Redigerer Sulitjelmabanen

{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Sulitjelmabanen
| bilde = Sulitjelma. Parti fra Furulund. (5385730769).jpg
| bildetekst = Sulitjelmabanen ved [[Furulund (Sulitjelma)|Furulund]] - sentrum i Sulitjelma. 
| land = Norge
| type = Jernbane
| system = Enkeltsporet adhesjonsbane
| status = Nedlagt
| start = Finneid
| slutt = Fagerli
| stasjoner = 11
| åpnet = 1892
| nedlagt = 1972
| eier = Sulitjelma gruber
| operatører = Privatbane
| type trafikk = Gods- og passasjertrafikk
| lok = Damplokomotiver
| kjørestrøm = 
| sporvidde = 1067 mm
| lengde = 35,8 km
| lengde dobbeltspor = 
| minste kurveradius = 100
| største stigning = 20
| høydeforskjell = 
| krysningsspor = 
| broer = 
| tunneler = 
| planoverganger = 
}}
'''Sulitjelmabanen''' var en [[jernbane]]strekning som gikk fra [[Finneid]] ved [[Fauske]] til [[Sulitjelma]] i [[Nordland]]. Jernbanestrekningen er nedlagt, og traseen (inkludert flere [[tunnel]]er) er i dag [[fylkesvei 830]].

== Historie ==
=== Bakgrunn ===
Ved starten av gruvedrift i Sulitjelma var transporten en stor utfordring. I de første faser ble transporten utført med båter fra Sulitjelma over [[Langvatnet (Fauske)|Langvatnet]] og videre med hest og sleder over fjellet fra Langvatnet og ned til [[Sjønstå]]. Herfra var det omlasting til båter og transport videre over [[Øvervatnet (Fauske)|Øvervatnet]] og [[Nervatnet (Fauske)|Nervatnet]] til [[Finneid]]. På Finneid var det enda en ny omlasting til større båter som kunne ta lasten videre ut til kjøperne. Dette viste seg snart å være en altfor kostbar og tungvint transport og nye alternativer ble vurdert. En taubane fra Sulitjelma over fjellet til [[Saltdal]] flere mil unna ble vurdert og forkastet. Jernbane ned fra Langvatnet gjennom [[Sjønstådalen]] og omlasting til båt på Sjønstå ble det endelige valget. [[Skånska Superfosfat och Svafvelsyrefabriksaktiebolaget]] søkte i 1889 om konsesjon for å bygge en 10 km lang jernbane til Langvatnet (Fossen) fra Sjønstå.

Selskapet hadde fått beregninger som viste at anlegget ville koste 400&nbsp;000 kroner og søkte om statsbidrag for å kunne få hjelp til finansiering av en del av kostnadene. Dette ble ikke innvilget, og for å reise kapital fant en det fornuftig å danne et nytt selskap som ble hetende Sulitjelma Aktiebolag. Dette selskapet skulle drive både gruvene og jernbanen. 

Arbeidet på banen begynte i mai [[1891]] med den svenske ingeniøren [[Schenstrøm]] som forestod oppmåling og utstikking. Selve byggingen var det et norsk ingeniørfirma med navn [[Brødrene Lund]] som stod for. [[Sjønstådalen]] er trang, har mye steinur og mange utspring. Det bød på utfordringer ved at flere tunneler måtte sprenges ut. [[15. oktober]] [[1892]] åpnet jernbanen mellom [[Sjønstå]] og Fossen. Arbeidet med å forlenge banen til [[Hellarmo]] ble startet umiddelbart, dit den ble ferdig året etter. Ved Hellarmo ble det bygget en demning for å heve vannstanden i Langvatnet slik at båtene kunne ta seg frem til omlastingsstedet. 

