Redigerer Svartmunnet kutling

{{Taksoboks
| vitenskapsnavn=
| autor= ([[Peter Simon Pallas|Pallas]]
| autorår= 1814)
| regnum = [[dyr]]
| phylum = [[ryggstrengdyr]]
| classis = [[beinfisker]]
| ordo = [[piggfinnefisker]]
| subordo = [[kutlingfisker]]
| familia = [[kutlinger]]
| genus = ''[[Neogobius]]''
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|SE|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="adb" >{{Kilde artikkel
| forfatter=Forsgren, E. m.fl.
| tittel=Fisker: vurdering av svartmunnet kutling ''Neogobius melanostomus'' for Fastlands-Norge med havområder
| publikasjon= Fremmedartslista 2023
| utgiver=Artsdatabanken
| utgivelsesår=2023
| url=https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1583}}</ref>
}}
{{Taksoboks-art
| kart=Round_goby_range.png
| karttekst=Utbredelse i Europa og Nord-Amerika (grønn = naturlig utbredelse,
rød = introdusert)
}}

'''Svartmunnet kutling''' (''Neogobius melanostomus'') er en bunn-levende fiskeart i [[Familie (biologi)|familien]] Gobiidae. Arten stammer opprinnelig fra Svartehavet og Kaspihavet. Svartmunnet kutlinger har etablert store, fremmede populasjoner i [[Østersjøen]], flere eurasiske elver og [[De store sjøer|de]] nordamerikanske store innsjøene.<ref name="Kornis M.S. 2012">{{Cite journal|pmid=22268429|year=2012|last1=Kornis|first1=M. S.|title=Twenty years of invasion: A review of round goby ''Neogobius melanostomus'' biology, spread and ecological implications|journal=Journal of Fish Biology|volume=80|issue=2|pages=235–85|last2=Mercado-Silva|first2=N|last3=Vander Zanden|first3=M. J.|doi=10.1111/j.1095-8649.2011.03157.x}}</ref>

== Beskrivelse ==
Svartmunnet kutlinger er små fisker som er preget av en tydelig svart flekk på den første ryggfinnen. Øynene er relativt store og stiger litt ut fra toppen av hodet. Bukfinnen er, som hos mange andre kutlinger, smeltet sammen for å danne en disk (formet som en sugsekopp). Svartmunnet kutlinger kan bli 10-25 centimeter, med en maksimal størrelse på 24,6 cm. De veier mellom 5,0 og 79,8 gram. Mannlige individer er generelt større enn kvinner. Juvinile individer (mindre enn ett år) er grå. Når de blir modne dannes et flekkmønster med grå, svarte, brune og olivengrønne toner. Voksne mannlige individer blir blekk-svarte i reproduksjons-perioden og utvikler svulmende kinn. 

== Utbredelse og habitat ==
Svartmunnet kutlinger er endemisk utbredt i [[Marmarahavet]], Svartehavet og [[Azovhavet]],  samt i de kystnære [[Innsjø|innsjøene]] og [[Lagune|lagunene]]. De finnes også i elvene i [[Krim]] og [[Kaukasia|Kaukasus]] ([[Mezib]], Pshada, [[Vulan]], [[Kodori-elven|Kodori]] og Çoruh) og i Kaspiskhavet, representert av [[Underart|underarter]] ''Neogobius melanostomus affinis''.

Siden 1990 har svartmunnet kutling blitt registrert i De Store Sjøer, i deler av Europa og i Østersjøen som en invasiv art.<ref>{{Cite journal|last1=Jude D.J.|last2=Reider R.H.|last3=Smith G.R.|title=Establishment of Gobiidae in the Great Lakes basin}}</ref> Den første observasjonen i Nord-Amerika ble dokumentert av Jude et al. 1992 og Crossman et al. 1992. Arten ble observert av en fisker i Sarnia, Ontario, mens han fisket i St. Clair[[-]]<nowiki/>elven den 28. juni 1990. Studiene utført av Jude, Crossman, sammen med Jude et al. 1995 fant individer av varierende størrelse mellom 29-180 millimeter i St. Clair.<ref name="Charlebois-et-al-1997">{{Kilde bok|tittel=The round goby, ''Neogobius melanostomus'' (Pallas) : a review of European and North American literature|etternavn=Charlebois|fornavn=Patrice M.|etternavn2=Marsden|fornavn2=J. Ellen|etternavn3=Goettel|fornavn3=Robin G.|etternavn4=Wolfe|fornavn4=R. Kirby|etternavn5=Jude|fornavn5=David J.|etternavn6=Rudnika|fornavn6=Svetlana|dato=1997|utgiver=University of Illinois Urbana-Champaign|isbn=9780852382363|serie=Illinois Natural History Survey Special Publication|issn=0888-9546|oclc=38041117}}</ref> Svartmunnet kutling er også raskt ekspanderende til elvesystemene rundt De Store Sjøene og ble nylig oppdaget i en av Finger Lakes, New York (Cayuga Lake). 

