Redigerer Sveits’ historie

[[Fil:Ibergeregg sea of fog.jpg|thumb|Tåke over sentrale Sveits, med utsyn utover passet mellom Ibergeregg og Spirstock, kantonen Schwyz.]]
[[Fil:Stamp_Switzerland_1881_25c.jpg|thumb|Helvetia på et sveitsisk frimerke fra [[1881]].]]

'''Sveits’ historie''' står i en særstilling i [[Europas historie]] i og med [[Sveits]]' sentrale, men likevel isolerte plassering i [[Alpene]]. 

Opprinnelig ble Sveits bebodd av et [[Keltiske språk|keltisk]]-talende folkeslag kalt [[helvetii|helvetiere]] som siden ga navn til landet, [[Helvetia]]. Fra år [[15 f.Kr.]] kom Sveits inn under Romerriket. I [[folkevandringstiden]] strømmet [[Germanere|germanske]] folkeslag fra nord inn i Alpelandet, [[alamannerne|alemannere]] i nordøst og [[burgundere]] i vest, noe som ble kimen til den språklige delingen av Sveits i en [[tysk]] og en [[fransk]] del. I [[tidlig middelalder]] ble området lagt inn under [[Frankerriket]]. Fra [[1291]] oppsto det gamle «edsforbundet», en løs sammenslutning av ulike landområder, som ble grunnlagt av [[Sveits’ kantoner|kantonene]] [[Uri]], [[Schwyz (kanton)|Schwyz]] og [[Unterwalden]], og ble holdt sammen av et frihetsbrev som ga selvstyre fra [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|det tysk-romerske riket]]. Disse tre kantonene ble opprinnelsen til den senere staten Sveits, og Sveits' nasjonaldag den 1. august gjenspeiler denne begivenheten. I [[1648]] ble Sveits gjennom [[freden i Westfalen]] anerkjent av stormaktene som uavhengig. Selve navnet Sveits er avledet av Schwyz, den ene av de tre opprinnelige kantonene. 

Med [[den franske revolusjon]]en kom indre motsetninger til overflaten. Deler av det vestlige Sveits ble lagt inn under [[Frankrike]], resten ble besatt av franske styrker og i [[1798]] omgjort til et fransk lydrike, [[Den helvetiske republikken]]. Denne republikken ble kortvarig, og varte kun til [[1803]]. Dagens Sveits fikk sin endelige utstrekning i [[1815]]. I [[1848]] fikk Sveits en ny forfatning, som fortsatt er gjeldende. I løpet av de siste hundre år har en rekke internasjonale organisasjoner opprettet sitt hovedsete i Sveits, blant annet [[Røde Kors|Det internasjonale Røde Kors]], grunnet at Sveits har opprettholdt sin strenge [[nøytralitet]] i utenrikspolitiske spørsmål.

== Tidlig historie ==
[[Fil:Historische Karte CH Rome 1.png|thumb|Kart over Sveits i den romerske perioden.]]

[[Arkeologi]]ske funn antyder at [[jegere og samlere]] var bosatt i lavlandene nord for [[Alpene]] allerede på slutten av den [[Paleolitikum|paleolittiske perioden]] og ved [[neolittisk tid]] var området relativt tett bosatt. De eldste sporene av boplasser tilhører [[Moustérienkulturen]], og i de [[grotte]]ne som disse bodde i er det funnet 50&nbsp;000 år gamle rester av trekull. Det er også dokumentert jakt på [[rein]] av den samme kulturen i den eldre [[steinalderen]]. Parallelt med den yngre steinalderen spredte [[Rössenkulturen]] seg i nord og [[Cortaillodkulturen]] i sentrale Sveits samt i den vestlige delen, deretter kom [[Horgenkulturen]].

Rester av pilspisser fra [[bronsealderen]], funnet i de grunne områdene i mange innsjøer<ref>Julia Slater (10. september 2007): [http://www.swissinfo.org/eng/social_affairs/detail/Prehistoric_find_located_beneath_the_waves.html?siteSect=201&sid=8202971 «Prehistoric find located beneath the waves»] {{Wayback|url=http://www.swissinfo.org/eng/social_affairs/detail/Prehistoric_find_located_beneath_the_waves.html?siteSect=201&sid=8202971 |date=20080616154424 }}, ''swissinfo''.</ref> er datert så tidlig som 3800 f.Kr. Rundt 1500 f.Kr. bosatte keltisktalende stammer seg i området. [[Raetia|Raetere]], som kanskje var beslektet med [[etruskere|etruskerne]] fra [[Italia]], levde i de østlige regionene mens de vestlige var besatt av helvetiene. Sistnevnte er beskrevet av [[Julius Cæsar]] i hans beretninger om [[gallerkrigen]]e i ''[[Commentarii de Bello Gallico|De Bello Gallico]]''. En viktig kulturgruppe var [[La Tène-kulturen]], døpt etter et funnsted i nærheten av [[Neuchatelsjøen|Neuchâtelsjøen]]. Kulturen ble etablert en gang på 600-tallet f.Kr. og sporene forsvinner en gang på 50-tallet f.Kr., omtrent på samme tid som Romerriket besatte Gallia.

[[Fil:Bos Fulen.jpg|thumb|left|Keltisktalende folkeslag bosatte seg i Sveits før germanere kom innvandrende nordfra. Fjellet Bös Fulen sett fra innsjøen Silberenseeli.]]
Helvetiene bygde bosetninger på høydedrag ved bredden av innsjøer. Flere av disse ''oppida'', flertall ''oppidum'' (befestet by), er blitt utgravd og dokumentert. De var dyktige håndverkere, hadde en utviklet metallindustri og kunstnerisk håndverk.

I år 58 f.Kr. forsøkte helvetiene å unnvike presset fra innvandrende [[germanere|germanske]] stammer ved selv å flytte inn i Gallia, men ble beseiret ved Bibracte av Julius Cæsars hær og deretter sendt tilbake. Alperegionen ble lagt inn under Romerriket og ble omfattende romanisert i de neste århundrene. Senteret for den romerske administrasjonen lå i ''Aventicum'' ([[Avenches]]). I år [[259]] e.Kr. gikk nye germanske stammer, [[alamannerne]], inn over den romeske grensen mot nord, ''[[Limes Germanicus]]'', og bosatte seg på sveitsisk område.