Jernbanen var Nord-Norges første jernbaneanlegg. For å gjøre anlegget billigst mulig ble det valgt en [[smalsporet]] bane med sporvidde 750 mm. Sterkeste stigning var på hele 35,7 promille den første strekningen fra Sjønstå og minste kurveradius 50 meter. Hastigheten var 25 km/t. Dette utbyggingstrinnet krevde fremdeles to transportetapper med båt og to omlastinger før lasten endelig nådde Finneid, der en tredje omlasting måtte skje. Det første lokomotivet ble levert fra Tyskland fra [[Hanomag|Hannoversche Maschinenbau-Actiengesellschaft, Hannover-Linden]] og fikk navnet [[Loke]]<ref>[http://www.digitaltmuseum.no/things/damplokomotiv/NJB/JM002332 Digitalt museum]</ref>. Lokomotivet står i dag på [[Norsk Jernbanemuseum]] på Hamar.

Det var ikke transport av kis hele året på banen på grunn av vanskelige forhold med is og snø, dessuten fryser vannene til der transporten skjedde med dampskip. Derfor var det ikke transport fra desember til mai, da gikk en over til hest og slede. På et år ble det den første tiden transportert 25 – 30&nbsp;000 tonn kis og i retur ble det fraktet 6&nbsp;000 tonn kull og koks til smeltehytta. Med to lokomotiver i starten, Loke og [[Tyr lokomotiv|Tyr]], ble det kjørt tre togpar i døgnet og i den lyse sommertiden ble dette økt til seks, noe som betød døgnkontinuerlig drift. Først i 1893 ble det tatt i bruk en personvogn. Senere økte trafikken og i 1903 ble et nytt lokomotiv med navn [[Odin (lokomotiv)| Odin]] satt i drift. Med tre lokomotiver i drift økte transporten til 108&nbsp;500 tonn i 1906. 

Vinterstid skjedde altså transporten med hest og slede, noe som gjorde at en begrenset seg til å transportere kun proviant og utstyr mellom Sjønstå og Sulitjelma. Kisen ble lagret i Sulitjelma om vinteren, mens det på strekningen Sjønstå til Fineid ble transportert kis året rundt. Det var nemlig også et lagringssted for kis på Sjønstå.

=== Forlengelse av banen til Sulitjelma ===
I desember [[1912]] startet arbeidet med å bygge om og forlenge banen til Fagerli (km 23,7). Sporvidden på den smalsporede banen ble økt fra 750 mm til 1&nbsp;067 mm. Den ombygde og forlengede jernbanen mellom Sjønstå og Fagerli ble offisielt åpnet den [[15. juli]] [[1915]]. I 1914 ble det satt inn enda to nye lokomotiver som fikk navnene [[Saulo (lokomotiv)| Saulo]] og [[Sulitjelma (lokomotiv)| Sulitjelma]]. Etter første verdenskrig hadde en problemer med å skaffe kull til drift av banen, dermed ble lokomotivene fyrt med både bjørkeved og torv.

Fra [[Norges Statsbaner|NSB]] ble  gamle bruspenn fra brua over [[Minnesund jernbanebru|Minnesund]] kjøpt og benyttet over [[Sjønståelva|Langvasselva]] og [[Hellarmosundet]]<ref>{{Kilde bok | ref= | forfatter= Sletten, Per Erik | redaktør= | utgivelsesår= 2002 | artikkel = Tredve år siden Sulitjelmabanen ble nedlagt | tittel= Fauskeboka | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag= | side= | isbn=82-7416-135-1 | id= | språk= | kommentar= | url=}}</ref>. Jernbanesporet mellom Sandnes (Lomi) og Fagerli ble fjernet i [[1950]]. 

=== Forlengelse av banen til Finneid ===
I 1953 begynte arbeidet med å forlenge jernbanen vestover til Finneid. Transporten ble ansett som svært utidsmessig og tungvint på grunn av båttrafikken som ikke kunne holdes åpen hele året.<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=DxF3ndWzkBc Filmavisen fra 1950]</ref> Det ble bygd 3 lange tunneler: [[Grønnlifjelltunnelen]], [[Hårskoltentunnelen]] og [[Sjønståfjelltunnelen]]. Hver av disse tunnelene hadde en lengde på mellom ca. 2&nbsp;400 og 2&nbsp;800 meter. Over [[Hjemgamstraumen]] ble tre bruspenn fra jernbanebru over [[Otta]] kjøpt fra NSB. Strekningen til Finneid ble satt i drift i desember 1956. Fredag 14. juni [[1957]] foretok kronprinsregent Olav den høytidelige åpningen.<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=sWRQ3SivuXQ Filmopptak fra åpningen av Sulitjelmabanen til Finneid]</ref>