Svartmunnet kutlinger er [[euryhaline]] (salttolerante) og kan overleve i både ferskvanns- og marine økosystemer, med en mineralisering på 18-24%. De befinner seg vanligvis på [[Kontinentalsokkel|kontinentale hyller]] med sand-, og steinbunn på dybder fra 1-30 meter, men er i innsjøer funnet så dypt som 150 meter<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Dynamics of the seasonal migration of Round Goby ( Neogobius melanostomus , Pallas 1814) and implications for the Lake Ontario food web|publikasjon=Ecology of Freshwater Fish|doi=10.1111/eff.12568|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/eff.12568|dato=april 2021|fornavn=Christopher M.|etternavn=Pennuto|etternavn2=Mehler|fornavn2=Knut|etternavn3=Weidel|fornavn3=Brian|etternavn4=Lantry|fornavn4=Brian F|etternavn5=Bruestle|fornavn5=Eric|serie=2|språk=en|bind=30|sider=151–161|issn=0906-6691|besøksdato=2023-09-08}}</ref>.

== Jakt-adferd ==
Svartmunnet kutling jakter aktivt døgnet rundt og antas å oppdage bytte best når de ligger i ro. Den primære kostholdet til svartmunnet kutlinger inkluderer bløtyr, krepsdyr, ormer, fiskegg, [[Sebramusling|sebramuslinger]], småfisk, insektslarver og andre små virvelløse dyr ([[insekter]] og amfipoder) som [[Larve|lever]] på bunnen av innsjøer og elver.<ref name="Kornis M.S. 2012"/> Om våren, nær den rumenske kysten av Svartehavet, spiser Svartmunnet kutlinger [[Flerbørstemarker|flerbørstemark]], ''krepsdyr'', etc.), og unge kutlinger.<ref>Porumb I.I. (1961) Contribuţii la cunoşterea biologiei guvisilor (''Gobius batrachocephalus'', ''Gobius cephalarges'' şi ''Gobius melanostomus'') din dreptul litoralului Romînesc al Mării Neagre (date preliminare), Hidrobiologia, 3, 271–282.</ref> I nærheten av [[Sevastopol]] spiser svartmunnet kutlinger bløtdyr.<ref>Khirina V.A. (1950) Materialy po pitaniju nekotoryh bentosnyh ryb v pribrezhnoj zone Chernogo moria u Karadaga. </ref>

I Odessabukken er det identifisert 23 arter i dietten til svartmunnet kutling; .<ref>{{Cite journal|last1=Kvach|first1=Y.|last2=Zamorov|first2=V.|year=2001|title=Feeding preferences of the round goby ''Neogobius melanostomus'' and mushroom goby ''Neogobius cephalarges'' in the Odessa Bay|url=https://www.researchgate.net/publication/200451598|journal=Oceanological Studies|volume=30|issue=3–4|pages=91–101}}</ref> Muslingene M. galloprovincialis og M. lineatus er viktige næringskilder året rundt.

== Reproduksjon ==
[[Fil:Round_goby_eggs.jpg|venstre|miniatyr|Egg fra svartmunnet kutling på stein, [[Dnister-limanen|Dniester Estuary]], [[Ukraina]]]]
Hunnene når seksuell modenhet etter ett-to år, mens hannene etter tre til fire år. Det er verdt å vite at kutlinger i [[De store sjøer|De Store Sjøer]] vanligvis modner et år tidligere enn i sitt hjemlige habitat i Europa. Hunner kan i sitt naturlige habit legge egg hver 3.-4. uke i paringsperioden som strekker seg fra april til september<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The round goby,|url=https://repository.library.noaa.gov/view/noaa/36828|dato=1997|fornavn=Charlebois, Patrice|etternavn=M.|etternavn2=Ellen|fornavn2=Marsden, J.|etternavn3=G.|fornavn3=Goettel, Robin|etternavn4=Kirby|fornavn4=Wolfe, R.|etternavn5=J.|fornavn5=Jude, David|etternavn6=Svetlana|fornavn6=Rudnika,|språk=en|besøksdato=2023-09-08}}</ref>.

