Redigerer Sunniva av Selja

{{Infoboks helgen |
navn= Den hellige Sunniva|
beskrivelse= Jomfru | 
bilde= StSunniva.jpg|
dåpsnavn= |
født=  Ukjent år|
død= Ukjent år|
dsted= [[Selja]]|
salig= -|
hellig= Kort tid etter sin død|
anerkjent= [[Den ortodokse kirke]] og [[Den katolske kirke]]<ref>[[Per Einar Odden]]: [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/sunniva Den hellige Sunniva] katolsk.no, lest 14. august 2019</ref>|
fest= [[8. juli]]|
biourl = http://www.katolsk.no/biografi/sunniva.htm|
vernehelgen= Nordisk ungdom, [[Bergen]], Vestlandet|
kunst= Ung kvinne med liljer og steiner}}
'''St. Sunniva''', eller '''den hellige Sunniva''', er en sagnskikkelse, trolig dannet etter ulike forbilder, dyrket som [[skytshelgen]] for [[Vestlandet]], i [[middelalderen]] en av Norges tre mest fremtredende [[helgen]]er ved siden av [[Olav den hellige]] og [[Sankt Hallvard]].<ref name="Ommundsen">{{kilde www|forfatter=Ommundsen, Åslaug|tittel= «Sankt Sunniva» |verk=''Store norske leksikon'' på snl.no.|besøksdato=4. oktober 2023 |url=https://snl.no/Sankt_Sunniva}}</ref> Kultusen hadde sitt utgangspunkt i [[Selje kloster]]. I ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' står det om henne at «''mye tyder på at hun er en relativt sen litterær [[fiksjon]], som bunnet i behovet for å fremskaffe en fremtredende helgen med lokal forankring i [[Bjørgvin bispedømme]]. Det er ingen grunn til å tro at Sunniva virkelig har eksistert.''»<ref>{{NBL|Sunniva_den_hellige|Sunniva den hellige}}</ref>

== Legenden ==
I [[Odd Munk]]s versjon berettes at på [[Håkon jarl]]s tid var det i [[Irland]] en kongedatter som het Sunniva. En [[viking]] som herjet i området, ga henne to valg: Å følge ham, eller kjempe mot ham. Hun avslo å gifte seg med ham fordi han var [[hedning]]. I stedet samlet hun mennene sine for å høre deres mening. De besluttet å følge henne ut i det ukjente, ettersom hun etter sin fars død var [[dronning]]en deres. Hennes bror Albanus ble med, likeså tjenerskapet og deres familier. Sunniva la sitt liv i Guds hender og dro ut i verden.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Olaf_Tryggves%C3%B8ns_Saga_-_af_Odd_Munk_(C.C.Rafn) ''Odd munks saga'' (kap. 27)]</ref>

I andre versjoner seilte hun og følget ut i tre skip - uten seil, ror eller årer - som drev nordøstover til vestkysten av Norge. Noen av folkene gikk på land på øya [[Kinn (øy)|Kinn]], mens Sunniva og de fleste andre gikk i land på øya [[Selja]], ytterst i [[Nordfjord]] i [[Sogn og Fjordane]]. Den hedenske befolkningen på fastlandet så med mistro på de nyankomne og mistenkte dem for å stjele [[sauer]]. [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]] sendte folk for å drepe dem i den tro at de var hærmenn, og for å berge livet måtte Sunniva og hennes følge gjemme seg i en steinhule. Ifølge [[sagn]]et sørget Gud for at et steinras stengte inngangen. 

