Redigerer Svarthalespove

{{Taksoboks
| bilde=Black-tailed Godwit Uferschnepfe.jpg
| bildetekst=<small>Svarthalespove</small>{{byline|Andreas Trepte, 2014}}
| norsknavn= svarthalespove<ref name="adb_taxon_3767" /><br />(islandsspove)
| vitenskapsnavn=''Limosa limosa''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Vade-, måse- og alkefugler]]
| familia = [[Snipefugler]]
| genus = ''[[Limosa]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|NT|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="BirdLife International (2017)"/>
| rødlistestatusno={{Rødliste|CR|no}}
| rødlistereferanseno=<ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=hekker på bakken i åpen [[våtmark]] med [[gress]]
| kart=LimosalimosaWorldDistribution.jpg
| karttekst=Utbredelse for svarthalespove.  Gult: hekkeområde, Blått: overvintringsområde, Grønt: begge
| utbredelse=[[Eurasia]], [[Trekkfugl|trekker]] til [[Vest-Europa]], [[Afrika]], [[Sør-Asia]] og [[Australia]], finnes i [[Irland]] og [[Storbritannia]] hele året, men ikke som [[standfugl]]
}}
'''Svarthalespove''' (''Limosa limosa'') er en art i [[snipefamilien]] som sorteres i slekten ''[[Limosa]]''. Den regnes blant de vakreste fuglene i denne familien. Tre [[underart]]er anerkjennes, hvorav to (islandsspove og [[nominatform]]en) hekker i [[Norge]].

== Biologi ==
[[Fil:Black-tailed Godwit eating an earthworm.jpg|thumb|right|250px|Svarthalespove som eter en [[makk]]]]
[[Fil:VogelnebenNest.jpg|thumb|right|250px|Svarthalespove ♀ ved redet<br />foto: J. Schröder]]
[[Fil: Limosa limosa MHNT.jpg|thumb|'' Limosa limosa'']]
Svært vakker og elegant, langbeint [[snipefugler|snipefugl]] med langt [[nebb]]. Den blir cirka {{nowrap|36–44 cm}} lang; hannen veier typisk {{nowrap|160–440 g}}, hunnen {{nowrap|244–500 g}}.<ref name="Van Gils ''et al.'' (2019)"/> Nebbet utgjør cirka {{nowrap|8–11 cm}} og vingespennet ligger rundt {{nowrap|70–82 cm}}<ref name="Van Gils ''et al.'' (2019)"/>. langt. Hunnen er grå-brun mens hannen er [[rød]]-[[brun]] og [[grå]]lig i fargene. Begge har [[oransje]] nebb. Svarthalespoven legger normalt {{nowrap|3–5}} egg, med et interval på {{nowrap|1–2}} dager.<ref name="Van Gils ''et al.'' (2019)"/> Rugetiden er cirka {{nowrap|22–24}} dager, og avkommet blir flygedyktige etter cirka {{nowrap|28–34}} dager.<ref name="Van Gils ''et al.'' (2019)"/>

== Utbredelse ==
Svarthalespove (Limosa limosa) er relativt ny som hekkefugl i Norge. Første hekking ble dokumentert i [[Vesterålen]] i 1955, og det er først etter 1970 at arten (underarten islandica) ble fast etablert som hekkefugl i Nord-Norge. Denne underarten hekker nå først og fremst i [[Troms]] og [[Nordland]], men har også hekket med noen få par i [[Møre og Romsdal]] og [[Trøndelag]]. Nominatunderarten limosa ble konstatert hekkende for første gang i Rogaland og Akershus i 1969, men hekker nå bare på Jæren, Rogaland. Sistnevnte underart hekker hos oss oftest på dyrket mark, mens underarten islandica som regel finnes på myrer og naturlige våtmarker (Lislevand et al. in press). Føden består hovedsakelig av invertebrater. Svarthalespoven er en trekkfugl som overvintrer i Sørvest-Europa og i Vest-Afrika. Det er fåtallige hekkefugler i [[Norge]] og [[Danmark]], men den er litt vanligere i [[Sør-Sverige]]. [[Ssp.]] ''islandica'' [[hekking|hekker]] blant annet på [[Island]], [[Færøyene]], [[Shetland]] og i [[Lofoten]], samt noen par i [[Møre og Romsdal]]<ref name="adb rano" />.<ref name="Van Gils ''et al.'' (2019)"/> Nominatformen hekker nå bare på [[Jæren]] i [[Rogaland]].<ref name="adb rano" />

Søker føde på enger og fjæreflater. Den bruker det lange nebbet til å rote i sanden etter [[småkryp]] som [[leddormer]] og [[krepsdyr]]. På hekkeplassen utfører en boltrende sangflukt og er svært støyende når den forstyrres. Den sitter ofte og speider på gjerder og andre høye utsiktsplasser.

Den overvintrer i [[Vest]]- og [[Sentral-Afrika]], og et fåtall overvintrer i [[Sør-Europa]].

