Redigerer Svartglente

{{Taksoboks
| bilde = Milvus migrans -Kathmandu, Nepal-444.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=svartglente
| vitenskapsnavn=''Milvus migrans''
| synonymer = ''Falco migrans''
| autor = ([[Pieter Boddaert|Boddaert]]
| autorår = [[1783]])
| regnum = [[Dyr|Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Haukefugler]]
| familia = [[Haukefamilien]]
| genus = ''[[Milvus]]''
| rødlistestatus = {{Rødliste|LC|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="BirdLife (2016)"/>
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=varierende
| kart= 20121111233953!Milvus migrans distr.png
| karttekst=<small>'''oransje''': hekkeområder ([[trekkfugl]])<br />'''blå''': overvintringsområder (trekkfugl)<br />'''grønn''': [[standfugl]]</small>
}}
'''Svartglente''' (''Milvus migrans'') er en [[rovfugl]] i [[haukefamilien]] (Accipitridae) og tilhører slekten ''[[Milvus]]''. Den overlever i kraft av sju aksepterte [[underart]]er. Artens nærmest nålevende slektning er [[glente]] (''M. milvus''), som er fysisk noe større, men har en betydelig mindre utbredelse.<ref name="Orta, Marks, Garcia & Kirwan (2018)"/>

Svartglente er observert flere ganger i [[Norge]], men arten [[hekking|hekker]] ikke her.<ref name="Artsdatabanken (2018)"/> Den lar seg skille fra glente gjennom sin mindre størrelse og mangel på hvite flekker på vingenes underside. Arten er dessuten gjennomgående mørkere og har mindre definert kløftestjert.

== Taksonomi ==
To av underartene blir tidvis regnet som selvstendige arter; [[svartøreglente]] (''M. lineatus'') og [[gulnebbglente]] (''M. aegyptius''). Sistnevnte danner en selvstendig [[klade]] med [[ssp]]. ''parasitus''.<ref name="Johnson, Watson & Mindell (2005)"/> I [[#Inndeling og utbredelse|inndelingen nedenfor]] blir imidlertid begge regnet som underarter av svartglente, i henhold til [[HBW Alive]] i påvente av mer utfyllende data.<ref name="Johnson, Watson & Mindell (2005)"/><ref name="Orta, Marks, Garcia & Kirwan (2018)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Milvus migrans, Israel.jpg|miniatyr|venstre|Svartglente ([[Israel]])]]
[[Fil:Milvus migrans 01.jpg|miniatyr|venstre|Svartglente ([[Kanariøyene]]){{byline||''M. m. migrans'', [[nominatform]]en}}]]
[[Fil: Milvus migrans MHNT.ZOO.2006.11.86.jpg|miniatyr|Egg av svartglente ('' M. migrans'')]]
Svartglente blir cirka {{nowrap|44–66 cm}} lang og har et [[vingespenn]] på cirka {{nowrap|120–153 cm}}. Hunnen blir størst og veier typisk {{nowrap|750–1 080 g}}, mens hannen typisk veier {{nowrap|630–928 g}}.  [[Ssp]]. ''fasciicauda'' blir noe mindre og mørkere enn [[nominatform]]en.

[[Fjærdrakt]]en er i hovedsak rødbrun, mens [[stjert]]en er brun og kun svakt kløfteformet. Nominatformen er gråhvit i hoderegionen, men de fleste andre underartene mangler dette karaktertrekket, i større og mindre grad. Svartglenta mangler også i stor grad de hvite flekkene på undersiden av [[vinge]]ne, som er så karakteristiske for glente. Arten er dessuten mørkere i buken, selv om akkurat det varierer noe med underartene. [[Ssp]]. ''aegyptius'' og ''parasitus'' har gult [[nebb]], mens de andre underartene har sort nebb med gul [[vokshud]] ved basen. Ssp. ''lineatus'' er noe lysere utfarget i hoderegionen enn de andre, og den har en mørk flekk i øreregionen, som gir opphav til betegnelsen ''svartøreglente''.<ref name="Orta, Marks, Garcia & Kirwan (2018)"/>

