Redigerer Svangsgangen

{{Infoboks gate}}

'''Svangsgangen''' er en smal tverrgate på [[Strømsø]] i [[Drammen]], som går fra [[Tordenskiolds gate (Drammen)|Tordenskiolds gate]] mot [[Bjørnstjerne Bjørnsons gate (Drammen)|Bjørnstjerne Bjørnsons gate]], som løper parallelt med [[Mallinggaten (Drammen)|Mallinggaten]]. Gaten het frem til 1866 '''Svangs-Strædet'''.

Rundt 1800 var det 8–10 småhus langs gata. Navnet har gaten fått etter Lier-kjøpmannen Svang,<ref>https://niku.brage.unit.no/niku-xmlui/bitstream/handle/11250/2561490/NIKURapport42_revidert.pdf?sequence=6&isAllowed=y</ref> som bodde i gata i 1760-årene.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/svangsgangen/|tittel=Svangsgangen|besøksdato=2023-02-18|verk=byleksikon.drmk.no|forlag=Drammen Byleksikon}}</ref>

Langs den 70 meter lange gata er det på 2000-tallet ni boliger og bygninger. Seks av bygningene betegnes av kommunen som svært verneverdige mens to andre bygninger betegnes som værneverdig. Bygningene dateres mellom 1600-tallet og 1800-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/tjenester/arealplan-kart-deling-seksjonering-oppmaaling/kulturminneregistrering/liste-over-kulturminneregistreringer-i-tidligere-drammen-kommune/|tittel=Liste over kulturminneregistreringer i tidligere Drammen kommune|besøksdato=2023-02-18|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Drammen kommune}}</ref>

== Ulike gatetyper og betegnelser ==
En del av de eldre gatenavnene i Drammen ender på «-gangen». Tidligere fantes det over 50 slike gater i Drammen, men i nyere tid har de fleste forsvunnet. 

Helt frem til 1800-tallet lå nesten alle norske byer ved kysten, med unntak av gruvebyene Røros og Kongsberg. I [[Magnus Lagabøtes bylov|Magnus Lagabøters bylov]] fra 1276 fortelles hvilke typer veier det skulle være i en by. Parallelt med kystlinjen skulle det være «Langgater» eller «Stræti» som skulle ha en minimumsbredde på 12 alen (5,69 m). På tvers av disse ble to typer gateløp benyttet, ««[[allmenning]]»» som skulle ha en bredde på minst 8 [[alen]] (det vil si 3,79 meter), og «[[Veit|veiter]]» som ikke skulle være smalere enn 3 alen (det vil si 1,42 meter). «Veitene» har forskjellige betegnelser i de forskjellige byer; i Trondhjem og på Røros beholdes betegnelsen «[[Veit|veiter]]» (se [[Liste over veiter i Trondheim|''Liste over veiter i Trondheim'']]); i Bergen, Stavanger og Haugesund kalles de «smau» – eksempler på dette er ''Kjellersmauet'' og ''Dynnersmauet'' i Bergen. I Drammen kalles slike gater for «gang(en)».<ref>{{Kilde www|url=https://rundtdrammen.no/branngangene-i-drammen/|tittel=Branngangene i Drammen|besøksdato=2023-02-18|dato=2019-06-24|etternavn=|språk=nb-NO|verk=Rundt om Drammen}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Drammen]]