== Bestand og bestandsutvikling ==
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være i intervallet 110-166 individer, med 26-60 individer av underarten ''limosa'', og 84-106 individer av underarten ''islandica''. Nye undersøkelser på hekkeplassene har vist at dette tallet kan reduseres til kun 34–64 individer, med 26-40 individer av limosa og 8-24 individer av ''islandica''. Bestandsestimatet tilsier både rødlistekategori sterkt truet EN og kritisk truet CR etter kriteriet D1 (antall reproduksjonsdyktige individ), men med den mest sannsynlige verdien i kategorien kritisk truet CR.

I [[Sverige]] er bestanden vurdert til ca. 230 individer, og synes å være stabil (SLU Artdatabanken 2020). I [[Danmark]] ble bestanden vurdert til 1054-1074 individer i 2012 (Dansk Ornitologisk Forening 2020), og den er i nedgang. I [[Finland]] ble bestanden anslått til 140-180 individer i 2011, og vurderes som økende. På [[Island]] har hekkebestanden av underarten ''islandica'' vært i jevn vekst de siste tiårene, og er nå på ca. 50 000 individer. Samlet for Europa (EBCC 2017) har det vært en markant bestandsnedgang både på lang (59 %, 1984-2017) og kort (29 %, 2008-2017) sikt. De større bestandene i [[Nederland]] og [[Polen]] ble redusert med 59 % mellom 1984 og 2017. På bakgrunn av dette er arten vurdert som sårbar VU på den europeiske og nær truet NT på den globale rødlista (BirdLife International 2015a; 2017; 2020).<ref name="adb rano" />

== Rødlistevurdering ==
Arten har siden 2011 vært definert som [[prioritert art]] i [[Naturmangfoldloven]], og i den forbindelse ble det laget en egen forskrift (DN 2010, Miljøverndepartementet 2011). Det ble senere gjort en «av-prioritering» av arten på grunn av konflikter mellom hensynet til fuglene og jordbruksaktiviteter, og forskriften omfatter nå kun underarten ''islandica'' (Klima- og miljødepartementet 2015). Trusler mot arten i hekketida omfatter særlig jordbruksaktiviteter, men gjengroing, drenering og utbygging av våtmarker er også relevant, særlig for den nordlige bestanden som i større grad enn den sørlige finnes i naturlige habitater. Heggøy & Øien (2018) nevner også predasjon, forstyrrelser ved hekkeplassen, klimaendringer, og habitatendringer i trekk- og overvintringsområdene som potensielle påvirkningsfaktorer. Det er laget en internasjonal handlingsplan for arten.

'''Konklusjon:''' Svarthalespove (Limosa limosa) vurderes 2021 til rødlistekategori kritisk truet CR, på bakgrunn av oppdaterte bestandsestimater fra 2018.<ref name="adb rano" />

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Piersma & Bonan (2019).<ref name="Piersma & Bonan (2019)"/>
{{Tre}}
* [[Charadriiformes]], vade-, måse- og alkefugler
** [[Chionidi]], slirenebbfugler
** [[Charadrii]], lofugler
** [[Scolopaci]] (Limicoli), snipefugler
*** [[Pedionomidae]], slettevandrerfamilien
*** [[Thinocoridae]], rypesnipefamilien
*** [[Rostratulidae]], riksesnipefamilien
*** [[Jacanidae]], bladhønsfamilien
*** [[Snipefamilien|Scolopacidae]], snipefamilien
**** [[Numeniinae]], 
**** [[Limosa|Limosinae]], monotypisk, 4 arter
***** ''[[Limosa]]''
****** ''[[Lappspove|L. lapponica]]'', lappspove
****** ''[[Kanelspove|L. fedoa]]'', kanelspove
****** ''[[Svartvingespove|L. haemastica]]'', svartvingespove
****** ''L. limosa'', svarthalespove (islandsspove)
******* ''L. l. islandica'', islandsspove
******* ''L. l. limosa'' (nominatformen), vestlig svarthalespove
******* ''L. l. melanuroides'', østlig svarthalespove
**** [[Calidrinae]], 
**** [[Scolopacinae]], 
**** [[Tringinae]], 
** [[Turnici]], springvaktelfugler
** [[Lari]], måkefugler

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_3767">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/3767
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2022-02-15
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2022-02-15
 }}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28731
 | tittel = Fugler. Vurdering av svarthalespove ''Limosa limosa'' for Norge
 | besøksdato = 2023-03-27
 | forfattere = Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H
 | dato = 2021-11-24
 | verk = Norsk rødliste for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
 }}</ref>

<ref name="BirdLife International (2017)">BirdLife International 2017. ''Limosa limosa'' (amended version of 2016 assessment). The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22693150A111611637. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-1.RLTS.T22693150A111611637.en. Downloaded on 17 November 2019.</ref>

<ref name="Piersma & Bonan (2019)">Piersma, T. & Bonan, A. (2019). Sandpipers, Snipes, Phalaropes (Scolopacidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52244 on 12 November 2019).</ref>

<ref name="Van Gils ''et al.'' (2019)">Van Gils, J., Wiersma, P., Christie, D.A., Garcia, E.F.J. & Boesman, P. (2019). Black-tailed Godwit (''Limosa limosa''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53888 on 17 November 2019).</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Snipefugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Prioriterte arter etter naturmangfoldloven]]
[[Kategori:Fugler på norsk rødliste]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Nær truede arter på IUCNs rødliste]]