Redigerer Sva

[[Fil:Tjøme Kløvningen ferge.JPG|thumb|Renvaskede svaberg på øya [[Kløvningen]] i [[Færder]] kommune. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Tjøme-Moutmarka-skuringsstriper.JPG|thumb|[[Skuringsstripe]]r fra [[istiden]] i [[Moutmarka]] ved [[Verdens Ende]].{{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
'''Sva''' (fra [[norrønt]] ''svað'', «glatt sted») er et bart fjell- eller steinparti. I moderne norsk brukes ofte ordet '''svaberg'''. Svaberg ble for det meste dannet på slutten av siste [[istid]], da den ofte mer enn tusen meter tykke innlandsisen som dekket [[Skandinavia]] for mer enn ti tusen år siden, smeltet bort på relativt få tiår. 

Sva er ikke slipt og polert av selve isen, slik det stundom blir forklart, men derimot av enorme mengder smeltevann ''under'' isen.  Dette vannet var fylt med sand, grus og stein som slipte på fjellet, og også dannet [[jettegryte]]r. Ofte kom smeltevannet med enormt trykk ut av åpninger i isen, og lagde, tildels dype, ''smeltevannrenner'', som nesten alltid opptrer sammen med svaberg.

Hvordan overflaten på et sva ser ut vil variere etter hvordan kvaliteten og strukturen i fjellet er. Harde dypbergarter som [[granitt]] og [[syenitt]] kan slipes til jevne og glatte flater, og kan gjerne danne [[hvalskrottskjær]]. Sva av metamorfe bergarter blir mer ujevne. 

Et sva har ofte [[skuringsstripe]]r som viser hvilken vei isen har beveget seg. I noen tilfelle kan det være skuringsstriper i flere retninger fordi isen skiftet bevegelsesretning mot slutten av istiden.  Skuringsstripene er laget av stein som var frosset fast i selve isen, og ikke av sand- og grusblandet vann.

Store sva er lett tilgjengelige i kommunene Gjerstad, Nissedal og Drangedal. Bukkesvåna og Kobbersvåna er et besøk verdt. Ordet ''svå'' er flertall av ''sva'' på den lokale dialekten.

Innen [[fjellklatring]] brukes ''sva'' om et glatt fjellparti som er mindre enn 90 grader bratt (loddrett).
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landformer]]
[[Kategori:Klatring]]