Redigerer Sumerisk mytologi

[[Fil:Hymn Iddin-Dagan Louvre AO8864.jpg|thumb|En kileformet kileskrift med en tempelhymne fra 1800-tallet f.Kr. Hymnen er rettet til [[Lugal]] [[Iddin-Dagan]] av [[Larsa]].]]
'''Sumerisk mytologi''' er en betegnelse for den [[religion]], gudeverden, ritualer og [[kosmologi]] som var rådende i den sumerske sivilisasjon, «sivilisasjonens vugge», og en av de eldste kulturene som er kjent, fra rundt 3000-tallet f.Kr. og fram til 1700-tallet f.Kr. da Babylonia avsluttet [[Sumer]]. Sumerisk mytologi påvirket [[mesopotamisk mytologi]] og religion som helhet og ble videreført og bevart i mytologiene til [[hurrittere]], [[Det akkadiske rike|akkadiere]], [[babylonere]], [[Assyria|assyrere]], og en rekke andre kulturer.

== Historie ==
=== Kileskrift ===
Sumeriske myter ble videreført i form av [[Muntlig litteratur|muntlig tradisjon]] inntil [[skriftspråk]] ble oppfunnet. Kanskje var sumererne de første overhodet som oppfant et skriftspråk. Deres skriftspråk bestod opprinnelig av billedtegn. Disse tegnene ble etterhvert utviklet til [[kileskrift]]en. Tidlig kileskrift ble hovedsakelig benyttet for å føre opptegnelser av varer og likende, og det var ikke før i tidlig dynastisk tid at religiøse skrifter ble alminnelig i form av tempelhymner som priset gudene<ref name=ETCSL> [http://etcsl.orinst.ox.ac.uk/edition2/literature.php «Sumerian Literature»]. Electronic Text Corpus of Sumerian Literature</ref> og en form for «besvergelser» som ble kalt for ''nam-šub'' (forstavelse + «å kaste»).<ref name=Lexicon> Halloran, John A.: [http://www.sumerian.org/sumerian.pdf «The Sumerian Lexicon»].</ref>

=== Templer ===
[[Fil:Ziggurat of ur.jpg|thumb|[[Den store ziggurat i Ur]], i nærheten av [[Nasiriyah]], [[Irak]] (basert på en rekonstruksjon fra 1939 av Woolley<ref>Woolley, C. Leonard: ''Ur Excavations'', utgitt i 10 bind, 1927ff. Illustrasjonen er basert på bind V, fig. 1.4: «The Ziggurat and its Surroundings» (1939).</ref>]]
* ''Se hovedartikkel, [[Sumerisk arkitektur]]''

I de sumeriske bystatene var [[tempel]]kompleksene i begynnelsen små, opphøyd strukturer med ett rom. I tidlig dynastisk tid utviklet templene opphøyde terrasser og tallrike rom. Mot slutten av den sumeriske sivilisasjon hadde [[ziggurat]]ene, den sumeriske [[pyramide]], blitt den foretrukne tempelstrukturen for de mesopotamiske religiøse sentre.<ref name=BYU>[http://mi.byu.edu/publications/books/?bookid=21&chapid=112 «Inside a Sumerian Temple»] {{Wayback|url=http://mi.byu.edu/publications/books/?bookid=21&chapid=112 |date=20091107113618 }}. The Neal A. Maxwell Institute for Religious Scholarship at Brigham Young University.</ref> Templene tjente som kulturelle, religiøse og politiske hovedkvarter fram til rundt 2500 f.Kr. da det vokste fram militære konger kjent som ''Lu-gal'' («mann» + «stor»)<ref name=Lexicon/> og etter dette tidspunktet ble den politiske og militære lederskapet konsentrert i egne palasskomplekser.<ref name=BYU/>

=== Presteskapet ===
Fram til Lu-gal’ene kom var de sumeriske bystatene styrt av et bortimot fullstendig [[teokrati]]sk regjering kontrollert av uavhengige grupper av ''Énsi'', eller yppersteprester. Disse var ansvarlig for å fortsette de muntlige og skriftlige kulturelle og religiøse tradisjonene til de enkelte bystater, og ble sett på som et medium mellom menneskene og resten av [[universet]]. Presteskapet bodde på full tid i tempelkompleksene og administrerte statens affærer, inkludert de store sumeriske [[Irrigasjon|vannings- og overrislingprosessene]] som sivilisasjonen var helt avhengig av for sin overlevelse.<ref name=Irrigation>Goldsmith, Edward: [http://www.edwardgoldsmith.org/page166.html «Traditional Irrigation in Mesopotamia»] {{Wayback|url=http://www.edwardgoldsmith.org/page166.html |date=20090608153721 }}.</ref>

