Redigerer Svante Arrhenius

{{Infoboks vitenskapsmann
|doktorgradsveileder = [[Per Teodor Cleve]]<br />[[Erik Edlund]]
|doktorgradsstudenter = [[Oskar Klein|Oskar Benjamin Klein]] 
|kjent_for = [[Arrhenius' ligning]]<br />[[Dissosiasjon (kjemi)|Teorien om ionisk Dissosiasjon]]<br />[[Syre-base-reaksjon|Syre-base-reaksjoner]] 
}}
{{Nobelpristaker|type=Nobelprisen i kjemi|år=[[1903]]}}
'''Svante August Arrhenius''' ([[1859]] på–[[1927]]) var en [[Sverige|svensk]] [[kjemi]]ker og [[Fysikk|fysiker]].

==Liv og virke== 
=== Bakgrunn===
Svante Arrhenius var sønn av Svante Gustaf Arrhenius og Carolina Christina Thunberg, og brorsønn til [[Johan Arrhenius]].<ref name="Nobelbio">[https://www.nobelprize.org/prizes/chemistry/1903/arrhenius/biographical/ The Nobel Prize in Chemistry 1903: Svante Arrhenius - Biography], Nobelprize.org</ref> 

Hans forfedre var jordbrukere og hans far hadde studert til [[landmåler]] og tatt eksamen i 1834. Han var fra 1847 ansatt av [[Uppsala universitet]] som forvalter av universitetets eiendommer i vestre Uppland. Etter å ha giftet seg i 1855 tok han en andre tjeneste som forvalter av Viks gods (også den gang kalt Wikjs slott), der Svante Arrhenius ble født som familiens andre barn. Familien flyttet til [[Uppsala]] i 1860, der faren ble akademifogd.<ref name="IVAbio">[http://www.iva.se/upload/Verksamhet/Högtidssammankomst/Minnesskrift%202008.pdf A Tribute to the Memory of Svante Arrhenius (1859–1927) - a scientist ahead of his time] {{Wayback|url=http://www.iva.se/upload/Verksamhet/H%C3%B6gtidssammankomst/Minnesskrift%202008.pdf |date=20170306120343 }}, minnesskrift från Ingenjörsvetenskapsakademien (2008)</ref>

Svante Arrhenius gikk på [[Katedralskolan (Uppsala)|Katedralskolan]], viste i unge år anlegg for [[matematikk]] og interesserte seg også for [[fysikk]]. I 1876 tok han ''studentexamen'' i Uppsala med gode karakterer.<ref name="IVAbio"/>

===Høyere studier===
Arrhenius studerte ved [[Uppsala universitet|universitetet i Uppsala]] fra [[1876]] til 1881,  og fra [[1881]] til 1884 i [[Stockholms universitet|Stockholm]]. I [[1884]] ble han [[lisensiat]], samme år tok han [[doktorgrad]]en og ble [[Jus docendi|privatdosent]] i [[fysisk kjemi]] ved Uppsala universitet.

===Forskning===
Hans [[doktoravhandling]] omhandlet undersøkelser av [[elektrolytt]]enes [[galvanisk]]e [[Elektrisk konduktans|ledningsevne]]; den vant ikke noen umiddelbar anerkjennelse ved Uppsala Universitet da den ble presentert, men det viste seg snart at undersøkelsene den omhandlet, skulle bli av meget stor betydning for den fysiske kjemi.

I 1880-årene gransket han hva som skjedde når man ledet elektrisk strøm gjennom vannløsninger av forskjellige stoffer. Han fant ut at når en syre eller en base ble løst i vann, ble løsningen en god leder for elektrisk strøm. Den måtte derfor inneholde [[Ion|ioner]]. Arrhenius definerte syrer og baser slik:

* syrer spaltes i vann og gir H<sup>+</sup> -ioner
* baser spaltes i vann og gir OH<sup>-</sup> -ioner

Han ble tildelt [[Nobelprisen i kjemi]] i [[1903]].<ref name=":0" />

===Drivhuseffekten===
I 1896 tallfestet Arrhenius, som den første, [[drivhuseffekten]]s betydning for oppvarming av jordoverflaten og [[Jordens atmosfære|atmosfæren]] ([[karbondioksid]]ens og andre gassers evne til å stenge inne varmestråling). Han oppdaget med sine beregninger også en viktig positiv feedback fra økende konsentrasjon av vanndamp i atmosfæren. Slik forklarte han endringen mellom [[istid]]er og varme perioder beroende på endringer i [[atmosfære]]ns karbondioksidgehalt, samtidig brukte han funnet til å vurdere spørsmålet om fremtidig klimaendring som følge av menneskeskapte utslipp. 

