Redigerer
Suksess
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Suksess''' er det å ha oppnådd et [[Mål (målsetting)|mål]] innenfor et sett forventninger. Det er det motsatte av [[fiasko]]. Suksesskriteriene kan være i forhold til et bestemt trosystem eller observasjon. Et individ kan se på suksess som et annet individ anser som fiasko, spesielt i konkurranser. Det kan være vanskelig å fastslå om en situasjon er en suksess eller en fiasko grunnet tvetydig eller en dårlig definert definsjon av hvilke kriterier som gjelder suksess og fiasko.<ref>Hunter, I. Q. (2016-09-08). [https://books.google.no/books?id=2H6hDAAAQBAJ&q=%22commercial+failure%22&redir_esc=y Cult Film as a Guide to Life: Fandom, Adaptation, and Identity]. Bloomsbury Publishing USA. ISBN 978-1-62356-897-9.</ref><ref>Mathijs, Ernest; Sexton, Jamie (2019-11-22). [https://books.google.no/books?id=rNi_DwAAQBAJ&redir_esc=y The Routledge Companion to Cult Cinema. Routledge.] ISBN 978-1-317-36223-4.</ref> ==I biologi== En naturlig seleksjon er variasjonen i en vellykket overlevelse og [[reproduksjon]] av individer. Det er en nøkkelmekanisme for [[evolusjon]], endringen i arvelige egenskaper som er karakteristiske hos en befolkning over flere generasjoner. [[Charles Darwin]] populariserte begrepet "naturlig utvalg", og kontrasterte det med et kunstig utvalg, som etter hans syn er tilsiktet, mens naturlig utvalg ikke er det. Darwin formulerte i [[1859]], det naturlig utvalget: "prinsippet som gjør at hver liten variasjon [av en egenskap], hvis den er nyttig, blir bevart". Konseptet var enkelt, men kraftig. Individer som tilpasset seg best i sine omgivelser var mer sannsynlig til å overleve og reprodusere seg. Så lenge det er en viss variasjon mellom dem og den variasjonen som er arvelig, vil det være et uunngåelig utvalg av indivder med de mest fordelaktige variasjonene. Hvis variasjonene er arvelige, fører differenseiell reproduksjonssuksess til en progressiv utvikling av bestemte populasjoner av en art. Populasjoner vil dermed utvikle seg til å være tilstrekkelig før de til slutt blir forskjellige arter.<ref>[[Charles Darwin|Darwin, Charles]] ([[1859]]). ''On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life'' (Første versjon.). London, [[John Murray]]. [[LCCN]] [https://lccn.loc.gov/06017473 06017473]. [[OCLC]] [https://www.worldcat.org/title/on-the-origin-of-species/oclc/741260650 741260650].</ref><ref>Hall, Brian K.; Hallgrímsson, Benedikt ([[2008]]). [https://books.google.no/books?id=jrDD3cyA09kC&pg=PA4&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Strickberger's Evolution''] (Fjerde versjon.). Jones and Bartlett. s. 4–6. ISBN 978-0-7637-0066-9. [[OCLC]] [https://www.worldcat.org/title/portrait-of-o-company-trenches/oclc/796450355 796450355].</ref> ==I utdanning== Suksess i utdanningssystemet uttrykkes ofte ved karakterer. Karakterer kan gis som tall, bokstaver eller andre symboler. I [[1884]] evaluerte Mount Holyoke College studentens prestasjoner på en 100-punkts- eller prosentskale og oppsummerte deretter tallkarakterene ved å tilordne bokstavkarakterer til numeriske koder. Mount Holyoke tildelte bokstavkaraktene A til E, med E som den laveste og A som best. A-E systemet spredte seg til Harvard University i løpet av 1890. I 1898 endret Mount Holyoke dette karaktersystemet og la til en F-karakter som står for ikke bestått, (samt å justere rekkevidden til de andre bokstavene). Praksissen med bokstavkarakterer spredte seg til andre deler av verden i de første tiårene i løpet av 1900-tallet. På 1930-tallet ble bokstaven E tatt ut av systemet av uklare årsaker.<ref>Schinske, Jeffrey; Tanner, Kimberly (2014). ''[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4041495/ "Teaching More by Grading Less (or Differently)]"''. CBE Life Sciences Education. 13 (2): 159–166. [[doi]]:[https://doi.org/10.1187/cbe.cbe-14-03-0054 10.1187/cbe.CBE-14-03-0054]. [[ISSN]] [https://www.worldcat.org/title/cbe-life-sciences-education/oclc/67830557 1931-7913]. [[PMID]] [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/26086649/ 26086649].