Navnet til helvetinene levde videre i det latinske navnet til landet, ''Helvetia'', i [[middelalderen]] da [[latin]] var et fellesspråk i [[Europa]]. Den sveitsiske revolusjonen i [[1798]] var et opprør mot de opprinnelige [[Sveits’ kantoner|kantonene]] og byene i det gamle edsforbundet, og deres makt over resten av landet. Opprørerne foretrakk det latinske Helvetia framfor det daglige [[tysk]]e ''Schweiz'' og [[fransk]]e ''Suisse'', og proklamerte [[Den helvetiske republikken]]. Navnet ble endret tilbake da revolusjonen feilet, men den latinske formen fortsatte å leve videre. Helvetia benyttes i dag som synonym for Sveits når navnet ikke skal være avhengig av et av de fire offisielle språkene. Helvetia kan også finnes på mynter og frimerker, mens forkortelse CH står for «Confoederatio Helvetica», og benyttes på biler og [[.ch|sveitsiske internett-domener]].

De første [[kristendom|kristne]] bispedømmene ble grunnlagt på [[4. århundre|300-tallet]]. Da Romerriket kollapset gikk ytterligere germanske stammer inn i området. [[Burgundere|Burgunderne]] bosatte seg i vest, mens fra nord presset alamannerne den tidligere keltisk-romerske befolkningen inn i fjellområdene. Burgundere ble en del av [[Frankerriket]] i [[534]]; to år senere gikk også alemannerne inn i riket. I disse områdene eksisterte det kun isolerte lommer med kristne samfunn inntil [[Irland|irske]] munker gjenetablerte den kristne tro på [[7. århundre|600-tallet]].

Under de [[Karolingerne|karolinske]] kongene ble [[føydalisme|føydalsystemet]] utbredt, og klostre og bispeseter ble viktige baser for å opprettholde systemet. Karolingernes rike ble i 843 delt i tre, en tredeling som også hadde virkning for den videre inndeling av Sveits: en vestlig del med [[Frankerriket]], en midtre med [[Lorraine]]-[[Burgund]]-[[Italia]], og en østlig som utviklet seg til [[Tyskland]]. Gjennom [[Traktaten i Verdun]] i [[834]] ble øvre del av Burgund (hvor den vestlige delen i dag er Sveits) en del av [[Lotharingia]], mens [[Alemannia]] (den østlige delen) gikk til [[Ludvig den tyske]]s østlige rike. Sistnevnte område ble siden til Det tysk-romerske riket.

Under [[10. århundre|900-tallets]] forfall var [[sarasenere]] ([[islam|muslimske]] røverbander) i stand til å herje [[Wallis]] i Sveits. I [[917]] kom [[madjarere]] ([[Ungarn|ungarere]]) østfra og ødela [[Basel]], og deretter det viktige kirkestedet [[Sankt Gallen]] i [[926]]. Kun etter at kong [[Otto I av Det tysk-romerske rike|Otto den store]] beseiret madjarerne i år [[955]] i [[Lechfeldslaget]] ble de sveitsiske områdene gjenforent med riket.

På [[12. århundre|1100-tallet]] ble hertugene av [[Zähringen]] gitt makten over de delene av Burgund som ligger i dagens Sveits. De grunnla mange byer, blant annet [[Fribourg]] i [[1157]] og [[Bern]] i [[1191]]. Dette tyske fyrstehuset gikk under da [[Berthold V, hertug av Zähringen|Hertug Berthold V]] døde i [[1218]]. Fyrstehusets byer fikk etter dette status som ''reichsfrei'' (en føydal rettighet, hovedsakelig for bystater innenfor det tysk-romerske riket), mens hertugene av [[Kyburg]] fra kantonen [[Zürich (kanton)|Zürich]] sloss mot [[Huset Habsburg]] om kontrollen av landbruksområdene i de tidligere besittelsene til Zähringen.

Under [[Huset Hohenstaufen]] fikk alpepassasjene i [[Raetia]] og [[St. Gotthard-passet]] stor betydning. Sistnevnte ble spesielt viktig som direkterute gjennom fjellene. Kantoene [[Uri]] (i [[1231]]) og [[Schwyz (kanton)|Schwyz]] (i [[1240]]) ble i henhold til ''reichsfreiheit'' gitt direkte kontroll over fjellpassene. Det meste av området [[Unterwalden]] tilhørte på denne tiden klostre som tidligere hadde blitt ''reichsfrei''.

Da Huset Kyburg gikk til grunne, ga det Huset Habsburg muligheten til å bringe det meste av områdene sør for elven [[Rhinen]] under deres kontroll, og dette økte deres makt. [[Rudolf I av Tyskland]], som ble tysk-romersk keiser i [[1273]], avskaffet statusen ''reichsfrei'' som var gitt til «skogkantonene» Uri, Schwyz, og Unterwalden. Disse mistet således sin uavhengighet og ble styrt av [[fogd]]er.

== Det gamle edsforbund (1291–1523) ==
[[Fil:Battle of Laupen.jpg|thumb|[[Slaget ved Laupen]] ([[1339]]) mellom sveitsiske styrker og en hær fra [[Huset Savoia|hertugen av Savoia]] ([[Diebold Schilling den eldre]], [[1480-årene|1480-tallet]]).]]
[[Fil:Gessler und Tell.jpg|thumb|En senere tegning av den tyranniske guvernøren (venstre) og frihetshelten Wilhelm Tell.]]