Hanner vil i paringsperioden migrere fra dypere vann, hvor de overvintrer, til grunnere områder. De frigjør deretter et sexferomon som tiltrekker hunner til deres territorium. Hannene bruker også visuelle trekk, eksempelvis endring av farge fra beige til svart, i paring sesongen, og kan dessuten produsere lyder under parring. Hunnene legger eggene mellom steiner som bevoktes av hannene. Eggene er 4x2,2 mm i størrelse, og en hunn kan legge mellom 150-10000 egg per legging<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The round goby,|url=https://repository.library.noaa.gov/view/noaa/36828|dato=1997|fornavn=Charlebois, Patrice|etternavn=M.|etternavn2=Ellen|fornavn2=Marsden, J.|etternavn3=G.|fornavn3=Goettel, Robin|etternavn4=Kirby|fornavn4=Wolfe, R.|etternavn5=J.|fornavn5=Jude, David|etternavn6=Svetlana|fornavn6=Rudnika,|språk=en|besøksdato=2023-09-08}}</ref>. Hanner er territorielle og vil forsvare egg fra rovdyr samt kontinuerlig vifte over dem for å gi de utviklende embryoene oksygenrikt vann. Dette resulterer i suksessrate på opptil 95%.

== Invasiv art ==
[[Fil:Neogobius_melanostomus1.jpg|venstre|miniatyr|Svartmunnet kutling fra De store Sjøer, Nord-Amerika]]
Det er uvisst nøyaktig hvordan Svartmunnet kutling ble innført i De Store Sjøer, men den ledende teorien er at den ble introdusert igjennom ballast vann fra et lasteskip. Svartmunnet kutling ble først oppdaget i Nord-Amerika i St. Clair-elven i 1990, og anses å være en invasiv art med betydelig økologisk og økonomisk innvirkning. Effelten av innføringen er svært komplekse ettersom fisken både konkurrerer med innfødte arter, fungerer som kilde til mat for innfødte predatorer, men også jakter på andre [[Invaderende art|invasive arter]].<ref name="NYT">{{Kilde avis|etternavn=Lydersen|fornavn=Karl|tittel=The Round Goby, an Uninvited Resident of the Great Lakes, Is Doing Some Good|url=https://www.nytimes.com/2011/05/27/us/27cncgoby.html|besøksdato=2011-05-27|avis=The New York Times|dato=2011-05-26|sitat=their ecological impact has not been devastating, but complicated — even beneficial in some cases.}}</ref>  Som en aggressiv jeger, utkonkurrerer svartmunnet kutling innfødte arter som abbor og andre kutlinger for mat, territorie og neststeder. Dette reduserer befolkningen til innfødte arter betydelig. Svartmunnnet kutlinger er også et ivrige rovdyr mot egg av innfødt fisk. Svartmunnet kutlingers robuste evne til å overleve i nedbrutt miljøforhold (oppurtinistiske adferd) har bidratt til å øke konkurransefortrinnet mot de innfødte artene.

Mange innfødte rovfisk som abbor, [[lakseabbor]], laks, og ørret har begynt å jakte svartmunnet kutling. Inflettingen av svartmunnet kutling i det innfødte næringsnettverket, sammen med kutlingens evne til å konsumere et stort antall invasive muslinger ([[Sebramusling|sebra]] og quagga), kan føre til større bioakkumulering av toksiner som PCBs lengre opp i næringskjeden. Dette er imidlertid delvis gunstig at svartmunnet kutling jakter Sebramuslinger ettersom dette holder muslingpopulasjonen nede. Det forhindrer derfor en stor spredning av sebramuslingen, som også er en invasiv art i De Store Sjøene. En annen utilsiktet fordel ved introduksjonen av Svartmunnet kutling er at Lake Erie-vannslangen ('''''Nerodia sipedon insularum)''''', som en gang var oppført som en [[truet art]], har tilpasset seg kutlingen som et smakfullt tillegg til kostholdet. En nylig studie fant at de innførte fiskene nå utgjør opptil 90% av slangens kosthold. Den nye matforsyningen betyr at slange-populasjonen nå restureres.<ref>Williams, Rebecca (producer). </ref> 