Sankt Sunnivas [[attributt]] er derfor en klippeblokk.<ref name="Ommundsen" />

== Etableringen av legenden ==
Den eldste kilden som kjennes til legenden om Sunniva og de hellige menn på Selja og Kinn, er [[Adam av Bremen]] som mot slutten av 1000-tallet refererer at [[Paulus Diaconus]] i sin ''Historia Langobardorum'' fortalte at lengst mot nord, hos «[[samer|skridfinnene]]», ligger syv menn i en hule ved havet, tilsynelatende i dyp søvn. Noen skal ha ment at de sovende skulle forkynne [[ragnarok|verdens undergang]] for lokalbefolkningen, mens andre mente at noen av St. Ursulas 11.000 hellige jomfruer<ref>[https://www.britannica.com/biography/Saint-Ursula «St. Ursula», ''Britannica]</ref><ref>Ursula og hennes følge av 11.000 jomfruer omtalt i Dybdahl, Audun: «jomfrudagen» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 4. oktober 2023 fra [https://snl.no/jomfrudagen]</ref> kom dit, men at både de reisende og skipene deres ble begravd av et [[skred|steinras]], og at [[Olav Tryggvason]] lot bygge en [[kirke]] der.<ref>[[Adam av Bremen]]: ''Beretningen om Hamburg stift'' (s. 212), forlaget Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82-03-20028-1</ref><ref>«''Paulus taler i sin Longobarder-Krønike om Nordboernes Frugtbarhed, samt om syv Mænd, der henligge paa Bredden af Oceanet i Skridfinnernes Egn.''» Adam av Bremen:  [https://heimskringla.no/wiki/Adam_af_Bremen:_Om_Landene_og_%C3%98erne_i_Norden]</ref> 

To andre kilder er fra siste del av 1100-tallet: ''Legenden om Sunniva'' og bare bevart i fragmenter. De ble muligens skrevet ca. 1170, i forbindelse med at bispesetet og Sunnivas levninger ble overført fra Selja til Bergen. ''[[Odd munks saga om Olav Tryggvason]]'' fra ca. 1190 framstiller kong Olav som den som etablerte den første kirken på Selja. Odd forteller at to [[høvding]]er fra [[Firdafylke]], Tord Eigileivsson og Tord Jorunsson, seilte til Trondheim der [[Håkon Sigurdsson|Håkon jarl]] styrte, det vil si 970-95. Om natten skal de ha ankret opp ved Selja og oppdaget et merkelig lys over øya som strålte ned fra himmelen. De fant en hvitblank [[hodeskalle]] som skal ha duftet søtt. De tok den med for å vise Håkon jarl og høre hans mening om dette. Men i mellomtiden var jarlen blitt drept, så i stedet møtte de Olav Tryggvason på [[Lade]]. Han tilkalte biskop Jon, også kalt Sigurd, og begge høvdingene skal da ha tatt [[dåp]]en. Kong Olav og biskop Jon dro til Selja og fant flere store huler som nylig var rast sammen. Mellom klippene fant de knokler med søtlig lukt, samlet dem sammen, og på «''biskopens begjæring og kongens beslutning ble det oppført en kirke''» på stedet. På en annen øy, Kinn, ble det gjort tilsvarende funn og angivelig observert [[jærtegn]] av samme slag.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Olaf_Tryggves%C3%B8ns_Saga_-_af_Odd_Munk_(C.C.Rafn) ''Odd munks saga'' (kap. 25-26)]</ref>

Den yngste kilden til Sunniva-sagnet er den [[island]]ske ''[[Flateyarbok]]'' (rundt 1390) som også beretter om kirkene på Selja i samtiden.<ref>Dybdahl, Audun: «Sunniva den hellige» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 4. oktober 2023 fra [https://nbl.snl.no/Sunniva_den_hellige]</ref>

Kildene fra middelalderen er avfattet på både [[latin]] og [[norrønt]], trolig med felles opphav i en tekst som ble utarbeidet kort etter at Sunnivas helgenskrin ankom Bergen i 1170. Teksten kombinerte trolig eldre og nyere elementer, historiske hendelser og kjente sagnmotiver. Funn av knokler og tidlig etablering av det avsidesliggende Selja som [[kirkested]] teller som historiske fakta. Lærde [[sitat]]er i teksten gir grunn til å tro at en [[cistercienserordenen|cisterciensermunk]] ved [[Lyse kloster]], på oppdrag fra biskopen av Bergen, bidro ved utarbeidelsen av teksten da helgenskrinet kom til Bergen rundt 1170.<ref name="Ommundsen" />