Kontrollen med handelsveiene over Alpene, gjennom de sveitsiske områdene, var av strategisk betydning for [[Huset Habsburg|Habsburgerne]]. Dalstrøkene Uri og Schwyz hadde bidratt i flere kriger i Italia; og som belønning for dette tilkjente den tysk-romerske keiseren [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik II]] disse områdene [[riksumiddelbarhet]], henholdsvis i [[1231]] og [[1240]]. Da hans etterfølger [[Rudolf I av Habsburg]] døde i [[1291]] fryktet folkene i Uri, Schwyz og Unterwalden at grevene av Habsburg på nytt ville ta makten i deres områder. De kom da sammen og sverget eder om hjelpe hverandre, «Eden i Rütli» (en eng på den vestlige bredden av innsjøen [[Vierwaldstättersee]]) mot enhver som forsøkte å undertrykke dem. De gikk sammen i et forbund, kjernen i det gamle sveitsiske edsforbundet, som er nedtegnet i forbundscharteret, et dokument som sannsynligvis ble skrevet ''etter'' at de kom til enighet en gang på [[14. århundre|1300-tallet]]. Ved slagene ved [[slaget ved Morgarten|Morgarten]] i [[1315]] og [[slaget ved Sempach|Sempach]] i [[1386]] beseiret sveitserne habsburgernes hær og edsforbundet fortsatte innenfor det tysk-romerske riket.

[[Fil:Wilhelm Tell in Altdorf.jpg|thumb|left|Statue av Wilhelm Tell i Altdorf.]]

«Eden i Rütli» er den populære bakgrunnen for opprinnelsen til edsforbundet. En annen populær [[legende]] forteller om den sveitsiske nasjonalhelten [[Wilhelm Tell]] som sannsynligvis har sin opprinnelse fra omtrentlig samme tid, og som fikk politisk-kulturell betydning for sveitsisk historie, og for andre land. Wilhelm Tell var etter sigende en dyktig [[armbrøst]]skytter i tiden rundt 1307 hvor habsburgerne forsøkte å ta makten over Uri. Den nyoppnevnte guvernøren satte hatten sin på en påle i Altdorf og tvang lokalbefolkningen å bukke for den. Da Wilhelm Tell passerte uten å bukke, ble han arrestert. Han fikk valget om å slippe henrettelse om han skjøt et [[eple]] av hode på sin egen sønn. Tell gjorde så, men da han ble spurt om hva han ville ha gjort om han ikke hadde greid det og sønnen døde, svarte Tell at han ville ha skutt guvernøren. For dette svaret ble Tell arrestert, men greide å flykte og drepte senere guvernøren. 

Wilhelm Tells ulydighet overfor den østerrikske guvernøren utløste et opprør og gjorde Tell til en helt. Det er dog ingen historiske bevis for at Tell noen gang har levd, skutt et eple fra sin sønns hode og drept en tyrannisk guvernør. Hans navn eller et tilsvarende navn er ikke nevnt i noe dokument fra denne tiden. Det var først bortimot 200 år senere da det sveitsiske edsforbundet var godt etablert at legenden om Wilhelm Tell opptrer i en [[krønike]] kalt ''Sarens hvite bok'' (skrevet i [[1470]]) og i en ballade som priset Sveits militære suksess mot hertugen av Burgund ([[1476]]–[[1477]]). Wilhelm Tell ble populær som et symbol for [[den franske revolusjon]]en i [[1789]] og han ble det offisielle symbolet på seglet til den revolusjonære helvetiske republikken ([[1798]]–[[1803]]). Også revolusjonære [[Russland|russere]] på [[19. århundre|1800-tallet]] og [[Spania|spanske]] republikanere på 1900-tallet refererte til Wilhelm Tell som et frihetssymbol.

Ved [[1353]] hadde de tre opprinnelige kantonene blitt utvidet med kantonene [[Glarus (kanton)|Glarus]] og [[Zug (kanton)|Zug]] og bystatene [[Luzern]], [[Zürich (kanton)|Zürich]], og [[Bern (kanton)|Bern]], og dette førte til at det gamle edsforbundet nå besto av åtte stater gjennom det meste av [[15. århundre|1400-tallet]]. Zürich ble kastet ut fra forbundet på 1440-tallet på grunn av en konflikt over området [[Toggenburg]], som ligger nord for [[Sankt Gallen (kanton)|Sankt Gallen]]. Konflikten blir referert til som [[den gamle Zürich-krigen]]. Det tradisjonelle ordningen som kantonene i Sveits blir listet etter reflekterer dette. De åtte «gamle kantonene» blir listet først sammen med de bystatene foregående for de grunnleggende kantonene, fulgt av de kantonene som gikk inn forbundet etter [[1481]], listet i historisk rekkefølge.

Det ble utkjempet flere slag mellom sveitserne og [[Burgund]]. I et av disse, ved [[Nancy]] i [[1477]], falt burgunderhertugen [[Karl I av Burgund|Karl den modige]]. Internt hadde forbundet en del vanskeligheter med å holde sammen, men gjennom en overenskomst i [[1481]] bila byene og landkantonene striden. Edforbundet kjempet mot [[Det schwabiske forbundet]], i [[1499]]. Edforbundet kjempet med framgang, og gjennom [[freden i Basel]] ble edsforbundets uavhengighet anerkjent, og sveitserne slapp blant annet å betale skatt til det tysk-romerske riket. Den tysk-romerske rikskammerretten mistet også all innflytelse over de sveitsiske områdene.

[[Fil:Group of swiss guards inside saint peter dome.jpg|thumb|right|En gruppe fra [[Sveitsergarden]] i [[Peterskirken]] i [[Roma]].]]

Sveitsiske tropper hadde rykte på seg som sterke og uovervinnelige på 1400- og 1500-tallet, og rundt om i Europa var sveitsere på oppdrag som leiesoldater og livgardister, i en periode en viktig ekstranæring for et karrig og fattig land. I [[1506]] ansatte pave [[Julius II]] [[sveitsergarden]], den ene av flere, for å vokte [[Den hellige stol]], og denne tjenesten har fortsatt til den dag i dag.<ref>Katolsk.no: [http://www.katolsk.no/artikler/sveitser.htm ''Den pavelige sveitsergarde''] og Aftenposten: [http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1201316.ece ''Pavens voktere gjennom 500 år'']</ref> Gardistene ble kjent for sin bruk av [[hellebard]]en, et langskaftet stikk- og huggvåpen, som hadde sin opprinnelse i Sveits.

Utvidelsen av forbundet og deres rykte som uovervinnelige grunnet sveitsernes seirer i tidligere kriger fikk et tilbakeslag i [[1515]], da de ble beseiret i [[slaget ved Marignano]]. 1500-tallet ble innledet med konflikter mellom edsforbundet og [[Frankrike]]. Et fredsforslag [[1521]] økte Frankrikes innflytelse; blant annet fikk landet rett til å rekruttere soldater i Sveits.