Ved forlengelsen til Finneid ble banen skilt ut som et eget aksjeselskap kalt A/S Sulitjelmabanen.<ref>Bjerke et al: Banedata</ref>

En ny tunnel gjennom Stokkviknakken ble åpnet [[30. november]] [[1962]]. Etter dette hadde jernbanen en lengde på 35,8 km.

=== Ombygging av Sulitjelmabanen til bilveg ===
Sulitjelmabanen ble nedlagt den [[22. juli]] [[1972]]. Jernbanestrekningen (inkludert tunnelene) ble gjort om til vei. I løpet av tre uker fra [[24. juli]] ble skinnegangen revet og veien gjort kjørbar. Videre arbeid med veien (blant annet utstrossing av tunnelene) ble utført fram til [[1975]]. Veien er i dag [[fylkesvei 830]].<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=bopom6Raq7s Statens veivesen, Veidirektoratet:''Veg til Sulitjelma'', 1972]</ref>

Det finnes to ulike tunneler med navnet Stokkviknakken på Sulitjelmabanen. Den første ble bygd etter at banen var åpnet forbi et rasfarlig område. Den andre ble bygd der veitunnelen er i dag. Den første er blant annet kjent fra en film om «[[Svarta Bjørn]]».

Etter at veien ble bygd, gikk all transporten med kis til Finneid med lastebiler. Finneid var fremdeles omlastingssted for videre transport med skip.

=== Båttrafikken ===
[[Fil:Sulitjelmabanen at Sulitjelma.jpg|thumb|Havnen ved Sjønstå med jernbanestasjon og kai. {{Byline|Anders Beer Wilse (1908)}}]]

Helt til å begynne med gikk kistransporten med fembøringer mellom Skjønstå og Finneid, og hest og slede fra Sulitjelma til Sjønstå. Mellom 1892 og 1915 var det som nevnt transport med dampskip både på Langvatnet og mellom Sjønstå og Finneid. Mellom 1915 og 1956 gikk det bare båter på den siste distansen.

Kisen ble fylt i prammer trukket av dampskip. Mellom Sjønstå og [[Finneid]] gikk båtene på innsjøene [[Nervatnet (Fauske)|Nervatnet]] og [[Øvervatnet (Fauske)|Øvervatnet]]. Disse vannene er islagte om vinteren noe som skapte store utfordringer for transporten. Det var hele tiden problemer med å opprettholde sikker helårsdrift og transporten var også farlig.<ref>Fauske bygdebok 1990 - Anne Britt Leifset: ''Kommunikasjonen mellom Sulitjelma og Finneid.'' Særoppgave fra Fauske gymnas 1975.</ref>

Skipene fikk alle navnet Sulitjelma I til VII. Mellom Skjønstå og Finneid gikk båtene på de to vannene Øvervatnet og Nervatnet, mellom disse innsjøene er det en tidevannsstrøm som heter [[Hjemgamstraumen]]. Denne var tidligere grunn, men ble mudret og utvidet. Et langt stykke nedover i Nervatnet ble det også mudret en renne siden vannet her er grunt. Ennå den dag i dag kan en se denne såkalte ''renna'', se bildet i artikkelen om [[Vatenbygda]] der en kan se råken i på det islagte vannet. For å greie å navigere opp renna ble det satt opp flere fyrlykter. Tabellen nedenfor viser en oversikt over de forskjellige båtene.

