Redigerer Svaneapoteket i Bergen

{{Infoboks bygning}}
'''Svaneapoteket i Bergen''' ligger i [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]]. Apoteket har bakgrunn i at de første apotekerne i byen i [[1595]] fikk bevilling til drift av Kong [[Christian IV]] og har vært i kontinuerlig drift siden 1688 eller tidligere. Dette regnes som Norges første apotek og med utgangspunkt i 1595 som landets eldste bedrift.<ref>Rødland, Kjartan; ''Quantum Satis, Svaneapoteket i Bergen 1595–1995'', Bergen 1995, side 24</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=apotek|url=http://sml.snl.no/apotek|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2018-10-31|besøksdato=2020-05-28|språk=nb|fornavn=Tor|etternavn=Waaler}}</ref> Nic. Aagaard Sverre konkluderte med at Svanapoteket er en direkte etterfølger etter apotekene som begynte sin virksomhet i 1588–1593 og fikk bevilling i 1600.<ref name="Sverre">{{ Kilde bok | forfatter = Sverre, Nic. Aagaard | utgivelsesår = 1952 | tittel = studium av farmasiens historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Eget forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072108348 | side =131 }}</ref>

Apoteket fikk navnet Svaneapoteket i [[1705]] etter at Løveapoteket ble etablert av danskfødte Esaias Wilhelm Promm, fikk .<ref name="extractum" /><ref name="Daae">{{ Kilde bok | forfatter = Daae, Ludvig | utgivelsesår = 1898 | tittel = Norske specielt bergenske Apotheker: historiske Oplysninger | utgivelsessted = Bergen | forlag = Apoteket | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051413001 | side = }} </ref> Nederlenderen Lambert Gregersøn Friis hadde trolig begynt apotekvirksomhet i Bergen i 1588. Bergen var på den tiden det eneste stedet i Norge med fastboende lege.<ref name="farmasihistorie" />

Apoteket har lokaler i Strandgaten på hjørnet mot [[Christian Michelsens gate (Bergen)|Christian Michelsens gate]]. Etter brannen i 1916 ble området regulert på nytt og Strandgaten utvidet og litt forskjøvet. Apotekets tomt var før brannen midt i dagens gate noen meter sør for dagens tomt.<ref name="extractum" /> Apoteket har holdt til i Strandgaten siden rundt 1700 eller tidligere.<ref name=":1" />

==Historie==
[[Fil:Extr.39.jpg|thumb|Reseptkonvolutter fra Svaneapoteket i Bergen]]
===Bakgrunn===
Københavns første apotek var Svaneapoteket etablert i 1546.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Spæren, Knut | utgivelsesår = 1938 | tittel = Norges reelle apotekprivilegier og deres eiere 1595–1937 | utgivelsessted = Tønsberg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748516 | side = }} </ref> I årene i mellom hadde [[Viborg]], [[Kolding]], [[Århus]] og [[Helsingør]] fått apoteker med bevilling.<ref name="farmasihistorie" /> En [[forordning]] fra [[1619]] fastsatte apotekernes virkeområde i forhold til leger, [[kirurg]]er og «empirikeres», og gjorde apotekene til en del av helsevesenet. Apotekene skulle inspiseres to ganger årlig av en lege. [[Kjemikalie]]r skulle oppbevares på avlukkede steder og ikke overlates til uvedkommende. Apotekerne fikk forbud mot å behandle innvortes sykdommer, og de skulle adlyde legene. I [[1672]] kom en ny forordning om leger og apotekere, der ble det bestemt at apotekere måtte inneha kongelig «bestallingsbrev» (utnevnelse<ref>https://naob.no/ordbok/bestalling</ref>), fullføre [[eksamen]] og avlegge [[ed]] til kongen. Apotekerne skulle ikke drive legepraksis. Deres arvinger fikk rett til å videreføre driften, forutsatt at de tok eksamen og avla ed. [[Christiania]] fikk sitt første apotek, [[Svaneapoteket i Oslo|Svaneapoteket]], i [[1628]], etablert av tyskeren Baltazar Brabant.<ref name=":2" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Olafsen, Arnet  | utgivelsesår = 1928 | tittel = Svaneapoteket i Kristiania og norsk apotekvæsen gjennem 300 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = s.n. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017082148012 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1987 | tittel = Svaneapoteket, Oslo: 1628–1978 | utgivelsessted = Oslo | forlag = [U. og R. Mørk] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103108045 | side = }} </ref><ref name="Torud">{{Kilde bok|tittel=Kjøp og salg av norske apotekbevillinger i 1936 og 2001|etternavn=Torud|fornavn=Yngve|utgiver=Cygnus|år=2008|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> [[Trondheim]] fikk sitt første apotek, Løveapoteket, i [[1661]].<ref name=":0" />