== Reformasjonen (1523–1648) ==
[[Fil:Ulrich-Zwingli-1.jpg|thumb|[[Ulrich Zwingli|Zwingli]]. Maleri av [[Hans Asper]] (1531)]]
[[Fil:ReformationsdenkmalGenf1.jpg|thumb|«[[Det internasjonale reformasjonsmonumentet|Reformasjonsmuren]]» i Genève viser fire ledende protestanter: [[Guillaume Farel|Farel]], [[Jean Calvin|Calvin]], [[Théodore de Bèze|Bèze]], og [[John Knox|Knox]].]]

Mellom [[1513]] og [[1798]] var de tretten kantoner i edsforbundet. Det fantes også områder som var underlagt én eller flere kantoners fellesadministrasjon. En politisk forsamling for hele edsforbundet eksisterte også, ''Tagsatzung''. Kantonenes forhold til [[den katolske kirke]] var det viktigste politiske spørsmålet på [[16. århundre|1500-tallet]]. [[Reformasjonen]] ble begynnelsen på en lang rekke med stridigheter mellom de katolske og [[Protestantisme|protestantiske]] kantonene, og det konstitusjonelle spørsmålet forble en kilde til konflikt på sveitsisk område fram til [[napoleonskrigene]].

[[Fil:Jean Calvin.png|thumb|150px|left|Den pietisiske [[Jean Calvin]] slo seg ned i [[Genève]].]]
Noen av de fremste kritikerne av den katolske kirken, [[Ulrich Zwingli|Huldrych Zwingli]] og [[Jean Calvin]], var virksomme i Sveits på denne tiden. Huldrych Zwingli var prest i kirken [[Grossmünster]] i [[Zürich]] i [[1518]], og sluttet seg til reformasjonen i [[1523]]. Zürich og fem andre kantoner brøt på [[1520-årene|1520-tallet]] med den katolske kirken mens de resterende kantonene forble tro mot paven.

[[Genève]] utviklet seg på 1500-tallet til et sentrum for reformasjonen. Byen slo seg først sammen til et forbund med Bern og Fribourg på 1520-tallet. Kort tid etter kom Genève med i edsforbundet. Trebyalliansen kom først i stand for å få en felles front mot [[Savoie|Savoia]]. I [[1536]] kom den franske reformatoren Jean Calvin til Genève. Genève utropte seg til [[republikk]], men beholdt sine sterke bånd til edsforbundet. Calvin hadde brutt med den katolske kirke i [[1532]], men i ble i [[1538]] tvunget til å forlate byen. Calvin kom tilbake i [[1541]] og styrte Genève med det mål å skape en gudsstat i henhold til tanken om at velstand er Guds måte å belønne menneskelige dyder som flid og sparsommelighet. Calvins regime var strengt, og forbød blant annet sang og musikk, også orgelmusikk i kirken. I Calvins tid ble Genèveakademiet grunnlagt i [[1559]], og dette ble begynnelsen på det senere [[Universitetet i Genève]].

Det ble utkjempet to [[borgerkrig]]er mellom de reformerte og de katolske kantonene, de såkalte [[Kappelerkrigene]] (tysk: ''Kappeler Kriege''), først i [[1529]] og deretter [[1531]]. I den siste falt Zwingli på slagmarken. Freden som fulgte løste den religiøse konflikten på den måten at hver kanton på selvstendig vis kunne bestemme sin egen trostilhørighet.

[[Motreformasjonen]] ble ledet av kardinalen [[Carlo Borromeo]]. Han grunnla i [[Milano]] et eget seminar for å utdanne katolske, sveitsiske prester. Under motreformasjonen fikk de katolske kantonene en mektig alliert i den [[Spania|spanske]] regenten [[Filip II av Spania|Filip II]]. I [[1586]] dannet de katolske kantonene alliansen ''Det gylne forbund'' (tysk: ''Der Goldener Bund''), som innebar at de allierte kantonene inngikk en felles forsvarspakt mot indre og ytre fiender samt forsikret å holde fast på den katolske troen. Politisk vant katolisismen en seier da [[Bern]] måtte avgi [[Chablais]] og [[Pays de Gex]] til Savoia i [[1567]]. Katolikkenes posisjon var sterk, men den ble brutt i [[1712]] i en religionskrig mot de protestantiske kantonene.

Under [[tredveårskrigen]] var Sveits relativt sett «en oase av fred og framgang»<ref>Sitat av [[Hans Jakob Christoffel von Grimmelshausen]]</ref> i det krigsherjede Europa, hovedsakelig på grunn av at alle stormaktene i Europa var avhengige av sveitsiske leiesoldater, og at de dermed ikke ville at Sveits skulle falle i hendene på fienden. Sveitsiske hærførere som [[Jörg Jenatsch]] og [[Johann Rudolf Wettstein]] deltok aktivt i krigen. [[Graubünden]], den største, østligste og tynnest befolkede kantonen i Sveits, deltok også i krigen fra [[1620]], noe som førte til at de mistet [[Valtellina]] til [[Italia]] i [[1623]].

== ''Ancien Régime'' 1648–1798 ==
[[Fil:First battle villmergen.jpg|thumb|Det første slaget ved Villmergen.]]
Etter [[freden i Westfalen]] i [[1648]] ble Sveits anerkjent som uavhengig fra det tysk-romerske riket. Valtellina ble igjen lagt inn under Graubünden etter tredveårskrigen, og forble så inntil grunnleggelsen av [[Den cisalpinske republikk]] av [[Napoléon Bonaparte]] i [[1797]].

I [[1653]] gjorde bøndene i områdene [[Luzern (kanton)|Luzern]], [[Bern (kanton)|Bern]], [[Solothurn (kanton)|Solothurn]] og [[Basel]] opprør på grunn av en devaluering av valutaen. Selv om myndighetene sendte soldater mot bondeopprøret, gjorde de likevel en del innrømmelser slik som skattereformer, men hendelsen forhindret i det lange løp en utvikling mot [[enevelde]]t, slik det skjedde i andre deler av Europa. De religiøse motsetningene lå likevel og ulmet, og eksploderte på nytt i [[slaget ved Villmergen]] i [[1656]] og [[1712]].