{| class="wikitable"
|+ Dampskipene i forbindelse med Sulitjelmabanen
! Navn
! Verft
! Byggeår
! Brutto register tonn
! Ytelse
! Passasjertall
|-
!Sulitjelma I 
|Trondheim mek. verksted
|1892
|12,85 t
|32
|40
|-
!Sulitjelma II
|ukjent
|ukjent
|10,16
|28 hk
|45
|-
!Sulitjelma III
|Akers mek. verksted
|1902
|44,13 t
|120 hk
|80
|-
!Sulitjelma IV
|Bergen mek. verksted
|1893
|20,5 t
|ukjent
|35
|-
!Sulitjelma V
|Fevik Jernskipsbyggeri
|1896
|46,27 t
|120 hk
|80
|-
!Sulitjelma VI
|Bergen mek. verksted
|1870
|87,2 t
|96 hk
|75
|-
!Sulitjelma VII
|Kockum Verft, Malmö
|1915
|243,52 t
|539 hk
|ukjent
|-
|}

== Linjekart ==
[[Fil:Sjønstå stasjon.jpg|200px|thumb|Tidligere Sjønstådalen stasjon]]
{{BS-tabell|grupper=
{{Filtergruppe
|vis1=H|tekst1=Før 1915
|vis2=S|tekst2=1915–1950
|vis3=L|tekst3=1950–1956
|vis4=F|tekst4=Etter 1956|start4=ja
|modus=radio}}
}}
{{BS|{{BSi|4}}}}
{{BS|{{BSi||exKBHFa}}|0,00 km|[[Finneid]] stasjon|(1956)|vis=F}}
{{BS|{{BSi||exTUNNEL2}}||[[Vatnnestunnelen]]|(72 m)|vis=F}}
{{BS|{{BSi||exHST}}|2,80 km|Vatnbygd holdeplass|(1956)|vis=F}}
{{BS|{{BSi||exHST}}|4,10 km|Gjemgam holdeplass|(1956)|vis=F}}
{{BS|{{BSi||exTUNNEL1}}||[[Grønnlifjelltunnelen]]|(2811 m)|vis=F}}
{{BS|{{BSi||exHST}}|9,10 km|Solvik holdeplass|(1956)|vis=F}}
{{BS|{{BSi||exTUNNEL1}}||[[Hårskolttunnelen]]|(2425 m)|vis=F}}
{{BS|{{BSi||exTUNNEL1}}||[[Sjønståfjelltunnelen]]|(2827 m)|vis=F}}
{{BS|{{BSi||exABZg+l|exKBHFeq|exBOOT}}||[[Sjønstå]]|(1892–1956)|vis=HF-SF-LF}}
{{BS|{{BSi||exSTR+l|exKBHFeq|exBOOT}}|0,00 km|[[Sjønstå]]|(1892–1956)|altvis=Hf-Sf-Lf}}
{{BS|{{BSi||exHST}}|15,80 km|Ågifjellet holdeplass|(1956)|vis=F}}
{{BS|{{BSi||exHST}}|16,40 km|Tveråmo holdeplass|(1923)|vis=slF}}
{{BS|{{BSi||exHST}}||Tveråmo holdeplass|(1923)|altvis=Sf-Lf}}
{{BS|{{BSi|exSTR+l|exABZgr}}|vis=HF-SF-LF}}
{{BS|{{BSi|exSTR+l|exSTRr}}|altvis=Hf-Sf-Lf}}
{{BS|{{BSi|exTUNNEL2|exTUNNEL1}}||[[Stokkviknakken tunnel]]|(1962, 568 m)|vis=HF-SF-LF}}
{{BS|{{BSi|exTUNNEL2}}||[[Stokkviknakken tunnel]]|(1892)|altvis=Hf-Sf-Lf}}
{{BS|{{BSi||exTUNNEL1}}||[[Stokkviknakken tunnel]]|(1962, 568 m)|altvis=hslF}}
{{BS|{{BSi|exSTRl|exABZg+r}}|vis=HF-SF-LF}}
{{BS|{{BSi|exSTRl|exSTR+r}}|altvis=Hf-Sf-Lf}}
{{BS|{{BSi||exHST}}||Fjell|(1892)|altvis=Hslf}}
{{BS|{{BSi||exHST}}||Vandstationen|(1892)|altvis=Sf-Lf}}
{{BS|{{BSi||exHST}}|21,20 km|Sjønstådalen|(1892)|vis=F}}
{{BS|{{BSi||exBHF}}|10,40 km|Fossen stasjon|(1892)|altvis=f}}
{{BS|{{BSi||exBHF}}||Fossen stasjon|(1892)|vis=F}}
{{BS|{{BSi||exBHF}}||[[Hellarmo]] stasjon|(1893)|vis=F}}
{{BS|{{BSi||exBHF}}|13,10 km|[[Hellarmo]] stasjon|(1893)|altvis=Sf-Lf}}
{{BS|{{BSi||exKBHFe|exBOOT}}|13,10 km|[[Hellarmo]] stasjon|(1893)|altvis=Hslf}}
{{BS|{{BSi||exHST}}|26,10 km|Hellarmo holdeplass|(1915)|vis=F}}