Bergen var på 1500–1600-tallet en av [[Skandinavia]]s største byer, og klart større enn [[Stockholm]].<ref name=":2" /> På 1700-tallet var Bergen omtrent jevnstor med [[Altona]] (som også lå under den danske kongen) mens hovedstaden København var klart størst.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dyrvik, Ståle  | utgivelsesår = 1996 | tittel = Mellom brødre: 1780–1830 | isbn = 8203220207  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061704054 | side = }}</ref> Bergen som handelssenter og en stor andel utlendinger, særlig tyske, i byen medvirket trolig til at byen var tidlig ute.<ref name="Daae" />

Etterhvert ble det vanlig med kjøp og salg av apotek der privilegium (lisens), apotekgård (bygning) og utstyr inngikk som verdigjenstander. Etter lovendring i 1850 ble det bare utstedt personlig bevillinger som gjaldt for levetiden. Det ble ikke lenger utstedt evigvarende og omsettelige lisenser.<ref name="Torud" />

===De første apotekerne i Bergen===
Nederlenderen Lambert Gregersøn Friis (også kalt Lambert Gjertsen, Lambert Gregersen eller Lambert Giertsøn Apoteker) regnes som byens første apoteker og trolig Norges første. Friis tok borgerskap i 1588 og innførte og solgte medisinske urter. Friis ble innført i borgerboken som apoteker og begynte handelen med apotekvarer uten særskilt bevilling eller privilegium. I 1593 flyttet Henrik Høyer til Bergen fra [[Stralsund]] og begynte legepraksis. Friis ville ikke selge varer til Høyer fordi Høyer ble en konkurrent til den legen som allerede var etablert i byen. I 1593 begynte Nicolaus de Freund (også omtalt som de Freundt, innvandret i 1551, trolig fra Nederland) å innføre legemidler på forespørsel fra Høyer. Friis leverte klage på de Freunds virksomhet til lensherren og de Freund måtte forklare seg for rådsstueretten i Bergen. Rådsstueretten konkluderte med at de Freund burde få drive sin virksomhet fordi det ville være uheldig om byens innbyggere var begrenset til å handle hos en «krydderkremmer eller apoteker». Friis hadde heller ikke fått tildelt noe privilegium. Apotekerne i Bergen drev på den tiden med generell handel og ikke bare apotekvarer.<ref name="Daae" /><ref name="byleksikon" /><ref name="extractum">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Extractum: 400 år med apotek | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges apotekerforening | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072109563 | side = }} </ref><ref name="farmasihistorie">{{ Kilde bok | forfatter = Johannessen, Finn Erhard  | utgivelsesår = 1995 | tittel = Bitre piller og sterke dråper: norske apotek gjennom 400 år, 1595–1995 | isbn = 8299358418 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk farmasihistorisk museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022500013 | side = }} </ref> 

De Freund ga seg ikke og 13. desember 1595 fikk begge ved «kongebrev» bevilling til å drive apotek. De Freund drev også vinstue og holdt selskap for [[Christian 4]] ved kongens besøk i 1599. Beretninger fra den livlige festen er bevart og den skal ha endt med at gjestene knuste vindusrutene i de Freunds hus. Apotekbevillingen til de Freund ble stadfestet ved kongens besøk i 1599. På den tiden hadde Bergen handelsmonopol på [[Færøyene]] og de Freund og to andre hadde fått handelsprivilegier på øyene. Han be såkalt rådmann i Bergen i 1602, et verv han sa fra seg to år senere. De Freund drev hvalfangst og var innehaver av gården Gravdal. De Freund drev apotek til han døde i pesten i 1618. De Freund og hans etterfølgere var blant Bergens rikeste.<ref name="extractum" /><ref name="Daae" />

