Redigerer Sunnmørsdialekt

'''Sunnmørsdialekt''' er en samlebetegnelse for dialekter på [[Sunnmøre]] med til dels store variasjoner. Sunnmørsk hører til dialektområdet [[Vestlandsk|nordvestlandsk]], også kalt nordlige e-mål, innenfor hovedgruppen [[Vestnorsk|vestnorske]] dialekter.<ref name="Jahr">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Store dialektboka | isbn = 8270991678 | forfatter = Jahr, Ernst Håkon (red.) | forlag = Novus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007113000019 | side = }}</ref> Dette området består av [[Ytre Sogn]], [[Sunnfjord]], [[Nordfjord]], Sunnmøre og [[Romsdal]], der romsdalsmålet er et overgangsmål til trøndersk.

Bymålet i [[Ålesund]] avviker noe fra dialektene i bygdene rundt byen (også dialekten i Molde avviker fra romsdalsbygdene). Det er ikke delt hunkjønnsbøyning og det heter både ''boka'' og ''visa'', og er uten palatalisering av g og k før endestaving og uten palatalisering av n og l. Bøyningssystemet i Ålesundsdialekten er som i bygdene. Bymålet påvirker trolig tettstedene som vokser fra rundt byen; ålesundsdialekten har dels påvirkning fra Bergen og dels fra dialekter på det sentrale østlandet.<ref name="Jahr" /> Ålesundsdialekten er påvirket av bokmålet, og har personlige pronomen som «é» (jeg), «mé» (meg), «dé» (deg). Der er også et par pronomen som er helt spesielle for Ålesund. Det er «hanna» for hans og «demma» for deres.

Ellers på Sunnmøre er det «éj», «méj» og «déj». I tillegg går det ofte et skille mellom Søre Sunnmøre ([[Sande (Møre og Romsdal)|Sande]], [[Ulstein]], [[Hareid]], [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy]], Vanylven, [[Ørsta]] og Volda) og Nordre Sunnmøre. På Nordre Sunnmøre brukes i stor grad «oss» eller øss» i 1. person flertall,<ref name="Jahr" /> slik som i [[Gudbrandsdalen|Nord-Gudbrandsdalen]]. Søre Sunnmøre bruker «me» eller «vi». Vartdal i Ørsta og Hareid er et unntak, der det brukes «oss». På Nordre Sunnmøre blir enkelte ord uttalt med «ø». Pose blir for eksempel til «pøse». Hankjønnsord i bestemt form, f.eks bilen, blir på Nordre Sunnmøre til «biln», der Søre Sunnmøre har en tydelig e. I deler av Søre Sunnmøre går e`en over til å bli i og uten n til slutt. Det vil si at bilen blir «bili». Det er tydeligst å høre i Herøy. I Ørsta og Volda går i`en mer over til e: "Bile".

Målet på Nordre Sunnmøre har generelt noen flere likheter med ålesundsmålet.

En annen viktig dialektforskjell mellom Ålesund og ellers på Sunnmøre er uttalelsen av bokstaven [[R]]. I Ålesund uttales bokstaven som en helt vanlig norsk rulle-r, akkurat som på standard østnorsk. Ellers på Sunnmøre er rulle-r-en mye mer intens, og uttales like tydelig som på det [[spansk]]e og de [[Slaviske språk|slaviske]] språkene.

På Sunnmøre uttales oftest d i det som i andre dialekter er en stum d, for eksempel i ''blad''. Tilsvarende for ord som i moderne norsk ikke har d for eksempel ''saud'' (sau).<ref name="Jahr" /> Det er ofte små språkkjennetegn som gjør at en kan høre hvor på Sunnmøre folk kommer fra, selv om økt mobilitet gjør dialektgrensene mindre klare enn før. På Sandsøya og Kvamsøya i Sande brukes fortsatt stungen d, slik som i engelsk og islandsk. Sau blir til sauð.

Typiske sunnmørske ord: He (har), fæ (får), gjenge (går), stende (står), fole (veldig), låke (vondt), haude (hodet). «Ej he fole låkt i haude» betyr da «Jeg har veldig hodepine».

Sunnmørsk har en tydelig rulle-r, men grensen for skarre-r er på vei nordover. Det er ikke uvanlig å høre bruk av skarre-r i Måløy. Språkprofessor Arne Torp mener at skarre-r kan bre seg til bygdene på Sunnmøre, men ikke til ålesundsdialekten. Årsaken er at ålesundsk har retroflekse konsonanter, som enkelt sagt betyr at to konsonanter trekkes sammen til en. Dette fungerer som en «vaksine» mot skarre-r.

Deler av Midsund (Søre Midøya og Dryna) og Sandøy (Søre Harøya) i Romsdal har også sunnmørsdialekt.<ref>{{Kilde bok|url=http://folk.uib.no/hnohs/DEP/Marie%20Fossheim.pdf|tittel=Språket på Midøya|etternavn=Fossheim|fornavn=Marie|utgiver=Universitetet i Bergen|år=2010|isbn=|utgivelsessted=Bergen|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> På [[Midøya]] har dialektgrensen vært skarp med kort avstand mellom gårder med ulik dialekt. Disse områdene hørte til under Sunnmøre tidligere, men grensene er blitt flyttet i forbindelse med endringer i kommunestrukturen. [[Romsdalsdialekt]] har [[Tjukk L|tjukk l]] som eneste av vestlandsdialektene.<ref name="Jahr" />

Dialektene i [[Nordfjord]] kan være til forveksling likt sunnmørsk, men en kan først og fremst høre forskjell ved at nordfjordingene sier eg, meg og deg og at hun blir hon på nordfjordsk. På sunnmørsk er det alltid ho i 3.person hunkjønn. Indre deler av Nordfjord har også et mer «syngende» tonefall.{{tr}}. [[Hornindal]], som er en del av [[Volda|Volda kommune]], har nordfjorddialekt. 

[[Halvemål]] der h-sløyfes i begynnelsen av noen ord og eventuelt legges til i begynnelsen av andre ord.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=halvemål|url=http://snl.no/halvem%C3%A5l|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-10-12|besøksdato=2020-10-27|språk=nb|fornavn=Martin|etternavn=Skjekkeland}}</ref>

Mens norsk stort sett har 9 vokallyder finnes nesten alle 15 vokaler som fantes i norrønt på sørlige Sunnmøre. De gamle vokalene har til dels blitt til diftonger som i ''leitte'' (lett) der en lang e har blitt til ei. Dette fenomenet finnes stort sett bare på sørlige Sunnmøre.<ref name="Jahr" />

På Sunnmøre er nynorsk det dominerende skriftspråket i skolen.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==

* [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Spr%C3%A5k_i_M%C3%B8re_og_Romsdal «Språk i Møre og Romsdal»], fra [[Lokalhistoriewiki]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske dialekter]]
[[Kategori:Sunnmøre]]