{{BS|{{BSi||exHST}}||Hellarmo holdeplass|(1915)|altvis=Sf-Lf}}
{{BS|{{BSi||exDST}}||Grønli|(1915)|altvis=Sf-Lf}}
{{BS|{{BSi||exDST}}|30,10 km|Rupsi|(1915)|vis=F}}
{{BS|{{BSi||exBHF}}||[[Sulitjelma|Furulund]] stasjon|(1915)|altvis=Sf-Lf}}
{{BS|{{BSi||exBHF}}|33,40 km|[[Sulitjelma]] stasjon|(1915)|vis=F}}
{{BS|{{BSi||exHST}}|34,40 km|Langvatnet (Charlotta) holdeplass|(1950)|vis=F}}
{{BS|{{BSi||exHST}}||Langvatnet (Charlotta) holdeplass|(1950)|altvis=Lf}}
{{BS|{{BSi||exBHF}}||Sandnes stasjon|(1915)|altvis=Sf}}
{{BS|{{BSi||exKBHFe}}||Sandnes stasjon|(1915)|altvis=hsLf}}
{{BS|{{BSi||exKBHFe}}|35,70 km|Lomi stasjon|(1915)|altvis=hsF}}
{{BS|{{BSi||exBHF}}|35,70 km|Lomi stasjon|(1915)|vis=HSLF}}
{{BS|{{BSi||exKBHFe}}||Fagerli stasjon|(1915–1950)|vis=S}}
{{BS|{{BSi|3}}}}
|}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Svanberg, Erling | redaktør= | utgivelsesår= 1990 | tittel= Langs vei og lei i Nordland – Samferdsel gjennom 3000 år | bind= | utgave= | utgivelsessted=Bodø | forlag=Nordland fylkeskommune | side= | isbn=82-7416-021-5 | id= | språk= | kommentar= | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110308003}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= Bjerke, Thor | redaktør= | utgivelsesår= 1983 | tittel= Sulitjelmabanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Norsk Jernbaneklubb | side= | isbn=82-90286-06-6 | id= | språk= | kommentar= | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070907120}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar / Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum | side=300–303 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=303}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.sulisavisa.no/historielag/Bibliotk/jernbane.htm Sulitjelma Historielags side om Sulitjelmabanen]
* [http://www.salten.com/sulitjelma/historie.html#12 Insitu Saltens side om transporten fra Sulitjelma]
* [http://forsk.njk.no/stdb/index.php?baneID=132&detaljert=1&Stnr=0&aut=0&mod=banevis Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase - Sulitjelmabanen]
* [http://www.openstreetmap.org/browse/relation/1710449/ Sulitjelmabanen i openstreetmap.org]

{{Norske jernbanestrekninger}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Nordland]]
[[Kategori:Sulitjelmabanen| ]]
[[Kategori:Etableringer i 1892]]
[[Kategori:Opphør i 1972]]
[[Kategori:1892 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1892]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger nedlagt i 1972]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Fauske]]
[[Kategori:Nordlands samferdselshistorie]]
[[Kategori:Fauskes historie]]
[[Kategori:Tidligere byggverk i Nordland]]