Redigerer Svartfotkatt

{{Taksoboks
| bilde=Felis nigripes 5.JPG
| bildetekst=
| norsknavn=svartfotkatt
| vitenskapsnavn=''Felis nigripes''
| autor=[[William John Burchell|Burchell]]
| autorår=[[1824]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Rovpattedyr]]
| familia = [[Kattefamilien]]
| genus = ''[[Felis]]''
| rødlistestatus={{Rødliste|VU|3.1}}<br /><small>Sliwa ''et al.'' (2016)<ref name="Sliwa et al. (2016)"/></small>
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[terrestrisk]], typisk [[savanne]], [[gresslette]]r, [[halvørken]]
| utbredelse = [[Afrika]]
| kart= Black-footed Cat area.png
| karttekst=
}}
'''Svartfotkatt''' (''Felis nigripes'') er et lite [[rovpattedyr]] i [[kattefamilien]] og inngår der som den fysisk minste kattearten i [[tamkattlinjen]]. Den er stedegen for det sørlige [[Afrika]]. Arten har 19 [[kromosom]]par.<ref name="O'Brien et al. (2006)"/> To underarter ble tidligere akseptert, men variasjonen var klinisk, så nå regner man arten som [[monotypisk]].<ref name="Castelló (2020)"/>

Svartfotkatten er oppført som [[sårbar]] på [[IUCNs rødliste]] og ble sist vurder 5. februar 2016.<ref name="Sliwa et al. (2016)"/> Det er desssuten oppført på [[CITES Appendix I]].<ref name="Castelló (2020)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Felis nigripes 9.JPG|thumb|left|Nærbilde av svartfotkatt i [[Wuppertal Zoo]].]]
[[Fil:Blackfooted2.jpg|thumb|left|En hvilende svartfotkatt.]]
Svartfotkatt er Afrikas minste nålevende kattedyr.<ref name=CSG/> Hannene har en kroppslengde på 37–52 cm, mens hunnenes måler 35–41 cm. I tillegg kommer halen med cirka 12–20 cm. Hannene veier typisk 1,5–2,5 kg (snitt 1,93 kg), mens hunnene typisk veier 1–1,6 kg (snitt 1,3 kg). Skulderhøyden ligger på cirka 25 cm.<ref name="Castelló (2020)"/>

Pelsen har lys kanelbrun til blekbrun grunnfarge og er dekket av tilnærmet sorte runde eller avlange flekker og lysere bukside. Den er myk og tett, lenger i vinterhalvåret enn sommerhalvåret. Hodet er bredt og har to svarte kinnstreker på hver side og nesten hvitt kjeveparti. Nesen er liten og har rødlig brusk. Ørene er normalt til bredt ansatt og avrundet i spissene. Lemmene er korte og potene sorte.<ref name="Castelló (2020)"/>

Svartfotkatten er utbredt i det sørlige Afrika, primært i [[Sør-Afrika]] og [[Namibia]]. Utbredelsen i [[Zimbabwe]] og det sørligste [[Angola]] er marginal. Den er også observert i [[Botswana]], men ikke i senere år.<ref name="IUCN" /> Arten trives på tørr åpen [[savanne]] og [[gresslette]]r, i [[Karoo]] ([[halvørken]]), og i [[Namibørkenen]] og [[Kalahari]] (dog ikke i de tørreste og mest sandholdige delene). Den kan opptre i høyder opp mot {{formatnum:2000 [[moh]]}}.<ref name="Castelló (2020)"/>

Arten er sky og typisk skumrings- og nattaktiv.<ref name="Castelló (2020)"/> Atferdsstudiene er fåtallige, og basert på få individer.<ref name="IUCN" /> Om dagen skjuler svartfotkatten seg i huler og hviler, eventuelt i ganger etter [[springhare]]r eller [[muldvarper]], eller i uthulte [[termitt]]uer osv. Det siste har gitt den det ikke helt korrekte tilnavnet «maurtuetiger» (av «miershooptier») enkelte steder i Sør-Afrika.<ref>A. Sliwa (2006) ''Atomic Kitten'' BBC Wildlife (November 2006): 36–40</ref>

Den har territorier, som i gjennomsnitt er på henholdsvis cirka 25 og 10 km² for henholdsvis hanner og hunner. Territoriet til én hann overlapper typisk 1–4 hunners. På kattevis duftmarkerer de territoriene ved hjelp av urin, og ved å klore opp eller gni seg inntil passende gjenstander – men også med avføring.

Svartfotkatten er i motsetning til mange andre katter en dårlig klatrer. Derimot er den glad i å gå. Den er oppgitt å tilbakelegge gjennomsnittlig 5 km pr. natt på jakt etter bytte (Armstrong, 1977). En annen undersøkelse viste gjennomsnittlig 8,42±2,09 km pr. natt, mot 5,1±3,35 km for den afrikanske villkatten selv om sistnevnte er betydelig større<ref name="IUCN" />.