[[Revolusjon]]ære strømninger spredte seg til Sveits fra Frankrike etter [[1789]] gjennom blant annet agitatorene [[Peter Ochs]] og [[Frédéric-César de La Harpe]]. Ochs mål var å erstatte edsforbundet med en moderne, sentralstyrt stat etter fransk mønster der kantonenes selvstyre ble svekket. Da franske tropper marsjerte inn i Sveits våren [[1798]], utropte Peter Ochs [[Den helvetiske republikken]] den [[12. april]] [[1798]] fra rådhusbalkongen i [[Aarau]]. Denne byen ble også republikkens hovedstad.

== Den franske tiden 1798–1814 ==
[[Fil:Mediationsakte.jpg|thumb|''Acte de médiation'', 1803]]

Sveits ble hardt rystet av [[Den franske revolusjon|revolusjonskrigene]] og [[napoleonskrigene]]. I [[1798]] invaderte franskmennene Sveits og okkuperte landet. Edsforbundet ble omdannet til den såkalte helvetiske republikken, med en ny regjeringsform som i praksis avskaffet kantonene. En ny grunnlov i [[1803]] gjorde Sveits til et fransk lydrike. Samtidig fikk landet en administrativ inndeling ved en lov (fransk ''L'Acte de médiation'') som delvis gjenopprettet kantonenes egenherredømme, og de tidligere underordnede og allierte territoriene [[Aargau]], [[Thurgau]], [[Graubünden]], [[Sankt Gallen (kanton)|Sankt Gallen]], [[Vaud]] og [[Ticino]] ble kantoner med like rettigheter.

Etter å ha blitt besatt av en fremmed makt og ha vært avhengig av utenlandske styrker for beskyttelse, ble Den helvetiske republikken meget upopulær. Dette førte til tunge økonomiske og politiske problemer og flere opprør. I [[1813]], da den franske krigslykken snudde, etter at Napoleon ble beseiret i Russland og i [[folkeslaget ved Leipzig]], ble den desentraliserte regjeringeformen fra før 1798 gjeninnført. Ved [[Wienerkongressen]] i [[1815]] garanterte datidens stormakter sveitsisk [[nøytralitet]]. I praksis gikk Sveits tilbake sine gamle føydale strukturer, skjønt kantonene Sankt Gallen, Graubünden, Aargau, Thurgau, Tessin og Vaud forble frie medlemsstater av forbundet istedenfor deres gamle status som tilknyttede medlemmer eller underlagt områder. Kantonene [[Wallis]], [[Neuchâtel]] og [[Genève (kanton)|Genève]], som hadde blitt annektert av Frankrike i 1798, ble igjen innlemmet i Sveits. Landet bestod deretter av 22 kantoner med grenser som fortsatt er gyldige.

[[Fil:Batterie rust.jpg|thumb|left|Borgerkrigen i 1847, ''Sonderbundskrieg'', var den siste militære konflikten mellom sveitserne. Ill.: A. von Escher (1847).]]

== Sveits som statsforbund 1814–1847 ==
I henhold til den nye forfatningen dannet kantonene et løst sammensatt statsforbund. Under presset fra de revolusjonære strømningene som rådde i Europa på [[1830-årene|1830-tallet]], fikk [[liberalisme]]n fotfeste også i Sveits, spesielt i de tradisjonelt protestantiske kantonene. Kantonene trakk i ulike retninger, økonomisk og konfesjonelt<ref>''konfesjon'', (fra latin av ''confiteri'' «tilstå»), trosbekjennelse eller trossamfunn</ref> og motsetningene kulminerte i en borgerkrig, ''[[Særforbundskrigen|Sonderbundskrieg]]'', i [[1847]] mellom de protestantiske og katolske kantonene. Det umiddelbare grunnen var at de syv katolske kantonene to år tidligere hadde brutt ut og dannet et «separatistforbund», ''Sonderbund''. Krigen varte mindre enn en måned, og de mer folkerike protestantiske kantonene gikk av med seieren. Det var mindre enn hundre omkomne, og bortsett fra et lite opprør var dette den siste væpnede konflikten mellom sveitsere.

Som en konsekvens av borgerkrigen fikk Sveits en statskonstitusjon i [[1848]], og gjennom en grunnlovsendring i [[1874]] ble prinsippet om folkeavstemninger for nasjonale beslutninger innført. Loven etablerte også statlig ansvar for forsvar, handel og rettslige forhold, og overlot alle andre saker til regjeringene i kantonene. Fra denne tiden og i løpet av [[20. århundre|1900-tallet]] har Sveits hatt en kontinuerlig politisk, økonomisk og sosial framgang på de fleste områder.

== Verdenskrigene (1914–1945) ==
[[Fil:Lenin-1895-mugshot.jpg|upright|thumb|Den russiske kommunistlederen [[Lenin]], passbilde fra desember 1895, levde som flyktning i Sveits før [[den russiske revolusjon]].]]
De europeiske stormaktene respekterte Sveits’ nøytralitet i løpet av [[første verdenskrig|den første verdenskrigen]], skjønt [[Grimm-Hoffmann-affæren]] kom nært i å sette spørsmålstegn ved den. Kunstbevegelsen [[dadaisme]] i [[Zürich]] i [[1917]] var i sitt vesen en kulturell reaksjon på krigens meningsløshet, fremmet av landflyktige i Sveits. [[Lenin]] var også landflyktig i Zürich, og derfra reiste han direkte til [[St. Petersburg|Petrograd]] for å lede [[den russiske revolusjon]]en.