Arten er nærmest allestedsnærværende hva [[habitat]] angår. Den opptrer i alt fra [[semi-ørken]], [[gressland]] og [[savanne]] til åpne [[skogs]]landskap, men unngår tett skog. Trær er imidlertid viktig når fuglene hviler. Arten er dessuten vanlig i [[våtmark]]sområder og langs [[elv]]er, langs bredder ved [[kyst]]en, [[eng]]er og regulære [[myr]]områder med mer, men den kan også være tallrik i tørre områder. Den lenkes også (i større og mindre grad) til menneskelig aktivitet i [[forstad|forsteder]], [[havn]]eområder, landsbyer og [[nomadisk]]e bosettinger.<ref name="Orta, Marks, Garcia & Kirwan (2018)"/>

Ernæringsmessig er arten svært tilpassningsdyktig, og den har blitt svært [[kommensialisme|kommensial]] med mennesker. Den eter blant annet [[åtsel|åtsler]] etter [[pattedyr]], [[fugler]] og [[fisk]] (som rester fra fiskeindustrien) og organisk [[søppel]] etter mennesker. Den kan imidlertid også jakte, for eksempel på mindre pattedyr som [[smågnagere]], mindre [[haredyr]], [[flaggermus]] og mindre fugler. Sistnevnte inkluderer også tamfugler, som [[tamhøns]] og [[kylling]]er. Likeledes jakter og eter den fisk, [[øgler]], [[amfibier]] og [[virvelløse dyr]], som [[gresshopper]], [[sirisser]], [[biller]], [[termitter]], [[meitemarker]], [[krepsdyr]] og [[bløtdyr]].<ref name="Orta, Marks, Garcia & Kirwan (2018)"/>

Fra [[Australia]] er det kjent at svartglente er én av artene som bevisst sprer [[ildebrann|gress- og krattbranner]]. Dette skyldes at fuglene potensielt jakter [[byttedyr]] som skremmes fram av brannene. Spredningen skjer ved at fuglene bærer med seg brennende greiner og slipper dem ned andre steder. Og det ser ut til, at fuglene helst gjør dette bevisst da eksisterende branner er i ferd med å dø ut, åpenbart for at brannene skal fortsette. Tidligere har man antatt, at mennesker var de eneste som kunne kontrollere åpen ild. i tillegg til svartglente er fenomenet også kjent fra [[plystreglente]] (''Haliastur sphenurus'') og [[brunfalk]] (''Falco berigora'').<ref name="Garcia (2018)"/>

[[Hekketid]]en er svært variabel, gitt den store utbredelsen denne arten har. I [[temperert klima|den tempererte sonen]] i [[Eurasia]] legger hunnen normalt eggene i {{nowrap|[[Mars (måned)|mars]]/[[april]]–[[juni]]}}; i det tropiske [[Afrika]] som regel i [[tørketid]]en; i [[Sør-Afrika]] normalt i [[august]]–[[desember]]; i Australia variert, men hovedsakelig i perioden [[juli]]–[[november]]; i [[India]] (rundt [[Delhi]]) fra midt i [[desember]] til midt i [[april]], med en topp i tidsrommet fra midt i [[januar]] til midt i [[februar]].<ref name="Orta, Marks, Garcia & Kirwan (2018)"/>

Hunnen bygger et forholdsvis lite [[reir]] i toppen av høye [[tre|trær]]. På [[Madagaskar]] plasseres reiret typisk {{nowrap|9–10 m}} over bakken, og mens hunnen bygger reiret, er det hannen som i hovedsak (cirka 75 prosent) kommer med byggematerialene.<ref name="Andriamalala ''et al.'' (2013)"/> Reiret består av pinner, kvister og gjerne [[papir]] og [[tøy]]rester fuglene finner, og det tar i omkring {{nowrap|18–83}} dager (på Madagaskar) å bygge det<ref name="Andriamalala ''et al.'' (2013)"/>. Hunnen tar gjerne også over andre rovfuglreir.<ref name="Orta, Marks, Garcia & Kirwan (2018)"/>