{{sitat|Slik Bergens apotekhistorie arter seg, er egentlig det eneste diskusjonsemne om det senere benevnte Svaneapoteket skal regne sin første begynnelse til 1595 eller 1588. De to linjene løper nemlig sammen i den første de Besches tid tidlig pa 1700-tallet, da Bergen bare hadde ett apotek. Og det var det senere Svaneapoteket.|Rødland, Kjartan; Quantum Satis<ref>Rødland, Kjartan; Quantum Satis, Svaneapoteket i Bergen 1595–1995, Bergen 1995, side 24</ref>}}

På 1600-tallet hadde byen en eller to apotekere med kongelig bevilling som kunne selges videre. De stadige brannene i byen og apotekerprivilegiet på salg gjør det vanskelig å knytte apotektvirksomhetene til et bestemt sted. Kjøpmenn med apotekbevilling drev denne sammen med sin øvrige virksomhet og trolig ble apoteket flyttet ditt ved overtakelse av privilegiet. Fordi de ikke var faglærte på området og var de avhengige av legens kunnskaper.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Spæren, Knut | utgivelsesår = 1938 | tittel = Norges reelle apotekprivilegier og deres eiere 1595–1937 | utgivelsessted = Tønsberg | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748516 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = De Besche, Arent | utgivelsesår = 1938 | tittel = Slekten de Besche i Norge | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102506061 | side = }} </ref><ref name="farmasihistorie" /> [[Ludvig Daae]] skrev at det er vanskelig å påvise at Svaneapoteket var en direkte fortsettelse av Friis' eller de Freunds apotekervirksomhet blant annet fordi «successionen» ikke alltid er klar. Det har vist seg vanskelig å klarlegge den fullstendige rekkefølgen på kjøp og salg av privilegier. Da det på 1600-tallet utviklet seg typiske apotekerfamilier ble det vanlig at de drev apotekerforretningen fra sin gård der de også hadde bolig slik tilfellet var med de Besche. Trolig kom apotekervirksomheten i Bergen inn i mer ordnete former da de Besche overtok.<ref name=":0" />{{rp|15–18}}<ref name="Daae" />{{rp|30}}

===Noen av apotekerene ===
Johan de Besche, født i Sverige, var den første apoteker med formell utdannelse. De Besche kjøpte i 1688 Henrik Bladts apotek og i 1691 Samuel Schirenbecks apotek. Som innehaver av begge apotek i byen søkte de Besche kongen om enerett til å drive apotek i Bergen, noe som ble innvilget.<ref name=":0" /> I 1705 ble det etablert et apotek til i byen, Løveapoteket, og de Besche ga sitt apotek navnet Svaneapoteket. Etter dette fikk apotekene i byen faste navn.<ref name="extractum" /><ref name="Daae" />{{rp|30}} Disse to var byens eneste til 1858. Apotekeren dyrket urter i Maartmannshagen (også kalt Apotekerhagen) på det området som senere ble [[Ole Bulls plass]] og [[Festplassen]] (skapt til dels ved utfylling i [[Lille Lungegårdsvann]]). Svaneapoteket ble solgt ut av familien de Besche til Ole Bornemann Bulle i 1796. Johan Storm Bull (far til [[Knud Bull|Knud]], [[Georg Andreas Bull|Georg Andreas]] og [[Ole Bull]]) overtok apoteket etter sin far. Ole Bull og hans brødre ble født i huset.<ref name="byleksikon">{{ Kilde bok | forfatter = Hartvedt, Gunnar Hagen| utgivelsesår = 1999 | tittel = Bergen byleksikon | isbn = 8257310360 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084 | side = 70, 331}}</ref><ref>https://nbl.snl.no/Georg_Andreas_Bull</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hendriksen, Knut | utgivelsesår = 2000 | tittel = Ole Bull | isbn = 8202195470 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112107536 | side = }}</ref><ref name="extractum" /> Johan de Besche gjorde apotekerhagen om til en parkanlegg.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brosing, Gustav | utgivelsesår = 1959 | tittel = Bergen vår by: en kavalkade i tekst og bilder fra Bergen i går til Bergen i dag | utgivelsessted = Bergen | forlag = Eide | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090948164 | side = }}</ref> Johan Carl de Besche døde i 1787 og apoteket ble overtatt av datteren og hennes mann C.F. Neblung. Neblung og hans kone flyttet etter et par år til Altona der de overtak apoteket etter hans far. J.B. Qvislin skal etter dette ha vært innehaver av Svaneapoteket et par år før Bull overtok.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = De Besche, Arent | utgivelsesår = 1938 | tittel = Slekten de Besche i Norge | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102506061 | side = }}</ref>

==Bygningen==
===Før 1916===
[[File:Svanapoteket tegnet av Edv Bull.jpg|thumb|Svaneapoteket tegnet av Edvard Bull ([[Ole Bull]]s bror) i 1848<ref>.{{Kilde bok | forfatter = Smith, Mortimer | utgivelsesår = 1960 | tittel = Ole Bull | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062005074 | side = }}</ref>]]
[[File:Svanapoteket foer 1916.jpg|thumb|Strandgaten før 1916 med apotekgården tredje hus på venstre side.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schulerud, Mentz | utgivelsesår = 1960 | tittel = Ole Bull: et minneskrift til 150-årsjubileet for hans fødsel 5. februar 1960 | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070705020 | side = }}</ref>]]
Apoteket har holdt til i Strandgaten minst siden slutten av 1600.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Ihlebæk, Oscar | utgivelsesår = 1958 | tittel = Bergensbrannen 1916 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bergen kommune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012012408085 | side = }}</ref> Butikklokaler på 1600-tallet var nokså primitive og kremmere drev ofte virksomheten i boder og kjellere eller inne i sin privatbolig. Apotekene var blant de første som hadde fullverdige butikklokaler med disker, hyller og vekter slik andre butikklokaler etter hvert ble innredet. Apotekerne fikk ofte lov til å servere alkohol som en del av apotekbevillingen. Johan de Besche drev apotek i en trebygning i Strandgaten 4. Det var trolig denne bygningen som gikk tapt i brannen i 1916 og da ble et nytt apotekbygg reist i Strandgaten 6. Georg Andreas Bull laget i 1848 en tegning av det bygget som brant i 1916.<ref name="extractum" /> Strandgaten var på den tiden byens hovedgate. I gaten var det livlig handelsvirksomhet. Strandsiden var stedet der hanseatiske handelsmenn ikke kunne drive handel  De ble «kastet ut» av området av [[Erik Rosenkrantz]] etter brannen i [[1561]]. Nedenfor gaten var der en rekke sjøboder bygget utover i [[Vågen (Bergen)|Vågen]]. Mellom disse var der hoper som gjorde at skipene kunne ligge ved bodene når de skulle laste og losse. Vannet var dypt nok ettersom sjøbodene var reist på påler.

På vestsiden av gaten var der en dobbel husrekke som må ha kommet etter at hele bydelen brente i [[1582]]. Dette kan sees på reguleringskart etter brannen i [[1702]].  Det var en del murhus  i bydelen. Svaneapotekets bakbygning var en steinkjeller som sto helt til etter brannen i [[1916]]. Det er døren fra denne kjelleren som er bevart i Svaneapotekets nåværende lokaler.

Apoteket var samtidig et slags konditori hvor en kunne få servert blanet annet forskjellige krydderkaker og diverse drikkevarer.{{tr}} Det var vanlig at apotekerne fikk løyve til å servere hetvin og rhinskvin sammen med bevillingen til å drive apotek.

I [[1756]] brant den delen av Strandgaten hvor apoteket lå. En kan derfor anta at den bygningen [[Georg Andreas Bull]] tegnet i [[1848]] ble oppført etter denne brannen. Steinkjelleren hadde inskripsjonen [[1699]] og har derfor overlevd  brannene både i [[1702]] og i [[1756]]. Muligens er det i denne steinkjelleren det første apoteket startet. Den kan være bygget etter brannen i  [[1582]] da flere hus fikk grunnmurte kjellere.

Den fine trebygningen som lå ut mot Strandgaten var i en byggestil, typisk for bergensk trearkitektur fra [[1700-tallet]]. I bygningen var apoteket, og her bodde apotekeren med sin familie og sine tjenestefolk.

Apotekersmuget forbandt Strandgaten med Markeveien og hadde navn etter Svaneapoteket. Apotekersmugets trase tilsvarer omtrent Christian Michelsens gate som ble anlagt etter brannen i 1916.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Beyer i Bergen | isbn = 8273260402 | utgivelsessted = Bergen | forlag = F. Beyer bok- og papirhandel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070800030 | side = }}</ref>

===Brannen 15.–16. januar 1916===
{{Utdypende|Bergensbrannen 1916}}
Klokken fem om ettermiddagen lørdag [[15. januar]] 1916, var noen arbeidere i ferd med vareopptelling hos jernhandler Berstad i en bod ved [[Murallmenningen]]. Ute blåste det sterk [[storm]] med [[orkan]] i kastene. En av arbeiderne var uheldig å antenne en ball [[tjære]]drev med et lys. Han åpnet døren for å lempe den på sjøen. Da kom et stormkast, og snart sto hele boden i lys lue. Raskt spredte ilden seg innover Strandgaten mot Torget. Sjøbodene brente som knusk. Man innså snart at Strandgaten ikke sto til å redde.

===Regulering av sentrum===
[[File:369 Bergen. Svaneapotekets nye Gaard - no-nb digifoto 20160114 00057 bldsa PK15648 (cropped).jpg|thumb|Svaneapotekets bygg reist etter [[bergensbrannen 1916|katastrofebrannen i 1916]]. Svaneapotekets bygg var det først som ble reist etter brannen, og stod ferdig i [[1920]]. Trolig fotografert før resten av Strandgaten var gjenreist. Den opprinnelige tomten var omtrent midt i bildet ved personene.<ref name="extractum" /><ref name=":1" />]]
Brannen hadde lagt øde hele området mellom Torgallmenningen og Murallmenningen. På én natt var det gamle sentrum med [[middelalderen]]s gateløp lagt i aske. Først måtte brannområdet inngjerdes, og [[ruin]]ene sprenges. Tilbake sto det 17 bygninger eller bygningsrester, blant annet Telefonkompaniets nye hus i Veiten, der den buete fasaden gjenspeiler det gamle gateløpet. Det ble ryddet gater for å skaffe forbindelse ut til [[Nordnes]] og [[Engen (Bergen)|Engen]]. En stor reguleringskonkurranse ble utlyst, og vinneren, [[Albert Lilienberg]], og 2. prisvinneren, [[Georg Greve]], fikk i oppdrag å regulere det nye sentrum.<ref name="extractum" /><ref name=":1" />

Lilienberg og Greve fikk hjelp av arkitekt [[Ole Landmark]] til å utarbeide en bebyggelsesplan for sentrum for å sikre en vakker og harmonisk gjenoppbygging av byen. Landmark var særlig flink med bergensk arkitektur og byggetradisjon. Reguleringsplanen stilte bestemte arkitektoniske krav, og bebyggelsesplanen inneholdt retningslinjer om disse. I april–mai [[1917]] var den ferdig med fasade- og perspektivtegninger til et nytt sentrum. Oppgaven falt i to deler: Å gi et skjema med positive bestemmelser for bygningene, og å gi et bilde og et miljø. Første delen besto i, ved hjelp av tegninger, å fastslå gesimshøyder, takfall, takhøyder, vindus- og etasjehøyder som var bundet av retningslinjer. Den andre delen var å utrede de forskjellige strøks arkitektoniske utforming, fordele de offentlige og halvoffentlige bygninger, og sørge for en god helhetsvirkning.<ref name="extractum" /><ref name=":1" />

Ett av de fineste husene som gikk tapt i brannen, var Svaneapoteket. Det var sannsynligvis bygget etter brannen i [[1756]], og vi vet at [[Ole Bull]] var født i huset i [[1810]]. Huset hadde en midtgang og to rom bak hverandre, på hver side av denne. Det hadde også en [[barokk]]gavl, men den var blitt bygget om til en ark med spiss gavl etter [[1848]]. Hoveddøren var flankert av en mektig portal, og over den var en hvit [[svane]] av tre.<ref name="extractum" /><ref name=":1" />

==Nåværende bygning==
[[Fil:Labsvane2.jpg|thumb|Laboratoriet slik det ble bygget av apoteker Lothe.]]
[[Fil:Reseptsvane.jpg|thumb|Resepturen slik den så ut på 1970-tallet.]]
[[20. november]] [[1920]] kom bygningen til syne da stillasene ble fjernet. Nye Svaneapoteket kneiste som en borg på branntomten der få andre bygg var kommet opp. I kjelleren og andre etasje var det svære lagerrom tilknyttet apoteket i første etasje, mens det var leiligheter i de øverste etasjene. På loftet var det en rekke hybler med [[toalett]] og bad på deling, men utstyrt med moderne gasskjøkkener. Apoteker Johan Lothe hadde stått sentralt i innredningen, han fikk velge [[arkitekt]]er og planla fremstilling av egne medisiner. Faktisk hadde han en periode 90 ansatte i sving i [[fabrikk]]en i de øvre etasjene. Bygningens inngangsparti er en ren kopi av den gamle portalen, men av stein og ikke tre. Tak-ornamentet, typisk for bergenske trehus på 1700-tallet, er også det samme som på den nedbrente bygningen. Det ble sagt at svanen over portalen inneholdt omsmeltet [[metall]] fra gamleapoteket. Åpningen fant først sted [[18. mai]] [[1921]], men nybygget fikk lite oppmerksomhet, kanskje fordi arkitektene Arnesen og Kaarbø på samme tid reiste et annet bygg tvers over [[Vågen (Bergen)|Vågen]]: «Det kommunale folkekjøkken og arbeiderhjem», i dag kjent som hotell Rosenkrantz.<ref>Nicholas Møllerhaug: «Apotekborg og medisinfabrikk i Strandgaten», ''[[Bergensavisen]]'' 31. oktober 2020</ref>

Som representant for grunneierne satt apoteker Johan Lothe i [[jury]]en for den store reguleringskonkurransen. Han valgte [[Fredrik Arnesen]] og [[Arthur Darre Kaarbøe]] som arkitekter. De har i det vesentlige fulgt fasadeplanene til arkitektene Greve og Landmark, men har og tilført bygningen sitt preg, blant annet minner arkene på byggets langsider om andre de samme arkitektene har tegnet. Bygningen følger arkitektenes intensjoner om å bruke motiver fra den gamle bergensarkitekturen. Gavlen på bygget minner om den som opprinnelig hadde vært på den gamle trebygningen. Portalen er òg en kopi av den gamle treportalen, og svanen skal være støpt av metallrester fra branntomten etter det gamle apoteket. Bygget har fått en sentral plass som fond i gaten, og grunnplanen er helt ny og spesiell. Men likevel kan en se store likheter mellom det gamle og det nye.<ref name="extractum" /><ref name=":1" />

Svaneapoteket er en god representant for den første arkitekturen som kom opp etter brannen. Men dårlig økonomi og [[dyrtid]] på grunn av krigen i [[Europa]] gjorde at det tok lang tid før byen ble gjenreist. Bygningen viser derfor hvordan overgangen mellom den gamle og den nye tiden ble. Man begynte i en stil som var utledet av gammel bergensk arkitektur, og endte opp med [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]].<ref name="extractum" /><ref name=":1" />

===Ombygninger i nyere tid===
[[File:Swan_apotheke_Bergen.JPG|thumb]]
Det nye apoteket åpnet sine dører [[18. mai]] [[1921]], og ble bygget og innredet nærmest som en farmasøytisk [[fabrikk]]. Apoteker Lothe var svært opptatt av den vitenskapelige siden av farmasien. Det var ikke tilfeldig at han var en av drivkreftene bak opprettelsen av [[Universitetet i Bergen]] og den [[farmasøyt]]iske utdannelsen i [[Norge]]. Men Lothe må òg ha vært opptatt av å ta vare på kulturen og historien, noe hans deltakelse i arbeidet med [[Bergen Museum]] viser. I den nye apotekbygningen er svanemotivet blitt et sentralt tema. I tillegg til svanen over inngangspartiet, finner vi den lengre oppe på fasaden. Inne i selve apotekoffisinet eller publikumsrommet, er svanen brukt i border under taket og øverst på de to store [[søyle]]ne som dominerer lokalet. Svanemotivet er òg brukt som dekor på interiøret. I selve oppgangen til Strandgaten nr. 6 ser vi svanen på alle [[heis]]dørene oppover i bygningen.<ref name="extractum" /><ref name=":1" />

Ved utformingen av det nye apoteket ble laboratoriet det mest spesielle. Det ble omtalt som Nord-Europas mest tidsmessige da apoteket åpnet. Laboratoriet var i bruk med en del av det samme utstyret helt frem til den siste ombyggingen i [[1993]]. Det hadde fliser både på vegger og gulv. I dag er veggflisene bevart i rom som nå brukes til spiserom og kontorer. Ved siden av laboratoriet lå et stort vaskerom, hvor flere personer skylte og vasket flasker og utstyr som var brukt i apoteket. Bakenfor lå maskinrommet med en mengde tekniske innretninger til forskjellige formål, blant annet [[tablett]]produksjon. Det siste legemiddelet som Svaneapoteket selv produserte, var [[avføring]]stabletten ''Ofa tarmbørst''. Først på slutten av 1980-årene ble dispenseringsavdelingen lagt ned, der man laget [[hostesaft]], stikkpiller, dosepulver etc.<ref>««Orgelet» er flyttet», ''[[Bergens Tidende]]'' 22. oktober 2009</ref>

Apoteket hadde en egen avdeling for «dispensering» (oppfylling) av medikamenter i 2. etasje. Her var det òg en egen sterilavdeling som på [[1970-årene|70-tallet]] skulle vokse seg stor. I apoteket var en stor kjelleretasje med mange rom, blant annet garderober for personalet, og lagerplass for både ferdige produkter og råvarer.<ref name="extractum" /><ref name=":1" />

Apoteket ble ombygget i [[1993]], [[1999]] og [[2014]]. Ved den siste ombyggingen forsvant resten av interiøret fra 1921, deriblant «orgelet» med klokke, skap og skuffer, som ble overtatt av [[Bymuseet]] og lagret der.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/bXAn5/reddet-klenodium-fra-svaneapoteket «Reddet klenodium fra Svaneapoteket», ''Bergens Tidende'']</ref> I mars [[2021]] overtar [[Norrøna Sport|sportskjeden Norrøna]] 250 kvadratmeter av Svaneapotekets lokaler. Selve butikken forblir i hovedsak den samme, men Norrøna overtar lokalene bak, der farmasiproduksjonen tidligere holdt til. Dermed forsvinner Svaneapotekets gamle [[kobber]]dør fra før bybrannen, men også denne er donert til Bymuseet.<ref>Svaneapoteket bygger om, ''[[Bergensavisen]]'' 16. januar 2021</ref>

==Innehavere av Svaneapoteket og forløpere ==
Flere personer drev salg av apotekvarer i Bergen mellom 1588 og [[1688]]. Det har vært vanskelig å få oversikt over hvilke personer som har vært innehaver av apotekbevilling før 1688. I 1688 ble to salgsteder kjøpt av Johan de Besche som var den første apoteker med formell utdannelse. Han gav apoteket navnet Svaneapoteket i 1705 da Bergen fikk sitt andre offisielle apotek, Løveapoteket.<ref>Rødland, Kjartan; Quantum Satis, Svaneapoteket i Bergen 1595–1995, Bergen 1995,</ref>

Privilegium betyr en lov som gjelder for en enkelt person, og ble opprinnelig brukt ved at kongen gav særskilte rettigheter til en enkelt borger. De tidligste apotekerbevillingene var personlige, og derfor utformet individuelt.<ref>Rødland, Kjartan; Quantum Satis, Svaneapoteket i Bergen 1595–1995, Bergen 1995,</ref>