I løpet av [[andre verdenskrig|den andre verdenskrigen]] la [[Tysklands historie (1933–1945)|Nazi-Tyskland]] detaljerte planer om å invadere Sveits<ref>Urner, Klaus (2002): ''Let's Swallow Switzerland''. Lexington Books.</ref>, men planene ble aldri satt ut i livet. Sveits greide å holde seg uavhengig gjennom en kombinasjon av militær avskrekkelse og økonomiske innrømmelser til Tyskland. Etter hvert som krigen utviklet seg ble en potensiell tysk invasjon dessuten stadig mer usannsynlig. Ulike forsøk fra Sveits' lille naziparti på å få i gang et ''[[Anschluss]]'' med Tyskland var totalt mislykkede, hovedsakelig grunnet Sveits’ kulturelle arv, sterke nasjonalfølelse, og den lange tradisjonen med direkte demokrati og borgerrettigheter. Den sveitsiske pressen var ofte kritisk til Nazi-Tyskland, og skrev harmdirrende ledere mot nazistene. Under general [[Henri Guisan]] ble det beordret en massiv mobilisering av de militære styrker. Den sveitsiske militære strategien ble endret fra et statisk forsvar av grensene for å beskytte de økonomiske sentrale områdene til en strategi med taktisk tilbaketrekning til langt opp i fjellene ved sterke befestninger med forsyninger for lang tid, noe som ville vanskeliggjøre en potensiell invasjon. Sveits var et sentralt område for gjensidig [[spionasje]] for begge sider av krigen, og landet fungerte ofte som et fristed der de krigførende partene kunne kommunisere.

Sveits' handel ble blokkert av både [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] og [[aksemaktene]]. Begge sider utøvde press på Sveits for at landet ikke skulle bedrive handel med den andre parten. Økonomisk samarbeid og lån til Det tredje riket varierte i henhold til sannsynligheten av en invasjon og tilgjengeligheten av andre handelspartnere. Da en viktig jernbaneforbindelse gjennom [[Vichy-regimet|Vichy-Frankrike]] ble hardt ødelagt i [[1942]] ble Sveits etterlatt fullstendig omringet av aksemaktene. Vitale jernbanetunneler gjennom Alpene mellom Tyskland og Italia var under sveitsisk kontroll. Sveits’ viktigste eksportprodukter i løpet av verdenskrigen var presisjonsverktøy for maskiner, klokker, juvellager (benyttet i bombesikter), elektrisitet, og meieriprodukter. Sveits støttet seg på handel for halvparten av sine matvarebehov og for det aller meste av sitt brennstofforbruk. 

[[Fil:Madonna of the Mountains NGM-v31-p550.jpg|thumb|Fjellets Madonna. I Europas kriger har Sveits’ nøytralitet holdt landet i balanse, og freden har eksistert innenfor landets grenser. Illustrasjon fra ''National Geographic Magazine'', Volume 31 (1917)]]
I løpet av krigen var sveitsisk franc den eneste gjenværende valuta i verden av betydning som kunne veksles uavhengig av de stridende blokkene, og både de allierte og aksemaktene solgte store mengder [[gull]] til [[Den sveitsiske nasjonalbank]] (SNB). Mellom [[1940]] og [[1945]] solgte den tyske ''[[Reichsbank]]'' gull til en verdi av 1,3 milliarder franc til SNB i bytte for [[sveitsisk franc]] og annen valuta.<ref>[http://www.uek.ch/en/ The Bergier Commission Final Report], side 238.</ref> Gull til en verdi av flere hundre millioner franc kom fra plyndringer av sentralbanker i de tyskokkuperte landene. 581&nbsp;000 franc i gull ble tatt fra ofre i [[Konsentrasjonsleir|konsentrasjonsleirene]] i [[Øst-Europa]] og solgt til sveitsiske banker.<ref>[http://www.uek.ch/en/ The Bergier Commission Final Report], side 249.</ref> Totalt sett bidro handelen mellom Tyskland og Sveits til rundt 0,5&nbsp;prosent av den tyske krigsinnsatsen, men bidro ikke i betydelig grad til å forlenge krigen.<ref>[http://www.uek.ch/en/ The Bergier Commission Final Report], side 518.</ref>

[[Fil:Western Europe WW2.png|left|thumb|Sveits (i hvitt) var under [[andre verdenskrig]] omgitt av Tyskland, tyskokkuperte områder og tyske allierte på alle kanter]]
<!-- [[Fil:Judenstern JMW.jpg|thumb|left|Gul [[davidstjerne]] var påbudt tøymerke for [[jøder]] i [[Hitler-Tyskland]] og tyskokkuperte områder under andre verdenskrig. Gul jødestjerne har siden blitt et av 1900-tallets mest kjente [[symbol]]er på antisemittisme. De sveitsiske myndighetene ønsket å begrense innvandring av flyktninger fra Tyskland og diskuterte framgangsmåter med Tyskland. I oktober 1938 besluttet Tyskland å benytte en stor, rød «J» stemplet i [[pass]]ene til tyske jøder.]] -->
I løpet av krigen internerte Sveits rundt 300&nbsp;000 flyktninger. 104&nbsp;000 av disse var utenlandske soldater som ble internert i henhold til nøytrale staters rettigheter og plikter gitt i [[Haag-konvensjonen]]. De øvrige var utenlandske sivile, og disse ble enten internert eller gitt oppholdstillatelse. 60&nbsp;000 av flyktningene var sivile som rømte for unngå forfølgelse fra nazistene. Av disse var mellom 26&nbsp;000 og 27&nbsp;000 [[jøder]]<ref>[http://www.uek.ch/en/ The Bergier Commission Final Report], side 117.</ref> som fikk oppholdstillatelse mot slutten av krigen, men mer enn 30&nbsp;000 jøder ble avvist ved grensen i løpet av krigen. Selv om Sveits var det siste frie land på det europeiske kontinentet var Sveits alt annet enn et trygt sted for flyktninger grunnet Sveits lille størrelse og svake posisjon overfor Tyskland.

I [[1996]] ba den sveitsiske presidenten [[Kaspar Villiger]] formelt om unnskyldning til verdens jøder for landets oppførsel overfor jøder som var på flukt før og under den andre verdenskrigen.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vjw/swiss.html 
 |tittel=jewishvirtuallibrary.org. Avi Hein: ''The Virtual Jewish History Tour, Switzerland''
 |besøksdato=2008-09-20
 |format=
 |verk=
}}</ref>

Det var en moderat [[Polarisering (politikk og samfunn)|polarisering]] i Sveits i løpet av den andre verdenskrigen. Noen var [[pasifisme|pasifister]], noen tok politisk side til venstre eller til høyre, mens andre støttet seg til sin språkgruppe hvor de fransktalende områdene hovedsakelig støttet de allierte, mens noen i de sveitsisk-tyske områdene støttet aksemaktene. Regjeringen forsøkte å hindre aktivitetene til partier og fraksjoner i Sveits som ble vurdert som ekstreme eller som noen forsøkte å ødelegge nasjonens enhet. De sveitsisk-tyske områdene bevegde seg språklig vekk fra standard [[høytysk]], slik det ble snakket i Tyskland, og la større vekt på lokale sveitsiske [[dialekt]]ene.

Kontroversen ved et kollektivt søksmål i [[Brooklyn]] i [[New York]] over jødiske formuer på bankkonto i Sveits på [[1990-årene|1990-tallet]] førte til at den sveitsiske regjeringen satte i gang en dyptgripende forskningsstudie over Sveits’ samhandling med nazi-regimet. Den endelige rapporten fra en uavhengig, internasjonal forskergruppe, kjent som [[Bergier-kommisjonen]], ble utgitt i [[2002]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.uek.ch/en/
 |tittel=Independent Commission of Experts Switzerland - Second World War ICE
 |besøksdato=2008-09-20
 |format=
 |verk=
}}</ref>

== Etter 1945 ==
[[Fil:Schweizerische Nationalbank Swiss National Bank in Bern by Robbie Conceptuel.png|miniatyr|''Schweizerische Nationalbank'', Den sveitsiske nasjonalbank i Bern.]]
[[Fil:Kathrin Amacker (Nationalrat, 2008).jpg|thumb|Politikeren [[Kathrin Amacker]] ([[Christlichdemokratische Volkspartei der Schweiz|CVP]]) er medlem av de sveitsiske nasjonalrådet (2008), noe hun ikke hadde anledning til før 1971.]]

Etter den andre verdenskrigen overveide sveitsiske myndigheter å lage en sveitsisk [[kjernefysiske våpen|atombombe]]. Ledende atomfysikere ved sveitsiske institutter som [[Paul Scherrer]] gjorde det klart at prosjektet var realistisk, og i [[1958]] fastslo en folkeavstemning at flertallet ønsket en sveitsisk atombombe. [[Ikkespredningsavtalen]] (''NPT-avtalen'') av [[1968]] ble senere sett på som et gyldig alternativ, og bomben ble aldri realisert.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.newscientist.com/article/mg15020310.500-swiss-planned-a-nuclear-bomb.html
 |tittel=Swiss planned a nuclear bomb
 |besøksdato=2008-09-20
 |utgiver=New Scientist:
 |dato=25. mai 1996
}}</ref>

[[Forbundsrådet (Sveits)|Det sveitsiske forbundsrådet]], valgt av parlamentet, ble fra [[1959]] dannet av medlemmer av de fire store politiske partiene: [[Freisinnig-demokratische Partei der Schweiz|Freisinnig-demokratische Partei]] (de protestantiske fridemokratene), [[Christlichdemokratische Volkspartei der Schweiz|Christlichdemokratische Volkspartei]] (de katolske kristen-demokratene), [[Sozialdemokratische Partei der Schweiz|Sozialdemokratische Partei]] (de venstreorienterte sosialdemokratene), og [[Schweizerische Volkspartei]] (bondepartiet, senere et høyreorienterte folkeparti) eller ), noe som hovedsakelig skapte et system uten politisk opposisjon av betydelig størrelse (se ''[[Konkordanssystemet i Sveits]]'').

[[Fil:Woman as the wearer of trousers woman ofChamerySwitzerland.jpg|thumb|left|Arbeidende kvinner i bukser, [[1911]]. Under den andre verdenskrig var det kvinnene som holdt Sveits' arbeid oppe mens mennene var mobilisert.]]

Det er bemerkelsesverdig at Sveits med sine lange tradisjoner med [[direkte demokrati]] at [[kvinne]]r fikk stemmerett så sent som i [[1971]]. Kravet om kvinnelig stemmerett går dog lang tid tilbake i Sveits. I [[1886]] forsøkte kvinner i Zürich seg med et nytteløst opprop for kvinners rett til å stemme. I [[1893]] krevde den sveitsiske foreningen for kvinnelige arbeidere rett til stemmerett. Sveits' sosialdemokratiske parti satte kvinnelig stemmerett på partiprogrammet i [[1904]]. I [[1912]] krevde sosialdemokratene kvinnelig stemmerett i kantonen [[Sankt Gallen]], men ble blokkert av et flertall av de liberale og konservative medlemmene av parlamentet. Tilsvarende krav i andre kantoner førte heller ikke fram. I årene 1920 og 1929 forente konservative kvinner seg og argumenterte for en skille mellom kvinners og menns arbeid: «Kvinner bør holde seg i hjemmet».

Under [[den kalde krigen]] fryktet regjeringen et kommunistangrep, og for å være forberedt ble kvinner i [[1957]] gitt generelle plikter ved luftangrep. Kvinneorganisasjoner protesterte høylytt mot nye plikter uten nye rettigheter. Regjeringen utarbeidet deretter en lov for å innføre stemmerett for kvinner. Året etter gikk de konservative i mot dette. I [[1959]] var det offentlige kampanjer mot lovforslaget. Kun det sosialdemokratiske partiet, fagforeningene, et lite uavhengig parti og kommunistpartiet støtter forslaget. De liberale og konservative partiene hadde ikke bestemt seg, mens partiene på høyresiden og en del bondeforeninger for kvinner var imot. I folkeavstemningen samme år sa sveitsiske menn nei til kvinnelig stemmerett: 654&nbsp;939 (67&nbsp;%) stemte nei og 323&nbsp;727 (31&nbsp;%) stemte ja. Også i [[1959]] dannet konservative kvinner en «Forening av sveitsiske kvinner mot kvinners rett til å stemme».

Den første folkeavstemning i en kanton som støtter kvinners rett til å stemme var i den tyskspråklige kantonen [[Basel]]. I [[1969]] fulgte den italiensktalende kantonen [[Ticino]] i det sørlige Sveits etter. I opprørsåret [[1968]] var det studentopptøyer mot det bestående over hele Europa, og Sveits besluttet atter en gang å holde en folkeavstemning for kvinners rett til å stemme, blant annet for å komme [[Det europeiske råd]] i møte i henhold til [[menneskerettigheter]].

Den [[7. februar]] [[1971]] ble det flertall for stemmerett for kvinner på nasjonalt nivå, da 621&nbsp;109 (66&nbsp;%) stemte ja og 323&nbsp;882 (34&nbsp;%) gikk imot. Flere kantoner hadde allerede gitt kvinner stemmerett på kantonalt nivå. Det var likevel flere kantoner i det sentrale og det østlige Sveits som hadde nei-flertall. Ved parlamentsvalget den [[31. oktober]] ble 11 kvinner (5,5&nbsp;%) valgt inn i parlamentet. I [[1984]] ble den første kvinne medlem av Sveits’ regjering og forfatningen ble ratifisert året etter ved folkeavstemning som ga like rettigheter for menn og kvinner.

I [[1963]] ble Sveits medlem av [[Europarådet]]. I [[1979]] ble deler av kantonen [[Bern (kanton)|Bern]] skilt ut og ble til den nye kantonen [[Jura (Sveits)|Jura]].

Sveits’ rolle i mange internasjonale organisasjoner har bidratt til å dempe landets opptatthet av sin nøytralitet. Sveits ble medlem av [[FN|De forente nasjoner]] i 2002, og er det eneste landet som har blitt medlem etter en folkeavstemning.

Sveits er ikke medlem av [[Den europeiske union]], men ble medlem av [[EFTA]] i 1960. Sammen med [[Liechtenstein]] har Sveits vært omgitt av EU-land siden [[Østerrike]] ble medlem i 1995. Etter en folkeavstemning i 2005 godtok sveitserne [[Schengen-traktaten]] og [[Dublin II-konvensjonen]]. Schengentraktaten trådte i kraft til lands i Sveits den 12. desember 2008. Ved flyplassene opphørte passkontrollen for reisende fra andre Schengenland den 29. mars 2009.

{{-}}
{|align="center" cellpadding="10" style="background-color:#FFFFCC; width:100%; border: 1px solid #aaa; margin:5px; font-size: 92%;"
|<div style="text-align:center">'''[[Sveits' kantoner]] og året de ble medlem av statsforbundet'''</div> <br />
* 1291 – [[Fil:Uri-coat of arms.svg|20px]] [[Uri]], [[Fil:Schwyz-coat of arms.svg|20px]] [[Schwyz (kanton)|Schwyz]], [[Unterwalden]] (i dag delt i [[Fil:Obwald-coat of arms.svg|20px]] [[Obwalden]] og [[Fil:Nidwald-coat of arms.svg|20px]] [[Nidwalden]])
* 1332 – [[Fil:Lucerne-coat of arms.svg|20px]] [[Luzern (kanton)|Luzern]]
* 1351 – [[Fil:Wappen Zürich matt.svg|20px]] [[Zürich (kanton)|Zürich]]
* 1352 – [[Fil:Glaris-coat of arms.svg|20px]] [[Glarus (kanton)|Glarus]], [[Fil:Zug-coat of arms.svg|20px]] [[Zug (kanton)|Zug]]
* 1353 – [[Fil:Berne-coat of arms.svg|20px]] [[Bern (kanton)|Bern]]
* 1481 – [[Fil:Fribourg-coat of arms.svg|20px]] [[Fribourg (kanton)|Fribourg]], [[Fil:Solothurn-coat of arms.svg|20px]] [[Solothurn (kanton)|Solothurn]]
* 1501 – [[Fil:Wappen Basel-Stadt matt.svg|20px]] [[Basel-Stadt]], [[Fil:BaleCampagne-coat of arms.svg|20px]] [[Basel-Landschaft]], [[Fil:Schaffhouse-coat of arms.svg|20px]] [[Schaffhausen (kanton)|Schaffhausen]]
* 1513 – [[Fil:AppenzellRE-coat of arms.svg|20px]] [[Appenzell Ausserrhoden|Appenzell Außerrhoden]], [[Fil:AppenzellRI-coat of arms.svg|20px]] [[Appenzell Innerrhoden]]
* 1803 – [[Fil:St.Gallen-coat of arms.svg|20px]] [[Sankt Gallen (kanton)|St. Gallen]], [[Fil:CHE Graubünden COA.svg|20px]] [[Graubünden]], [[Fil:Argovie-coat of arms.svg|20px]] [[Aargau]], [[Fil:Thurgovie-coat of arms.svg|20px]] [[Thurgau]], [[Fil:Tessin-coat of arms.svg|20px]] [[Ticino]], [[Fil:Vaud-coat of arms.svg|20px]] [[Vaud]]
* 1815 – [[Fil:Valais-coat of arms.svg|20px]] [[Wallis|Valais]], [[Fil:Neuchatel-coat of arms.svg|20px]] [[Neuchâtel (kanton)|Neuchâtel]], [[Fil:Coat of Arms of Geneva.svg|20px]] [[Genève (kanton)|Genève]]
* 1979 – [[Fil:Jura-coat of arms.svg|20px]] [[Jura (Sveits)|Jura]] (utskilt fra [[Bern (kanton)|Bern]])
|}

== Se også ==
* [[Liste over kriger Sveits har deltatt i|Liste over kriger og konflikter Sveits har deltatt i]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Fahrni, Dieter (2003): ''An Outline History of Switzerland. From the Origins to the Present Day''. 8. utvidet utg. Pro Helvetia, Zurich. ISBN 3-908102-61-8
* Luck, James Murray (1985): ''A History of Switzerland. The First 100,000 Years: Before the Beginnings to the Days of the Present''. SPOSS, Palo Alto CA. ISBN 0-930664-06-X

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Switzerland/History 1911 Encyclopædia Britannica: Switzerland / History] (Wikisource)
* [http://geschichte-schweiz.ch/ geschichte-schweiz.ch], fyldig historieside på tysk, engelsk, fransk, spansk og italiensk av den sveitsiske hobby-historikeren Markus Jud
* [http://www.dodis.ch/ Swiss Diplomatic Documents (DDS)]
* [http://library.byu.edu/~rdh/eurodocs/switzerl.html History of Switzerland: Primary Documents]

{{Portal|Historie}}
{{Europeisk historie}}
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sveits' historie| ]]