Hunnen legger typisk {{nowrap|2–3}} egg ({{nowrap|1–4}} regnes som normalt) med en intervall på {{nowrap|1–2}} dager. [[Inkubasjonstid]]en tar omkring {{nowrap|26–38}} dager, og eggene ruges i hovedsak av hunnen alene. Om hannen bringer henne nok mat jakter ikke hunnen selv i denne perioden. I [[Spania]] får avkommet full fjærdrakt etter cirka {{nowrap|42–50}} dager, og de blir typisk uavhengige etter ytterligere {{nowrap|15–36}} dager. I [[Japan]] får avkommet full fjærdrakt først etter cirka {{nowrap|58–63}} dager, og de blir typisk uavhengige etter ytterligere 47 dager. Opp til fire unger kan overleve til de blir uavhengige, men det normale er 0,9–1,2 unger per hekkepar. Ungfugler kan hekke selv etter ett år, men det er mer vanlig at det tar lenger tid. Høyeste registrerte levealder for ei svartglente er 23 år.<ref name="Orta, Marks, Garcia & Kirwan (2018)"/>

== Inndeling og utbredelse ==
Inndelingen følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Thiollay (2018).<ref name="Thiollay (2018)"/>
{{Tre}}
* [[haukefugler|Accipitriformes]], haukefugler
** [[haukefamilien|Accipitridae]], haukefamilien
*** [[Accipitrinae]], (hauker)
**** [[Accipitrini]]
***** ''[[Milvus]]'', (rødglenter)
****** ''[[glente|M. milvus]]'', glente eller rødglente
****** ''[[svartglente|M. migrans]]'', svartglente
******* ''M. m. migrans'' ([[nominatform]]en), [[Kapp Verde]], [[Nordvest-Afrika]], det sørlige og sentrale [[Europa]] og østover til det sørvestre [[Asia]] ([[Pakistan|Vest-Pakistan]]); overvintrer i [[Afrika]] sør for [[Sahara]]
******* ''M. m. govinda'' (pariaglente), fra [[Pakistan|Øst-Pakistan]] østover gjennom [[India]] og [[Sri Lanka]] til [[Yunnan]] i [[Folkerepublikken Kina|Sør-Kina]], [[Indokina]] og [[Malayahalvøya]]
******* ''M. m. formosanus'', [[Taiwan]] og [[Hainan]]
******* ''M. m. affinis'', [[Sulawesi]], [[Molukkene]] ([[Buru]]) og [[de små Sundaøyer]] (øst til [[Timor]]), det østre [[Ny-Guinea]] og [[Australia|Nord-Australia]] (sør til [[Victoria (Australia)|Victoria]])
******* ''[[svartøreglente|M. m. lineatus]]'', svartøreglente, fra [[Ural]] og østover gjennom [[Sibir]] til [[Amurland]] og [[Japan]], sørover til [[India|Nord-India]], det nordlige [[Myanmar]], [[Folkerepublikken Kina|Nord-Kina]] og [[Ryukyuøyene]]; overvintrer i sør til [[Irak|Sør-Irak]], [[India|Sør-India]] og i [[Sørøst-Asia]]
******* ''[[gulnebbglente|M. m. aegyptius]]'', gulnebbglente, Egypt, [[Den arabiske halvøy|Den sørvestre arabiske halvøy]] og sørover langs kysten av [[Øst-Afrika]] til [[Kenya]]
******* ''M. m. parasitus'', [[Afrika]] sør for [[Sahara]], [[Komorene]] og [[Madagaskar]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Andriamalala ''et al.'' (2013)">Andriamalala, T., Rene de Roland, L.-A., Rakotondratsima, M., Razafimanjato, G. & Thorstrom, R. (2013) Nest characteristics of Yellow-billed Kites ''Milvus aegyptius'' in the Manambolomaty Lakes Complex, western Madagascar. ''Ostrich'' '''84'''(1): 79-84.</ref>

<ref name="Artsdatabanken (2018)">Artsdatabanken (2018) [https://artsdatabanken.no/Taxon/Milvus%20migrans/3890 Svartglente ''Milvus migrans'' (Boddaert, 1783)]. Artsdatabanken. Besøkt 2018-06-23</ref>

