Redigerer Supermarine S.6B

{{språkvask}}
:''Denne artikkel handler om britisk deltakelse i 1931. For konkurransen i 1929, se [[Supermarine S.6]]''
{{Infoboks fly
|navn=Supermarine S.6B
|bilde=Rolls-Royce R and Supermarine S 6B.jpg
|bildetekst=Rolls-Royce R og Supermarine S.6B
|type=Sjøfly
|produsentnavn=Supermarine
|designetav=Reginald Joseph Mitchell
|første-flyvning=1931
|introdusert=1931
|utfaset=
|status=Pensjonert
|hovedbrukere=[[Royal Air Force]]
|flerebrukere=
|produsert-mellomår=
|antall-produsert=2
|enhetspris=
|forrigemodell=
|nestemodell=[[Supermarine S.6]]}}

'''Supermarine S.6B''' er et britisk racer [[sjøfly]] utviklet av [[Reginald Joseph Mitchell|R.J. Mitchell]], sjefkonstruktør hos [[Supermarine]] for å delta og konkurrere om [[Schneider-troféet]] i 1931. Flyet S.6B markerte toppen av Mitchells anstrengelser om å skape en «perfect design of the racing seaplane» og representerte toppen av [[aerodynamikk|aerodynamisk teknologi]].

Som den siste av Supermarines konkurransefly fulgte den samme lest som  Supermarines S.4 og S.5.<ref name="Price p. 11">[[Supermarine S.6B#refPrice1977|Price 1977]], s. 11.</ref> Mitchell og hans [[team]]s erfaringer i å konstruere konkurransefly for kniving om Schneider-troféet bidro sterkt til utviklingen av det senere  [[Supermarine Spitfire]], et ikonisk [[jagerfly]] og britenes mest vellykkede jagerfly under [[Andre verdenskrig]]<ref>Nichols 1996, p. 9.</ref>

== Finansiering ==
Tross statsminister [[Ramsay MacDonald]]s lovnad om regjeringens økonomiske støtte til britsk deltakelse etter seieren i 1929 ble offentlig støtte trukket tilbake mindre enn to måneder før løpet som følge av [[Børskrakket i 1929]], begrunnet med at de to tidligere konkurransene hadde gitt tilstrekkelig data om høyhastighetsfly, slik at ytterligere bruk av offentlig midler ikke var nødvendig.<ref name="Andrews & Morgan, p194-5">[[Supermarine S.6B#refAndrews&Morgan1987|Andrews and Morgan 1987]], p. 194–195.</ref> En komité ble oppnevnt av [[Royal Aero Club]], som var ansvarlig for organisering av 1930-løpet. Denne komitéen fikk også med representanter fra flyindustrien. Den skulle diskutere muligheten for privat finansiering og  konkluderte med at ikke bare ville det være innenfor rekkevidde, men også være mangel på høyt erfarne RAF-piloter. Deltakelse ville bli et alvorlig problem. Dette førte til enorme skuffelser blant publikum, nå da to tidligere seire var i havn og det tredje var kanskje innen rekkevidde.

Den alltid aktive i luftfartsforhold, Lord Rothemere, eieren av [[Daily Mail]] og hans gruppe av aviser lanserte en appell til publikum om pengeinnsamling og Lady Houston offentlig tilbød 100&nbsp;000 Pund, endret regjeringen holdning og annonserte sin støtte for deltakelse i januar 1931. Nå var det bare mindre enn ni måneders tid til forberedelser til løpet. RAFs High Speed Flight ble informert  og Mitchell og Rolls-Royce satte i gang.<ref name="Winchester p. 238">[[Supermarine S.6B#refWinchester2005|Winchester 2005]], s. 238.</ref>

== Konstruksjon og utvikling ==
Da det bare var syv måneder til å forbedre seg hadde Mitchell ikke tid til å konstruer et nytt fly og satset på flyene fra siste år. En bedre ytelse kunne oppnås med R-Type motor<ref>[[Supermarine S.6B#refGreen1967|Green 1967]], ss. 745–746.</ref>  Modifisering av skroget ble begrenset til mindre 
forbedringer, men forsterkning av skroget var nødvendig på grunn av økning i flyets vekt. I tillegg ble [[pongtong]]ene forlenget forover med tre&nbsp;fot (0.9&nbsp;meter). Rolls-Royce hadde klart å å øke motorkraften med 400&nbsp;[[hk]] (298&nbsp;kW) til 2,300&nbsp;hk (1,715&nbsp;kW).