Artens skrik er uvanlig kraftig for en så liten katt, og artsfrender kan høre skriket på lang avstand. Som andre kattedyr har den også en rekke andre lydytringer. Naturlige fiender er større rovpattedyr (større kattedyr, villhunder osv.), store rovfugler og slanger.

Svartfotkattens spiseseddel og jaktteknikk er typisk for små kattedyr. Den pleier å smyge seg innpå byttet, men kan også ligge og lure utenfor en gnagergang. Av fugler er bakkerugende arter mest utsatt, men svartfotkatten kan også ta fugler i flukt.

Den beskjedne størrelsen gjør at svartfotkatten hovedsakelig tar små dyr. Menyen varierer likevel mye, avhengig av hva som finnes på stedet, trolig også av individuelle vaner og ferdigheter. På spiseseddelen står først og fremst små pattedyr, dernest småfugl. En undersøkelse viste at gnagere og spissmus utgjør 55 % av dietten, og småfugl 20 %.<ref name="WorkingGroup"/> Et 6-års feltstudium av 17 individer i Sør-Afrika viste at av 1725 byttedyr, fordelt på 55 arter, utgjorde små pattedyr (5–40 g) 39 % av [[biomasse]]n, småfugl (<40 g) 16 %, større pattedyr 33 %, større fugl 10 %, amfibier og reptiler 1 %, og virvelløse dyr 1 %.<ref name="IUCN" /> Svartfotkatten kan også ta betydelig større byttedyr, som [[hvitskafttrappe]] og [[kapphare]] - men dette synes å forekomme nokså sjelden. En legende som hevder at den kan drepe [[sjiraffer]] ved å kutte [[Arteria carotis interna|halspulsåren]] på dem, tilhører de mindre troverdige innen sjangren, men sier noe om svartfotkattens ry for mot og villskap. Kanskje historien har opphav i at noen har sett en slik katt ved et sjiraffkadaver. Den kan iallfall spise av kadavere. Sikkert er det at den forsvarer seg kraftig hvis det trengs. Fysiske lover gjør dessuten at en liten katt under ellers like forhold er kjappere enn en stor, og at den derfor kan virke hissigere – og at den trenger relativt mer mat. Svartfotkatten er da også kjent som en storspiser; en hann kan spise opptil 450 g på ett døgn<ref>Ukjent. (2009): [http://www.indiantiger.org/wild-cats/black-footed-cat.html «Black footed cat»] {{Wayback|url=http://www.indiantiger.org/wild-cats/black-footed-cat.html |date=20120504081419 }}. ''Indian Tiger Welfare Society''</ref>, selv om gjennomsnittet er beregnet til 250 g (Sunquist & Sunquist 2002). Den store matlysten kan delvis ha sammenheng med at arten (i likhet med sandkatten) helt eller nesten klarer seg uten vann ved å utnytte vanninnholdet i maten. Dette er en ypperlig tilpasning til tørre strøk, i tillegg til at katten er mindre utsatt for fiender ved vannhullene.

Arten er solitær utenom [[paringstid]]en. Hunnen går drektig i cirka 63–68 dager.<ref name="Castelló (2020)"/> Hun yngler om sommeren (oktober–mars) og får 1–4 unger, som oftest to. Ungene har en fødselsvekt på 60–90 gram og avvennes normalt etter cirka to måneder. Hunner er paringsdyktige etter cirka 12 måneder, mens hanner gjerne må bli 24 måneder først.<ref name="Castelló (2020)"/> Hunnen får av og til to kull i løpet av sommeren.

Som andre kattunger blir ungene født blinde og hjelpeløse. De kan gå innen to uker, begynner å ete fast føde etter en måneds tid og er avvent etter ca. to måneder. Etter fem måneder kan de klare seg selv, men kan følger moren litt til. Kjønnsmodne blir de først etter ca. 20 måneder.<ref name="BigCats"/>

Svartfotkatten kan bli minst sju år, og opptil 16 år i fangenskap.<ref name=CSG/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger «Felids and Hyenas of the World».<ref name="Castelló (2020)"/> [[IUCN/SSC Cat Specialist Group]] støtter ny inndeling av kattefamilien (Felidae), og herunder også en ny inndeling i gruppen av småkatter (''Felis'').<ref name="Kitchener ''et al.'' (2017)"/> Den nye inndelingen anerkjenner også inndelingen av kattefamilien i åtte distinkte [[klade]]r, i henhold til Johnson ''et al.'' (2006).<ref name="Johnson ''et al.'' (2006)"/>

