Redigerer Sumpbever

{{Taksoboks
| bilde=Ratao_do_banhado_1_REFON.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=sumpbever<ref name="adb_taxon_47958" /><br />(beverrotte, nutria)<ref name="ANB">[http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Hjem.aspx Artsdatabanken: Artsnavnebasen] {{Wayback|url=http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Hjem.aspx |date=20100307102744 }} Artsnavn ble forandret fra «nutria» til «sumpbever» september 2009</ref><br />
| vitenskapsnavn=''Myocastor coypus''
| autor=[[Juan Ignacio Molina|Molina]]
| autorår=[[1782]]
| synonymer=Myocastoridae
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Gnagere]]
| subordo = [[Marsvingruppen]]
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|LO|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=ved [[ferskvann]] og [[Sjøvann|saltvann]]
| kart=Mapa Myocastor coypus.png
| karttekst=rød – naturlig utbredelse<br>rosa – innført}}

'''Sumpbever''' (''Myocastor coypus'') er en stor, beverlignende [[gnager]]. Den er eneste [[art]] i [[Familie (biologi)|familien]] '''Myocastoridae''', og man regner med fire underarter. Sumpbeveren kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, men forvillede dyr er påtruffet i Norge.<ref name="MSW3">[http://www.bucknell.edu/msw3/browse.asp?id=13400555 Mammal Species of the World, 3rd edition (MSW3)] Taksonomien til American Museum of Natural History er referanse for norsk systematikk</ref>

== Beskrivelse ==
[[Bilde:Nutria-orange.JPG|thumb|left|Røde gnagertenner]]
Sumpbever har en kroppslengde {{Nowrap|40–60 cm}}, halelengde {{Nowrap|25–45 cm}} og en vekt på {{Nowrap|4–12 kg}}. Pelsen er gråbrun med hvit snute. De store gnagertennene er tydelig teglrøde. Svansen er rund og ligner en rottehale. Bakføttene har svømmehud mellom tærne.

== Utbredelse ==
Den lever i [[Sør-Amerika]], men er innført til Europa framfor alt for pelsens skyld. Viltlevende populasjoner finnes i de fleste verdensdeler unntatt [[Australia]] og [[Antarktis]], men bare sparsomt i [[Afrika]]. I [[Sverige]] er den observert i [[Småland]], [[Södermanland]], [[Värmland]], [[Dalarna]], [[Härjedalen]] og [[Norrbotten]].

Arten gjør mye skade ved å undergrave elvebredder og forbygninger slik at de raser ut. Den beiter kraftig på vegetasjonen slik at frodige sumpområder kan bli omdannet til områder med åpent vann. Dette er en trussel for flere arter av fugler, fisk og virvelløse dyr. Sumpbever er tatt med i [[Verdens naturvernunion]]s liste over de 100 mest skadelige [[invaderende art]]ene i verden.<ref>{{Kilde www
| url=https://www.cabi.org/isc/datasheet/73537
| tittel=''Myocastor coypus'' (coypu) 
| besøksdato=2020-06-18
| utgiver=Invasive Species Compendium}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=S. Lowe, M. Browne, S. Boudjelas og M. De Poorter
| tittel=100 of the World’s Worst Invasive Alien Species: a selection from the Global Invasive Species Database
| publikasjon=Published by The Invasive Species Specialist Group (ISSG) a specialist group of the Species Survival Commission (SSC) of the World Conservation Union (IUCN)
| utgivelsesår=2000
| url=http://www.issg.org/pdf/publications/worst_100/english_100_worst.pdf
| besøksdato=2020-06-18
| arkiv-dato=2018-12-22
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181222193550/http://issg.org/pdf/publications/worst_100/english_100_worst.pdf
| url-status=yes
}}</ref>

Frittlevende sumpbever er ikke funnet i Norge siden 1960-tallet, og det antas at vintrene er for kalde til at den kan etablere stabile bestander. I [[Fremmedartslista]] er den vurdert som en [[dørstokkart]] med ''lav risiko'' på grunn av begrenset invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.<ref name="fremmedart" />

== Habitat ==
Sumpbeveren lever i og nær vann, såvel saltvannsstrender som sjøer og elver. Den ser ut til å foretrekke langsomt rennende elver med gjengrodde strender. Den blir sjelden sett mer enn 100 meter fra vann.<ref name="IUCN">[http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/search Rødliste] fra [[IUCN]] besøkt 15. januar 2010.</ref>

== Atferd ==
Den er en god svømmer og dykker, men oppholder seg også på land. Sumpbeveren kan være aktiv hele døgnet, men er mest aktiv morgen og kveld. Pelsen holdes vanntett ved hjelp av et fett [[sekret]] som kommer fra kjertler i munnvikene.
Dyret graver ganger med et hi i strandkantene, men kan også overta ganger fra [[bisam]].
Sumpbeveren lever i par eller familiegrupper, som kan vokse til små kolonier.

== Forplantning ==
Sumpbeveren kan få unger hele året og får {{Nowrap|2–3 kull}} per år. Etter omtrent 4 måneders drektighet føder hunnen {{Nowrap|1–14}} (vanligvis {{Nowrap|4–6}}) velutviklede, seende unger. De dier i {{Nowrap|1,5–2,5 måneder}}, og kan gjøre det også i vann på grunn av spenenes plassering. De kan bli opp til 12 år gamle.

== Føde ==
[[Fil:Myocastor_coypus4.jpg|thumb|Sumpbever]]
Den lever mest av vannplanter, men kan også i mindre utstrekning ta animalsk føde, for eksempel snegler.

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1678
 | tittel = Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for sumpbever ''Myocastor coypus'' som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder
 | besøksdato = 2023-09-26
 | forfattere = Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon_47958">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/47958
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-08-04
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-08-04
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gnagere]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1782]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Juan Ignacio Molina]]