=== Skapelsesmyte og kosmologi ===
Sumere så for seg universet som en innelukket kuppel omgitt av en opphavlige saltsjø. Under den terrestriske jorden, som dannet fundamentet for sokkelen, eksisterte en [[underverden]] og en ferskvannssjø kalt [[Apsu]]. Himmelhvelvingens gud var [[An (gud)|An]] og jorden var kalt [[Ki (gudinne)|Ki]]. Underverden ble først antatt å være en forlengelse av Ki, men senere utviklet konseptet om [[Irkalla|Kigal]]. Det opphavelige saltsjøen ble gitt navnet Nammu, som ble kjent som [[Tiamat]] i løpet av og under den sumeriske renessanse.

Den opphavelige forening mellom An og Ki frambrakte [[Enlil]] som ble leder av den sumeriske gudeverden. Etter at de andre gudene hadde forvist Enlil fra ''Dilmun'' («gudenes hjem») for å ha voldtatt Ninlil født hun et barn: Nanna, gud for månen. Nanna og Ningal avlet Inanna og Utu, solens gud.<ref name=ETCSL2> [http://etcsl.orinst.ox.ac.uk/cgi-bin/etcsl.cgi?text=t.1.2.1# «Enlil and Ninlil»]. Electronic Text Corpus of Sumerian Literature.</ref> Se også den sumeriske skapelsesmyte.

== Guder og gudinner ==
[[Fil:Ur3.JPG|thumb|Kart over Sumer]]
Sumerne praktiserte en [[Polyteisme|polyteistisk]] religion med [[Antropomorfisme|antropomorfistiske]] guddommer som representerte kosmiske og jordiske makter i deres verden. I henhold til denne mytologien skapte gudene opprinnelig menneskene for at de skulle være deres tjenere, men friga dem da de ble for besværlige å håndtere.

Flertallet av sumeriske guddommer tilhører en klassifikasjon kalt Anunna («Ans avkom») mens de syv guddommer, inkludert Enlil og Inanna, tilhørte en gruppe av dommere i underverden som ble kalt for Anunnaki («Ans avkom» + Ki). 

De mest betydningsfulle guddommer var:

*[[An (gud)|An]]: Guden for himmelen eller himmelhvelving.
*[[Ki (gudinne)|Ki]]: Gudinne for jorden 
*[[Enlil]]: Guden for luften (fra Lil = luft); en skytsguddom for byen [[Nippur]].
*[[Enki]]: Guden for vann, fruktbarhet og kunnskap, skytsguddom for [[Eridu]]. 
*[[Inanna]]: Gudinne for fysisk kjærlighet og kvinnelig fruktbarhet, skytsguddom for [[Uruk]].
*[[Ninlil]]: Gudinne for luften og hustru av Enlil; en av skytsguddommen av Nippur. 
*[[Ninurta]]: Guden for krig, jordbruk, en av de sumeriske vindguddommer, og skytsguddom for [[Girsu]] og en av skytsguddommene for [[Lagash]].
*[[Utu]]: Guden for solen ved E'barbaratempelet i [[Sippar]].
*[[Nanna (månegud)|Nanna]]: Guden for månen, en av skytsguddommene for [[Ur (Mesopotamia)|Ur]].

== Arv ==
=== Akkadiere ===
Sumerne hadde gått igjennom språklige og kulturelle endringer med de [[Semittiske språk|semittiske]] akkadiske folkene i nordlige Mesopotamia i generasjoner før deres områder ble erobret av [[Sargon av Akkad]] i år 2340 f.Kr. Sumerisk mytologi og religiøs praksis ble hurtig integrert i akkadisk kultur,<ref name=TheSumerians> [http://wsu.edu/~dee/MESO/SUMER.HTM «Mesopotamia: the Sumerians»] {{Wayback|url=http://wsu.edu/~dee/MESO/SUMER.HTM |date=20090718065010 }}. Washington State University</ref> antagelig en blanding av de opprinnelige akkadiske trossystemer som ellers har helt og holdent gått tapt i historien. Sumeriske guddommer utviklet akkadiske motstykker, og en del forble bortimot identiske inntil senere babyloniske og assyriske styre. Den sumeriske gudinnen Inanna, som eksempel, utviklet sin akkadiske motpart [[Ishtar]]; den sumeriske gud An utviklet sin motpart Anu; den sumeriske gud [[Enki]] ble Ea; de sumeriske gudene Ninurta og Enlil forble stort sett de samme i den akkadiske gudeverden.