==Operativ historie==
[[Fil:Supermarine S.6B ExCC.jpg|thumb|left|Supermarine S.6B, ''S1596'']]
[[Fil:Supermarine S6B Science Museum.jpg|thumb|Deltaljer og skroget på Supermarine S.6B, ''S1595'', [[Science Museum (London)|London Science Museum]]]]
Selv om det britiske team ikke fryktet konkurrenter bragte  [[High Speed Flight RAF|RAF High Speed Flight]] seks Supermarine Schneider racere til [[Calshot]] i [[Southampton]] for trening og praktisering. De bragte følgende fly: S.5 ''N219'' som tok andreplassen i Venedig i 1927, S.5 ''N220'' som vant i Venedig samme år, to S.6 med nye nye motorer som hadde fått ny betegnelse S.6As (''N247'' som vant i Calshot i 1929 og S.6A ''N248'', som ble diskvalifisert Calshot i 1929), og de nybygde  S.6B, ''S1595'' og ''S1596''.<ref name= "Green p. 744"/>

De forbedrede flyene hadde fått betegnelsen Supermarine S.6B for å  skille de fra  S.6A. Flyene i løpet var ''S1595'' som skulle fly alene, men hvis den ikke oppnådde tilstrekkelig fart, eller fikk mekaniske feil, da skulle den mer prøvede S.6A ''N248'' brukes i løpet. I fall både ''S1595'' og ''N248'' mislyktes skulle ''N247'' som var i reserve brukes. Så skulle S.6B ''S1596'' forsøke å sette ny verdensrekord. Under øvelsene ble ''N247'' ødelagt i en ulykke under takeoff hvor piloten, løytnant G. L. Brinton omkom.,<ref>
[http://www.flightglobal.com/pdfarchive/view/1931/1931%20-%200884.html? "Death of Lt. Brinton."] [[Flight International|''Flight'']], 21 August 1931.</ref> og nå stod en igjen med to S.6Bs og en S.6 klare for  Schneider løpet.<ref name= "Green p. 744"/>

Vinnerflyet ble ført av løytnant John N. Boothman som oppnådde en fart på 340.08&nbsp;mph (547.19&nbsp;km/t). Han gjennomførte syv perfekte runder i en trekantet kurs over Solent, mellom Isle of Wight og England. Sytten dager senere satte løytnant [[George Stainforth]] ny verdensrekord, han oppnådde 407.5&nbsp;mph (655.67&nbsp;km/t).<ref name= "Price p. 12" >[[#refPrice1977|Price 1977]], s. 12.</ref>

S.6B har fått æren for å ha gitt innspill til utviklingen av Supermarine Spitfire og [[Rolls-Royce Merlin]] motoren.<ref name= "Winchester p. 238"/>

== Etter løpet ==
Etter løpet ble begge S.6Bs pensjonert. Schneider-trofé vinneren  S.6B S1595 ble gitt til Science Museum i London hvor det er oppbevart urestaurert.<ref name="Winchester p. 238"/> For en kort  periode ble S1596 testet hos Marine Aircraft Experimental Establishment (MAEE) i [[Felixstowe]].<ref name="Green p. 744">[[Supeprmarine S.6B#refGreen1967|Green 1967]], s. 744.</ref> Frem til 1960-tallet var S.6A ''N248'' utstilt feilaktig som ''S1596'' ved Southampton Royal Pier som en publikumsattraksjon.<ref>[http://www.theheritagetrail.co.uk/piers/southampton%20royal.htm Royal Pier, Southampton, Hampshire.]   {{Wayback|url=http://www.theheritagetrail.co.uk/piers/southampton%20royal.htm |date=20110427105039 }}</ref>
''S1596''s endelig skjebne er ukjent.

== Spesifikasjoner ==
[[Fil:Supermarine S-6B.svg|thumb|Supermarine S.6B]]
{| class="wikitable"
|-
! Tekniske data<ref>Hornát, Jiří. Supermarine S.6, S.6A a S.6B. Letectví a kosmonautika. 1999, kull LXXV., tall 8, s. 45.</ref>
! 
|-
| Mannskap
| 1
|-
| Lengde
| 8,79 m 
|-
| Vingespenn
| 9,14 m
|-
| Vingeareal
| 13,47 m² 
|-
| Vekt (uten last)
| 2 082&nbsp;kg
|-
| Vekt (maksimalt)
| 2 760&nbsp;kg 
|-
| Motor
| 1 × Rolls-Royce R <br/>(1 × 1 753&nbsp;kW) 
|-
! Ytelser
! 
|-
| Maksimal hastighet
| 655,8&nbsp;km/t
|-
| Landing hastighet
| 153&nbsp;km/t
|-
|}

== Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.thisdayinaviation.com/tag/supermarine-s-6b/ Supermarine S.6B]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Supermarine-luftfartøy]]
[[Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Sportsfly]]
[[Kategori:Sjøfly]]