Redigerer Suzanne Valadon

{{infoboks kunstner}}
[[Fil:Portrait de Suzanne Valadon par Henri de Toulouse-Lautrec.jpg|thumb|250px|Portrett av Suzanne Valadon med tittel: «Tømmermenn» laget av Henri de Toulouse-Lautrec]]
[[File:Suzanne_Valadon_-_Portrait_d'Erik_Satie.jpg|thumb|250px|Suzanne_Valadon: Portrett av [[Erik Satie]].]]
'''Marie-Clémentine Valadon''', bedre kjent som '''Suzanne Valadon''' (født [[23. september]] [[1865]] født i [[Bessines-sur-Gartempe]] i departementet [[Haute-Vienne]] i [[Frankrike]], død [[7. april]] [[1938]] i [[Paris]]) var en [[Frankrike|fransk]] [[maler]] og den første [[kvinne]]lige [[kunstner]] som ble medlem av det franske kunstnerforbundet [[Société Nationale des Beaux-Arts]] ([[1894]]). Hun arbeidet også med [[Tegnekunst|tegning]]er og [[pastell]]. I motsetning til de fleste av sine samtidige, oppnådde hun også økonomisk suksess mens hun levde.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Suzanne Valadon ble født som datter av en ugift renseriarbeiderske. Hun tok [[kunstnernavn]]et Suzanne og dro med et [[sirkus]] som 15-åring for å bli [[akrobat]], men fall fra en [[Trapes (akrobatikk)|trapes]] stoppet karriereplanene i den retningen.

=== Modell, malerinne ===
Hun flyttet da til [[Montmartre]] og dyrket sin interesse for kunst ved dels å være modell og dels å lære av de kunstnerne som hun sto for. Hun ble etterhvert en dyktig tegner og maler og svært etterspurt fordi hun var vakker og velskapt, noe bildene av henne viser.

Hun sto som modell for kunstnere som [[Edgar Degas]], [[Henri de Toulouse-Lautrec]], [[Pierre-Auguste Renoir]] og [[Pierre Puvis de Chavannes|Pierre-Cécile Puvis de Chavannes]], og er kjent for å ha hatt ''«une affaire»'' i hvertfall med de to sistnevnte. Degas var den som ble mest imponert av de kunstneriske sidene hennes. Han både oppmuntret henne og kjøpte bilder.

Det mest gjenkjennelige bildet hun opptrer i, er Renoirs «Dans i Bougival» (1883).<ref>https://web.archive.org/web/20070415224655/http://www.renoir.org.yu/gallery.asp?id=31</ref> Det samme året sto hun for «Dans i byen».<ref>https://web.archive.org/web/20070416103605/http://www.renoir.org.yu/gallery.asp?id=32</ref>. I 1985 figurerte hun igjen i et portrett av Renoir, «Kvinne som fletter håret».<ref>{{Kilde www |url=http://www.expo-renoir.com/1_3.cfm?id=1604877263 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-05-07 |arkiv-dato=2007-10-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071021025420/http://www.expo-renoir.com/1_3.cfm?id=1604877263 |url-status=yes }}</ref> Et neste fra 1885 har bare tittelen «Suzanne Valadon» og viser hode og skuldre i profil.<ref>{{Kilde www |url=http://www.expo-renoir.com/1_3.cfm?id=438377578 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-05-07 |arkiv-dato=2007-10-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071007041509/http://www.expo-renoir.com/1_3.cfm?id=438377578 |url-status=yes }}</ref>. Hun slo ofte følge med sine mannlige kunstnervenner på barrunder, og det var i en slik etterdønning Toulouse-Lautrec malte hennes tømmermenn.

Tross suksessen hun hadde ble sønnens navn enda mer velkjent. Han ble født i 1883. Hun røpet aldri hvem faren var, men kalte ham Maurice Valadon. Sønnen tok senere navn etter en god venn av moren, Miguel Utrillo y Morlius, som eide og drev ''Auberge du Clou''. Stedet var en kneipe som var besøkt av beboere, butikkeiere, arbeidsfolk og kunstnere fra Montmartre. Etter å ha fått opplæring i tegning og malekunst av moren (og trolig også vennene hennes) ble [[Maurice Utrillo]] en av de mest kjente malerne fra Montmartre.

Suzanne Valadon malte [[stilleben]], [[portrett]]er, [[blomst]]ermotiver og [[landskapsmaleri|landskap]]er som utmerker seg som sterkt komponert og fargesatt. Hun er imidlertid best kjent for sine direkte [[kvinne]][[akt]]er.