{{Tre}}
* [[kattefamilien|Felidae]], kattefamilien
** [[mindre kattedyr|Felinae]], mindre kattedyr
*** ''[[småkatter|Felis]]'', småkatter (tamkattlinjen)
**** ''[[svartfotkatt|F. nigripes]]'', svartfotkatt ([[monotypisk]])
**** ''[[jungelkatt|F. chaus]]'', jungelkatt
**** ''[[sandkatt|F. margarita]]'', sandkatt
**** ''[[kinesisk fjellkatt|F. bieti]]'', kinesisk fjellkatt
**** ''[[europeisk villkatt|F. silvestris]]'', [[europeisk villkatt]]
**** ''[[afrikansk villkatt|F. lybica]]'', afrikansk villkatt
**** ''[[tamkatt|F. catus]]'', tamkatt har [[kosmopolitisk utbredelse]] og deles videre inn som [[katteraser]]

== Litteratur ==
* Sliwa, A. (1994): «Black-footed cat studies in South Africa» i: ''Cat News'' '''20''', s. 15–19.
* Armstrong, J. (1977): «The development and hand-rearing of black-footed cats» i: Eaton, R. L. ''The World's cats; the proceedings of an International Symposium.'' Vol. 3 nr. 3. Winston Wildlife Safari, Oregon, s. 71–80 
* Sunquist, M. & Sunquist, F. (2002): ''Wild cats of the World''. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0-226-77999-8. s. 76–82

== Referanser ==
<references>
<ref name="BigCats">Garman, Andrew (1997): [http://dspace.dial.pipex.com/agarman/blackfoo.htm «Black-footed Cat»] {{Wayback|url=http://dspace.dial.pipex.com/agarman/blackfoo.htm |date=20090211233845 }}. ''Big Cats Online''</ref>

<ref name="Castelló (2020)">{{Kilde bok|forfatter=Castelló, José | tittel=Felids and Hyenas of the World|utgivelsesår=2020 | forlag=Princeton University Press | utgivelsessted=USA|isbn=978-0-691-20597-7 | kapittel=Felinae: Tamkattlinjen | side=200–201 }} doi: https://doi.org/10.1515/9780691211862-009</ref>

<ref name=CSG>{{Kilde www|tittel=Black-footed cat ''Felis nigripes''|url=http://www.catsg.org/index.php?id=105|utgiver=IUCN/SSC Cat Specialist Group|besøksdato=2023-08-03}}</ref>

<ref name="IUCN">[http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T8542A12917449.en Sliwa, A. 2008. ''Felis nigripes''. In: IUCN 2011. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2011.2.]</ref>

<ref name="Johnson ''et al.'' (2006)">Johnson, W. E., Eizirik, E., Pecon-Slattery, J., Murphy, W. J., Antunes, A., Teeling, E., & O'Brien, S. J. (2006). The late Miocene radiation of modern Felidae: a genetic assessment. ''Science'', '''311'''(5757), 73-77. doi: https://doi.org/10.1126/science.1122277</ref>

<ref name="Kitchener ''et al.'' (2017)">{{cite journal |authors=Kitchener, A. C., Breitenmoser-Würsten, C., Eizirik, E., Gentry, A., Werdelin, L., Wilting A., Yamaguchi, N., Abramov, A. V., Christiansen, P., Driscoll, C., Duckworth, J. W., Johnson, W., Luo, S.-J., Meijaard, E., O’Donoghue, P., Sanderson, J., Seymour, K., Bruford, M., Groves, C., Hoffmann, M., Nowell, K., Timmons, Z. & Tobe, S. | year=2017 |title= A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group |journal=Cat News |volume=Special Issue 11 |url=http://www.catsg.org/fileadmin/filesharing/5.Cat_News/5.3._Special_Issues/5.3.10._SI_11/CN_Special_Issue_11_Revised_taxonomy_of_the_Felidae.pdf}}</ref>

<ref name="O'Brien et al. (2006)">Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. [https://books.google.no/books?id=o_RNmnNgEYcC&pg=PA448&lpg=PA448&dq=cat+chromosomes&source=bl&ots=j9J61BiOwE&sig=E4a6Ck8JL6iOiAE9D_13LSmgPe0&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwj3zpbn6ezJAhXFWywKHTJ9Aaw4ChDoAQhcMAk#v=onepage&q=cat%20chromosomes&f=false ''Atlas of Mammalian Chromosomes'']. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21</ref>

<ref name="Sliwa et al. (2016)">Sliwa, A., Wilson, B., Küsters, M. & Tordiffe, A. 2016. ''Felis nigripes'' (errata version published in 2020). The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T8542A177944648. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-1.RLTS.T8542A177944648.en. Accessed on 03 August 2023.</ref>

<ref name="WorkingGroup">[http://black-footed-cat.wild-cat.org/ Black-footed Cat Working Group]</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mindre kattedyr]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]