== Sunniva som katolsk institusjon ==
[[Fil:Selje_kloster_Nordfjord.jpg|thumb|left|[[Selje kloster]]s ruiner i dag. Det siste man hører om klosteret, er fra 1522, så trolig var det nedlagt allerede før [[reformasjonen]].<ref>[https://sunnmiddelalder.net/hoymiddelalder/1170-bispesete-pa-selja-flyttes «1170: Bispesetet på Selja flyttes», ''Sunnmørskronologi]</ref>]]
[[Benediktinerordenen|Benediktinermunker]] fra [[England]] bosatte seg senere på Selja, og bygde et kloster viet til en engelsk helgen, St. Alban,<ref>[https://www.newworldencyclopedia.org/entry/Saint_Alban «Saint Alban», ''New world encyclopedia]</ref> som ifølge [[Odd Snorresson]] var Sunnivas bror. [[Olav Tryggvason]] lot hulen bygge ut som [[kapell]] og fikk reist en liten kirke i tilknytning. Knoklene som ble funnet, ble skrinlagt som [[relikvie]]r i 996.

[[Legende]]n ble skrevet på [[latin]] rundt 1170 med tittelen ''Acta Sanctorum in Selio'' («De hellige på Seljas gjerninger»). 
Her hevdes at folk fant «det uskadde legemet», som ifølge Nidaros-breviariet fra 1519 (''Breviarium Nidrosiense'') var «''av den salige jomfru og [[martyr]] Sunniva. Det ble endelig skrinlagt med stor heder i det nådens år 996.''»<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/aug31 ''Sunniva translatio'' (1170), ''Katolsk.no]</ref>

[[Olav den hellige]] skal ha knelt i den lille Sunnivakirken og i hulens kapell. Han landet på Selja på veien hjem fra England for å erobre Norge og videreføre [[Olav Tryggvason]]s misjon. De irske pilegrimene som gikk i land på Kinn, har antagelig levd et isolert [[eneboer]]liv på stedet, i likhet med andre eneboere på øyene i ute i [[Atlanterhavet]], inntil de døde en naturlig død.

Selja var [[bispesete]] for [[Gulatinget|Gulatingsområdet]] frem til Bergen ble utnevnt til bispesete under [[Olav Kyrre]] som døde i [[1093]].<ref name="Ommundsen" /> Men Sunniva var [[Vestlandet]]s [[skytshelgen]], og i 1170 ble helgenskrinet med hennes antatte relikvier overført til [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Kristkirken i Bergen]] og plassert på høyalteret den [[31. august]]. Nikolas Petersson var da biskop av Bergen (1160-94), innsatt av [[Inge Krokrygg|kong Inge]] som døde i 1161.<ref>[https://www.katolsk.no/biografier/historisk/biskoper «Katolske biskoper: Bergen bispedømme, opprinnelig Selja bispedømme (fra c. 1070)», ''Katolsk.no]</ref><ref>[https://sunnmiddelalder.net/hoymiddelalder/1170-bispesete-pa-selja-flyttes «1170: Bispesetet på Selja flyttes», ''Sunnmørskronologi]</ref> Helgenskrinet ble værende i Kristkirken til [[1531]] da kirken ble revet, og skrinet overført til [[Munkeliv kloster]]. Skrinet med Sunnivas levninger forsvant omkring 1536, da Munkeliv ble nedlagt.

Hennes minnedag er [[8. juli]], den hellige Sunniva og seljemennene, «seljumannamesse» som er avmerket med en [[ljå]] på den norske [[primstav]]en.<ref>Dybdahl, Audun: «seljumannamesse» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 4. oktober 2023 fra [https://snl.no/seljumannamesse]</ref> Hun har også en translasjonsfest (''Translatio Sunnivae'') den [[31. august]], som minnes overføringen av Sunnivas relikvier til Bergen. Den katolske kirken i [[Molde]] er navngitt etter henne.