<ref name="BirdLife (2016)">BirdLife International. 2016. ''Milvus migrans''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22734972A95097654. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22734972A95097654.en. Downloaded on 24 June 2018.</ref>

<ref name="Garcia (2018)">Ernest Garcia (2018) Hunting raptors start fires deliberately. ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona. (https://www.hbw.com/news/hunting-raptors-start-fires-deliberately 25 June 2018).</ref>

<ref name="Johnson, Watson & Mindell (2005)">Johnson, J. A., Watson, R. T., & Mindell, D. P. (2005). Prioritizing species conservation: does the Cape Verde kite exist?. ''Proceedings of the Royal Society of London B: Biological Sciences'', '''272'''(1570), 1365-1371. DOI:[https://doi.org/10.1098/rspb.2005.3098 10.1098/rspb.2005.3098]</ref>

<ref name="Orta, Marks, Garcia & Kirwan (2018)">Orta, J., Marks, J.S., Garcia, E.F.J. & Kirwan, G.M. (2018). Black Kite (''Milvus migrans''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona. (https://www.hbw.com/node/52978 on 23 June 2018).</ref>

<ref name="Thiollay (2018)">Thiollay, J.M. (2018). Hawks, Eagles (Accipitridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52213 on 23 June 2018).</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Haukefugler]]
[[Kategori:Afghanistans fugler]]
[[Kategori:Albanias fugler]]
[[Kategori:Algeries fugler]]
[[Kategori:Angolas fugler]]
[[Kategori:Armenias fugler]]
[[Kategori:Australias fugler]]
[[Kategori:Aserbajdsjans fugler]]
[[Kategori:Bahrains fugler]]
[[Kategori:Bangladeshs fugler]]
[[Kategori:Belgias fugler]]
[[Kategori:Benins fugler]]
[[Kategori:Bhutans fugler]]
[[Kategori:Bosnia-Hercegovinas fugler]]
[[Kategori:Botswanas fugler]]
[[Kategori:Bruneis fugler]]
[[Kategori:Bulgarias fugler]]
[[Kategori:Burkina Fasos fugler]]
[[Kategori:Burundis fugler]]
[[Kategori:Danmarks fugler]]
[[Kategori:Djiboutis fugler]]
[[Kategori:Egypts fugler]]
[[Kategori:Ekvatorial-Guineas fugler]]
[[Kategori:Elfenbenskystens fugler]]
[[Kategori:De forente arabiske emiraters fugler]]
[[Kategori:Eritreas fugler]]
[[Kategori:Estlands fugler]]
[[Kategori:Etiopias fugler]]
[[Kategori:Filippinenes fugler]]
[[Kategori:Finlands fugler]]
[[Kategori:Frankrikes fugler]]
[[Kategori:Gabons fugler]]
[[Kategori:Gambias fugler]]
[[Kategori:Georgias fugler]]
[[Kategori:Ghanas fugler]]
[[Kategori:Gibraltars fugler]]
[[Kategori:Hellas' fugler]]
[[Kategori:Guams fugler]]
[[Kategori:Guineas fugler]]
[[Kategori:Guinea-Bissaus fugler]]
[[Kategori:Belarus’ fugler]]
[[Kategori:Indias fugler]]
[[Kategori:Indonesias fugler]]
[[Kategori:Irans fugler]]
[[Kategori:Iraks fugler]]
[[Kategori:Israels fugler]]
[[Kategori:Italias fugler]]
[[Kategori:Japans fugler]]
[[Kategori:Jemens fugler]]
[[Kategori:Jordans fugler]]
[[Kategori:Kambodsjas fugler]]
[[Kategori:Kameruns fugler]]
[[Kategori:Kapp Verdes fugler]]
