Redigerer Svartekunst

[[Fil:Ebenezer Sibly - Edwḍ Kelly, a Magician. in the Act of invoking the Spirit of a Deceased Person.jpg|thumb|[[John Dee]] og [[Edward Kelley]] benytter et ritual med en magisk sirkel for å påkalle en ånd i en kirkegård.<ref>Illustrasjon i Ebenezer Sibleys bok ''The Astrologer of the Ninetenth Century'', ca. 1825</ref>]]
[[Fil:John William Waterhouse - Magic Circle.JPG|thumb|''Magisk sirkel'', maleri av [[John William Waterhouse]] (1886)]]
'''Svartekunst'''<ref name="Bokmålsordboka">[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Svartekunst&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «svartekunst»], ''Bokmålsordboka''. Sitat: «trolldom som øves ved hjelp av svartebok»</ref> henviser tradisjonelt til bruken av overnaturlige krefter eller [[magi]] til onde og egoistiske formål.<ref>Melton, J. Gordon, red. (2001): «Black Magic» i: ''Encyclopedia of Occultism & Parapsychology (Fifth) Vol 1: A–L.''. Gale Research Inc. ISBN 0-8103-9488-X.</ref> I [[Norge|norsk]] [[folketro]] er svartekunst nært knyttet til ''[[Svarteboka]]'', og innehavere av slike bøker var påstått å kunne kaste forbannelser over andre. Bruk av svartekunst var også sentralt i mange av [[hekseprosess]]ene i [[Europa]].<ref name="Bokmålsordboka"/>

Svartekunst på [[fransk]] er ''magie noire'', som er avledet av [[middelalderlatin]]ske ''nigromantia'' (= «sort spådom»), i betydningen at man kun få vite (eller lære å vite) [[skjebne]]n eller framtiden fra de døde. Nigromantia er etter all sannsynlighet en direkte [[Fonetikk|fonetisk]] oversettelse fra [[gresk]]e ''nekromanteia'' (fra ''nekros'', «lik, den døde» + ''manteia'', «forutsigelse, [[orakel]]»). Stavingen ble påvirket i middelalderlatinen av ''niger'' = «svart», i forståelsen av «svarte kunstarter». Det engelske begrepet ''nygromauncy'' ble stavingen korrigert på midten av [[1600-tallet]] da denne misforståelsen ble innsett.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?allowed_in_frame=0&search=nigromantia «necromancy (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

Som motsetningen hvit magi kan opprinnelsen til svart magi spores tilbake til primitiv og rituell tilbedelse av ånder.<ref name="Place">Place, Robert M. (2009): [https://books.google.com/books?id=2rD9r0kFY20C& ''Magic and Alchemy''], Infobase Publishing</ref> Under [[renessansen]] ble [[magi]]sk praksis og ritualer betraktet som ondt eller irreligiøst, og ved dens utvidelse, som «svartekunst» i den brede mening. [[Trolldom]] og [[Esoterikk|esoteriske]] undersøkelser var forbudt og ble med harde virkemidler forfulgt av den [[katolsk]]e [[inkvisisjonen]].<ref name="Zambelli">Zambelli, Paola (2007): [https://books.google.com/books?id=Tp6PhNsz43EC& ''White Magic, Black Magic in the European Renaissance''], BRILL</ref> Av den grunn ble naturlig magi utviklet som en måte for tenkere, lærde og intellektuelle, som [[Marsilio Ficino]], abbed [[Johannes Trithemius]] og [[Heinrich Cornelius Agrippa]], å videreutvikle esoterisk og rituelle studier (om enn fortsatt i hemmelighet) uten vesentlig forfølgelse.<ref name="Zambelli"/>

Mens «naturlig magi» ble populært blant de utdannede og overklassen i 1500- og 1600-tallet, forble rituell magi og [[folketro]] magi utsatt for forfølgelser. Den [[England|engelske]] teologen [[William Perkins (teolog)|William Perkins]] (1558–1602) ga følgende instruksjon i [[1608]]:

{{sitat|Alle hekser «dømt av dommer» skal henrettes. Han tillater ingen unntagelse og under denne fordømmelse faller «alle spåmenn, magikere, sjonglører, alle trollmann, i alminnelighet kalt kloke menn eller kloke kvinner». Alle disse angivelige «gode hekser som ikke gjør ondt, men godt, som ikke ødelegger og forderver, men redder og befrier» bør komme under den ekstreme dom.| William Perkins, 1608 <ref name="MontagueSummers">Summers, Montague (1946): [http://books.google.com.au/books?id=qZPSWkRinHMC& ''Witchcraft and Black Magic''], opptrykk Courier Dover Publications, 2000</ref>}}

I særdeleshet ble begrepet svartekunst vanligvis forbeholdt de som ble anklaget for å kalle på demoner og andre onder, de som forbannet deres naboer, som brukte magi for å ødelegge deres avlinger, og de som kunne forlate deres fysiske, jordiske legemer og reiste over store avstander i ånden (hvor [[Heksehammeren|''Malleus Maleficarum'']] («Heksehammeren») «vier et langt og viktig kapittel»).<ref name="MontagueSummers"/>

Nekromantikk beskriver skikken å sitte på haug (grav) for å spørre de døde, det vil si [[demon]]ene eller åndene om framtiden eller om skjulte forhold i tilværelsen.

Mens gresk «nekromantikk» beskjeftiger seg med besvergelser overfor de døde ble latinske «nigromantikk» forbundet med [[svartebok]]sformularer og utøvelsen av forbudte og skadelige kunster. I likhet med skillet mellom hvite og svarte løgner snakker en i [[folketro]]en om et verdivalg mellom trollkyndige som velger kun å anvende sine krefter for hjelpe andre (hvit magi) og dem som tilegner seg og bruker sine evner til svart magi for å volde skade.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folketro]]