Flere skoler i Norge, bl.a. St. Sunniva skole i Oslo, og norske og engelske skip er oppkalt etter henne. Sta. Sunniva studenthjem i Bergen har også navn etter henne. [[Hellige Nikolai ortodokse kirke]] i Oslo har et Sunniva-ikon på [[ikonostasen]] sin, og arrangerer år om annet ortodoks pilegrimsferd til Selja på Sunnivadagen. Sunniva er også nevnt (mot slutten av tredje akt) i [[Henrik Ibsen]]s [[skuespill]] ''[[Gildet paa Solhoug]]'' (utgitt 1856 og revidert i 1883).

== Sant eller ikke? ==
Sagnet om Sunniva har ingen historisk bakgrunn. 

[[Gro Steinsland]] skriver: «''I dag diskuterer man hvor gammel den egentlige sunnivakulten kan være. Går dyrkelsen av den kvinnelige helgen tilbake til 900-tallet, eller hører den til slutten av 1100-tallet, på den måten at kulten regnes fra overflyttingen av bispesetet fra Selja til [[Holmen (Bergen)|Holmen i Bergen]] i året 1170?''»<ref name="gro"/> Imidlertid var bispesetet flyttet fra Selja til Bergen under [[Olav Kyrre]] som døde i [[1093]], så dette kan ikke knyttes til flyttingen av Sunniva-skrinet i 1170.<ref name="Ommundsen" /> 

I noen fromhetstradisjoner trekker man en parallell mellom [[jomfru Maria]] og Sunniva, der Sunniva gjennom sin martyrdød nedkommer med, ikke et barn, men kristendommen i Norge.<ref>[[Eivind Luthen]]: ''Selja : sunnivakulten og pilegrimsmålet''. Utgitt av Scrpitoriet, 1997. ISBN 8291677026. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070712002 ebok fra bokhylla.no])</ref>

== Forbilder for legenden om Sunniva ==
[[Gro Steinsland]] peker på at «sunnivakulten kan være influert av middelalderens fortelling om de 11&nbsp;000 jomfruene fra [[Köln]] som satte til havs uten seil og årer […] [[Adam av Bremen]] nevner de 11&nbsp;000 jomfruer, og dessuten de [[De hellige syv sovere|syv syvsovere]], hellige menn som skal sove i en hule inntil [[dommedag]]».<ref name="gro"> Gro Steinsland i innledningen til ''[[Draumkvedet, og tekster fra norrøn middelalder]],'' 2004</ref><ref>Se [http://www.katolsk.no/biografi/ursula.htm Den hellige Ursula (2/300-tallet (?))], Katolsk.no, for legenden om Ursula av Köln og de 11&nbsp;000 jomfruene</ref> Odd Munk fremstiller den britiske martyrhelgenen St. Alban (200/300-tallet) som Sunnivas bror; men St. Alban var engelsk, bosatt i Verulamium, våre dagers [[St. Albans]] i [[Hertfordshire]].<ref>[https://www.newadvent.org/cathen/01252b.htm «St. Alban», ''New Advent]</ref>
[[Fil:View_of_Galmisdale_and_An_Sgurr_-_geograph.org.uk_-_823602.jpg|thumb|Galmisdale og An Sgurr på [[Eigg]].]]
[[Jan Erik Rekdal]] mener Sunniva-sagnet viser en sterk og vedvarende gælisk innflytelse på norrøn kultur. Dagens nordvestlige Skottland og England, inkludert [[Hebridene]] og [[Isle of Man|Man]], [[Orknøyene]] og [[Shetland]], var på 900-tallet et to-kulturelt [[norrøn-gælere|norrønt-gælisk]] område. Rekdal mener det er sannsynlig at folk i de norrøne bosetningene kan ha mottatt impulser fra gælisk-irske helgenfortellinger, og hans hovedtese er at Sunniva-fortellingen ble skapt da Olav Tryggvason dro til Norge, etter mønster av en irsk helgenlegende, og at sagnet ble bevisst brukt i tidlige forsøk på å kristne nordmenn. 