{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
|+Indehavere af reelle Privilegier før 1814<ref>Rødland, Kjartan: ''Quantum Satis, Svaneapoteket i Bergen 1595–1995'', Bergen 1995</ref><ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Sverre, Nic. Aagaard | utgivelsesår = 1952 | tittel = Et studium av farmasiens historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Eget forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072108348 | side = }} </ref><ref name="Daae" />
!Dato
!Årstall
!Innehaver
|-
|
|
|Lambert Gregersøn Fries (eller Friis)
|-
|13. desember
|1595
|Nicolaus de Freundt (død ca 1618)
|-
|14. mars
|1609
|Johannes Drabitius (etter Friis)
|-
|5. mai
|1618
|Matias Drabitius (fornyet 19. oktober 1620)
|-
|2. april
|1619
|Esaias Fleischer (etter de Freund)
|-
|28. mai
|1624
|Kristofer ...… (etter Matias Drabitius)
|-
|2. oktober
|1630
|Cornelius Jansen de Lange
|-
|5. oktober
|1630
|Johan von Breenborg (død 1647, ukjent etterfølger)
|-
|7. mars
|1656
|Herman Müller (Langes Eftermann)
|-
|14. mars
|1667
||Ernst Kristofer Knor (etter Müller)
|-
|5. juni
|1680
|Henrik Bladt
|-
|
|1682
|Samuel Antonsen Schirenbech (etter Knor)
|-
|17. mai
|1688
|Johan de Besche (etter Bladt)
|-
|
|1691
|Johan de Besche (etter Schirenbech)
|-
|20. august 
|1691
|Johan de Besche (eneapoteker)
|-
|16. januar
|1712
|Karen afg. Johan de Besche for hendes Søn
|-
|11. mai
|1731
|Johan Peter de Besche
|-
|21. oktober
|1746
|Rebekka, afg. Johan Peter de Besches
|-
|5. november
|1762
|Johan Karl de Besche
|-
|23. november
|1787
|Kristian Frederk Nevlung
|-
|8. mars
|1793
|Johan Peter Qvislin
|-
|26. august 
|1796
|Ole Bornemann Bull
|-
|8. februar
|1811
|Johan Storm Bull
|-
|}
Det er ukjent hvem som overtok Fleischers privilegium. Cornelius Jansen de Lange og Johan von Breenborg ble tildelt privilegium nesten samtidig på bakgrunn av at forgjengeren (som var en av to apotekere i Bergen) var død. Det er ukjent hvem disse forgjengerne var. Breenborg var innvandret fra Nederland i 1627, mens de Lange var født i Bergen av nederlandsk slekt. Breenborg var lege og hadde drevet handel med apotekvarer før han fikk bevilling. Da de Lange døde i 1656 solgte enken privilegiet til Herman Müller (død 1667).<ref name="Daae" />

{| class="wikitable" border="1" cellpadding="2"
!Årstall
!Apoteker<ref>Rødland, Kjartan; Quantum Satis, Svaneapoteket i Bergen 1595–1995, Bergen 1995,</ref>
|-
|1848–1872
|Johan Olai Lothe
|-
|1882–1928
|Johan Lothe
|-
|1928–1965
|Johan Olaf Lothe
|-
|1965–1973
|Erling Rørhus
|-
|1973–1991
|Leif Vik
|-
|1992–2002
|Eli Bjørke Hellerslien
|}

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
*Daae, Ludvig; ''Norske spesielt Bergenske Apotheker Historisk oplysninger'', Bergen 1898
*Flood, Jørgen W.; ''Norges Apothekere i 300 Aar (1588 – 1889)'', Kristiania 1889
*Flood, Jørgen W.; ''Norges Apothekere fra 1588 til 1908'', Kristiania 1908
*Greve, Georg; «Bergens gjenreisning efter branden», ''Kunst og Kultur'' 1918
*Ihlebæk, Oscar; ''Bergensbrannen 1916'', Bergen 1958
*Koren – Wiberg„ ''Bergens kulturhistorie'', Bergen 1921
*Lorentzen, Bernt; ''Bergen 1814 – 1916'', Bergen 1977
*Løfsnes, Erik;	«Apotekenes utforming i går, i dag og i morgen», Norsk Farmaceutisk tidsskrift 11/ 1992
*Nordhagen, Per Jonas; «På sporet av en tapt arkitekturtradisjon» i ''Extractum 400 år med apotek'', Bergen 1995
*Rødland, Kjartan; ''Quantum Satis, Svaneapoteket i Bergen 1595–1995'', Bergen 1995, ISBN 82-514-0474-6
*Thune, Nina Aldin; «Svaneapoteket i Bergen», i ''Extractum 400 år med apotek'', Bergen 1995
*Thune, Nina Aldin; «Historisk oversikt over apotekerne ved Svaneapoteket 1595–1995», i ''Extractum 400 år med apotek'', Bergen 1995

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425205?s=Svaneapoteket Bergen byleksikon på nett, om Svaneapoteket]
* [https://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Brannen_på_Svaneapoteket_lørdag_26._juli_1969 Farmasihistorie.com: Brannen på Svaneapoteket lørdag 26. juli 1969] {{Wayback|url=https://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Brannen_p%C3%A5_Svaneapoteket_l%C3%B8rdag_26._juli_1969 |date=20200604140934 }}
* [https://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Svaneapoteket_i_Bergen Farmasihistorie.com: Svaneapoteket i Bergen] {{Wayback|url=https://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Svaneapoteket_i_Bergen |date=20200604141037 }}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Byggverk i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Apotek i Norge]]