Redigerer Sursteik

'''Sursteik''' er et festmåltid som gjerne har blitt servert i [[konfirmasjon]], [[bryllup]], og som et festmåltid i [[Jul]]en.<ref name=":Kvåle (2014)"/><ref name=":1"/> 

Hvor sursteik opprinnelig kommer fra er høyst usikkert. Noen sier [[Vestlandet]], andre er mer spesifikke og sier [[Rogaland]], [[Jæren]], [[Stavanger]], [[Haugesund]], [[Bergen]] også videre, men den kan også ha sitt opphav utenfor Norge.

Sursteik er i utgangspunktet en helt vanlig [[steik]] av [[storfe]], [[svin]], [[småfe]], [[elg]], [[hjort]], eller [[reinsdyr]]. Den kalles sursteik fordi den er syrnet, noe som var en vanlig måte å bevare kjøtt på før [[kjøleskap]] og [[fryseboks]] ble vanlig. Syrningsprosessen [[mørning|mørner]] også kjøttet, som derfor ikke trenger å være av beste kvalitet. Steiken kan for eksempel [[marinade|marineres]] i [[surmelk]], som [[kulturmelk]] eller [[kefir]]melk, i 7–10 dager i kjøleskap,<ref name="Grødem (2021)"/> før den tørkes av og brunes i [[smør]] og [[løk]] i jerngryte og deretter trekkes i melk over svak varme til kjernetemperaturen når cirka 70° C. Noen bruker også eddik- og ølmarinade for å syrne steiken, som da blir en god del syrligere på smak. Sjyen som blir etter koking brukt til å lage sausen. Sursteik serveres ofte med [[poteter]], kokte [[gulrot|gulrøtter]], [[rosenkål]] og rørte [[tyttebær]] til.<ref name=":Kvåle (2014)"/>

Sursteik nevnes også ofte i forbindelse med nordmannen Jakob Sjølset (1877–1962) fra [[Øksendal]] i [[Møre og Romsdal]]. Han var to turer i [[Amerika]], men vendte hjem for godt i 1914. Sjølset var [[kokk]] i mange brylluper og gravferder i bygda, helt fram til 1950-åra. Han brukte [[surost]] (surmelksbrunost) til å syrne kjøttet. Siden denne osten er vanskelig å få tak i nå for tiden, kan man i stedet bruke 5–6 skiver vanlig [[brunost]] og ei teskje {{nowrap|7 %}} [[eddik]].<ref name="Norges Bygdekvinnelag (2020)"/><ref name="Møre og Romsdal bygdekvinnelag (2004)"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.godt.no/oppskrift/4909/sursteik|tittel=Sursteik - Oppskrift|besøksdato=2019-07-31|verk=Godt.no}}</ref>

<ref name="Grødem (2021)">Ingunn Grødem (2021) ''Den Jærske sursteik''. Husmorskolen, 2021. Hentet 2022-07-13 fra https://enhusmorskole.com/2019/09/13/den-jaerske-sursteik/</ref>

<ref name=":Kvåle (2014)">{{Kilde www|url=https://www.avisa-st.no/blandet/kokk/article10405136.ece|tittel=Sursteik er rene selskapsmaten|besøksdato=2019-07-31|dato=2014-12-01|fornavn=Øystein|etternavn=Kvåle|språk=nb|verk=www.avisa-st.no|arkiv-dato=2019-07-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190731123216/https://www.avisa-st.no/blandet/kokk/article10405136.ece|url-status=død}}</ref>

<ref name="Møre og Romsdal bygdekvinnelag (2004)">{{Kilde bok|redaktør=Ellbjørg Reiten, Birgit Kvadsheim, Solveig Linge Stakkestad, Magnar Fjørtoft|tittel=Den gode smaken|utgivelsesår=2004|forlag=Abrakadabra forlag|utgivelsessted=Møre og Romsdal|utgave=1.|isbn=9788277800509|side=331}}</ref>

<ref name="Norges Bygdekvinnelag (2020)">''Sursteik''. Norges Bygdekvinnelag, 2020. Hentet 2022-07-13 fra https://norsktradisjonsmat.no/oppskrift/sursteik</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk tradisjonsmat]]
[[Kategori:Norske kjøttretter]]
[[Kategori:Julemat]]