I irsk helgenmytologi finnes en mannlig helgen, St. Donnan som ble martyr i april 617, elev av [[Columba av Iona]] og sendt ut for å [[misjon]]ere blant de hedenske [[piktere]] i [[Skottland]]. Med 52 andre munker opprettet Donnan et kloster på [[Eigg]]. I én versjon av legenden om St. Donnan ble han og hans munker [[halshugning|halshugget]] av [[pirat]]er som gikk i land på Eigg. I en annen versjon var det en piktisk dronning som beordret ham og munkene hans innebrent. I en tredje versjon var det en rik kvinne som mislikte at klosteret ble bygd der hun hadde latt [[kveg]]et sitt [[beite]]. Hun hyret derfor banditter som drepte munkene.<ref>[https://www.patronsaintstories.com/donnan-of-eigg «Donnan of Eigg»]</ref> [[Stedsnavn]]et Kildonnan betyr «Donnans kapell». Klosteret hans på Eigg er omtalt i en rekke historiske dokumenter, og [[Ulster-annalene]] omtaler at han og munkene hans ble [[massakre]]rt våren 617.<ref>[https://canmore.org.uk/discovery/eigg/ruined-church-at-kildonnan Kirkeruinen i Kildonnan]</ref> Fortellingen har trolig vært kjent i norrøn-gæliske områder. Rekdal sannsynliggjør forbindelse mellom Sunniva og Donnan-legenden ved at det på Hebridene skal ligge en kirke viet til Donnan like ved en norrøn bosetning.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''Soga om Olav Tryggvason : etter Odd munk Snorreson''. Ved [[Magnus Rindal]]. Samlaget, 1977 ([[Norrøne bokverk]] ; 46). ISBN 82-521-0720-6
* ''Selja: heilag stad i 1000 år''. Redigert av Magnus Rindal. Universitetsforlaget, 1997 ISBN 82-00-22513-5
* Begge kildetekstene gjengitt i ''[[Draumkvedet, og tekster fra norrøn middelalder]],'' 2004

== Eksterne lenker ==
* [[Per Einar Odden]]: [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/sunniva Den hellige Sunniva] katolsk.no, lest 14. august 2019
* [https://web.archive.org/web/20050311014901/http://www.sunniva-studenthjem.no/tekster/sunnivaforedrag.html Bergen og Vestlandets vernehelgen]  Foredrag på Selja Kloster 4. april 1999 ved Ståle Johannes Kristiansen
* [https://web.archive.org/web/20080403044343/http://home.online.no/~thorosl/Kirkeside/NO/sider/TEMA13/Tema13K.htm Hl. Sunniva og seljemennene – ortodokse helgener i Norge] ved Thomas Arentzen
* [https://web.archive.org/web/20071009053936/http://www.sunniva-studenthjem.no/tekster/sunnivalegenden.html Acta Sanctorum in Selio, Beretningen om de hellige ved Selja] Nedskrevet av Vera Henriksen
* [http://www.katolsk.no/biografi/sunniva.htm Den hellige Sunniva]  Personbiografi på Den katolske kirkes hjemmeside
* [https://web.archive.org/web/20060224144305/http://www.apollon.uio.no/vis/art/2002/4/sunniva Apollon: St. Sunniva: Hellig irsk rekved] Forskningsomtale av Jan Erik Rekdal
* [https://wikihost.uib.no/medieval/index.php/Sancta_Sunniva Sancta Sunniva] {{Wayback|url=https://wikihost.uib.no/medieval/index.php/Sancta_Sunniva |date=20160305123751 }} Artikkel i [https://wikihost.uib.no/medieval/index.php/Medieval_Nordic_Literature_in_Latin Medieval Nordic Literature in Latin: A Website of Authors and Anonymous Works c. 1100–1530] {{Wayback|url=https://wikihost.uib.no/medieval/index.php/Medieval_Nordic_Literature_in_Latin |date=20131105135634 }} 
{{Norske helgener}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske helgener]]
[[Kategori:Irske helgener]]
[[Kategori:Ortodokse helgener]]
[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]
[[Kategori:900-tallet]]
[[Kategori:Personer fra Selje kommune]]