=== Babylonere ===
De [[Amoritere|amorittiske]] [[babylonere]] fikk overherredømme over sørlige [[Mesopotamia]] i løpet av midten av 1700-tallet f.Kr. I løpet av den gamlebabylonske tid ble de sumeriske og akkadiske språkene fortsatt brukt i den religiøse praksis. Steintavler viser at det ble produsert [[ordbok|ordbøker]] med oversettelser til de gamle språkene. Det meste av den sumeriske mytologiske litteraturen som vi kjenner i dag kommer fra den gammelbabylonske tiden,<ref name=ETCSL/> enten i form av avskrifter av sumeriske tekster (mest kjent er den babylonske versjonen av [[Gilgamesj-eposet]]) eller i form av sumerisk og akkadisk påvirkninger innenfor den babyloniske mytologiske litteraturen (mest kjent er mytesamlingen [[Enuma Elish|Enûma Eliš]]).

=== Hurrittere og hettittene ===
[[Hurrittere]] adopterte den akkadiske guden Anu i deres gudeverden en gang ikke senere enn 1200 f.Kr. Andre akkadiske guddommer som ble tilpasset den hurrittiske gudeverden var Ayas, den hurrittiske motparten til Ea; Shaushka, motpart til Ishtar; og [[Ninlil]]<ref name=Hurrians> Siren, Christopher B.: [http://home.comcast.net/~chris.s/hittite-ref.html#a2 «Hurrian Mythology REF 1.2»].</ref> hvis myter hadde blitt kraftig utvidet under innflytelse av babylonerne. Tilsvarende med [[hettittene]].

=== Paralleller ===
En del fortellinger i sumerisk mytologi synes å være like med andre fortellinger i andre religioner i [[Midtøsten]]. Eksempelvis er [[Bibelen]]s fortelling om [[Noah]]s [[Syndflod]] svært lik flere aspekter i den sumeriske [[Syndflod|oversvømmelsemyte]]. Den [[Jødedom|jødiske]] underverden [[Sheol]] er svært lik i beskrivelsen med den sumeriske og babylonske [[Kigal]]. Et antall fortellinger og guddommer har også [[Antikkens Hellas|greske]] paralleller. Samuel Noah Kramer, ekspert på sumerisk mytologi, har merket seg likheter mellom mange sumeriske og akkadiske [[ordtak]] med senere [[hebraisk]]e ordtak, hvorav mange av dem i [[Salomos ordspråk]].<ref>Kramer, Samuel Noah (1952): ''From the Tablets of Sumer'', side 133-135.</ref>

== Se også ==
* [[Mesopotamisk mytologi]]
* [[Babylonsk mytologi]]

== Referanser ==
<references/>
== Litteratur ==
* ''[[Gilgamesh]] og [[Atrahasis]]''. Oversatt av Jens Braarvig, Tor Åge Bringsværd og Rolf Furuli. Bokklubben, 2001. (Verdens hellige skrifter; 7) ISBN 978-82-525-4106-9
* ''Inanna : himmelens og jordens dronning''. Til norsk ved [[Terje Johanssen]] etter [[Diane Wolkstein]] og [[Noah Kramer]]s bok. Gyldendal, 2000. ISBN 82-05-27096-1
* ''[[Sumeriske skrifter]]''. Utvalg og innledende essay av [[Jens Braarvig]]; oversatt av [[Tor Åge Bringsværd]] mfl. Bokklubben, 2006. XXIII, 364 s. ([[Verdens hellige skrifter]]; 36). ISBN 978-82-525-6213-2 
* ''Til [[Inanna]] : prinsesse [[Enheduanna]]s dikt til gudinnen Inanna fra 2200-tallet før Kristus''. Basert på [[Diane Wolkstein]]s tekstredigering; gjendiktet fra sumerisk av [[Jens Braarvig]] og [[Erling Kittelsen]]. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-18893-1
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mesopotamisk mytologi]]