</ref> Utdanningssystemene kan evalueres på hvor vellykket en formidler kunnskap og ferdigheter. PISA (Program for Internation Student Assesment) er et verdensomspennende studie av organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) med hensikt å evaluere 15 år gamle skoleelevers prestasjoner innen [[matematikk]], [[naturfag]] og lesning. Dette systemet kom først i 2000 og ble gjentakende hvert tredje år.<ref>[https://www.oecd.org/pisa/aboutpisa/ "About PISA"]. OECD PISA. Besøkt 17. april 2022.</ref> Stanford-[[psykolog]] og [[forsker]] [[Carol Dweck]] er en som først og fremst forsker på [[motivasjon]], personlighet og utvikling i boken fra 2006 ''«Mindset: The New Psychology of Success''». Dwecks arbeid viser til et tankesett på et kontinuum mellom fast (intelligens er statisk) og veksttankesett (intelligens kan utvikles). Veksttankegang er et læringsfokus som omfavner utfordringer og støtter utholdenhet i møte med tilbakeslag. Som et resultat av veksttankegangen har individer større [[følelser|følelse]] av å ha fri vilje og er mer sannsynlig til å fortsette å jobbe mot ideen om suksess til tross for tilbakeslag. ==I forretning og lederskap== [[Malcolm Gladwells]] sin bok fra 2008, ''«Outliers: The Story of Success»'' beskriver forestillingen om en selvlagt mann som en myte. Gladwell hevder at suksess til gründere som [[Bill Gates]] skyldes deres omstendigheter, i motsetning til et medfødt talent.<ref>"[https://www.npr.org/2008/11/18/97117414/outliers-puts-self-made-success-to-the-test?t=1650218171535 'Outliers' Puts Self-Made Success To The Test"]. NPR. 18. november 2011. Besøkt 17. april 2022.</ref><ref>Cowley, Jason (23.11.2008). "''Review: [https://www.theguardian.com/books/2008/nov/23/outliers-story-success-malcolm-gladwell Outliers: The Story of Success by Malcolm Gladwell]''". The Guardian. Besøkt 17. april 2022.</ref> [[Andrew Likierman]], tidligere student ved London Business School<ref>[https://www.cgi.org.uk/annual-conference-2021/2021-speakers/sir-andrew-likierman The Chartered Governance Institute, Sir Andrew Likierman], Besøkt 17. april 2022.</ref>, beskriver at suksess er et relativt absolutt begrep: suksess må måles mot uttalte mål og mot prestasjonene til relevante jevnaldrende. Han foreslår at Jeff Bezos (Amazon) og Jack Ma (Alibaba) har hatt suksess i virksomheten sin, "''fordi på et tidspunkt da de startet var det mange andre selskaper som ønsket å oppnå samme dominans som de har oppnådd''".<ref>Likierman, A., ''[https://www-ft-com.ezp-prod1.hul.harvard.edu/content/84dca832-4e26-11e4-adfe-00144feab7de Sir Andrew Likierman of London Business School on good leaders]'', publibsert 19. oktober 2014, besøkt 17. april 2022. </ref> Liekerman legger frem fire forslag på en bedrifts suksess og hvordan måle det: # Det er ingen bestemt definsjon på et vellykket selskap og heller ingen bestemte mål for "bedriftssuksess". # Fortjeneste og aksjeverdi kan ikke tas som mål på selskapets suksess. Det krever nøye tolkning. # Det kreves dømmekraft for å tolke tidligere og nåværende prestasjoner. # "Bedriftssuksess" gjenspeiler en tolkning av nøkkelfaktorer om at det ikke er et "faktum".<ref>Likierman, A. (2006), "Measuring Company Success", i ''Performance Management: Public and Private''.</ref> ==I filosofi== Vitenskapelige teorier sees ofte på vellykkede når de kommer med spådom som kan bekreftes av eksperimenter. Det kan være beregninger omkring Big Bang. Disse teoriene kan oppnå suksess på en mer indirekte måte ved å foreslå andre ideer som viser seg å være riktig. [[Johannes Kepler]] unnfanget en modell av solsystemet basert på platoniske stoffer. Selv om hans ide var feil, motiverte det ham til å fortsette arbeidet som førte til oppdagelsene som nå er kjent som [[Keplers lover]] og som har vært sentral i utviklingen av [[fysikk]] og [[astronomi]].<ref>Olenick, R. P.; Apostol, T. M.; Goodstein, D. L. (1986). [http://www.its.caltech.edu/~tmu/ The Mechanical Universe: Introduction to Mechanics and Heat]. Cambridge University Press. ISBN 0-521-30429-6. Besøkt 17. april 2022</ref> ==Se også== *[[Fiasko]] == Referanser == <references /> [[Kategori:ord og uttrykk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon