Redigerer Sveagruva

{{Infoboks geografi
| navn = Sveagruva
| land = Norge
| befolkning = om lag 225 pendlere<ref name="sysselmann">{{Kilde www
 |url = http://sysselmannen.no/Toppmeny/Om-Svalbard/Bosetninger/
 |tittel = Bosetninger på Svalbard
 |besøksdato = 2013-02-28
 |utgivelsesdato = 2013-01-02
 |utgiver = [[Sysselmesteren på Svalbard]]
 |arkiv-dato = 2013-02-27
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20130227221228/http://sysselmannen.no/Toppmeny/Om-Svalbard/Bosetninger/
 |url-status=død
 }}</ref> 
| status = Bosetning
| befolkningsår = 2013
| øy = [[Spitsbergen]]
| region = [[Nordenskiöld Land]]
| posisjonskart = Svalbard
| breddegrad = 77.8983
| lengdegrad = 16.722412
}}
[[Fil:Svea fra luften.jpg|right|thumb|Sveaområdet sett fra luften, med Sveagruva til venstre i bildet og [[Kapp Amsterdam]] med kullagre i høyre del av bildet.]]
'''Sveagruva''', ofte bare kalt '''Svea''', var en bosetning ved [[Sveabukta]] og [[Braganzavågen]] innerst i [[Van Mijenfjorden]] på [[Spitsbergen]] på [[Svalbard]]. Bosetningen var inntil 1. oktober 2016 base for hovedproduksjonen til [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]]. Det var ingen fast bosatte i bosetningen, men til enhver tid var det ca. 225 personer i Sveagruva, inkludert ansatte i [[Leonhard Nilsen & Sønner]] og [[Integrated Service Solutions]].<ref name="sysselmann" /><ref name="snsk-brosjyre">{{Kilde www |url=http://www.snsk.no/getfile.php/1515477.1589.ayyaqudyxx/Sveabrosjyre%2Bnorsk_web.pdf |tittel=Sveabrosjyre |besøksdato=2013-02-28 |dato=november 2010 |format=[[PDF]] |utgiver=[[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]] |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150924103110/http://www.snsk.no/getfile.php/1515477.1589.ayyaqudyxx/Sveabrosjyre%2Bnorsk_web.pdf |arkivdato=2015-09-24 }}</ref>

I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 besluttet Stortinget å avvikle gruvedriften i Svea og [[Lunckefjellet|Lunckefjell]] og å fjerne alle spor av moderne gruvedrift i området Svea og Lunckefjell. Prosjektet var anslått å koste 2,5 milliarder kroner, men den endelige prisen ble 900 millioner kroner lavere. Svea ble offisielt stengt 4. mars 2020, og i august 2024 ble arbeidet med naturrestaurering avsluttet.
== Geografi ==
Svea ligger ved [[Braganzavågen]] innenfor [[Sveabukta]], som igjen er en del av [[Van Mijenfjorden]]. Fra stedet reiser det seg en drøye 900 meter høy, bratt fjellvegg som utgjør [[Liljevalchfjellet]] med to topper, den høyeste 940 moh. Innover mot nordøst løper [[Kjellströmdalen]].

== Samfunn ==
Sveagruva hadde ikke veiforbindelse til de andre bosettingene på Svalbard, og de ansatte pendlet til og fra [[Longyearbyen]], vanligvis med fly. Sveagruva hadde sin egen [[kortbaneflyplass]], [[Svea flyplass]], som var eid, ble driftet og brukt av [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]]. Det var hyppige avganger mellom [[Svalbard lufthavn, Longyear]], og flyvningene ble besørget av [[Lufttransport]] med en 19-seters [[Fairchild Dornier 228]].

Alternativt kunne man i vintersesongen ta seg til Sveagruva med [[snøscooter]], da som regel via [[Reindalen]] og [[Todalen (Svalbard)|Todalen]], en reise som vanligvis tar 1&ndash;2 timer.

Arbeidere jobbet vanligvis i skift som varte én eller to uker om gangen, med tilsvarende friperiode på en eller to uker. I arbeidsperioden bodde arbeiderne i leiligheter disponert av Store Norske i Sveagruva; i friperioden dro de fleste tilbake enten til Longyearbyen eller fastlandet.

Fritidstilbudet i Sveagruva var variert, og bosetningen hadde sin egen skytterklubb (med tilhørende [[skytebane]]), modellflyklubb, bowlingbane, samt et moderne treningsrom.<ref name="snsk-brosjyre" /> Sveagruva hadde sitt eget [[postkontor]] med tilhørende [[postnummer]] 9175.<ref name="posten">{{Kilde www
 |url = http://adressesok.posten.no/nb/addresses/search?q=poststed%3ASVEAGRUVA
 |tittel = 9175 Sveagruva
 |besøksdato = 2013-02-28
 |utgiver = [[Posten Norge]]
}}</ref> I samme bygning som postkontoret lå også den døgnåpne [[Messe (militær)|matmessa]].

Det fantes en egen sykestue i bosetningen med utstyr til grunnleggende medisinsk behandling. Det var normalt ikke kvalifisert helsepersonell i Sveagruva, men sykestua var utstyrt for [[telemedisin]] med kamera og mikrofon, og kunne konferere med [[Longyearbyen sykehus]] ved behov.

Svea fikk strøm fra et [[diesel]]basert kraftverk som lå på Kapp Amsterdam.<ref name="snsk-brosjyre" /><ref name="snsk-svea">{{Kilde www
 |url = http://www.snsk.no/svea-nord.145613.no.html
 |tittel = Svea Nord
 |besøksdato = 2013-02-28
 |utgiver = [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]]
 |url-status=død
 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20130301220141/http://www.snsk.no/svea-nord.145613.no.html
 |arkivdato = 2013-03-01
 }}</ref>

== Historie ==
Området kalt ''Sveagrufvan'' med tilhørende kullfelt ble tatt som [[utmål]] av [[Bertil Högbom]], på vegne av [[Jernkontoret]] og [[Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösund]], i 1910. Året etter, i 1911, reiste det britiske gruveselskapet [[Northern Exploration Company]] to av sine utallige skjerpehytter på henholdsvis nord- og sørbredden av Braganzavågen ([[Camp Williams]] og [[Camp Margareth]]).

Gruvedriften ble startet av [[Spetsbergens Svenska Kolfält]] i 1917, men deretter solgt i 1921 til [[Spetsbergens_Svenska_kolfält|Svenska Stenkolsaktiebolaget Spetsbergen]]. Dette selskapet utbygget driften videre med flere bygninger, inntil driften ble helt innstilt i 1925. I tre år ble anlegget bare vedlikeholdt av vaktmannskaper, inntil det i 1928 ble gjenåpnet av [[Spetsbergens_Svenska_kolfält|Nya Svenska Stenkolsaktiebolaget Spetsbergen]].<ref>Gustav Rossnes, ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Norsk polarinstitutt Meddelelser nr [tel:127&#x20;1993 127 1993], side 55-57.</ref>

Anleggene ble kjøpt av SNSK i 1934, med Staten som førsteprioritets pantelåner.<ref>Gustav Rossnes, ''Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940'', Norsk polarinstitutt Meddelelser nr [tel:127&#x20;1993 127 1993], side 56.</ref> Utvinningen stoppet i perioden 1949–1970, stanset på ny i en periode fra 1987. Den siste perioden med ble startet i 2001 med åpningen av forekomsten Svea Nord, som var den største kullforekomsten hittil drevet på Svalbard.

I nyere tid (2013) var det drift i én kullgruve i området, [[Svea Nord]]. En ny gruve i [[Lunckefjellet]] åpnet i slutten av 2013. Kullet som ble utvinnet ble kjørt ned til [[Kapp Amsterdam]] for lagring og videre transport med båt. Om vinteren, når [[Van Mijenfjorden]] er frosset, bygde det seg vanligvis opp store kullagre ved Kapp Amsterdam mens man ventet på at fjorden skulle bli isfri.

Den 1. oktober 2016 ble det innført tre års stopp i gruvedriften i Svea,<ref>{{Kilde www|url=http://frifagbevegelse.no/arbeidsmanden/kulldriften-i-svea-gar-i-dvale-6.158.412883.50be7c0774|tittel=Kulldriften i Svea går i dvale|besøksdato=2016-10-05|verk=frifagbevegelse.no}}</ref> og 4. mars 2020 stengte gruva for godt.

=== Kullgruven Svea Nord ===
{{Hovedartikkel|Svea Nord}}
Kullgruven Svea Nord ble åpnet i 2001, og var [[Store Norske Spitsbergen Grubekompani]]s hovedgruve. Gruva lå omtrent fem kilometer fra bosetningen med inngang fra [[Høganesbreen]]. Gruven ble drevet døgnet rundt hele året, og hadde en produksjon på 1&ndash;3 millioner tonn kull i året. Driften opphørte i 2016.<ref name="Frifagbevegelse"/>

=== Lunckefjellprosjektet ===
{{Hovedartikkel|Lunckefjellet}}
Etter hvert som det mest sentrale kullageret i Svea Nord ble utdrevet, planla [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani|Store Norske]] å starte kullgruvedrift i Lunckefjellet i det som kalles Lunckefjellprosjektet. Gruven var klar til produksjon i september 2013. Hovedproduksjonen startet i februar 2014 og opphørte i 2016.<ref name="snsk-lun">{{Kilde www
 |url = http://www.snsk.no/lunckefjell-prosjektet.145616.no.html
 |tittel = Lunckefjellprosjektet
 |besøksdato = 2013-02-28
 |utgiver = [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]]
 |url-status=død
 |arkivurl = https://web.archive.org/web/20130301220115/http://www.snsk.no/lunckefjell-prosjektet.145616.no.html
 |arkivdato = 2013-03-01
 }}</ref><ref name="Frifagbevegelse">{{Kilde avis|tittel=Svalbardkullets fremtid kan bli avgjort nå|url=https://frifagbevegelse.no/arbeidsmanden/svalbardkullets-fremtid-kan-bli-avgjort-na-6.158.286509.3e728f3d7d|besøksdato=2017-10-31|dato=2015-09-03|språk=nb}}</ref>

=== Opphør ===
Store Norske hadde projisert kullproduksjon i Sveaområdet frem til nærmere 2030. Det var gjenstående kullreserver i feltet [[Svea Øst]], [[Ispallen]] samt randsone i Svea Nord, som ble ansett mulig å hente ut etter at kullfeltene i Lunckefjellet var ferdig utdrevet.<ref name="snsk-lun" /> I 2017 besluttet Stortinget å avvikle driften og rydde området for å returnere det til sin naturlige tilstand. Dette arbeidet ble ferdig i 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norges-storste-naturrestaurering-ferdigstilt/id2993999/|tittel=Norges største naturrestaurering ferdigstilt|besøksdato=2024-08-22|dato=2023-09-14|fornavn=|etternavn=Klima- og miljødepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.oceangrafix.com/chart/zoom?chart=NHS513 Nautisk NHS sjøkart] hos ''Oceanografix''.

{{Svalbard}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger på Svalbard]]
[[Kategori:Gruvedrift på Svalbard]]
[[Kategori:Nordenskiöld Land]]
[[Kategori:Gruver på Svalbard]]