Svartmunnet kutling anses også å være [[Invaderende art|invasiv]] i deler av Europa. Arten ble først observert i [[Gdańskbukten|Gdańsk-bukten]] (sydlig Østersjøen) i 1990.<ref>Skóra K.E., Stolarski J. (1993) New fish species in the Gulf of Gdańsk ''[[Neogobius]]'' sp. [cf. </ref> Nylige områder hvor kutlingen er introdusert inkludere Egeiskehavet, ulike deler av Østersjøen, Nordsjøen og [[Donau|Donau-]] og Rhinbassengene.<ref>Eryilmaz L. (2002) A new fish record for the Aegean Sea: round goby ''Neogobius melanostomus'' (Pallas, 1814) (Gobiidae). </ref><ref>{{Cite journal|doi=10.1007/s10530-004-9035-0|title=Spread of alien (non-indigenous) fish species ''Neogobius melanostomus'' in the Gulf of Gdansk (south Baltic)|journal=Biological Invasions|volume=7|issue=2|pages=157|year=2005|last1=Sapota|first1=M. R.|last2=Skóra|first2=K. E.}}</ref><ref>{{Cite journal|last1=van Beek|first1=G.C.W.|year=2006|title=The round goby ''Neogobius melanostomus'' first recorded in the Netherlands|journal=Aquatic Invasions|volume=1|pages=42–43|doi=10.3391/ai.2006.1.1.10}}</ref><ref>{{Cite journal|doi=10.1111/j.1439-0426.2005.00688.x|title=The recent distribution and abundance of non-native Neogobius fishes in the Slovak section of the River Danube|journal=Journal of Applied Ichthyology|volume=21|issue=4|pages=319|year=2005|last1=Jurajda|first1=P.|last2=Cerny|first2=J.}}</ref><ref>{{Cite journal|last1=van Kessel N.|last2=Dorenbosch M.|year=2009|title=First record of Pontian monkey goby, ''Neogobius fluviatilis'' (Pallas, 1814), in the Dutch Rhine|journal=Aquatic Invasions|volume=4|issue=2|pages=421–424|doi=10.3391/ai.2009.4.2.24}}</ref> I den [[Tyskland|tyske]] delen av Østersjøen ble fisken først oppdaget nær øya [[Rügen]].<ref>{{Cite journal|last1=Winkler|first1=H.M.|year=2006|title=Die Fischfauna der südlichen Ostsee|journal=Meeresangler-Magazin|volume=16|pages=17–18}}</ref> Den er nå fordelt langs den tyske sørvestlige østersjøkysten. Det er også nevneverdig at Svartmunnet kutling har vært vel-etablert i Gøteborg siden 2010, og at arten dermed ansees som en dørstokk-art i Norge. Arten er ikke observert i Norge, men et masterprosjekt fra 2022 som analyserte miljø-DNA prøver fra Oslofjorden fant svake positive signaler rundt om fjorden<ref>{{Kilde avhandling|forfatter=Lars Martin Myhre|tittel=Investigating the Potential Introduction of Round Goby Neogobius melanostomus in Norwegian Ecosystems by Implementing Species Specific eDNA-sampling|url=https://bora.uib.no/bora-xmlui/handle/11250/3046417|dato=2022-09-01|utgiver=The University of Bergen}}</ref>. Disse signalene må imidlertid bekreftes eller avkreftes av andre forsøk. 

Fra 2010 var det vestligste observasjonen av svartmunnet kutling i Europa i [[Albertkanalen]], Belgia.<ref>{{Cite journal|author1=Verreycken H.|author2=Breine J.J.|author3=Snoeks J.|author4=Belpaire C.|year=2011|url=http://www.aiep.pl/volumes/2010/2_2/pdf/11_1060_FULLTEXT.pdf|title=First record of the round goby, ''Neogobius melanostomus'' (Actinopterygii: Perciformes: Gobiidae) in Belgium|journal=Acta Ichthyologica et Piscatoria|volume=41|issue=2|pages=137–140|doi=10.3750/aip2011.41.2.11|accessdate=2023-09-08|archivedate=2016-03-04|archiveurl=https://web.archive.org/web/20160304025833/http://www.aiep.pl/volumes/2010/2_2/pdf/11_1060_FULLTEXT.pdf}}</ref> I 2011 ble kutlingen introdusert i franske ferskvann; arten dukket opp i Rhin-elven (på grensen mellom Frankrike og Tyskland) og i den franske delen av [[Mosel|Moselle-elven]].<ref>{{Cite journal|author1=Manné S.|author2=Poulet N.|author3=Dembski S.|year=2013|url=http://www.kmae-journal.org/articles/kmae/pdf/2013/04/kmae120090.pdf|title=Colonisation of the Rhine basin by non-native gobiids: an update of the situation in France|journal=Knowledge and Management of Aquatic Ecosystems|volume=411|issue=2}}</ref>

