Redigerer Supermarine S.4

{{Infoboks fly}}
[[Fil:Supermarine S.4 3 vues.jpg|thumb|Supermarine S.4]]

'''Supermarine S.4''' var et konkurransefly fra 1920-tallet, et [[Storbritannia|britisk]] en-motors, en-seters endekker sjøfly, bygget av [[Supermarine]] i 1925 for å konkurrere om [[Schneider-troféet]]. Flyet havarerte og ble ødelagt før løpet startet.

== Konstruksjon og utvikling ==   
Supermarine S.4 var konstruert av [[Reginald Joseph Mitchell|R. J. Mitchell]] for å delta i konkurransen om [[Schneider-troféet]]. Det ble bygget av [[Supermarine]] i [[Woolston]], i det vesentlige av tre, selv om noe metall ble brukt i skroget, der en frittstående ([[cantilever]]) vinge var montert til et selvbærende ([[monocoque]]) skrog. Flyet hadde en 680&nbsp;[[hk]] (507&nbsp;kW) [[Napier Lion]] VII motor. Det var et "rent" endekker sjøfly, konstruksjonen var i markert kontrast til den [[Biplan|Dobbeltdekker]], Lion [[Flybåt (fly)|flybåt]] som Mitchell hadde konstruert for tidligere Schneiderkonkurranser. Dette flyet vant i 1922, og kom på annen plass bak det amerikanske Curtiss CR sjøflyet i 1923.<ref name="Green p. 744">[[Supermarine S.4#refGreen1967|Green 1967]], p.&nbsp;744.</ref>

== Flyet i bruk ==
S.4 ble registeret som ''G-EBLP'',<ref name="Jackson v3 p317">[[Supermarine S.4#refJackson1988|Jackson 1988]], p. 317.</ref> og det fløy første gang 24. august 1925.<ref name="Andrews p175">[[Supermarine S.4#refAndrews&Morgan1987|Andrews and Morgan 1987]], p. 175.</ref> Den 13. september 1925, i [[Southampton]], satte det verdensrekorden (og britisk rekord ) på 226.752&nbsp;mph (365.071&nbsp;km/h).<ref name="Jackson v3 p317"/><ref name="Andrews p178">[[Supermarine S.4#refAndrews&Morgan1987|Andrews and Morgan 1987]], p. 178.</ref>

Med store forhåpninger om britisk seier ble S.4, sammen med en Gloster III dobbeldekker sendt med båt til [[USA]] for å delta i 1925-løpet .<ref>''Flight'' 24 September 1925, p. 609.</ref> Flyet falt i sjøen under prøveflyvning i Bay Shore Park, [[Baltimore]] den 23. oktober 1925. Med H. C. Biard som pilot falt det i sjøen fra 200&nbsp;[[Fot (måleenhet)|fot]] (61&nbsp;m) og havarerte.<ref>''Flight'' 12 November 1925, p. 747.</ref> Biard overlevde med to brukne [[ribben]] og fortalte at han mistet kontrollen etter en voldsom [[vibrasjon|vibrering]] i vingene.<ref name="Andrews p179-80">[[Supermarine S.4#refAndrews&Morgan1987|Andrews and Morgan 1987]], pp. 179–180.</ref> Løpet ble vunnet to dager senere av [[løytnant]] [[Jimmy Doolittle|James Doolittle]] som fløy en [[Curtiss Golden Flyer]] med en gjennomsnittsfart på 232.573&nbsp;mph (374.443&nbsp;km/t), raskere enn S.4's verdensrekord en måned tidligere.<ref name="flightp703">''Flight'' 29 October 1925, p. 703.</ref>

De fleste kilder har antydet at ulykken skyldes voldsomme [[G-kraft|g-krefter]] kombinert med [[materialtretthet]].<ref name="flightp703"/><ref name="Andrews p180">[[Supermarine S.4#refAndrews&Morgan1987|Andrews and Morgan 1987]], p. 180.</ref>

== Kulturell referanse ==
Svært lite av film og fotografisk materiale om S.4 foreligger. En fem minutters filmsnutt er bevart i [[Leslie Howard]]s ''[[The First of the Few]]'' med [[David Niven]]. Tegninger og arkivert film om flyets konstruksjon, første takeoff og flyvining er bevart i denne filmen.<ref>Aldgate and Richards 1994.</ref> Årsaken  for ulykken i filmen tilskrives [[G-kraft]]en og at piloten fikk [[blackout]].

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.airracinghistory.freeola.com/aircraft/Supermarine%20S.4.htm Supermarine S.4]
* [https://web.archive.org/web/20090219205452/http://www.bluebird-electric.net/schneider_trophy_races.htm Schneider Trophy Races]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Supermarine-luftfartøy]]
[[Kategori:Enmotors propelldrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Sjøfly]]
[[Kategori:Sportsfly]]