å skrive, heller tvert imot. Det første vi kjenner til er en fri omskrivning av ''Witherlogh'' (kjent i dag som danske ''Lejrloven''), også kalt for ''Lex Castrensis''. Det var en gammel lov for straff og erstatning som angikk soldater i kongens tjeneste. Dette ble sannsynligvis skrevet i [[1181]]–[[1182]], og i forordet kan det leses at Aggesen allerede er begynt å tenke på større verk, ettersom han nevner at han tenker å skrive en liste over Danmarks konger. Det er kjent at han gjorde dette, og en forfatter på [[1200-tallet]] benyttet denne listen (som ble kalt for ''Genealogia Regum Dacie'') i sitt eget verk. I dag eksisterer den opprinnelige listen kun som fragmenter.

Aggesens mest kjente verk er ''Brevis Historia Regum Dacie'', fullført i [[1186]] eller året etter (ettersom den siste hendelsen han beskriver, er fra [[1185]]), et historisk verk om Danmarks historie som grovt regnet går fra år [[300 f.Kr.]] og fram til [[1185]].

== Sven vs. Saxo ==
Om Sven Aggesen kjente til [[Saxo Grammaticus|Saxo]] i annet enn i navnet er et ofte diskutert emne. Noen kommentarer i ''Brevis Historia Regum Dacie'' kan tyde på at han faktisk har lest Saxo. Noen forskere har faktisk spekulert om de to kan ha gått på samme skole i Frankrike og deretter tjenestegjort sammen for den danske kongens hærtokt. Det kan være sant for Svens tilfelle, men for Saxo er det få om noen bevis som støtter denne hypotesen. Det eksisterer ingen bevis for at de kjente hverandre annet enn som navn.

==Litteratur==
* Paul Læssøe Muller, ''Sven Aggesøn: Kortfattet historie om Danmarks Konger'', Det Berlingske Bogtrykkeri, Copenhagen, 1944.
* M.CL.Gertz, ''Sven Aggesøns Historiske Skrifter'', Rosenkilde & Bagger, Copenhagen, 1967 (Re-print)
* M.CL.Gertz, ''Scriptores Minores Historiæ Danice'', G.E.C.Gad, 1917-1918
* ''[http://heimskringla.no/wiki/Danmarks_kr%C3%B8nike_(Svend_Aggesen) Svend Aggesens Danmarkskrønike]'', oversatt til dansk av R. Th. Fenger, København 1842

{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Aggesen, Sven}}
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Danske historikere]]