== Parasitter ==
Totalt er det registrert 52 parasittarter på eller i svartmunnet kutlinger fra dens endemiske tilhørighet.<ref>{{Cite journal|author=Kvach Y.|year=2002|url=https://www.researchgate.net/publication/200451595|title=Round goby's parasites in native habitats and in a place of invasion|journal=Oceanological Studies|volume=31|issue=1–2|pages=51–57}}</ref> De mest utbredte parasittene i Svartehavs-individer er [[Ikter|trematoder]], som Cryptocotyle concavum, C. lingua og ''Pygidiopsis genata''.<ref>{{Cite journal|author=Kvach Y.|year=2005|url=http://www.aiep.pl/volumes/2000/5_2/pdf/ACTA_35(2)_paper_06.pdf|title=A comparative analysis of helminth faunas and infection of ten species of gobiid fishes (Actinopterigii: Gobiidae) from the North-Western Black Sea|journal=Acta Ichthyologica et Piscatoria|volume=35|issue=2|pages=103–110|accessdate=2023-09-08|archivedate=2011-09-03|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110903122830/http://www.aiep.pl/volumes/2000/5_2/pdf/ACTA_35(2)_paper_06.pdf}}</ref> Trematodene C. lingua og P. genata kan infisere mennesker.<ref>{{Cite journal|author=Youssef M.M.|year=1987|title=Heterophyid parasite of man from Idku, Maryat and Manzala Lakes areas in Egypt|journal=J. Egypt. Soc. Parasitol.|volume=17|pages=474–479}}</ref><ref>{{Cite journal|year=1975|author=Zimmerman|title=A probable case of accidental inhumation of 1,600 years ago|journal=Bulletin of the New York Academy of Medicine|volume=51|issue=7|pages=828–37}}</ref> I 1950-tallet, langs kysten av [[Taganrogsbukt|Taganrogsbukten]] ([[Azovhavet]]), ble svartmunnet kutling registrert vert fort en rekke [[Epizooti|epizootiske]] [[Rundormer|nematoder]] som ''Tetrameres fissispina'' og ''Streptocara crassicauda''.<ref>Kovalenko I.I. (1960) "Izucenie cikla razvitiâ nekotoryh gel’mintov domasnih utok v hozâjstvah na Azovskom poberez’e". </ref>

I Gdańsk-bukten, i Østersjøen, er det funnet 12 parasittarter tilknyttet svartmunnet kutlinger.<ref>{{Cite journal|doi=10.1007/s00436-006-0311-z|pmid=17048001|title=Metazoa parasites of the invasive round goby ''Apollonia melanostoma'' (''Neogobius melanostomus'') (Pallas) (Gobiidae: Osteichthyes) in the Gulf of Gdańsk, Baltic Sea, Poland: A comparison with the Black Sea|journal=Parasitology Research|volume=100|issue=4|pages=767–74|year=2006|last1=Kvach|first1=Y.|last2=Skóra|first2=K. E.|url=https://www.researchgate.net/publication/6747735}}</ref> Parasittfaunaen består i all hovedsak av to arter av [[Ikter|trematode]] metacercariae: C. concavum og ''[[Diplosomum|Diplostomum]]'' ''spathaceum''.  Også i Østersjøen er svartmunnet kutling en paratennisk vert av den [[Invaderende art|invasive]] nematoden ''[[Ålens svømmeblæremark|Anguillicoloides crassus]]''.<ref>{{Cite journal|last1=Rolbiecki L.|year=2006|url=http://www.iopan.gda.pl/oceanologia/484rolbi.pdf|title=Parasites of the round goby, ''Neogobius melanostomus'' (Pallas, 1811), an invasive species in the Polish fauna of the Vistula Lagoon ecosystem|journal=Oceanologia|volume=48|pages=545–561}}</ref>

== Referanser ==
<references>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Peter Simon Pallas]]
[[Kategori:Europas ferskvannsfisker]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1814]]
[[Kategori:Livskraftige arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista]]
[[Kategori:Kutlinger]]