Arrhenius anslo at 50 % økning i atmosfærens CO<sub>2</sub>-innhold ville gi en temperaturøkning på 3,4°C, en økning ville samtidig utjevne temperaturforskjellene på jorden (mellom natt og dag, mellom sommer og vinter, mellom tropene og tempererte områder). Drivhuseffekten var tidligere blitt beskrevet av [[Joseph Fourier]]. Fourier brukte metaforen «glassbolle» der solstrålene slipper inn mens den infrarøde strålingen fra bakken stenges inne.<ref name=":0">Rodhe, H., Charlson, R., & Crawford, E. (1997). Svante Arrhenius and the greenhouse effect. ''Ambio'', 26, 2-5.</ref><ref>Ramanathan, V., & Vogelmann, A. M. (1997). Greenhouse effect, atmospheric solar absorption and the Earth's radiation budget: From the Arrhenius-Langley era to the 1990s. ''Ambio'', 26, 38-46.</ref> Grunnlaget for Arrhenius arbeid var [[Samuel Langley]]s forskning på varmestråling. 

Bakgrunnen for Arrhenius' forskning på drivhuseffekten var debatten blant svenske fysikere om årsaken til istiden.<ref>Crawford, Elisabeth. "Arrhenius' 1896 model of the greenhouse effect in context." ''Ambio'', 26 (1997): 6-11.</ref>

===Annet vitenskapelig arbeid===
Han er en av opphavsmennene bak [[Arrhenius' ligning]]. Svante Arrhenius var en av dem som støttet teorien om at livet kom til jorden med meteorittnedslag.

Arrhenius var også [[populærvitenskap]]elig forfatter og skrev ''[[Världarnas utveckling]]'' (1906), ''[[Människan inför världsgåtan]]'' (1907), ''[[Smittkoppar och deras bekämpande]]'' (1913), ''[[Stjärnornas öden]]'' (1915) samt ''[[Kemien och det moderna livet]]'' (1919).

I 1909 ble ''Svenska sällskapet för rasehygien''  etablert i Stockholm, med Arrhenius som styremedlem.<ref>{{Kilde www|url=https://www.levandehistoria.se/fordjupning-rasbiologi/kapitel-3-rasbiologin-i-sverige|tittel=Kapitel 3: Rasbiologin i Sverige|besøksdato=2020-06-13|verk=Forum för levande historia}}</ref> Arrhenius bidrag var innen prevensjon, noe som var med på å bane vei for nazistenes rasehygienepolitikk og senere massesterilisasjon av funksjonshemmede, jøder og andre.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/environment/blog/2009/feb/19/climate-change-arrhenius|tittel=Climate change: anniversary of Arrhenius|besøksdato=2020-06-13|dato=2009-02-19|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

== Familie ==
Han var far til [[Olof Wilhelm Arrhenius]].

== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
{| class="wikitable"
|- bgcolor="#cccccc"
! Årstall !! Pris
|-
|align=center|[[Vitenskapsåret 1911|1911]] || [[Willard Gibbs-prisen]]
{{STY}}
|align=center|[[Vitenskapsåret 1903|1903]] || [[Nobelprisen i kjemi]]
|-
|align=center|[[Vitenskapsåret 1902|1902]] || [[Davymedaljen]]
|}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
{{Nobeltildeling|kjemi|1903|arrhenius}}
* [https://runeberg.org/authors/arrhensa.html Bøker av Svante Arrhenius] i digitalisert form på Runeberg.org.

{{Nobelprisvinnere i kjemi 1901-1925}}

{{Portal|Vitenskap}}

{{Autoritetsdata}}
{{Klimaendringer_og_global_oppvarming}}

{{STANDARDSORTERING:Arrhenius, Svante}}
[[Kategori:Raseteoretikere]]
[[Kategori:Svenske kjemikere]]
[[Kategori:Svenske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprismottakere i 1903]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (kjemi)]]
[[Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Stockholms universitet]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskapsakademien]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund]]
[[Kategori:Medlemmer av Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:Alumni fra Uppsala universitet]]
[[Kategori:Personer fra Uppsala]]