På sine første utstillinger viste hun mest portretter, blant dem også av [[komponist]]en [[Erik Satie]], som hun hadde et seks måneders forhold med i 1893. Satie ble sterkt forelsket og fridde etter den første natten. For ham ble affæren så tett og intim at det ble en en-gang-i-livet-opplevelse som han senere oppsummerte som «intet annet enn en iskald ensomhet som fyller hodet med tomhet og hjertet med tristhet.»
 
Som god [[bohem]] og eksentriker brukte hun et gulrotskjørt i [[atelier]]et, hvor hun også hadde en [[geit]] som hadde fast jobb med «å spise opp hennes dårligere tegninger». Katten hennes fikk kjøtt alle ukedager unntatt [[fredag]]er – da fikk den kaviar som god [[romersk-katolsk]] katt. Ekteskapet med aksjehandleren Paul Mousis i 1896 endte i 1905, da Suzanne forlot ektemannen til fordel for den da 23 år gamle maleren [[André Utter]], som hun giftet seg med i 1914. 

Hun døde [[7. april]] [[1938]] og er gravlagt i [[Cimetière de Saint-Ouen]] ved siden av ektemannen Utter, som først døde i 1948. Blant vennene og kollegene som fulgte henne til graven var [[André Derain]], [[Pablo Picasso]] og [[Georges Braque]].

I dag finnes arbeidene hennes blant annet på [[Centre Georges Pompidou]] i Paris, ''Musée des Beaux Arts'' i [[Grenoble]] og [[Metropolitan Museum of Art]] i [[New York City|New York]].

:Forfatter June Rose ga i 1998 ut boken ''Suzanne Valadon – Mistress of Montmartre''.
:Romanen ''Suzanne: of Love and Art'' av Elaine Todd Koren ble gitt ut i 2001.

<div align="center"><gallery mode="slideshow" caption="Portretter av Suzanne Valadon">
fil:SValadonSelfPortrait1883.jpg|''Selvportrett'', 1883
fil:Pierre-Auguste Renoir - Suzanne Valadon - 1885.jpg|[[Auguste Renoir]]: '' Suzanne Valadon'', 1885 
fil:Lautrec Susane Valadon.jpg|[[Henri de Toulouse-Lautrec]]: ''Suzanne Valadon'', 1886–87
fil:Pierre-Auguste Renoir - Suzanne Valadon - La Natte.jpg|Auguste Renoir, 1887
fil:Valadon by Steinlen.jpg|Suzanne Valadon, tegnet av [[Théophile-Alexandre Steinlen]], 1880–1895
</gallery></div>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Jeanne Champion: ''Die Vielgeliebte - Kunst und Leben der Suzanne Valadon'', 1. Auflage, Knaus 1990, ISBN 3-442-09634-0
* Valeska Doll: ''Suzanne Valadon (1865-1938). Identitätskonstruktion im Spannungsfeld von Künstlermythen und Weiblichkeitsstereotypen''. Herbert Utz, München 2001, ISBN 3-8316-0036-8
* Ursula Sigismund: ''Suzanne Valadon, Modell und Malerin''. Kranichsteiner Literaturverlag, Darmstadt 1997, ISBN 3-929265-06-0
* Elke Vesper: ''Schreckliche Maria. Das Leben der Suzanne Valadon. Roman''. Lübbe, Bergisch Gladbach 1995, ISBN 3-404-12203-8; als Taschenbuch Fischer, Frankfurt 2007, ISBN 978-3-596-17807-0
* Thérèse Diamand Rosinsky: ''Suzanne Valadon''. Flammarion,  Paris 2005 ISBN 2-08-068465-5
* Janine Warnod: ''Suzanne Valadon'' (Bildband), Gondrom, Bindlach 1994, ISBN 3-8112-1145-5

== Eksterne lenker ==
* [http://www.moreeuw.com//histoire-art/suzanne-valadon.htm Suzanne Valadon] 
* [http://www.xs4all.nl/~androom/index.htm?biography/p001790.htm Kort Valadon-biografi]
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Valadon, Suzanne}}
[[Kategori:Franske malere]]
[[Kategori:Franske modeller]]
[[Kategori:Personer fra departementet Haute-Vienne]]
[[Kategori:Personer fra Paris]]
[[Kategori:Kvinnelige malere]]