[[Kategori:Kasakhstans fugler]]
[[Kategori:Kenyas fugler]]
[[Kategori:Kinas fugler]]
[[Kategori:Kirgisistans fugler]]
[[Kategori:Komorenes fugler]]
[[Kategori:Republikken Kongos fugler]]
[[Kategori:Den demokratiske republikken Kongos fugler]]
[[Kategori:Nord-Koreas fugler]]
[[Kategori:Sør-Koreas fugler]]
[[Kategori:Kroatias fugler]]
[[Kategori:Kuwaits fugler]]
[[Kategori:Laos' fugler]]
[[Kategori:Latvias fugler]]
[[Kategori:Libanons fugler]]
[[Kategori:Lesothos fugler]]
[[Kategori:Liberias fugler]]
[[Kategori:Libyas fugler]]
[[Kategori:Liechtensteins fugler]]
[[Kategori:Litauens fugler]]
[[Kategori:Luxembourgs fugler]]
[[Kategori:Madagaskars fugler]]
[[Kategori:Malawis fugler]]
[[Kategori:Malaysias fugler]]
[[Kategori:Malis fugler]]
[[Kategori:Maltas fugler]]
[[Kategori:Mauritanias fugler]]
[[Kategori:Mayottes fugler]]
[[Kategori:Moldovas fugler]]
[[Kategori:Mongolias fugler]]
[[Kategori:Montenegros fugler]]
[[Kategori:Marokkos fugler]]
[[Kategori:Mosambiks fugler]]
[[Kategori:Myanmars fugler]]
[[Kategori:Namibias fugler]]
[[Kategori:Nepals fugler]]
[[Kategori:Nederlands fugler]]
[[Kategori:Nigers fugler]]
[[Kategori:Nigerias fugler]]
[[Kategori:Nord-Makedonias fugler]]
[[Kategori:Nord-Marianenes fugler]]
[[Kategori:Omans fugler]]
[[Kategori:Pakistans fugler]]
[[Kategori:Palaus fugler]]
[[Kategori:Palestinas fugler]]
[[Kategori:Papua Ny-Guineas fugler]]
[[Kategori:Polens fugler]]
[[Kategori:Portugals fugler]]
[[Kategori:Qatars fugler]]
[[Kategori:Romanias fugler]]
[[Kategori:Russlands fugler]]
[[Kategori:Rwandas fugler]]
[[Kategori:São Tomé og Príncipes fugler]]
[[Kategori:Saudi-Arabias fugler]]
[[Kategori:Senegals fugler]]
[[Kategori:Den sentralafrikanske republikks fugler]]
[[Kategori:Serbias fugler]]
[[Kategori:Sierra Leones fugler]]
[[Kategori:Singapores fugler]]
[[Kategori:Slovakias fugler]]
[[Kategori:Slovenias fugler]]
[[Kategori:Somalias fugler]]
[[Kategori:Sør-Afrikas fugler]]
[[Kategori:Sør-Sudans fugler]]
[[Kategori:Spanias fugler]]
[[Kategori:Sri Lankas fugler]]
[[Kategori:Sudans fugler]]
[[Kategori:Swazilands fugler]]
[[Kategori:Sveriges fugler]]
[[Kategori:Sveits' fugler]]
[[Kategori:Syrias fugler]]
[[Kategori:Taiwans fugler]]
[[Kategori:Tadsjikistans fugler]]
[[Kategori:Tanzanias fugler]]
[[Kategori:Thailands fugler]]
[[Kategori:Togos fugler]]
[[Kategori:Tunisias fugler]]
[[Kategori:Tsjads fugler]]
[[Kategori:Tsjekkias fugler]]
[[Kategori:Tyrkias fugler]]
[[Kategori:Turkmenistans fugler]]
[[Kategori:Tysklands fugler]]
[[Kategori:Ugandas fugler]]
[[Kategori:Ukrainas fugler]]
[[Kategori:Ungarns fugler]]
[[Kategori:Usbekistans fugler]]
[[Kategori:Vietnams fugler]]
[[Kategori:Vest-Saharas fugler]]
[[Kategori:Zambias fugler]]
[[Kategori:Zimbabwes fugler]]
[[Kategori:Østerrikes fugler]]
[[Kategori:Øst-Timors fugler]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Pieter Boddaert]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1783]]